Er terrenget stort er det jo ikke noe problem, heller en velsignelse. Med hund som henger på(og astro) har vi også lært at elg kan ture, ut av terrenget på et sted, inn igjen et annet. Siste helg i Valdres i år var det påhengelighet som gjorde utslaget, at hundefører(meg) følte seg som norges mester i støkking av los på frossen mose, etter 5 timer og ukjent antall liter svette og kilometer, ble det kalve fall. Hundefører var da helt tom, men klarte 5min ros til hunden, hvor på den vennlig ble ledet bort til kuas ut spor og spurt "hvor er den?" og vekk var hunden. Ett par man kom og hjalp kalven til veg og til leiren. Resten av laget fikk da forsøke seg på den edle kunsten støkking fra los. Det pågikk i 2 timer, da var hundefører rehydrert og i tørrere tøy klar til flåing, losen hadde da begynt å nærme seg leiren fare truende. Kniven gikk i slira, mauser på skuldra, rask marsj 200m og der kom gang losen rett i fanget. Så slik jaktlyst, ja takk, føler man seg ensom om hunden kan være borte en tid, skaffer man bare en til, det har jeg gjort. Ikke at det hjalp så mye på ensomheten, men vi har noen begivenhets rike jakter, med Botnebekken bikkjene.
Mye kan endre seg for trådstarter med fall for hunden, mye kan da "klikke" på plass i nøtta dens, f.eks søk kan føre til elg, elg er artige dyr og det kan bli elgfall og da blir fattern glad og jeg får fett, lever og ros.