Rett fra jakt nå(ok, jeg skriver sakte(, alle lærere jeg har hatt sa det +uforståelig)), årets bever no.4 er bokstavelig talt i (fryse)box. Den satt pent på bekkekanten rett ved hytta da skuddet falt.
Hadde kun sett noen krusninger tidligere, så jeg ante at noe var i gjere, etter vel en og en halv time var prolapsene litt gretne, men lett å glemme sånt når følelsen kommer. Og plutselig var den der, bak greiner og kvist, rask side manøver og riflestropp på, holdet var alt målt til 48m. 22-250'n glimet til, bevern rullet sakte uti bekken, flyter, et par kramper, borte, så to bobler. Er relativt raskt på pletten, men bekken er for bred, ser ikke noe i det leirevannet, men hytta er på andre siden. Jaha ja, lenge siden 22-250'n og jeg har måttet gå hjem uten tydelig truffet bever, da lå den død på en øy og måtte båt hentes dagen etter.
Trasket til bilen og dumpet børse mm. og krysset bekken, gikk ned mot hytta på den riktige siden, myser ut mot der boblene kom, nei ikke noe der, går helt til kanten for å se bedre utpå, neppe nødvendig, for 10cm fra land og nesten i skorpa ligger en stor bever og smiler til meg.