Er du helt sikker? Har du prøvd å skyte med en så lett rifle?
Min villreinrifle ble i utgangspunktet bygget for å være et lett våpen til å bære hele dagen. Den består av:
- en kort Rem 700-kasse, rettet etter alle kunstens regler
- et sugerør av en Lothar Walther pipe: 16mm ved munning og svært bratt taper foran kammeret
- Bansner's High Tech stokk
- Aluminium BDL underbeslag fra Pacific Tool and Gauge
- PTG flutet stål tennstift
- PTG M70 sikringsfløy/boltmuffe i stål
- Leupold Dual Dovetail 2-piece baser og Ultra Low ringer i stål
- Leupold Ultralight 3-9x33
- Aluminium feste til Versa-Pod i forskjeftet
- A-Tec CTM-4
Denne veier temmelig nøyaktig 3 kg uten demper.
Jeg kunne lett droppet noe mer vekt - kortere løp, den letteste demperen, boltmuffe i aluminium, tennstift i aluminium, ADL blindmagasin, aluminium kikkertmontasjer, Sheep Hunter stokken til High Tech. Sikkert noen gram å spare på blånering i stedet for Duracoat også. Kunne også borret noen hull i hevarmen, flutet bolten eller dreid ned ytterdiameteren på hele låskassen om jeg var ordentlig desperat.
Men jeg har sikring som låser tennstempelet; lang nok pipe til å skyte uten demper på banen uten å bli blind av munningsblåsten; sikring som låser tennstiften; den laveste kikkertmontasjen på markedet. Jeg har heller ikke brukt tusenvis av kroner på å spare hundre gram.
Rifla er lett å bære. Med 150 grains Accubond i .308 er den hyggelig å skyte med, selv uten demper. Presisjonen i benk er upåklagelig. Men den er også så lett at den er vanvittig følsom for forskjeller i rekylopptak. Fra fast anlegg sittende i benk til liggende posisjon med skyterem flytter treffpunktet seg konsekvent ca. 10 cm opp og til venstre v/ 100 meter.
Med andre ord: med mine skyteferdigheter er det ikke nødvendigvis forsvarlig å skyte vilt på 200 meter og bare korrigere for kulefall.