Trond

Vi skal nok endel syd/sydøstover og navnet begynner på en W. Når så er sagt, dette er ikke mitt bord! Trond

Høggern og Stykkjunkeren kommer med interessante synspunkter. Jeg sitter dessverre på en sten ute i vannet på Sørlandet og har dermed ikke muligheter til å ta flere bilder av akkurat denne børsa, men jeg vet om flere av disse og legger ved et bilde av låsen på en av de andre: Dermed er det vel klart som - eh - brun saus(?) hva dette må være? Det er likevel en "verden av forskjell mellom denne" og den først avbildete. Trond

Den er nok verken en Larsen, en Hagen eller produsert i Belgia. Den er faktisk litt mer spennende enn som så... Trond

Har en merksnodig rifle i mer enn sliten tilstand: Er det noen som vet hva det er? Trond

Omsider! Det er selvfølgelig en Kongsberg, jeg er bare så forundret over at dette satt så langt inne. Jeg opplyste at samtlige var fra Buskerud og hevarmen på Kongsbergen er så godt som identisk med de som ble brukt på produksjonsmodellene. Jeg tror at denne er fra noe senere og gjetter på 1837/38. Den dukket opp i England av alle steder. Trond

Jeg skuffes over den manglende innsikten og de fraværende forsøken på gjetting. Her er en Løbnitz kammerladerpistol med opprinnelse fra omtrent samme periode: Er det flere enn meg som synes at den har lite til felles med riflen? Trond

Jeg er litt skuffet over at ingen har knekket denne nøtten enda, så jeg legger ut et litt bedre bilde av låsen: Trond

Dersom de festes under en kloss som stikker ut fra veggen slik at børsepipen får kontakt med magneten på undersiden av klossen og det brukes to magneter, regner jeg med at det burde gå bra. Magnetene holder vel 20 kg pr stk dersom det de skal holde er flatt, selvfølgelig noe mindre når det er buet. Trond

Jeg benytter meg av en sokkel av skråbord som er stilt 35 grader mot høyre og magneter bakt inn i gummi på veggen: Med dette systemet er "alt vesentlig" synbart på geværene, det er ingen fare for riper/skader, det er "jordskjelvsikkert" og det er plassmessig økonomisk. Ved flintlås & boltaction geværer, får jeg 10 børser pr. veggmeter: Med smalere våpen opptil 14 pr. løpemeter: Trond

Imponerende! Den nederste av Larsenbørsene er nok sansynligvis noe eldre, antagelig fra tampen på 1850-årene (18 lødig). Den midterste muligens bittelitt nyere og den øverste antar jeg at er fra 1864-65. Dermed er det bare den nederste igjen - og det er den som også var den virkelige nøtten - et hint: se nøye på hevarmen. Trond

Dette er egentlig en meget vanskelig oppgave! Jeg har dratt frem et bilde av fire norske kammerladere, noe sivilt og noe militært. For å forenkle oppgaven litt, kan jeg opplyse at alle er produsert i Buskerud fylke. Det nøtten går ut på, er å tidfeste dem sånn nogenlunde (+/- 5-6 år), oppgi om de er sivile eller militære samt oppgi hvor den enkelte er produsert. Låsene i nærbilde: Begynn overfra. Trond

Jeg tviler sterkt på at dette er en Larsen kreasjon, det er nok heller en amerikaner som har slått ut håret. Jeg har ikke sett børsa i RL, men det ser ut som om man spenner hanen med dingsten på toppen og at den lille glideplaten er en sikring (jeg har store bilder). Siktene er faktisk norske og antagelig Kongsberg! Jeg har i hverfall minst ett helnorsk skytterlagsgevær med dette siktet. Trond

Jeg fikk tilsendt bilde av en noe mangelfull og tilsynelatende ikke så veldig uvanlig skytterlagskammerlader (M1860 med jern bånd, kolbekappe og avtrekkerbøyle) forleden. Den manglet tilsynelatende slagfjær, hane og baksikte - og var dermed ikke særlig spennende: Men så var det liksom noe rart som stakk opp på feil måte fra sluttstykket - og jeg ba om flere bilder: Ikke bare det - en eller annen tosk hadde til og med tettet hullet til hanen i underbeslaget etter å ha fjernet både hane og slagfjær - leketøy til guttungen?: Noe slikt har jeg aldri sett før. Sett fra oversiden ser børsa enda underligere ut: Så mye jobb er det ingen som legger i en leke til guttungen. Her ser det nesten ut til at enten Hans Larsen fra Drammen eller en tysk børsemaker med supersans for detaljer har vært på ferde: Hvorfor gjøre det enkelt, når man kan - eh - gjøre det?: For ordens skyld - dette er ikke min børse og blir det neppe. Men det er en kreasjong jeg aldri har sett maken til. Er det noen av dere andre som har sett noe lignende? Trond

Det stemmer på en prikk! Den første er en "lang" med 105 cm pipe, de to neste er "mellomlange" med 100 cm pipe og jeg - hint, hint - mangler den korte med 95 cm pipe i samlingen. Det er laget hele 30 stk av den lange, men bare 20 stk av den mellomlange. Trond

Det er enkelte som kan mer enn andre på forummet - så for å hjelpe dere andre litt. Den ene er bittelitt forskjellig fra de to, men det er nesten umulig å se forskjellen dersom man ikke holder dem inntil hverandre. Jeg kan også avsløre at de to representerer 10 % av samtlige produsert av akkurat den typen. Med Fagerstads innspill burde løsningen nå være ren plankekjøring! Trond

For å være rasjonell: Ja, ja, nei. M1834/41 har en lang tunge på det midterste båndet - se vedlagte bilde hvor det er endel M1834/41 varianter + den første børsa i denne tråden (nest nederst): Trond

Våpennøtter har vært etterlyst, så jeg slenger ut en liten godbit som kanskje vil få enkelte til å klø seg litt i hodet: Det er en litt sjelden godbit, men ikke mer sjelden enn at jeg har tre av dem: Så, hva er så dette for noe gammelt skrot? Trond

Interessant problemstilling, hvor svaret nok må bli "det kommer an på". Samler man modeller, bør nok disse være så originale som mulig. Samler man militærvåpen, bør disse ikke ha vært utsatt for sivil påvirkning osv. Og så er det dem som bare samler jordfunn... Jeg har, for min egen del, tre helt separate "samlinger": DkN militærvåpen, våpen fremstilt/solgt av Hans Larsen og "norske almuevåpen". Utover temaet har disse tre områdene også temmelig forskjellig kriterier for hva som etter min mening er attraktivt med et våpen. Innen DkN samlingen er tilstand og originalitet etter hvert faktisk blitt viktigere enn å få tak i modellen. Jeg ble f.eks. tilbudt en M1846 kammerlader med originalt baksikte i sin tid (uhyre sjeldne), men jeg sa nei grunnet dyp pitring og råte i treverk. Det var ingen ting å si på prisen, men tilstanden ville gjøre at dette ville være et våpen jeg hadde irritert meg over i all tid. Innen Hans Larsen samlingen er konstruksjon viktigere enn stand. Også her vil jeg bestrebe meg på eksemplarer i best mulig stand, men jeg vil heller ha et mangelfullt vrak enn ikke å ha typen. Felles for begge de ovennevnte er at forandringer utført av andre enn hhv. Forsvaret eller Hans Larsen trekker verdien og interessen godt ned. Den tredje "samlingen" har tilnærmet stikk motsatt filosofi. Jeg vil riktignok gjerne at våpnene skal være i god og skytbar stand, men opplever det nesten som et pluss jo flere ganger en børse har vært børse (sammensetninger av tidsmessig sprikende deler, sammensetning av gamle militære og nyere sivile deler etc.). Jeg har f.eks. en flintlåsrifle fra tidlig første halvpart av 1700 tallet med 8-kantet pipe og "H"-siktet fra kassepipene. så godt som samtlige metalldeler har fulgt børsa hele tiden, men den har hatt minst ett skjefteskifte (ca 1850), er senere boret opp til hagle etc. Slikt er gøy. Jeg ser for meg at denne kunne ha vært brukt innen samme familie i 3-5 generasjoner. Jeg har også et antall kassepiper med nyere skjefter og en sann blanding av sivile og militære låsblikk tildels bygget om billigst mulig til underlige perksjonsvarianter. Slikt er spennende og viktige elementer i vår kulturarv. Det kanskje morsomste våpenet i denne samlingen er et krypskyttergevær fra ca 1850 som etter sigende ble brukt i Lommedalen og var produserter av Petersen, Kristiania. Det er basert på en kassepipe fra tidlig 1700-tall, har avtagbar bakkolbe (som jeg dessverre mangler) og er delbar i pipen slik at man blir sittende igjen med en liten perkpistol. Fremragende arbeide og riflingen stemmer 100 % når den er sammensatt. Jeg har dessverre ikke bilde. Trond

Det tinytim skriver er nesten helt riktig - det er restene etter en svensk M1815 reparasjonsmodell, satt sammen av deler fra eldre våpen. Trond

Nok en gang (u)lovlig sent ute, men denne pistolen er antagelig fra 1740-50 årene og jeg holder en (liten) knapp på at den er engelsk. Engelskmennene likte å legge en rille rundt låsblikk og hane samt produserte "store" pistoler i uestetisk kort utgave på denne tiden. Skjæringen i skjeftet er helt typisk for denne perioden. Belgierne kom først igang for alvor med sin voldsomme våpenproduksjon på 1800-tallet. Trond

Jeg er lovlig sent ut med å komme med "my penny's worth", men dette var en gøyal børse. Den er temmelig sikkert fra etter ca 1840 og kan være så sen som oppmot 1870-årene (bare ett skruefeste til låsen og uten skikkelig sideblikk). Dersom treverket er beiset bjerk, vil jeg anta at det er overveiende sannsynlig at den er norsk, jeg er ikke enig i kommentaren om avtrekkerbøylen. Det som gjør den gøy, er at det virker som om det er en meget skikkelig rifle, fremstilt av en erfaren og dyktig børsemaker. Hvorfor da dette ubrukelige "hagle" baksiktet? Gravyren er meget bra til å være norsk, men klossen til pistongen virker helt - dansk?? Men danskene hadde ytterst sjeldent flammet skjefte. Gøy! Trond

Det er tre norske pistoler som er svært like - M1831, M1834 og M1835, for å gjøre det ekstra vanskelig finnes de to første i såvel riflet som i glattløpet utgave. M1831 er den vanligste og M1835 den mest sjeldne. M1831 og M1834 har en metallskinne langs skjefteryggen, denne mangler på M1835. M1831 har et låsblikk som ender i en spiss bakerst, de to andre er avrundet bakerst. Som tidligere skrevet i tråden, tilstand er svært avgjørende for verdi. For bra eksemplarer, bør M1831/46 og M1834/46 kunne være verdt ca 10-14 000, M1835/46 et par tusenlapper mer. Trond

Her er det 14 børser pr. løpemeter vegg: Trond

Jeg har kjøpt dem fra Magnetsfabriken i Sverige. De koster SEK 18,90 ved kjøp over 100 stk, problemet er at det ble nesten kr 10,- pr magnet for frakt og fortolling (ny rekord?) samt både svensk og norsk moms. Jeg krangler fortsatt på den svenske momsen - svensker! Resultatet er foreløpig at SEK 18,90 foreløpig er blitt til NOK 39,-, men "riktig" pris bør bli ca kr 31,-. Dette er riktig nok bare et irritasjonsmoment, magnetene koster uansett en bagatell i forhold til våpnene og de er utrolig praktiske. Trond

Magnetene er 20x70x6 mm og holder ca 22 kg dersom det er full kontakt (plate). Selv med runde piper, regner jeg med at de er tilstrekkelige for et inntil Richter 6,5 jordskjelv. Trond