Angrerett på kjøp av jaktkort?

[birgerdammen]

Hadde en sak om dette inne hos forbrukerrådet. Overhalla fjellstyre gadd ikke forholde seg til saken og alternativet for meg var da å bringe det inn for forbrukertvistutvalget. Siste avsnitt i det brevet fra forbrukerrådet var tydelig på at en evnt. anke fra tapende part, (forhåpentligvis fjellstyret), ville kunne medføre saksomkostninger m.m. Jeg valgte da å droppe det, siden mitt tap var 900,- på ubenyttet kort. Vedlagt FRs vurderinger for de som måtte være interessert, (det kan jo virke som om man har en ok sak):

 

Klage på angrerett - jaktkort, Overhalla fjellstyre

 

 

Vi viser til vårt brev til dere den 12.09.12 som vi ikke har mottatt svar på, og vi tillater oss med dette å minne om saken.

 

Forbrukerrådet vil med dette gjøre en foreløpig vurdering av saken.

 

Saken knytter seg til kjøp av et sesongkort, som innebærer en jaktrettighet (jaktkort), og hvorvidt kjøpsavtalen kan annuleres som følge av angrerett. Jaktkortet ble kjøpt via internett den 17.08.12 og kostet kr. 900,-. Klager påberopte seg angreretten overfor dere den 26.08.12.

 

Klager anfører at han har angrerett i henhold til angrerettloven, og krever følgelig å angre kjøpet.

 

Dere bestrider, i følge tidligere skriftlig uttalelse til klager, at det er angrerett i dette tilfellet, siden dette ikke dreier seg om salg av en vare etter kjøpsloven.

 

Forbrukerrådets syn på saken

 

Det er angrerettloven av 21.12.2000 nr. 105 (angrl.) som regulerer fjernsalg mellom en næringsdrivende, her i form av et fjellstyre, og en forbruker, jf. lovens § 1. Bestemmelsen kommer til anvendelse på salg av varer og tjenester.

 

Om Angrerettlovens vilkår er oppfylt

Lovtekstens ordlyd gir ikke et klart svar på om salg av jaktkort anses å være salg av en vare eller en tjeneste. Heller ikke i rettspraksis er dette avklart. I følge lovens forarbeider er det i norsk rett ingen generell definisjon av hva som omfattes av begrepet ”tjenester”. Det henvises til Håndverkertjenestlovens forarbeider, som typisk angir at blant annet opphavsrettigheter og andre immaterielle rettigheter anses å falle inn under begrepet tjenester. Forbrukerrådet legger til grunn at jaktkortet derved vil kunne anses å være en tjeneste, ved at dere selger jaktkortinnehaver en rett til å jakte.

 

For det tilfellet at Forbrukertvistutvalget (FTU) eventuelt skulle legge til grunn at jaktrettigheter ikke omfattes av tjenestebegrepet i angrerettloven, vil spørsmålet da bli om det dreier seg om salg av en vare i lovens forstand. Varebegrepet blir i verken lovens ordlyd eller forarbeider definert. Det vil derfor være naturlig å se hen til betydningen av ”ting” i Forbrukerkjøpsloven av 21. 06.2002 nr. 34 (Fkjl.). Ordet brukes i noe videre betydning enn i dagligtalen, ved at det også omfatter kjøp av fordringer og rettigheter, jf. fkjl. § 2 første ledd c). Lovens forarbeider viser til kjøpslovens (kjl.) forarbeider, som gir eksempel: ”Loven gjelder f eks også overdragelse av verdipapirer, fordringer og andre rettigheter, f eks lisens eller bruksrett.”

 

FTU har i sin praksis omfattet salg av billetter og andre rettighetsbevis under dette utvidede tingsbegrepet. Det taler for at også kjøp av jaktkort som rettighetsbevis vil falle inn under bestemmelsen, og derfor alternativt bør omfattes av varebegrepet i angrerettloven. Det er følgelig vår oppfatning at et jaktkort uansett vil omfattes av angrerettlovens bestemmelser.

 

Salget av jaktkort er gjort via internett, og avtalen er med det inngått ved fjernsalg, jf. angrl. § 6 første ledd bokstav a). Fristen for å angre er ett år dersom opplysninger om angrerett ikke er gitt, jf. angrl. § 18 (for tjenester), eventuelt § 11 første ledd (for varer). Klager påberopte seg angreretten seks dager etter avtaleinngåelse, og har følgelige angret i tide.

 

Om Angrerettlovens unntak kommer til anvendelse

Under vår forutsetning om at salg av jaktkort dreier seg om salg av en tjeneste, vil angreretten likevel ikke gjelde for enkeltstående tjenester dersom selgeren ved avtaleinngåelsen forplikter seg til å levere tjenesten på et bestemt tidspunkt eller innenfor et bestemt tidsrom, jf. angrl. § 19 bokstav b.

 

Adgangen til å jakte er gitt i tidsrommet 10.09.12 til 28.02.12, et tidsrom på 24 og en halv uke, og er følgelig innenfor et bestemt tidsrom. Spørsmålet blir videre, som i Forbrukertvistutvalgets vedtak i sak FTU-2011-393, om tjenesten skiller seg vesentlig fra fra de tjenester bestemmelsen hovedsaklig er ment for. Etter lovens forarbeider, skal bestemmelsen typisk ramme salg av flyreiser, opera- eller teaterbilletter, billeie og lignende. En fellesnevner er at det kan være vanskelig å få solgt tjenesten til andre om forbrukeren går fra avtalen.

 

Jaktsesongen er av vesentlig lenger varighet enn nevnte tjenester, og skiller seg med det fra de tjenestene forarbeidene beskriver. Klager angret på kjøpet drøye to uker før jaktsesongen startet. I sak FTU-2011-1179, som falt inn under denne unntaksbestemmelsen, ble det angret etter at tjenesten var påbegynt. I den saken virket det avgjørende at innklagd ville bli satt i en vanskelig økonomisk situasjon som følge av at det ville være vanskelig å selge tjenesten videre. Forbrukerrådet finner ikke holdepunkter i sakens dokumenter for at dere vil settes i en vanskelig økonomisk situasjon som følge av at det eventuelt vil være vanskelig å selge denne rettigheten videre.

 

Det er i tillegg forutsatt i forarbeidene at sesongkort som utgangspunkt omfattes av angreretten, og således ikke faller inn under denne unntaksbestemmelsen. Vi kan ikke se at sesongen er så kort, eller at andre forhold gjør at sesongkortet i dette tilfellet likevel ikke skal omfattes av angreretten.

 

For det tilfellet at FTU eventuelt skulle legge til grunn at jaktkortet er å anses som salg av en vare i angrerettlovens forstand, er det bestemmelser om unntak fra angreretten i angrl. § 12. Ut fra de opplysninger som foreligger i saken, kan vi ikke se at unntaksbestemmelsen vil komme til anvendelse her.

 

Forbrukerrådets forslag til løsning

På bakgrunn av ovenstående er Forbrukerrådet av den oppfatning at klager har angret kjøpet i henhold til angrerettloven, og fremsetter følgende forslag til minnelig løsning:

 

Kjøpsavtalen annuleres i henhold til angrerettloven ved at partene tilbakefører det mottatte.

 

 

 

Hvordan gjennomføre angreretten

Gjennomføringen av angreretten fører til at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort. Har noen av partene oppfylt avtalen, skal det skje en tilbakeføring. Klager skal tilbakeføre jaktkortet innen rimelig tid. Dere plikter å tilbakebetale det forbrukeren har betalt innen 14 dager fra jaktkortet er mottatt eller stilt til deres rådighet. Dette følger av angrl. §§ 15 og 21.

 

 

Vi imøteser deres tilbakemelding på ovenstående innen 14 dager. Hører vi ikke fra dere innen fristen, vil saken bli avsluttet ved vårt kontor. Denne saken kan behandles i Forbrukertvistutvalget, og en avgjørelse der vil ha samme virkning som en dom dersom ingen av partene bringer den videre inn for tingretten.

 

Vi gjør også oppmerksom på at Forbrukertvistutvalget har anledning til å fatte vedtak i saken selv om en part som har hatt mulighet til å uttale seg, ikke har svart på henvendelser fra Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget.

 

 

 

Vennlig hilsen

FORBRUKERRÅDET

[BearBeer]

Det var interessant. Jeg kjøpte et bukkejaktkort fra Stasskog gjennom Inatur i fjor som jeg prøvde å returnere 20 dager før jaktstart, men fikk følgende avslag:

 

"Kjøpte kort er personlig og det går dessverre ikke an å returnere eller videreselge det.

 

Mvh"

 

Betyr dette at dette avslaget muligens ikke er riktig?

 

Kjøpte kortet i mai og fikk logisk nok ingen informasjon om angrerett, slik at fristen ifølge angrerettsloven skal være et år.

 

Bjørn

[VeT|Us]

Jeg har stusset på dette tidligere.

 

Jeg mener loven er klar på dette, og at det er angrerett. Det virker som om tilbydere vrir seg unna dette så lenge det ikke foreligger en rettskraftig dom på noe annet fordi de selv synes det er et gråområde.

[birgerdammen]

Hadde vært greit med en avklaring ja. En kronerulling på kammeret kanskje for å la neste som angrer ta det videre uten risiko. Hadde vært strålende med en avklaring på dette. Slik jeg tolker uttalelsen fra FR er det angrerett på jaktkort.

[12gauge]

Enig, birgerdammen. Er med på spleiselag

 

Sent from my GT-S5690 using Tapatalk 2

[Varj]

Bra tiltak, og jeg tror det beste og enkleste spleiselaget for å få tatt denne prinsipielt viktige saken er å få NJFF (eller en annen forening) til å ta seg av den.

[MorganKane]

Er med på kronerulling!

Men saken burde vært lagt frem for NJFF, de burde så absolutt være interessert i den.

 

Det er angrefristloven § 19 bokstav b) + det faktum at jaktkortet er kjøpt via internett som kan være kinkig.

"Ved annet fjernsalg enn telefonsalg gjelder angreretten ikke for enkeltstående tjenester dersom selgeren ved avtaleinngåelsen forplikter seg til å levere tjenesten på et bestemt tidspunkt eller innenfor et bestemt tidsrom.".

Så man må i en eventuell sak rive seg løs fra en sammenligning med billetter. Da kommer man på linje med flybiletter, togbiletter, konsertbiletter osv som er kjøpt via internett og ikke innbefattes i angrefristloven. Vet ikke hvor enkelt det blir.

[Erlend Meyer]

Jeg vil heller spørre om hvorfor jaktkort skulle være unntatt fra prinsippet om angrefrist. Jeg skjønner at de ikke ønsker videresalg, men hva skulle være problemet med å refundere et kjøp etter vanlige prinsipper?