Null rekyl rifle?

[slemmo]

Det var Varjs påstand jeg ble nysgjerrig på, at korte løp gir mer rekyl. Om man antar at vekten er lik synes jeg det høres pussig ut, men mulig Varj ikke hadde det som forutsetning.

 

Merk at jeg snakker om følt rekyl, som er litt mer ullent enn matematisk rekyl.

Kortere løp har høyere utgangshastighet og trykk på gassene ved munningen, samt at det er mer ubrent krutt (med masse), som får en veldig høy hastighet.

 

Det skulle jo tilsi lavere rekyl, så fort krutt og kule er ute av løpet så har man ikke noe energi bakover i løpet lenger, mer av energien i den aksellererende kula med kruttgasser som dytter bakover frigjøres i alle retninger når det kommer ut av løpet, i stedet for bakover så lenge det er i løpet. Altså mindre rekyl.

[Varj]

Det skulle jo tilsi lavere rekyl, så fort krutt og kule er ute av løpet så har man ikke noe energi bakover i løpet lenger, mer av energien i den aksellererende kula med kruttgasser som dytter bakover frigjøres i alle retninger når det kommer ut av løpet, i stedet for bakover så lenge det er i løpet. Altså mindre rekyl.

 

I øyeblikket man tar med trykk, så er vel ikke fysikken fullt så enkel.

 

Og ingen nekter for at det rent logisk vil gi mindre rekyl med kort løp, siden det kaster ut prosjektilet i lavere hastighet, men det oppfattes altså ikke slik, og da er vi tilbake til det ullne "følt rekyl". Altså om det kan forklares matematisk eller om vi må lene oss på psykologiske eller andre fysiske effekter.

 

Hvorfor denne anderledes rekylen føles hardere vet jeg som nevnt ikke, men jeg er veldig interessert i teorier rundt det.

Om det sitter i hodet pga mer smell og mer blåst, eller om vingemutteren er inne på noe når han nevner balansen i våpenet, altså at rekylen har vanskeligere for å kaste et langt løp oppover pga inertia. Eller om man har en annen finurlig fysisk forklaring.

Edited October 21, 2013 by Guest

[slemmo]

Det er vel omvendt, lengre løp = høyere utgangshastighet.

[Peddyslate]

Massetregheta i selve børsa spiller vel en stor rolle, og noen hundre gram løp med eller mindre forandrer jo hvor fort børsa akselererer baklengs mot skuldra. Dessuten vil og de samme grammene gjøre børsa mer villig til å sprette? Summen blir vel at ei kort børse blir mer urolig i rekylen enn ei lang børse. Komponenten som trykker rett bak i skuldra er vel noenlunde lik, men på ren magefølelse ville jeg tro at litt lavere vekt gir økt akselersjon bakover, enn hva noen få meter per sekund med lengre løp gir.

 

Mine fem øre... Om noen gidder så skal det være en smal sak å regne ut hvordan akselerasjonen på selve børsa blir hvis den enten er lettere eller kula akselerer lengre i løpet.

[Varj]

Det er vel omvendt, lengre løp = høyere utgangshastighet.

 

Selvfølgelig, skrivefeil fikset.

[Per-S]

Som mange har skrevet er det ikke praktisk mulig å få en rifle uten rekyl. Det er teknisk mulig, men jeg tror det økonomiske og bruksmessige ulemper setter en stopper for det.

Å bygge en rifle med tanke på minst mulig rekyl er en enklere sak.

Kaliberet er selvsagt 6,5, der får en de 9 eller 10 g kulene med høyest BC, slik at utgangshastigheten kan reduseres maksimalt, men likevel oppnå storviltkravet. Jeg tror 9 g vil gi minst rekylimpuls.

Løpslengde er et verre valg, et langt løp gir god utnyttelse av kruttet, munningstrykket blir minst mulig, og dermed blir rekylimpuls fra kruttet minst mulig.

Et kort løp gir det motsatte, men høyt munningstrykk vil gi bedre effekt på en rekylbrems.

Jeg ville valgt et langt løp og lyddemper dersom munningsvipp er tolererbar.

Dersom munningsvipp er kritisk for belastning mot kinn ville et middels langt løp med rekylbrems som reduserer rekyl og der kruttgassene styres opp slik at det blir negativ munningsvipp være mitt førstevalg. Vector brems kan sikkert bestilles slik at munningen slår litt ned i skuddøyeblikket. Da vil all rekylimpuls bli ledet rett inn i skulderen. Dette krever en rett stokk. En høy kolbekam med fall fremmover og høy kikkertmontasje vil også bidra til at kinnkontakten blir borte i skuddøyeblikket. Dersom våpenet er litt tyngre enn gjennomsnitt, og det legges mye vekt i løpet burde ikke et slikt prosjekt bli veldig dyrt, og ikke tyngre enn at det kan fungere som en vanlig jaktrifle.

Ulempen er smell, men må man så må man, det går å jakte med hørselvern.

[Stykkjunkeren]

Som flere har nevnt her så er begrepet "følt rekyl" noe ullent, for hvem har vel registrert noen rekyl under jaktsituasjon der de skal skyte på STOR-oksen/bukken/tiur'n/reven etc...

For trådstarter har jeg forstått at følt rekyl vil være følbar nærmest uansett situasjon, mange gode råd er nevnt, men jeg savner likevel et tips her.

 

Min samboer slet litt med rekyl (jeg har jo bare Tors hammer og lignende rekylmonstre i våpenskapet) helt til hun fikk låne en kjekk gummisak (IKKE KONDOM) som jeg kjøpte i Tyskland.

Nede i Germania blir det omtalt som "Mondblende" og er rett og slett en myk gummibelg som man trer over okularet på kikkertsiktet for å hindre at det kommer (måne)lys inn bakfra og blender skytteren under nattjakt.

En bieffekt er at man nærmest ubevisst lener pannen mot gummibelgen og denne fungerer som en støtdemper, følt rekyl forplanter seg dermed til skulderen uten at man får et øksehogg mot kinnbenet eller blir slått til Ridder av Den Røde Halvmåne.

 

Selv om denne gummidingsen til kr.50-80,- ikke løser trådstarters problemer alene vil jeg tro at den kan bidra litt her.

[2alfa]

Null *oppfattet* rekyl er fullstendig mulig, i teorien kan man flytte kompensatoren som ellers finnes på såkalte rekylfrie kanoner frem til munningsbremsen, (i tillegg til den eksisterende munningsbremsen), og dermed bruke en konvesjonell eller helst modifisert kaliber - med esktra mye krutt - for å kompensere for hele rekylen. Da vil en slik rekylbrems begynne å jobbe fra og med kruttladningen tennes, enn å kompensere for en helt avgitt rekylimpuls slik som på så å si vanlige rifler/pistoler. Men en slik rifle/pistol vil være ekstremt bråkete, vanskelig å vedlikeholde, og teknisk komplisert, etc.

Noe tilsvarende finnes i form av såkalte "race guns" som bruker patroner som over-lades med ekstra saktebrennende krutt for å gjøre munningsbremsen mer effektiv en ellers mulig med så å si "fabrikkladninger".