Tenker jeg feil?

[Shadob]

Har en tysk jakt-terrierhvalp som nå er godt og vel 4 mdr.

 

Det den skal brukes til - er jakt på klauvilt, samt at den skal være godkjent til ettersøk.

 

Derfor har jeg tenkt å ikke ta den med på jakt i høst - da jeg er i den villfarelse (?) om at det "største her i verden" - skal være å gå et blodspor.

Når blodsporet er i boks - starter det "virkelige" liv.

 

De tre dachsene jeg har hatt - samt vorsteh`eren som snart er 12 år (og begynner å bli tunghørt) - har fått ulike erfaringer før blodsportrening/godkjenning.

 

Noen har blitt jaktet med før blodsporet - andre ikke.

 

I og med at ingen av de har hatt problemer med blodsporet - er jeg blitt litt usikker på om det har noe for seg å ikke bruke hvalpen på jakt i år (har så forbasket lyst til å ta den med ).

 

Det som imidlertid har vært fellesnevneren - etter at de har fått flere erfaringer med viltfellinger - er at ingen av de har vært noe særlig tent på rene treningsspor med blod.

De har gått noen meter - og funnet ut at "det her er ikke interessant nok".

 

 

Noen som har en mening om dette?

 

Skal jeg våge å bruke hvalpen i år?

[beagle]

Har du lyst har du lov , har du vet so let du vera

Trur det er noko i det gamle ordtaket der. Men ein er jo aldri sikker på kva som skjer om du brukar hunden på jakt. Men som du er klar over så kan intressa for blodsporet verta mindre. Og føre til meir arbeid/trening for å få dette til!

[Truls]

Jeg mener å ha erfart at hundene opplever et ettersøk med blod i spora helt annerledes enn ordinær jakt. Og uansett kan ikke jeg fatte at jakterfaringer skal ødelegge opplevelsen hunden får av å gå sitt første blodspor.

 

Jeg vil ikke råde deg til det ene aller andre, men om det hadde vært meg, hadde tassen fått bli med på jakt, ja.

[sako_35]

Hei.

 

Min stihåra dachs løp etter rådyra 7 mnd gammel, og vi tok godkjenning på blodspor og ferskspor før han var 1 år, nå er han 13 mnd, og vi trener fortsatt blodspor og ferskspor, så her har det gått bra med blodspor selv om han fikk jage rådyr først!

 

Lykke til.

 

Sako_35

[Bukke]

Kjenner ikke terrierrasene så godt, men vet at flere dachseiere har hatt problemer med å få hunden interessert i blod, dersom man har latt de lose før blodgodkjenning. Så det er jo en sjanse å ta da.

Alternativet er kanskje at man gambler på en jaktpremiering på jaktprøve? Da har en i det minste godkjenning for eget vald.

[JørnV]

Det er dette som er bakdelen for oss som ønsker en kombinert jakthund og ettersøkshund.

Det er klart en jakthund har mer glede av å kunne jakte på det viltet den er avlet til, det ligger i genene.

Når hunden får utfolde en av sine sterkeste innstinkter først, blir det en utfordring med blodsportreningen.

Men alikevell vil jeg påstå at kunstig utlagt blodspor er en dressursak, der rett fremgangsmåte og balanse vil føre deg til målet, ettersøkshund.

[sako_35]

Hei.

 

Har lest at flere sliter med det med dachser, så jeg har vel vært heldig og hatt litt flaks kanskje, at jeg har fått gjennomført blodsporprøve!

En annen ting, kullet jeg kjøpte fra var gitt opp av mange som hadde ringt oppdretter, da foreldrene ikke hadde noen premiering, men etter mitt syn, så ligger dette latent i hundene, bare man motivere og tar det som en lek for hunden. Så har brukt mye tid samme med hunden i skogen, så føler at dette gir resultater, selv om dette er min første hund, og ser også at matfar har mye å forbedre seg på også!

 

Sako_35

[Bukke]

Det er mye dressursak med blodspor, men med dachs må det meste dreie seg om lystbetonte ting. Så skal man ha en kombihund, er det best å ta ting i rekkefølge, og ta blodspor først. Være tolmodig.

 

Både min forrige hund, og nåværende kombnerer spor og drev godt. Viktig å bruke separat utstyr til spor, og helt annet til jakt. Slik lærer de også veldig for når de skal kjefte, og når de skal holde kjeft.

[JørnV]

Det er mye dressursak med blodspor, men med dachs må det meste dreie seg om lystbetonte ting. Så skal man ha en kombihund, er det best å ta ting i rekkefølge, og ta blodspor først. Være tolmodig.

 

Både min forrige hund, og nåværende kombnerer spor og drev godt. Viktig å bruke separat utstyr til spor, og helt annet til jakt. Slik lærer de også veldig for når de skal kjefte, og når de skal holde kjeft.

 

Det er å få det kunstig utlagte blodsporet lystbetont og spennende nok, som ER utfordringen, når hunden først har fått jage. En bør også være klar over at blir en hund lite motivert av blodsporet kan også grunnen være at det er for enkelt, og/eller at en trener for mye. Dette er veldig individuelt men også noe betinget av rase. F.eks NEG, går veldig fort "lei" av blodsportrening, og bør ikke overtrenes, noe av det samme har gått igjen hos dachs og drever. De dachsene jeg har instruert og dømt, har slitt mer med ferskspordelen og da , som du nevner, å holde fred i sporet......

[Bukke]

En bør også være klar over at blir en hund lite motivert av blodsporet kan også grunnen være at det er for enkelt, og/eller at en trener for mye.

 

Den er godt kjent. Gikk på den smellen der selv. Måtte ta pause, men tror det skyldtes like mye problematikk med løpetid etc.

 

Men det er utrolig viktig å ha en god progresjon i sportreningen - sørge for at hunden mestrer - og samtidig øker vanskelighetsgrad. 1 spor i uka er nok.

 

Ellers vil jeg anbefale alle å ta sporkurs, selv om man har trent opp hunder selv før. Altid godt med en repetisjon.

 

For egen del vurderer jeg å ta steget videre, og sikte mot dommerutdanning. Får se om jeg får tid.

[Shadob]

Ingen av de fire jeg har godkjent før - hadde gått mer enn 10 spor før "eksamen".

Så de rakk sikkert ikke å bli lei

 

Som jeg skrev - avtok ikke "lysten på blodspor" etter en felling eller to.

Det skjedde etter flere jag/fellinger.

 

Da ble interessen for blodsporet "nada".

 

Kunne selvsagt dratt igang en diskusjon om hensikten med en ren blodsporprøve i praktisk sammenheng

(på Nordmøre er det ikke et klauvilt som kun legger igjen spor etter blod. Faktisk så hender det at det er mer klauspor enn blodspor ) ,

men lar det utgå

 

"Har du lyst har du lov , har du vet so let du vera"

 

Det er noe slikt jeg har tenkt ja

[Bukke]

Har lurt på disse blodsporene selv igrunnen. Årsaken til min undring, er at det er så lite "flyve-kløv-vilt" her på nordmøre. De fleste av dem setter spor i tillegg.....

[beagle]

Har lurt på disse blodsporene selv igrunnen. Årsaken til min undring, er at det er så lite "flyve-kløv-vilt" her på nordmøre. De fleste av dem setter spor i tillegg.....

 

Det er no ikkje berre blod i eit blodspor. Blodet er med som ein forsterkar av dufter. Kvar gong du set foten ned gjer du det same som dyra! Du knuser/ knekker grasstrå, lyng kort sakt vegetasjon under skoen. Og setter att lukt fra sko/støvell. Alt dette tilsaman er det som lager sporet som hunden fylgjer.

I teorien så vil ein hund som er godt trena på ein type spor kunne fylgje alle utan problem.

 

Har eit eksempel på det: Er dommar for ettersøkshund og vart spurd om eg ville dømme blodspor for ei med ein hund som var godkjent som "søkshund"(finner folk som har rota seg vekk). Dei hadde ikkje gått blodspor før, men ville for moro sjå om dei klarde det. Søkshundane arbeider i eit høgt tempo, er om å gjere å finne att den sakna personen fortast mogleg. Så både hund og førar var godt trente. Dei starta og fylgde sporet utan problem til siste vinkelen, der dei gjekk av på ferskspor. Problemet deira var høgt tempo og støyande framferd i sporet.

Det gjekk så fort at eg småsprang for i det heile å sjå kvar dei forsvant. Ubrukeleg til ettersøk med det tempoet men med litt trening så hadde det ikkje vore problem.

[Bukke]

beagle - mulig du misforsto meg litt. Bare blod i et blodspor, som grunnlag for bedømming av en ettersøkshund, blir noget feil. Hunden søker vel både kløvsporet, og blodet. Min erfaring er riktignok at blodmengden avtar kraftig i sværtmange ettersøk, og hva har en så igjen å gå på?

 

Men det var bare ment som en liten kommentar fra meg, og ikke en innledning til diskusjon om selve ordningen med blodspor.

[jaktlykke]

Noen får det til å fungere med å la hunden jage og deretter gå bra på blodspor - andre sliter big time. Dette er noe du ikke vet før du står der. Og hva da?

 

Den beste løsningen burde jo være å ha to bikkjer - en ettersøkshund og en til å jage

 

Bikkja mi brukes kun som ettersøkshund og det skal han fortsette å være.

 

Det ble sagt at det er en ren treningssak å få hunden til å spore på kunstige blodspor. Ja - til en viss grad. Men man kan aldri tvinge en hund til å spore; gidder den ikke så gidder den ikke. (slik er i alle fall rasen min STAbijhoun. De bare lukker ørene og kobler deg ut dersom du prøver å få dem til å gjøre noe de ikke vil).

[Bukke]

Amigo skulle vel ikke tilfeldigvis være en fjern slektning av dachs vel?

[JørnV]

For mitt vedkommende, er ikke dressur ensbetydende med tvang.....

"Gulrota" må gjøres desto mer interresant.

[jaktlykke]

For mitt vedkommende, er ikke dressur ensbetydende med tvang.....

"Gulrota" må gjøres desto mer interresant.

Enig med deg i det. Men hva skal den gulrota være hvis det å jage er den ultimate belønning? Uansett om man legger en indrefilet i sporslutten så vil ikke det være gulrot nok... derfor vet jeg hva jeg ville gjort.

 

Nå er jeg så heldig da at Amigo synes selve sporinga er toppen - han gir beng i det som ligger i sporslutten enten det er pølser eller en hjort.

[eies]

Viss det å jage er den ultimate belønning, bør sporslutt vera eit bur med ein utløysingsmekanisme som hundeføraren kan styra. Inne i buret... tja: katt, hare...

 

Men dette er sjølvsagt reint teoretisk. Neppe muleg å arrangera i praksis. Eller... ? Dessuten strir det truleg mot ei av dyrevernlovene.