Jump to content

Hvordan få til en god bandhund".


troya

Recommended Posts

Hei,

Har lest noen temaer her ang bandhund og blitt intresert da hjorten hos oss ikke turer men stryker rette vegen ut av terrenget når vi bruker drivende hunder.Spørsmål: hvordan går man fram for og få til en god bandhund?

mvh Leif R

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Mitt jaktlag har til tider brukt hund og tendensen er klar. Hjorten turer ikke som rådyr, men trekker langs kjente tråkk, og som regel går de ut av terrenget. Dersom hunden jager raskt har dyrene stor fart og stopper som regel ikke. Lave hunder som jager sakte og poster plassert på strategiske plasser kan gi uttelling.

Link to comment
Share on other sites

Hvis du er ute etter en god bandhund er det smart og starte med ei bikje som bruker overværet aktivt. Som går av sporet og følger overværet når men nærmer seg viltet.

Vanskelig og komme innpå hjortevilt hvis du bare følger sporet. De har som regle go kontoll på baksporet sitt. Spisshundrasen er flinke på dette.

 

De fleste bikjer har evnene som trengs for å bli Sporhunder, men det kreves mere av en Bandhund. En bandhund skal ikke bare bruke nesa. Men også hørsel og syn. Så jeg vil påstå at rasevalget er viktig for å få til en godbandhund.

Ville prøvd meg på en Nes. De er jo spesialister på dette området.

 

Ved inntrening av en bandhund er det mye det samme som ved blod/ferskspor.

Men man må ikke gå for fort i skogen. Da blir bikja veldig for heit i båndet og trekker for mye.

Gå sakte, bruk god tid og ta gjerne pauser underveis. I det bikja har sporselen på. Er det som gjelder. Ikke bruk sporselen under transport ut og inn av jakt terrenget før bikja skjønner hva det dreier seg om. Da er det lettere for bikja og skjønne hvilken jobb og hva som forventes når selen kommer på. Hvis det dyret som dere sporer på skytes av «postrekka» er det lett og øke hastigheten for å komme fortere fram til fallet. Men vilke signaler sender det ut til bikja? Hvis øker farten kommer vi fortere fram til en «Premien».

Gå sakte, vær rolig, ta pauser og la bikja bruke alle sansene. Ikke bare nesa.

.

Link to comment
Share on other sites

Du bør:

-Prøve å plukke ut en valp som virker "oppvakt" om mulig

-Bruke så mye tid sammen med hunden at du får god kontakt med hunden. Dressur er en god måte å få god kontakt med hunden på.

-Sørge for god grunndressur når valp/unghund så du slipper unødvendig og tidkrevende tøys senere.

-Tilbringe mye tid i skogen sammen med hunden.

-Ta deg god tid i skogen og lær deg å lese hunden. Lavt tempo takk.

-Meld på til jaktprøver. Her er det mulig å få konstruktiv tilbakemelding på både det du og hunden holder på med.

-Ikke la deg presse av øvrige i jaktlaget til å springe rundt i skogen med hunden for å jage dyr mot postene til "stubbeligaen". Husk at postene "bare" er et supplement til deg når du jakter med hunden.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Kan noen komme med erfaringer på hvordan man trener hunden på å være stille ved observasjon av dyr. Når kan vi forvente (alder) at de skal klare det.

 

Trekker dere tilbake dersom hunden bjeffer

Kommanderes det NEI!

 

Jeg har en Svart elghund som er 18 uker gammel. Var ute å såg på hjort for to kvelder siden. Hun satte seg rett ned og knurra da hun så beveggelsen av dyra. Ikke lenge etter var bjeffinga i gang. Etter at vi trekte oss ut av situasjonen var alt glemmt virket det som. Hun er jo veldig ung da

 

 

Takk for evt. svar

Link to comment
Share on other sites

For en 18 uker gammel valp er svært mye skummelt ennå. Vent til hunden blir skogsvant så går det nok bedre. Snu vekk fra situasjoner som forårsaker uønsket adferd. Kjeftbruk vil ofte misforstås som en oppmuntring til ennå mer uønsket adferd.

 

Edit: Jeg ville nok ikke begynt å praktisere innpåstilling eller hatt med valpen på jakt før den ble i hvertfall et halvt år og blitt godt skogsvant. Du bør være svært forsiktig så du ikke kommer opp i situasjoner som gjør valpen svært skremt. Slike negative hendelser kan prege hunden resten av livet.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Hei igjen.

 

Tiden går fort og min svarthund Ronja blir 6 mnd. om to uker. Til nå har vi gått to blodspor på ca 100m, og jeg må si det har gått veldig bra. Hun jobber bra med nesa ned i bakken, men hun liker også å gå litt ved siden av sporet og ta det på overvær. Perfekt :D

 

Så et konkret spørsmål til dere som trener bandhund. HVA GJØR DERE DERSOM HUNDEN BJEFFER/PIPER ELLER BLIR VELDIG UROLIG NÅR DEN SER DYR :?:

 

Tilbakemeldingene jeg har fått til nå har vært litt vage. Trekk dere ut, gå hjem, Bestemmt NEI!........

HVA GJØR DERE.

 

De to siste mnd. har hunden vært med ut på tur hver morgen. Tre til fire dager i uka går jeg slik at vi møter hjort nede på bøen, og hjort som krysser veien forran oss. Ronja setter seg somregel da ned og stirrer. Om hun blir stående skal det ikke mye komando til før hun setter seg. JEG setter meg som regel på kne i nærheten av bikkja og tar det helt med ro. Hun har enda ikke bjeffet mot dyra :D , men pepet litt dersom vi sitter lengre en 1 min. For meg virker dette lovende, da hun bare er 6 mnd. snart. Men dagen kommer nok at hun prøver seg på bjeffing og fantestreker. Så da blir spørsmålet som ovenfor, KA JÆR E.

Håper vi kommer oss på bandhunkurs, men er redd det ikke blir før etter jakta. Ikke funnet så mange kurs her på Nordmøre.

 

Takk for svar.

Link to comment
Share on other sites

HVA GJØR DERE DERSOM HUNDEN BJEFFER/PIPER ELLER BLIR VELDIG UROLIG NÅR DEN SER DYR

 

For en unghund tror jeg det riktige er å avbryte, og i tilleg å trene mye på å observere dyr. Som regel er det lett å komme innpå dyr sent på våren/sommeren når elgen går på åkeren og hjorten beiter på bøen. Sett dere i kanten av dyrka mark eller smyg dere innpå dyr dere ser, sett dere ned og glo på dyra mens du roer ned hunden, etter en del økter er det nok stille også på den mer spennede overværssporingen.

 

Jeg gjør det samme med min etterhvert erfarne bandhund, men når vi senere sporer i skogen er lyd = juling eller en vannsprut og så rett hjem. Hver vår har vi en runde på dette, Elgar og jeg. Han får jage løs av og til, i fjor ble det skutt for ham når han var løs og han har hatt en del lange loser. Det gjør selvsagt en Gråhund mer løsmunnet. Mne han vet at sammen med meg skal han holde kjeft, vannet/julingen (jeg grisebanker selvsagt ikke hunden, setter meg bare litt i respekt med risting i nakkeskinnet og klaps over rumpa) minner ham om at han skal ha nok respekt for meg til ikke å la iveren ta helt overhånd.

 

Tron

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Har gått med en gråhund, som er god til å spore, som de fleste elghunder, veldig ivrig.

Men så fort han blir slipt og kommer inn på elg, er han helt taus og returnerer etter få min.

Noen som vet hva det kommer av? på rovdyr er han helt gæærn og tar stålos lenge.

Har sett han løs etter elg, han står taus og ser på. Er det bandhund gener eller er det ei helt ubrukelig bikje?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...