Jegermeistern

IvoRei: Her blander du snørr og bart. Det er ikke den minste tvil om når en driver jakthundtrening og ikke, sjøl ikke med en bandhund. Skal en drive jakttrening med hundene, må en ha grunneiers tillatelse. Punktum. Du skrev også Jakthunder som under los krysser grenser til naboeiendommer, er ikke brudd på noen lover eller regler, se saken om løshunden som ble skutt på Sørlands-trakten for etpar år siden. Ellers skjønner jeg ikke helt hvorfor du har dette i signatur-feltet: Etter det du skriver, mener du jo at det bare er å "peise på", hvis du ser et egnet terreng?

"Guttapåskauen": Hvis du mener å begi deg ut i diskusjoner om juss, bør du snarest lære deg hva som ligger i begrepet "lex specialis"! For en god del år siden var det en konservator ved Munch-museet som underslo, og solgte, over hundre grafiske arbeider av Edvard Munch. Fyren ble oppdaget, og stilt for retten, og fikk Alf Nordhus som forsvarer. Nordhus hadde ikke stort annet å gjøre enn det tradisjonelle " - be om at min klient blir ansett på mildest mulig måte", men han var ikke landets fremste forsvarsadvokat for ingenting. Han krevde sin klient frikjent, og løslatt, med sitat fra ei stortingsmelding, der det sto at det var viktig å få kunsten ut til folket! (Argumentasjonen din minner meg for øvrig litt om Kjell Aukrusts figur "Myrullbråten", som fant ut at det var enklest å reise fra Alvdal til Oslo med hurtigruten. Det var flere hundre kilometer langs vei og jernbane, men bare 360 meter over havet - !).

"Guttapåskauen": Man trenger da ikke anmelde noen, for å få greie på lover og regler. Lovdata.no er fullt tilgjengelig, og søkbart, og de aktuelle paragrafene er vist til lenger oppe i tråden. Men hvis du absolutt må ha det inn med teskje, så skal jeg sitere den aktuelle paragrafen fra Hundeloven for deg: I tillegg setter altså Viltloven, § 46, forbud mot å jage eller lokke vilt fra annen eiendom, og Hundelovens § 4 vilkår for å ha hund løs at den skal være under kontroll, og ikke jage vilt. Det trådstarter skriver om, er derfor klart ulovlig. Hvis du fremdeles ikke klarer å oppfatte dette, kan jeg dessverre ikke hjelpe deg.

" - Men bra av guttapåskauen som tillater det - ". Joda, det er bra at "guttapåskauen" og andre grunneiere tillater hundetrening på sine eiendommer. Og det er fullt tillatt, i henhold til de lovene og reglene som er sitert lenger oppe i tråden. Men det er IKKE det denne tråden handler om. Den handler om ulovlig hundetrening, eller jaging av vilt, eller hundeeiere som ikke har kontroll over løse hunder. Alt sammen klart ulovlig. De av dere som forsvarer ulovligheter, med diverse vikarierende argumenter (allemannsretten eller godseierne i dansketida, f.eks.) bør vurdere argumentasjonen dere bruker litt grundigere. Det at enhver skal kunne bryte landets lover etter eget forgodtbefinnende, uten hensyn til dem det går ut over, er, i prinsippet, det samme synspunktet som en viss ABB brukte som argument for at han måtte frikjennes. NB: Vi snakker her ikke om noen form for nødrett/nødverge, og heller ikke om "sivil ulydighet", dvs. å bevisst bryte lover og regler i full offentlighet, for å få en diskusjon om nettopp disse reglene.

Dette har vi jo diskutert masse ganger før. Særlig dette med "kjøttødeleggelse". Diffus-blødning, dvs. at mindre blodårer og blodkar sprenges, er forresten ikke kjøttødeleggelse. Skjærer man ned bog/ribber når dyret har kommet i rigor, kapper kjøttet i små biter, og skyller det flere ganger i kaldt vann, har man fint råstoff til kjøttdeig. Jeg har vært med på å slakte flere hundre hjortedyr - og jeg har enda ikke klart å danne meg noe bastant mønster i "kjøttødeleggelse"/diffusblødning. Men min erfaring er at "tradisjonelle" blykuler gir minst like mye "ødelagt kjøtt" på inngangssiden som "bonded/homogene". I fjor skjøt jeg to elg på innmark en morgen (ca. 85 m, 180 grs Oryx fra 308 NM, ca 925 m/s utgang). Det ene dyret gikk noen runder, som en hund, før det la seg, det andre datt i smellen. Det første hadde mye diffusblødning, sa de som skar det ned, det andre var som det var skutt med skottmaske. Skuddplasseringen var den samme på begge to - gjennom bogen, like under ryggrada. Nei, man er på bærtur, i 3 meter snø! Framdelen på Nosler Partition er, etter det jeg har sett av prestasjonene fra den, en svært dårlig "tradisjonell" jaktkule. Som "Villreinjegeren" skriver - har man ikke råd til å skjære bort etpar kilo kjøtt rundt skuddsåret, bør man heller dra til Sverige på Harry-handel. Den "absolutte sannheten" om kjøttødeleggelse kom fra Jørund Lien: Dette er jeg helt enig i, og derfor setter jeg som krav til kule og kaliber at dyret skal felles effektivt, fra alle noenlunde fornuftige skuddvinkler. De perfekte "kjøttsparerskudda" mot vinkelrette, stillestående dyr får man sjelden mulighet til å avgi - og når det prøves, blir det ofte gjennomskyting av mellomgolvet, punktering av vom/tarmer, og masse skjemt kjøtt. Når en sitter på post, må en, i praksis, prøve å avgi skudd før dyra passerer - dvs., når en har dem mer eller mindre skrått forfra. Se på en røntgentegning av hjortedyr, og studer hvor bogmusklene og storbeina er i slike situasjoner! Vi diskuterte dyr som går langt, på tross av gjennomskyting med "superkuler", i denne tråden. Der viste "Snapphane" (Olav Nisi) til sin artikkel om "Keiserens nye kuler" (vist til lenger oppe i denne tråden), som forherliger tradisjonelle blykuler. Men den tråden handlet om at det var uforståelig at dyrene gikk så langt. Jeg har vært på mange ettersøk etter dyr som har gått svært langt, etter å ha blitt påskutt med tradisjonelle blykuler (minst halvparten fra 308 W, 6,5 og 30.06 har hatt omtrent like stor del av resten). Og da var det fullt ut forståelig at dyra ikke daua - kula har ekspandert kraftig i muskulaturen, og brukt opp mye energi der, og fått stor diameter. Når den så møtte storbeina, ble det bråstopp. Lunger/hjerte var derfor uskadd, og blødningen ut gjennom det lille utganshullet var ikke nok til at dyret døde på en god del timer. At det heller ikke er særlig blod å følge etter ca. 500 meter, bedrer ikke akkurat saken. For å svare på spørsmålet i trådtittelen - kuler som fort gir fra seg mye vekt (evt. energi), har neppe evne til å gjøre skikkelig arbeid i dyret. Og jeg vil ha redskap som feller dyra effektivt. Selvfølgelig er det situasjoner der en ikke ønsker gjennomskyting - reinsjakt og løshundjakt, f.eks.. Og i kaliber 30 bruker jeg lettekspanderende kuler på jakt etter rådyr og reinskalv.

Bot for å ha slått i hjel en hoggorm! Vi diskuterer ofte "tryneboka" her inne - og en god del av oss har ikke meldt oss på denne sladder-greia. Vi går sikkert glipp av mye "nyttig informasjon" - men slipper også mye mas, i tillegg til at vi ikke legger privatlivet vårt åpent for alskens kremmere. Når noen først "tilstår" overfor all verden på denne måten, har ikke politiet noe valg, men må følge opp saken. Det er ganske tydelig hva politijuristen mener om det: Tiltredes!

Dette forholdet er, i tilfelle, regulert i Hundeloven, § 4: Hundeloven gjelder alle hunder, uansett rase.

Det var vel denne du hadde i tankene, marius? Til denne artikkelen må det tilføyes at "skumringverdi" bare er et teoretisk tall, som prøver å angi at jo mer forstørret bildet blir, jo lettere kan hjernen vår oppfatte hvilken informasjon som ligger i bildet.

Slik "hundetrening" strider nok mot Viltloven: En jakthund med peiler vil kunne ansees analogt med "fangstredskap", vil jeg tro. Og bruk av jakthund på annens jaktområde ville hvertfall jeg tolket som forsøk på å jage viltet derfra.

Gidder du ikke lese svarene du får da, kanonen? Sjur Dale skrev, i innlegget sitt i den andre tråden, som jeg lenket til: De som måtte ha en annen oppfatning enn han (og meg) om det, må tilkjennegi, og grunngi, den oppfatningen. Til nå har ingen gjort det. I det skrivet fra DN "Puzzaque" viser til i sitt siste innlegg, sies det: Jeg kan ikke se at dette på noen måte skulle kunne gi jaktleder noe ansvar for uaktsom eller ulovlig opptreden fra enkeltmedlemmers side, hvis han ikke hadde gjort noe på forhånd, som kan tolkes som en godkjenning av slik aktivitet. Dette underbygges av en dom fra Namdal tingrett, der et medlem av et jaktlag ble dømt for å ha skutt gaupe under elgjakta. Under pågående jakt spurte han, på radiosambandet, om han kunne skyte gaupe. En annen deltaker på laget trodde dette var fleip, og svarte "ja". Det ble verken han, eller jaktlederen, tiltalt eller straffet for.

Som det skrives i tråden "Puzzaque" linker til - nå er jaktlederen kommet inn i forskriften igjen! Vedkommende falt ut, da "hjorteviltforskriften" ble til "forskrift om jakt, felling og fangst". Men stort mer enn at det skal oppnevnes en jaktleder, står ikke i forskriften. Forskriftens § 3 inneholder heller ingen definisjon av hva som er et jaktlag. Her er litt fra det aktuelle kapitlet: Slik jeg ser det, er "Sjur Dale"s oppsummering i den andre tråden riktig.

De av dere som har satt dere fore å drive med skikkelig langholdsskyting - dere vil få visse vansker med å overgå dette!

"Om jeg hamrer, eller hamres,like fullt, så skal det jamres", sa Peer Gynt. Noen synes at Oryx er for ekspansjonsvillig, og noen synes A-frame (og sannsynligvis også mange homogene kuler) er for stiv. Når små reinskalver og digre elgokser er i samme ammo-kategori, setter det selvfølgelig så forskjellige krav til kulene, at alle kan ikke passe til alt. Jeg har bare brukt A-frame i kaliber 30 og 6,5 (ikke skutt voksen elg med 6,5) - og ikke funnet igjen kuler, de spaserer rett gjennom små og middels store dyr, også om de skulle legge veien gjennom bogfjøla. Dette kan jo tyde på at kulene ikke har ekspandert særlig mye. Men dyrene har stort sett tatt kvelden.

Med samme våpenvekt, er rekylen produktet av vekta av kula + halve kruttveka, mulitplisert med hastigheita. Dvs. at en 15-grammer i 775 m/s vil gi samme rekyl som en 21-grammer i 550 m/s (og da har jeg ikke tatt hensyn til at en 21-grammer må ha høyere ladevekt, både pga. massen, og pga. at en må bruke saktebrennende krutt). 550 m/s er vel et stykke under de hastighetene vi ønsker? Skal man bruke såpass tunge projektiler, må en opp med våpenvekta, eller finne seg i å få litt juling. Jeg har forresten aldri merket rekyl fra 9,3'en på jakt, sjøl om gammelmauser'n veier bare 3,7 kg med kikkert og reim (og jeg veier 67 kg). For norsk storvilt (jeg har til gode å skyte elg over 275 kilo slaktevekt) vil 250 grs være et godt valg i 9,3. Jeg brukte BX i en del år, alt var bra, bortsett fra kopperavsetningen i løpet. Det blir nok 250 grs A-frame, når jeg har brukt opp de patronene jeg har med 18,5 g Oryx.

Mangelen på lemenår, eller rettere sagt, den reduserte regelmessige sykliske svingningen i lemenbestanden, mener forskerne blant annet har sammenheng med at vi har fått varmere klima (naturlig eller menneskeskapt). Det gjør at det til tider blir mildvær på fjellet vinterstid, noe som skjedde svært sjelden for noen årtier siden. Snøsmelting og regn gjør at lemengangene blir oversvømt med vann, og mange lemen dør. Derfor får man nå sjelden den eksponensielle økningen i lemenbestanden som man fikk før. "Etter den søte kløe, kommer den sure svie" - også for rovviltet. Rovfugl og -dyr får mange unger i et lemenår, men allerede kommende vinter vil størstedelen av disse ungdyrene/-fuglene stryke med av matmangel.

"Tro kan du gjøre i kjerka", heter det - men jeg får vel slenge meg på "tros"-bølgen: Jeg TROR Norma har skjelet litt til det svenske innenlandsmarkedet ved konstruksjonen av Oryx i 9,3 (i motsetning til "hjortejeger" har jeg bare gode erfaringer med 180 grs. Oryx i kal. 30, også med 925 m/s i utgang). Svenskene har fortsatt mange våpen i (det utmerkede elg-) kalibret 9,3 x 57. Der vil vel 15 g kula få rundt 700 m/s - og gjøre nyttig arbeid. 18,5-grammeren, skutt i x57'en, vil nok rusle ut i "mopedfart" - og må derfor være litt mykere enn godt er for kalibrene x62, x64 eller x66, for å få sikker ekspansjon i "pottitt-kastaren". Ved de fleste elgene jeg har skutt med 18,5 g Oryx (og Alaska) i 9,3x62 (730 m/s), har det vært gjennomskyting, og fine slakt.

"Menneskets verste venn"?? Eller bare en usedvanlig klønet jeger, som brøt det aller meste av sikkerhetsregler? (Jakter man forresten hjort med hagle i Frankrike??)

En av de "logiske feilslutningene" som ofte brukes, heter på latin "post hoc, ergo propter hoc" - det skjedde etter dette, altså var det forårsaket av dette.En annen feilslutning er at man viser en eller annen korrelasjon mellom to fenomener. Det beviser ingenting som helst - man må også påvise en årsakssammenheng. Mer om dette i "kritisk tenkning"-tråden. At skogsfuglbestanden gikk ned, samtidig som en del gårdsbruk ble nedlagt, vil jeg påstå bare er et tilfeldig sammentreff. Hvis du mener noe annet, må du forklare oss hvilken årsakssammenheng det er mellom disse to hendelsene.

Jeg vet ikke hvordan rifla di ser ut, men her har du den aktuelle paragrafen fra "Forskrift om jakt, felling og fangst": § 15. Våpen under jakt og felling Under ordinær jakt og felling kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, halvautomatiske våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen. - - Under jakt på elg, hjort og rådyr er det ikke tillatt å bruke halvautomatisk rifle med mer enn tre skudd i magasinet og ett skudd i kammeret. Under jakt på eller felling av øvrige viltarter hvor det brukes halvautomatisk rifle er det ikke tillatt å bruke mer enn to skudd i magasinet og ett skudd i kammeret.

"Ingen hjalp til med å holde predatorbestanden nede". Der tror (vet) jeg at du undervurderer våre forfedre! Menneskene i fangststeinalderen hadde minst like stor innsikt i sammenhengen i naturen som vi har. Og de visste at rovdyrene var konkurrenter i matfatet - det var en av grunnene til at rovvilt ble bekjempet. En annen grunn var selvfølgelig at mennesket var byttedyr for rovviltet (hvertfall for bjørn, ulv (og spekkhogger?!)), derfor var det konstant "preventiv krig" mot de store rovdyra. Og de fleste rovdyra har god pels - det gir gode og varme klær. Og av disse momentene følger det neste - å felle rovdyr ga nok økt status som "stor jeger". Og i fangstfolkenes magisk-religiøse forestillingsverden trodde man kanskje at den som drepte et rovdyr, "arvet" dyrets jaktegenskaper - slett ikke å forakte! Vi kan derfor anta (og arkeologiske funn bekrefter det) at rovvilt har vært etterstrebet i all tid, og at norskekysten (der det var grunnlag for tettere befolkning enn i innlandsstrøkene) var "veis ende" for en del utvandrende ulv og bjørn fra disse dyrenes kjerneområder.

Alle typer kuler går ikke like bra i alle våpen - "det er bare slik". A-frame er ikke konstruert for å gi best mulig presisjon, men for å gjøre godt arbeid i viltet - og det gjør den også. Jeg har dessverre svært få kuler å måle restvekt på - de går vanligvis tvers gjennom, når jeg bruker 30.06, 308 NM eller 9,3x62. Jeg brukte Barnes X, både i kaliber 6,5 (100 grs - for lett til elg), 30 (150 grs) og 9,3 (250 grs), de gjorde kjempejobb i viltet, men jeg fikk alt for mye kopper i løpene. Derfor gikk jeg over til A-frame, og Oryx, da den kom. Siden har det kommet andre legeringer - riller - overflatebehandlinger på homogene kuler, og problemet med kopperavsetning er sikkert redusert. Men siden A-frame og Oryx gjør prima jobb, legger jeg ikke på meg alt arbeidet det vil være å prøve meg fram til hvilke homogene kuler som passer til hver enkelt av riflene mine (skulle hatt bare ei rifle, til all jakt, ja!). Hvis man gjentatte ganger får 5-skudds-samlinger under 5 cm på 100 meter, er presisjonen god nok til norsk storviltjakt. Det oppnår jeg med både A-frame og Oryx - og finner derfor ingen grunn til å prøve de (sikkert utmerkede) homogene kulene igjen. De som vil sammenligne presisjonen til forskjellige storviltkuler, i diverse våpen, og med variasjon i kruttladning og krutt-type, kan lese div. årganger av "Jakt". Jørund Lien (som har betalt for å gjøre slikt) har gjort massevis av slike tester. Og det er sjelden han finner en kombinasjon av kule, krutt og våpen som blir direkte ubrukelig til norsk elgjakt.

For å gjøre en spøk om til politikertanker.. - - Nullutslipp av bly som mål vil naturlig resultere i en liste over hvilke aktiviteter som fører til at bly havner i "naturen". Neste skritt blir å se hva som kan gjøres av tiltak på listen. - - Da forbyr vi bruk av bly i ammunisjon." Litt OT, for å friske på hukommelsen: Det var Finansdepartementet som "tente" på ideen om å redusere blyutslipp - og foreslo avgift på bly- (hagl? ammunisjon?) i sitt forslag til avgiftsbudsjett sist på 1990-tallet.

Jeg var på Friisveien torsdag 30., da så vi 5 rein, ei simle ble skutt. Vi var masse jegere, som kjørte temmelig planløst langs veien, og sideveiene, i styggeværet. På kvelden kom tre karer som hadde skutt 2 rein, jeg vet ikke hvor det var. Da var det "andre boller" lenger sør. Lørdag 1. var det minst 71 rein på myrene ved Søndre Samtjønna, søndag og mandag var det også dyr der, og tirsdag morgen skjøt jeg en fin kalv ved østenden av tjønna (Lørdag lå jeg en halvtime og så på en flokk med to trofébukker, på fint skuddhold, da er det irriterende å ha bare kalvekort). På torsdag 6. var "kollegaen" min (jeg var gjeter for Fåvang gjeterlag) på jakt, og fulgte en flokk på ca. 7 dyr, med to kalver, fra Samtjønnene til Gammellægret, hvor han støkket dyrene. Jeg anbefaler dere å telte oppe på Bølhøgda (ta med vann!), der har dere utsikt til myrene både i Samdalen og rundt Samtjønnene, og dessuten utsikt til fjellene fra Kvien til Eldåhøgda. Skitt jakt!

Jeg var på post kl. 0440, da var det faktisk opphold på denne delen av Trøndelagskysten (Vedvika, Jøssundfjorden, Flatanger). Men mye mygg! Etter ca. 10 minutter fikk jeg se ei rå med to nesten kvite kje, hun var urolig, og gikk fram og tilbake, kjeene måtte løpe og hoppe, for å holde følge. Jeg kunne ikke se hva som forstyrret den - innpåsliten bukk, elg, rev, gaupe? Etter noen minutter intervalltrening, sa hun takk og adjø, og tok med kjeene inn i skogen. En del av jordet var skjult av ei treklynge, ca 0530 fikk jeg se et rådyr som kom fram, ei geit. Den forsvant bak trærne igjen, men jeg hørte kontaktlyder fra den, og sannsynligvis også fra andre dyr. Jeg skimtet dyrene gjennom løvverket, og en gang var et dyr nesten framme, så ut som det hadde noe på hodet. Kl. 0550 kom en bukk fram, og beitet rolig, med breisida til. Hodepynten så fin ut - så den fikk et skudd, på 128 m. Den hadde faktisk klart å flytte seg noen meter, sjøl om ryggraden praktisk talt var skutt av! Men Spock fant den greit i gresset - etter først å ha jaget unna ei geit, som fortsatt sto på skuddplassen. Bukken er fin - 6-takker, regelmessig, 25 cm lange stenger og utlegg til "4". Hvis skallen veier 291 gram kuttet, vil den holde bronse (jeg har kalkulert med 16 av 19 oppnåelige av de subjektive skjønnhetspoengene). To grabukker: Revirbukken og returbukken Det hører med til historien at regnet kom mens jeg slaktet, og at det nå er sørvestkuling, regn og skodde. Ikke særlig til jaktvær! Og jeg får ikke muligheter til mer bukkejakt, før, i beste fall, de siste dagene i august.

- og som du vil se av tabellene, er det ingen anbefalinger for kombinasjonen 140/9 gram. Det er, som Sauer 150 påpeker, en kombinasjon der brennhastigheten til kruttet er for rask i forhold til massetregheten og løpsfriksjonen til 9 grams kuler. Trykket bygger seg opp for fort, og kruttgassene får ikke den "arbeidsveien" de er avhengige av, i et magnum-kaliber som 6,5 x 55. Derfor vil du, i beste fall, oppnå "slapp" hastighet. Og veien til overtrykk er ubehagelig kort. Den beste løsningen, for å benytte dette kruttet i 6,5, er å bytte fra 9 grams til 7 grams Scenar-kuler.