Trond

Vel - eh - originalen til Trapdoor var vel en perkusjonsmuskett med jern bånd, jern nesebeslag og uten sideblikk - nærmest en vairant av M1853 Enfield som kom ca 10 år senere enn Enfield'en. Denne er nok bortimot hundre år eldre en Trapdoor'en. Trond

Av og til går selv erfarne samlere i baret så det griner og tar bare fryktelig feil. Jeg gjorde det i høyeste grad med denne børsa som ble tilbudt meg av en amerikaner. Han sendte meg endel bilder av klenodiet og lurte om om jeg var interessert i å kjøpe det: Med mitt erfarne øye, så jeg med én gang hva jeg trodde det var - og var interessert. Er det noen som aner hva det er/hva jeg trodde at det var? Trond

Rotta slo til - dette er en tapprifle for marinen. Den er ikke beskrevet i noen litteratur jeg kjenner til og er særdeles sjelden. Jeg kjøpte en liten samling for noen år siden og M1843 marinegeværet var blant de tingene jeg ikke var spesielt interessert i. Jeg registrerte derfor ikke at den hadde baksiktet før jeg kom hjem med samlingen . Jeg ante ikke at det fantes en slik rifle og ringte Forsvarsmuseet. De hadde en, men den var bare ført opp som M1843 muskett. Etter hvert fant jeg at en kar på Lillestrøm hadde en, det var en i Bergen og en i Grenland + en mellombra og ett vrak i Sverige. Den mellombra i Sverige dukket opp på en auksjon og da ingen visste hva dette var, gikk den for en bagatell. Jeg er dermed for tiden den "lykkelige eier" av to av disse klenodiene. Hvorfor de ble laget og til hvem kan man bare gjette, men det ble nok laget minst 50 stk så det er nok flere der ute.

Det er riktig at den har rifler, men den har "mer".

Det ene geværet på bildet burde være lett match, men hva er det andre? Tar med et bilde til i fall det er noen som har problemer med å se forskjellen.

Innertier! M1828 og M1828/36 for marinen.

Kongsberg har produsert en rekke modeller som er relativt lite kjent hos mange i dag. Bildet viser en av disse i flint- og perkvariant. Er det noen som aner hva dette er og hvor de ble brukt?

Jeg er imponert! Veldig imponert!!! Dette er i utgangspunktet sappørsabler og faskinkniver, stort sett same shit, different words. De ble brukt av artillerister og ingeniørsoldater samt saniteten. Nr 1 sappørsabel M1905 for saniteten (rett avkappet uten spiss, intet våpen). Nr 2 sappørsabel M1905 for ingeniører og artillerister. Nr 3 Antatt forsøksmodell faskinkniv, antatt siste halvpart av 1880-årene. Nr 4 M1889 Neuhaussen faskinkniv Nr 5 M1802 Faskinkniv Nr 6 M1777 Faskinkniv Nr 7 Faskinkniv ca 1750 (legg merke til at egen krummer "feil vei" i forhold til kjøkkenredskaper, denne er for å hugge ned grener ved artilleristillinger og ikke kjøttstykker). Dette er våpen de færreste er interessert i og jeg kjenner ingen andre enn meg som har en strukturert samling av dem i Norge. Det er lite informasjon om dem og jeg er virkelig imponert over at nær samtlige ble identifisert 100 % riktig. Meget imponert!

Jeg har en liten, militær knivsamling bestående av enkelte nesten gedigne og andre utrolig gørrkjedelig kniver. Kniv nr 3 er antagelig en forsøksmodell, så glem den. Men hva er så de seks andre knivene knivene?

Dette er noe utenfor mitt bord, men jeg vet bare om én Kragvariant med 7,92 ammo - Stomperud Krag'en. Den ble laget av tyskerne under WW2 og er nesten en K98 look-alike, dog med Mauserlignende sikter.

I og med at det ikke er kommet noe forslag på en uke - de to muskettene er det mellomlange Krigsskolegeværet M1843. Skuffende!

For da å gjøre det virkelig alt for enkelt - det ble bare produsert 20 stk av akkurat denne versjonen, men det ble også produsert to andre varianter. Den eneste forskjellen på disse tre variantene er lengden. Trond

For vanskelig? Kongsberg produserte fire forskjellige militære perkusjonsgeværmodeller i perkusjon utenom kammerladerne som aldri hadde flintlås: Malmberg, Enger, marinens M1843 og disse. Felles for alle er at det ikke ble laget så mange av dem - utenom M1843'ern, da. Nå er vel svaret nesten for enkelt??? Trond

M1825 og M1829 har den samme tungen på midtre bånd som M1834 har, i tillegg har de to førstnevnte også spisst låsblikk i bakkant. Bildet viser 5 stk M1834-varianter + en maken til muskettene på trådens første bilde nest nederst. Trond

Den øverst til høyre er en M1772. De to ytterst og øverst til venstre har låseblikk som er spisse i bakkant, hvilket gjør dem til M1831/46. Det er en flanør (glatt) og en stusser (riflet), men det er ikke mulig å se på bildet. Den i midten har bue i bakkant av låsblikket og er dermed enten M1834/46 eller M1835/46 (artilleripstol). Denne har også skinne til skulderstokk (ikke synlig på bildet) og er dermed en M1834/46. Godt Jobbet Returbukk! Muskettene er nok litt vanskeligere, den kan minne mye om M1834/41, men er ikke det. M1834/41 har en lang tunge bakover fra det midterste båndet som mangler på disse. Trond

Jeg var heldig forleden og fikk kjøpt en liten Kongsbergsamling + noe attåt. Men hva er det så jeg har kjøpt? Er ute etter riktig modellbetegnelse på den enkelte. Trond

Spennende! Jeg kan ikke huske å ha sett disse bygget om til hirshfengere før, men parerstangen kommer antagelig fra et saksisk grep fra tidlig 1700-tall (med forbehold - 1713?). Den til venstre på bildet ser temmelig klart ut til å ha en Kongsbergklinge, den til høyre har antagelig også det. I og med at jeg har våpenet, bør vel kanskje noen andre få komme til orde med hva det er. Noe som er litt ekstra spennende med dette våpenet, er at de som ble produsert etter 1746 fikk en annen og temmelig annerledes klinge. Jeg har den foreløpig bare med den opprinnelige klingen. Trond

Det var akkurat det jeg mente! Hirshfengere med skråslipt spiss ble brukt av marinen og var dermed neppe bajonetter på noe tidspunkt. Disse finnes både som M1791 og som M1801. Er det for øvrig noen som vet hvor M1788-begrepet på M1801 look-alike kommer fra? Jeg aner ikke. Trond

Wow! Imponert er ikke fornavnet!!!! De to første innertier med stjerne og kryss, den siste en meget god åtter! Den nederste er en ren kongsberg, laget for M1821 jegerriflen. Kongsbergs hirshfenger klinger har rikasso, noe de danske aldri hadde. Det ble også brukt Kongsbergklinger som erstatningsklinger i danske grep, men meg bekjent aldri omvendt. Kongsberg hirshfengeren med messingplategrepet ble antagelig laget i 300 eks og er dermed temmelig sjelden. Jeg skrev at de ble brukt i to forsvarsgrener. Kongsberg varianten til jegerriflen ble utvilsomt brukt av Hæren, men hvilken av de to andre ble brukt i en annen forsvarsgren, hvilken og hvordan kan man se det? Trond

Dette er M1801 bajonetten DkN jegerriflene fikk på begynnelsen av 1800-tallet. Den satt på venstre side av pipen og ca 5 cm fra denne og var helt ubrukelig! Riflene ble kjempetunge på venstre side og temmelig uhåndterlige. Det å skyte med påsatt bajonett må ha vært et mareritt. Stort bedre var det neppe å bruke rifle med påsatt bajonett i bajonettkamp. Den skjeve vektfordelingen i kombinasjon med at bajonetten ikke var i direkte støtlinje gjorde den antagelig rimelig uegnet her også. Det skulle likevel gå 25-30 år før den ble fjernet og riflene ble brukt uten bajonett i Norge frem til de ble gjort om til tappstussere i 1851. Bildet viser tre forskjellige hirshfengere av disse "bajonettene" uten bajonettvinklen: Det vil si, den ene har antagelig aldri vært brukt som bajonett. For å være litt behjelpelig med løsningen, de er laget på tre forskjellig steder i to land og brukt av to forkjellige forsvarsgrenser. Og så for å "villede litt" - det er hele 71 års avstand mellom opprinnelig modellår på dem. Man kan riktignok saklig argumentere med at det bare er 30 års forskjell dersom man ikke legger tilstrekkelig vekt på ordet "opprinnelig". Så, hvilke hirshfengere er laget i hvilket land Hva er modellåret til den enkelte av disse tre Hvilken rifle ble den som ble senest produsert laget for? Noe av denne oppgaven er temmelig enkel, noe er svært vanskelig. Lykke til! Trond

Hva er dette? Det er de to på "hver sin side" jeg er ute etter, men jeg tar gjerne imot hint om den i midten også. Trond

For å avslutte pallaskdelen av denne tråden: Danmark gikk helt ned til Hamburg i denne perioden og pallasken ble brukt av offiserene i denne delen av Danmark fra ca 1780 til ca 1810. Den blir ofte omtalt som Altona pallasken, men sistnevnte har en "husklynge" på parerskjoldet. Meg bekjent, har denne dermed ikke noe spesielt navn eller modellbetegnelse. Så til C7 dolken, legg inn et bilde av den så flere kan se? Trond

Her er en maken, men med en annen klinge. Denne gang er det satt inn en M1750 pallask erstatningsklinge som riktignok er blitt forgylt i etsingen: Trond

Litt mer hjelp, kopiert fra svartkrutt.net's chat: [20:42:13] jæger justnæs: Gratulerer med ehhh rytterpallask? Sånn ca. 1780? [20:43:42] jæger justnæs: Det var et skudd fra ei sliten hofte, ha meg unnskyldt hvis det var helt på tannpirkerjordet [20:48:57] Trond: Stemmer, men et litt hakk opp fra rytterpallask. [20:49:56] Trond: Hint - det er maks produsert 200, antagelig under halvparten av dem. Alle de tre jeg har sett er litt eller mer forskjellige. [20:51:56] jæger justnæs: Au, som sagft, jeg tik det på sparket. Det er omtrent så langt mine kunnskaper når. Men når du sier hakket større er vi på dragon-nivå? [20:56:28] jæger justnæs: Gi meg litt betenkningstid, Trond. [21:04:42] jæger justnæs: Er klingen eller grepat alltid ensartet? [21:11:22] Trond: Jeg vil gjette på at denne klingen er en erstatningsklinge montert på slutten av 1700-tallet eller helt tidlig på 1800. Ingen av grepene er helt like... [21:12:01] Trond: "Dagens klinge" er er en M1773 lyktepallask erstatningsklinge. [21:12:11] jæger justnæs: Skikkelig vrien, jaffal for en novise. La meg gruble litt til [21:12:39] jæger justnæs: Men når su sier et hakk opp, er vi sa på en offiserspallask eller? [21:13:40] jæger justnæs: Artikulasjon/tastatur er visst ikke min sterke side. I dag. Heller... [21:14:55] Trond: Jeg imponeres JJ, ja - offiser. [21:20:47] jæger justnæs: Hmm, den ser forsølvet ut [21:21:15] jæger justnæs: Tenkte først på Sølvpallask 1772 men [21:31:16] Trond: Nei, det er ikke noe så fint som den opprinnelig sølvpallasken eller de litt senere førsølvete kopiene. [21:36:47] Trond: For å hjelpe til litt til med pallasken - den har ikke vært i bruk i Norge eller Danmark ut fre det jeg vet. [21:39:28] jæger justnæs: Ok, og den har C7-monogram [21:41:05] Trond: C7 [21:42:19] jæger justnæs: Christian VII da [21:46:16] Trond: Til og med jeg skjønte at C7 var Christian VII - og det er det som står på parerplaten. [21:50:24] Trond: Hva bestod DkN av før 1800 - og drit i Grønland etc. [21:51:14] jæger justnæs: De hadde jo noe nedpå det mørke kontinentet [21:52:15] Trond: Nemlig, hvor langt da? [21:52:52] jæger justnæs: Å, nå er det litt lenge siden O-fagstimene [21:53:00] Trond: Eller snakker vi om forskjellige kontinenter - denne er Europeisk. [21:54:12] jæger justnæs: Er vi i nærheten av Schlesvig/Holstein? [21:55:51] Trond: Innertier! 21:57:37] jæger justnæs: Åkei, da har jeg brukt opp quiz-flaksen for i år [21:57:57] jæger justnæs: Men hvorfor så få? Eget regiment? [21:57:58] Trond: Etter hva jeg har forstått, var det to pallasker, Altonapallasken og denne som ble brukt der nede i Syden av offiserene. Da jeg kjøpte denne, fikk jeg vite at det var en Altonapallask, men denne har en "husklynge" på parerplaten. [21:59:56] Trond: Det var et temmelig begrenset antall offiserer der nede. [22:00:25] jæger justnæs: Denne er jo men musling, men de er vel vanligst med C4? [22:02:45] Trond: Muslingen er C6 og noen F5, men de har mye større plate og grepene er produsert i Tyskland tidlig på 1700-talet, husker ikke hvor i farten. [22:02:46] jæger justnæs: Morsomt med gøye tannpirkere da, skjønner jeg Trond

Det er en pallask, men M1750 har F5 på platen, denne har et 7-tall... Men, oppgaven er ytterligere litt vanskeligere enn som så... Trond