Blir det ikke tyngre hevarmsløft når bolten er "bøyd"

[Curious]

Hei!

Har en kammerat som driver å pynter på  Tikka t3x og i den sammenheng har han kjøpt (sterk bolt handle). Dette endte jo opp med en aldeles så liten nysgjerrighet hos meg som da omhandler utforming på hevarmen i sammenheng med hvor enkelt det er å løfte bolten. 

 

Eksempelvis så har Hansen sine låskasser en bolt arm som skrår bakover en cm? mens deviant har en bolt som står rett ut. I hode mitt så vil jo en arm som står normalt på det man skal løfte gir mer kraft/ lettere hevarmsløft, men det er mulig man ikke kan merke forskjellen og at det som i bunn og grunn bestemmer tyngden på løftet er mer relatert til lengden på armen? 

Edited December 10, 2022 by Curious

[ladebenken]

kraft (N) x arm (m) =Dreiemoment (Nm) 

 

Dreiemomentet som må til for å spenne opp fjøra er gitt, hvis alt er likt forutenom hevearm. 

 

Det eneste som vil påvirke kraften som må til er da lengden på hevearmen. 

[amatør]

ladebenken skrev (9 minutter siden):

Det eneste som vil påvirke kraften som må til er da lengden på hevearmen. 

 

Mer presist, normalavstanden mellom rotsjonsaksen og hevarmskula (om den har kule.

 

(men det var vel det du mente)

 

Så hevarmen på siste bilde er lang, men gir ikke spesielt lang arm.

[ladebenken]

Jepp, litt upresist skrevet.

[Ruger #1]

Og hva skal man man bruke dette evt. nanosekundet boltvinkelen  utgjør til ? 

Ville ikke påvirket mitt valg av rifle dersom alt annet stemte, og godfølelsen var der. 

Hvordan bolten spennes opp, har vel også mye å si mtp hvor lett  sluttstykkegangen føles. 

[Apollo]

En bakoverbøyd hevarm vil gi bittelitt tynge hevarmsløft i forhold til en rett hevarm, dette som følge av at kreftene ikke virker vinkelrett på sluttstykkets friksjonsflater. Men bakoverbøyd hevarm er en av de minste faktorene som påvirker hvordan hevarmsløftet og sluttstykkegangen føles, så det vil bli mest av akademisk interesse å kalkulere dette.

 

Hevarmen sin dreievinkel (hevarmsløftet i grader) samt lengden på hevarm, vil gi en gitt banelengde for hevarmskula. 

Kreftene som skytteren bruker på å spenne opp slagfjøra blir overført til geværet i hele denne banelengden (hevarmskule-bevegelsen).

Styrken på slagfjør vil også påvirke krafta som skal til.

Og så kan det nevnes at enkelte geværkonstruksjoner ikke spenner opp slagfjør helt ved hevarmsløftet men også bruker litt av kreftene som skal til for å lukke bolten på oppspenning av slagfjør. 

 

Hvordan bolten åpnes (spennes opp) er en ting, men man skal også ta hensyn til hvor mye det forstyrrer siktebildet å lukke bolten (som siste bevegelse i et ladegrep).

Ruger Nr. 1 snakker om at det er godfølelsen når en tar ladegrep som skal avgjøre valg av rifle, og det er kanskje det viktigste i denne sammenheng.

 

Redigert pga. skrivefeil.

Edited December 11, 2022 by Apollo

[Per-S]

Det som i praksis påvirker "tyngden" av hevarmsløft er hvordan våpenet og hevarmen holdes.

Se litt på "gamle" opptak av stangskyting med mauser og sammenlign med hvordan du ser jeger ta ladegrep under treningen før jakten. Det er de færreste som kan ta ladegrep på en boltrifle. En matematisk utregning av momenter og krefter vil vise det om alle kreftene og momentene tas med.

Les litt om trening av engelsk infanteri under første verdenskrig, og litt om hurtigskyting med Lee Enfield så får du litt innblikk i teknikkene som må læres for å ta raske og effektive ladegrep. Dagens stangskyting er også nyttig.

Det viktigste er at en ikke skal løfte hevarmen, da kommer våpenet ut av stilling. Hevarmen skal holdes med peke og langfinger samtidig som tommelen skal legges på boltmuffen. Ladegrepet tas ved å vri håndleddet med tommelen som mothold på boltmuffen. Så lenge tommelen styrer sluttstykket kan det da trekkes rett bakover uten å binde i låskassen, og når tommelen skyver sluttstykket fremover glir det rett frem med ny patron uten å binde i låskassen. Gjøres dette riktig vil selv en gammel slarkemauser gi glatte ladegrep uten at siktebildet påvirkes nevneverdig. 

Det er derfor viktig at hevarmskulen er plassert slik at tommelen naturlig og uten anstrengelser kan legges på boltmuffen, M67 er et godt eksempel på ombygd mauser med riktig hevarmsgeometri. Lengre hevarm gir mer "vrimoment" og det blir lettere å utføre ladegrep uten at man mister siktebildet.