jaktlykke

Da har jeg lagt årets første treningsspor som skal gåes i morgen ettermiddag (24 timers). Det har blåst kraftig i hele dag og det er meldt sterk storm til natta. Det regner og hagler om hverandre og jeg er spent på hvordan det går med oss. Sporet er nesten 1 km langt lagt med 2 dl blod. Vi skal krysse hovedveien 3 steder og piggtrådgjerder, steingarder og annet snaskens blir utfordringene våre. Wish us luck Håper forresten at ikke reven har spist opp sporslutten

Not interested. Prøv et annet sted .

Du tenker selvsagt på det at han er et stabeist.. ? Det sies at stabijen bruker 4 år på å bli ferdig utvikla i kroppen (mentalt sett tror jeg de aldri blir skikkelig voksne ) - han har enda et stykke igjen før han er "satt" med andre ord. Det skal derfor bli spennende å se hvordan det vil gå på de ulike arenaene i vår!

Jeg har vært flink i kveld - har tenkt på det jeg skrev i tråden Mål for 2008 og bestemte meg for at nå var det på tide å få fingern ut . Så jeg har tilbragt kvelden foran PC-en og meldt meg på 6 sporkonkurranser og 6 utstillinger. (3 svenske, 1 dansk og 2 norske). Svensk og finsk sporkonkurranse får vente litt - jeg har liksom tenkt å skyte litt jaktfelt innimellom slagene også . Men jeg må si jeg er godt fornøyd; denne logistikkinnsatsen har pinadø krevd halve kvelden! Som en kuriositet kan dere se hvordan dyret har forandra seg fra han var valp til voksen: (det er vel ikke det minste rart at han får ligge i armkroken min om natta ).

Det er jo ikke så langt å reise HIT. Der er det jaktfelt førstkommende søndag forresten (altså den 20/1). Flott bane og trivelige folk

Grattis grattis Vi forventer full rapport med bildespam!

Huffda det høres ikke bra ut nei. Hvordan er allmenntilstanden hennes da? Spiser og drikker hun og virker hun å være i form ellers? Virker hun medtatt? Antibiotikaen klarer tydeligvis ikke å ta knekken på infeksjonen som hun har - veterinærene må i alle fall vurdere hvordan de skal behandle henne videre. Og de må ikke drøye tida for mye heller for å unngå at infeksjonen utvikler seg enda mer. Ikke sikkert at antibiotika alene er nok her; mulig de må operere dersom det er gått dypere infeksjon. Hold oss oppdatert manne!

Nå har vel ikke resultatene fra LP eller agility noe å si for hvorvidt en hund er av godt avlsmateriale, så du trenger ikke være redd for det. Det sier heller noe om innsatsviljen og læringsevnen til både hund og fører. Utstillingsresultater derimot sier noe om hvordan en hund ser ut i forhold til standarden og det har betydning for eventuell avl.

Jeg håper for din del at vovsen er forsikra! Ellers blir det dyrt i lengden. Det høres virkelig ut som om du har fått "haugen på nok" av trøbbel for ei stund; men det ser jo ut for at ting går framover nå og det er jo det som er hovedsaken. Så lenge sårene gror slik de skal og hun er dekka med antibiotika så er det egentlig bare tid og tålmodighet som skal til.

Skulle bare mangle at ikke slike titler ble registert i NKK! Opprop signert!

Det er nokså enkelt å lage selv (sier jeg som bare kommanderte sambo ) Her er et bilde av vårt ene hundehus: Som du ser er inngangsdøra både trang og litt opp fra bakken - det er for å slippe trekken inn i huset. Til og med den digre polarbikkja får plass inni der

World Winner for gruppe 4/6 er på søndag 6 juli. Dommer er Ole Staunskjaer fra Danmark. Her er link til World Dog Show Stockholm 2008. Her finner du all informasjon som trengs.

Jeg skal på WW 08 og får PM 10 dager før. Da ser jeg hvilke raser som er representerte og kan gi deg beskjed om du vil?

En spennende hunderase uten tvil! Jeg antar du må til Frankrike for å se på kull (finnes det oppdrettere i Norden?) Det kompliserer jo hele prosessen endel siden det er lange avstander, du har ekstrabelastningene i forhold til karantenebestemmelsene (hvis du ikke får inn hunden før den er 3 mnd) og vanskelig å finne fram til de beste oppdretterne. Og ikke minst språket; kommunikasjonen blir utvilsomt hindret. Det er det som er ulempen med å finne litt uvanlige raser; man står mye alene når man ikke har et miljø å støtte seg til og det blir endel prøving og feiling. Ser bare på min egen rase; det er 50 her til lands og vi har ingen egen raseklubb (er på trappene da). Men bare det medfører masse krøll da vi utestenges fra spesialutstilllinger og har lite vi skulle ha sagt. Vil jeg lære mer om rasen så må jeg helst til Nederland og da har vi språkbarrierene igjen.

Oi! Det der hørtes snadder ut Oppskrifta skal prøves!

...selvportrett da antar jeg

En skikkelig hjerteknuser Og som de andre har sagt allerede; oppdatering med masse bilder er et ufravikelig krav

Og du Mikkel - det er masse skarv dit du skal flytte ( Har du smakt skarv? Nam!).

Veldig informativt og bra omega Nesemidd er et utyske som mange av oss stifter bekjentskap med og artikkelen din gir en flott innføring om hva dette er og hvordan det kan behandles. Ikke minst det siste; det er nok mange veterinærer der ute som ikke er klar over at Interceptor vet. er siste tilskudd på behandlingsfronten. Det kan jo være et tips å ta med seg til vetten neste gang man skal dit - spørre om de bruker dette medikamentet.

Fikk nettopp takketelefon fra eieren. Hunden (8 år gammel) hadde fått hofta halvveis ut av ledd og blødde ut øret og var temmelig stiv og støl nå. Ulykken må nettopp ha skjedd da jeg kom; maks en halvtime tidligere hadde han stukket av for å sjekke damer i området. Å spre det på radioen var det som gjorde utslaget; 2 minutter etter innslaget så kimte det i telefonen Jeg er bare glad for at det hele har gått bra jeg!

I dag tidlig på vei til jobb møtte jeg på en liten og forkommen strihårsdachs. Alldeles alene gikk den langs den smale veien og jeg holdt nesten på å kjøre på ham. Så jeg stoppa og ropte på ham - det var ingen eier i nærheten og her er det både smalt og traffikert så tidlig om morgenen. Det er farlig å vandre gatelangs for sånne småtasser så jeg bestemte meg for å lokke ham til meg og se etter om han hadde noe telefonnr på halsbåndet sitt. Jeg hadde ikke samvittighet til å bare kjøre i vei og overlate ham til skjebnen (skolebussen f.eks). Da jeg ropte på ham så ble han stående og vente på meg - han var tydeligvis ikke i form nei. Tok sjansen på å løfte ham opp og bar han inn i bilen der jeg begynte å leite etter navn og nr. Da ser jeg jo at her har det skjedd saker og ting. Blod og skrubbsår oppå hodet og under øyet og det rant blod ut rumpa. Han har nok fått seg en solid smell fra en bil og da er det jo helt uaktuelt å la ham bli igjen der. Så bustebarten får fint bli med på jobb og underveis blir han meldt inn til både politet, lensmann i bygda og NRK Hordaland med håp om at en fortvila eier hører på og sakner bisken sin. Samtidig snakker jeg med veterinæren og avtaler å kjøre ham dit. Skitt samma at jeg er kun på 6 dagen på ny jobb da jeg "skulker" unna en times tid for å være den barmhjertige samaritan (Jobben min heter jo ResQ, så da passa det vel fint at jeg var på et "rescue"-oppdrag ). I alle fall. Bikkja ble avlevert veterinær som fant skade på bekkenet og hofta men heldigvis ingen brudd. Ultralyd viste heller ingen tegn på innvendige skader. Masse TLC og smertestillende vil nok få krabaten på beina igjen og da jeg ringte til veterinæren utpå ettermiddagen så var hund og eier gjenforent Av en eller annen grunn er jeg utrolig happy for at jeg stoppa og gjorde noe i stedet for å bare tenke "jaja, ikke mitt problem".

Denne fant jeg på nettet: Stykking av storvilt

Men hva sier avlsrådet for NEG da? Siden det tydeligvis er et rasefenomen med fettkuler så må jo det være på dagsordenen. For det er jo helt klart at bikkjene lider under dette!

Hihi - jeg er visst i det anale hjørnet i dag jeg (jeg lurer på hva godeste Freud ville sagt ). For jeg tenker analkjertler når du skriver kuler under halen. Sorry

Jeg sier det samme som Tron; det verste er jo over nå og nå må dere fokusere på at det skal gå rette veien. Bella kan ikke få mer trøbbel med livmora og fettkulene ser ut for å være under kontroll. Det med at hun har utvikla allergi kan ha med mange ting å gjøre; stress, alle antibiotikakurene som har svekket immunforsvaret hennes og det at allergien kan ha vært latent. All sykdommen hun har vært gjennom kan ha framprovosert allergien - det er velkjent blant oss mennesker at eksem/psoriasis mm blir verre under stress eller når vi er i en bølgedal fysisk eller psykisk. Det er så lett å være etterpåklok - "hadde jeg gjort sånn eller hadde jeg gjort slik" - men sånn fungerer det ikke i det virkelige liv. Vi er ikke sannsigere noen av oss dessverre og det er ingen grunn til å klandre hverken den ene eller den andre. Sånn ER det bare - det viktigste er at Bella nå pensles inn på riktig vei nå og at det finnes medisinering for henne som kan holde plagene i sjakk. God bedring til Bella