Jump to content

Funn av sabel eller noe. Identifisering?


Gullvingen

Recommended Posts

Nei den har kun egg på undersiden. Bladet er 69cm langt, 3cm høyt og 7mm tykt innerst og 3mm ytterst før det smalner inn. Dobbel blodrand på begge sider, dvs to i høyden som er helt fra spissen og bakover, ca 21cm lange.

Enkel dekor på parerplate og bøyle. Tror vel ikke det er en kårde da det er et stikkvåpen?

Denne er nok beregnet til å hugge med...

 

Den ser smidd ut, dvs tangen er litt ujevn og smalner inn i enden, litt firkantet.

Kan ta flere bilder om ønskelig.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Fant denne på nevnte nettsted:

 

480933?width=600&height=380

 

"Beskrivelse:

Schwedensabel m/pæreformet knapp.

Tregrep. Nyreformede, perforerte

stikkplater. innfattet i bøylefestet.

Håndbøyle og sidebøyle. S-formede

fremre og bakre parerstenger. Tombøyle

på innsiden. Filt og punslet dekor på

festet. Enegget, krum klinge med smal

ryggsliping mot spissen. Klingen er

merket med norsk riksløve fra før 1844

på begge sider."

 

Produksjonsår 1650-1670......!

Link to comment
Share on other sites

Må ikke finne på å bruke noe som løser opp rust i første omgang før du bet hvor hardt angrepet det er, kan risikere i værste fall at det går i oppløsning.

 

Enten må du gå over med lupe for å se om du kan finne noen stempler hvor du evt kan tørrpusse litt for å se hva det evt er merket med.

 

Kan jo f.eks være en offiser sabel, kanskje Kongsberg, kanskje av Svensk opprinnelse som nevnt lenger opp.

 

Jo mer dilldall jo større sjans for at en høyere offiser har eid det, men dette blir bare løse spekulasjoner før du evt får frem noen tydeligere symboler eller merker.

 

Hvis du ikke bor langt unna et historisk museum kunne det kanskje vært lurt å ta det med dit.

Link to comment
Share on other sites

Har bare subbet lett over med tørr svamp.

Jeg skal få lagt ut bedre bilder fra alle vinkler i morgen.

Stikkplatene og bøyler er litt forseggjorte med endel dekor og smidde detaljer.

Tomhull og perforert stikkplate på høyrde side.

Ser ikke andre merkinger da det er endel rust.

Virker solid, latså ikke skjørt elelr skrøpelig og merkelig nok relativ skarp, ser ikke slipemerker. kun et par små hakk i eggen.

Bruksmerker? Kan se svensk ut da sammenlignet med andre bilder, men er ikke helt lik.

Link to comment
Share on other sites

Bilde av merkinga på en huggert

dm9pg4.jpg

Både klinger og fester ble brukt flere ganger over en lang periode, kanskje 100-200 år så det er vanskelig å tid feste denne type våpen, men det står noe om disse i boka Danske blankvåben av Kay S.Nielsen, og i ei bok om Norske marine blankvåpen.

Link to comment
Share on other sites

Det som irriterer meg litt er at av alle bildene jeg har sett på så har ikke en av de vært i nærheten av å ligne på den parerbøylen, er foreløpig i samme kategori som han siste at det må være en type marinesabel eller huggert som de også blir kalt.

Link to comment
Share on other sites

Denne har liknande merkinger eg tidligere har sett på ein tesakk fra bondebevæpninga så etter min mening er dette eit bondesverd av typen som blei kjøpt inn av danskekongen. Meget mulig det er ein schwedenger sverd dei har eg ikkje mykje peiling på, men her er folk på forumet med meir kunnskap om dette. :)

Link to comment
Share on other sites

Dette har to runde merker, det ene litt mindre enn det andre, det største er ca som et kronestykke i diameter.

Skal som sagt få tatt andre bilder idag.

Som Varegg skriver er jeg også litt irritert da jeg har sett på de fleste bildene på DigitalMuseet og eneste jeg har oppnådd er at det svir i øya. Den har størrelse og vekt samt blad som en kårde og enkelte sabler.

Pga blodrandene på begge sider er jeg ganske sikker på at dette er et stikkvåpen..vel og merke ganske, altså ikke helt...

Link to comment
Share on other sites

Huggerter ble vel ofte laget av nedkortede, eldre sverd/sabler av ymse slag, gjerne med nye eller forenklede grep? Da er det ikke så rart om man finner igjen tilsvarende klinge i huggertversjon.

 

Grep ble ofte forenklede ved endring/oppussing over tid, man fjernet en bøyle her og en plate der ettersom ting rustet eller gikk i stykker eller hvis man ønsket å spare vekt. Noen klinger var vel i bruk i flere hundre år med diverse endringer og forskjellige grep underveis. Om du finner noe som ligner men ikke stemmer helt, så kan det være en variant med samme utgangspunkt men andre endringer på.

Link to comment
Share on other sites

Da fikk jeg svar og vi er omtrent like langt....

 

Fra epost:

 

Klinge #2 ovenfra på vedlagte bilde har de samme kabbalistiske tegnene - og her på en tessak. Med noe forbehold, tviler jeg på at klingen din noensinne har sittet på en tessak. Den har, etter min mening, feil krumning, feil type blodrenner etc. På den annen side kan jeg heller ikke huske å ha sett et kordefeste i denne utformingen og korder har også gjerne en relativt rett og tveegget klinge.

 

Med bakgrunn i det ovennevnte, slite jeg mer enn litt med å hjelpe deg videre.

 

 

TW

 

Så hva er så dette?

Søppel, hjemmemekk er det neppe....?

Aner ikke.

Link to comment
Share on other sites

Spennende, ta kontakt med nvhs, google det. Så får du sikkert hjelp der, de har et stort nettverk, og kan hjelpe deg med å få solgt det på en auksjon om du ønsker. Hadde vært interresant å vite hvor du fant den? Hvilket terreng,område etc. Finn ut hva som har vært der før så kanskje man blir litt klokere.

Link to comment
Share on other sites

Prøv en Mail til Forsvarsmuseet kanskje, de har en egen blankvåpenekspert som heter Gjermund Fjeld gjfjeld@mil.no

 

Har sett igjennom en haug til med bilder og har fortsatt tilgode å finne noe som ligner med tanke på den meget spesielle parerbøylen ...

 

Begynner å lure på om dette er noe en eller annen i millitær tjeneste for et par hundre år siden kanskje har tatt med seg hjem fra utlandet ... ???

Link to comment
Share on other sites

Oppdatering i mysteriet:

 

Svar fra Gjermund Fjeld.

 

 

Hei!

 

Jeg har tittet litt på bildene du har sendt meg.

 

Jeg er litt usikker på denne her, og jeg må ta litt forbehold da jeg ikke har sett sabelen med mine egne øyne.

 

En klassisk schwedendegen var vel i utgangspunktet en (rytter)kårde med rett klinge, men vi har også schwedendegen-fester i våre samlinger som er satt på krumme klinger. Alle schwedendegen-fester jeg kan huske å ha sett hos oss har imidlertid som regel både en og to tersbøyler i tillegg til håndbøylen. Av og til har de bøyle på den andre siden også. Festet på bildet ser dermed ikke ut for meg som tilhørende en typisk schwedendegen.

 

Vi har mannskapskårder med rett klinge i våre samlinger fra første halvdel av 1600-tallet som kan likne festet til din bekjentes sabel. Jeg ser dermed ikke bort fra at denne sabelen kan høre hjemme på 1600-tallet rent stilmessig. Når det gjelder "mannen i månen" så skal jeg forsøke å undersøke ham litt nærmere. Du hører fra meg igjen i løpet av et par uker.

 

Mvh

 

Gjermund Fjeld

Førstekonsulent

Fungerende Rustmester

Forsvarsmuseet

Forsvarets Museer

FAKT Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon

 

 

Så jeg synes dette er litt spennende!!!

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...