Jump to content

Hvilken rase til Harajakt !


flanged

Recommended Posts

Jeg får skryte litt av Dunkeren jeg :wink: Dunkeren min er 3 år i februar og skal egentlig lyde navnet Ekko. Godt gemytt, alltid vært rolig inne. begynt og bli bra på jakt! Dunkeren syns jeg har en meget fin størelse, min har 54 cm høyde og er ca like stor som finnen (tispe) til naboen.

 

Jaktmessig har han MYE jaktlyst. jaget litt av hvert :roll: nå jager han nesten bare hare, men kommer han over rev, rådyr eller elg skal dette bjeffes på en liten stund, sjelden lenger enn 20 min(blir stadig mindre)!! Harelosene blir stadig bedre, han er god til å ta ut, kanskje litt trang på fot og under tap, men har et godt mål, sikkelige beskrik!

 

Jeg er ikke i tvil, jeg har funnet min harehund rase :)

Som andre har nevnt tror man får gode hunder uansett rase, med rett blod på bikkja og rett jeger!

Link to comment
Share on other sites

han er god til å ta ut, kanskje litt trang på fot og under tap, men har et godt mål,

 

Det er jo akurat slik det skal være,en harehund skal være stille på fot og tap, de fleste blir jo løsere med årene uanset.

Jeg hadde for mange år siden en Finne av topplinjene i Norge,med NM vinner på stammtavla, dette måtte jo bli helt topp tenkte jeg den gang.Etter 5år ga jeg bort hunden til en kamerat, jeg orket ikke å sitte i skogen å lure på om det var fot,los eller tap.Det var målbruk hele tiden med omjag og baksporsjag.Ellers en grei og rolig hund i hus.

Dette med ærlighet er etter min mening en stor utfordring i avlsarbeidet i dag,mye pga. jaktprøvene som tildels premierer løshet.Dette gjelder for all del ikke bare Finnen.

Link to comment
Share on other sites

Finskstøveren er ofte gode prøvebikkjer fordi mange er lause i målet, lausere enn de fleste andre raser. For en dommer som sitter i skogen og streker losminutter blir det fort full tid og strålende resultater for bikkja, men det er ikke alltid det er noe foran bikkja.... Dette er snakket som går om rasen blant harehundfolk og dommere.

 

Jaktmessig betyr dette at man ikke alltid kan være sikker på at bikkja jager på annet enn antakelser i tomme lufta, og en slik laus bikkje er lite verdt.

 

Jeg ville gått for dunker eller en av de andre norske rasene, da dette er raser som er minst like gode som finnen om man gjør jobben sin i skogen med dem.

 

MEN; det er til syvende sist hva hjertet ditt begjærer som bestemmer hva du vil ha. Lykke til! :wink:

 

 

Latterlig påstand Ranger, vis dette er snakk som går blant hundefolk og dommere, så er det merkelig at de ikke slår ned på det da? Om du kjenner jaktprøvreglementet, så er det punkter som heter målbruk i fot og målbruk i tap! Jager bikkja uten at det er noe foran den, så skal det gis G og bikkja skal slås ut! Så om dette er en kjennsgjerning, så skjønner jeg ikke at dette ikke blir gjort?

 

Det du skriver faller på sin egen urimelighet! Da en for løs hund kanskje får noen losminutter mer en den skulle hatt, men nå er det nå en gang slik at det er ett tak på 120 los poeng, en ærlig hund bør også klare å jage dette, men den ærlige hunder får ikke minus poeng på de nevnte punktene, som en løs hund vill få (om den ikke blir slått ut), så der bommer du Ranger!

 

Det er enkelt å sjekke resultater og poeng på bikkjer, leser du litt linjer, tyder du lett om det er løshet eller ikke, uansett rase! Jeg kan lett nevne linjer fra både Finskstøver, Dunker og Hamilton som mest sansylig vill gi overvekt av hunder som er lauskjefta. Hadde faktisk 2 valpekjøpere ved mitt forrige kull som hadde avliva og kvitta seg med Dunker, den ene pga løshet, den andre pga furunkolso. Så at det er noe som særegner finnen, går jeg ikke med på! :idea:

Link to comment
Share on other sites

Men hvordan er rasen "Dunker" om dagen ? For en stund siden ble rasen nesten ødelagt av innavl :!: Er dette problemet løst :?:

 

Registreringstallene til dunker har vært i en veldig positiv utvikling. I 2009 ble det faktisk registrert flere dunkere enn finner. Rasen er i en veldig positiv utvikling med meget dyktige folk i styre, stell og avlsråd. De har vært gjort flere innkryssinger fra andre raser. Jeg har selv en hvalp fra en innkryssing i 2007. Mora var dunker og faren en 1973 modell svensk finsk støver som fortsatt er legendarisk. Denne innkrysningen medførte 16 levendefødte hvalper, der alle berget og fikk nye hjem! Mange hvalper fra dette kullet viser svært gode egenskaper, og så vidt jeg vet har 5 så langt gått til 1. pr. Produksjon av kvartinger fra dette kullet er nå på trappene. Min hund fra dette kullet har to 1. åp og en 2. elite på 4 starter.

 

Det er finskstøveren som har dominert resultatlistene de seneste åre. Er de lausere, kjøper prøvebevisste hundeeiere finne på grunn av listedominansen? Grunnen bak dominansen vet vi svært lite om. Det er imidlertid på det rene at rasen har langt flere starter enn de andre rasene. Grunnen til dette vet vi også svært lite om - derfor vil jeg ikke engang prøve å drodle mer om dette. Jeg har imidlertid jaktet såpass mye med ulike raser og også dømt ulike raser på jaktprøve, at jeg tror vi kan slå fast at det er både gode og dårlige egenskaper i alle raser. Eierkomponenten sin betydning for de resultater som framvises er det også nærmest umulig å korrigere for.

 

Selv valgte jeg dunker mye på grunn av mitt inntrykk av at rasen er roligere og dermed mer familievennlig og enkel å ha i hus. Uttrykk som at en dunker er som en stuelampe i huset og et villdyr i skogen er vanlig å høre. Dette er selvsagt ingen universiell sannhet. Jeg har også inntrykk av at de er færre jaktidioter blant dunkerne enn finnene. Selv er jeg veldig opptatt av at det er jeg som skal bestemme når jaktdagen skal ta slutt. Dette er i stor grad et dressurspørsmål, men resultatet er ikke uavhengig av hundens utgangspunkt.

 

Lykke til med valget

Link to comment
Share on other sites

Skal faktisk ikke glemme Hamiltonen heller, siden 2004 har de faktisk tatt 4 nm titler (3 av dem med Tanja til Sjølås), dette er flere en Finnen som har tatt 3.

Det Hamilton rasen har fått til av topp resultater er utrolig bra, sett iforhold til registrerte valper.

 

Spørsmålene du stiller Dunkerante, får vi desverre aldri svar på, men det blir spennende med disse kvartingene, ett av problemene tidligere tror jeg har vært at "alle" vill ha X-hunder, da dette et hunder med 100% utavl, som ofte blir friske sunne hunder, med mye gode egenskaper. De ivrigste prøvefolkene blir ofte prioritert, når så disse X-hundene igjen skal ha valper, har ikke disse alltid blitt spredt til like prøve interesserte folk, derfor har kvartingene ofte fått ett "litt dårlig" rykte.

Spennende er det hvertfall og jeg er helt ening med deg i at en trenger ett avlsråd organ som styrer avlen

 

Det jeg syns er litt skummelt for Dunkeren, er at registreringen i 2009 var kanon bra, mens den i 2010 datt under normalt nivå igjen, disse 2 årene sett i samenheng, så er registreringen omtrent på nivå med de siste 5 årene.

Jeg er som du sikkert skjønner opptatt av flere raser en bare Finnen, og jeg mener det ble lagt kull på for mye tisper i 2009 (også tisper av for dårlig bevist kvalitet), dette gjorde utslag i få valper i 2010 igjen.

Link to comment
Share on other sites

Du reklamerer så steinhardt for finskstøver her Finskstøver, at du risikerer at folk velger en annen rase pga argumentasjonen. :wink: Som jeg gjør med petit det! :lol:

 

Jo, jeg har hørt mye snakk om at mange finner er lause i målet og lager mye lyd uten at det er hare foran de... Hvor mye vekt jeg skal legge i hva harehundfolk og dommere sier, er en annen sak. En dommer lar gjerne tvilen komme tiltalte til gode og streker losminutter likevel. Om de bjeffer rundt på tapet (slikt skjer jo oftest uten at man ser bikkja/losharen) så strekes det losminutter der og, fordi det tolkes som los. Selvsagt liker du ikke at jeg skriver det, det skjønner jeg. Jeg skal ikke skjære en hel rase under én kam, men det er en kjensgjerning at mange finner er "prøvevennlige" bikkjer pga dette. Disse blir også gjerne avlet på, og så eskalerer det...

 

Jeg ville som sagt gått for en av de norske rasene.

Link to comment
Share on other sites

Har lagt merke til det jeg også som Ranger sier..endel ufortjent førstepremie til lause Finner osv,men er nok ikke bare slik..Finskstøver hadde vel ikke dominert så mye på prøver gjennom 20-25år om de ikke hadde Hara foran seg?Jeg vet iallefall at jeg ikke skal ha Dunker med Finneblod mer!Men ser ikke bort fra at det kan bli en rein Finsk tispe engang!Men er en smuule skeptisk..Spørs om jeg må bli med på noen jaktturer med Finne først.. :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Hehe selvfølgelig gjør jeg det Ranger. Finnen er "min" rase og selv om jeg ikke har problemer med å se at det er mye bra i alle raser, mener jeg bestemt at det er "lettere" å få en Finne til NJCH en det er med eventuelt en Dunker. Dette tror ikke jeg er pga "løshet" (som noen her hevder), men at det foreløpig ligger en bedre genetisk struktur for å jage hare, bak Finnen.

 

Astroen vill selfølgelig utelukke mye, det har du rett i dotsupen og ingenting hadde vært bedre en om alle brukte den!

 

Det blir for dumt at dere trekker frem kun losminutter, i løpet av en todagers prøve (som alle de store prøvene har), så skal det mer til en bare los minutter for å vinne ei prøve! Dommeren skal følge etter og kontrolere, selvfølgelig skal den eventuelle tvilen komme hunden til gode, men her bør og skal det være lett for en dommer å kontrolere!

Skjønner dog godt at rasene som ikke holder en to dagers prøve, prøver å skylde på at Finnen er løs! :lol:

 

Fra spøk til revolver:

Om hunden støter mye i fot eller tap, så skal det trekkes poeng, om ikke dette skjer og dommeren anser dette som los, så vill jo hunden holde seg innenfor ett relativt lite område. Da vill således dette gå ut over punktene arbeid i los og tap. Så uansett hvordan dere vrir og vender på det, så vill en løs hund, bli trukket poeng, som en ærlig hund ikke blir. At den noen ganger får noen ekstra los minutter, skal veies opp av egenskaps poengene! Lik det eller ikke, dette er fakta som igjen viser til at Hamilton og Finskstøver er de rasene som har høyest andel prøve og NM vinnere og produserer jevnt over hunder som jeger høyere egenskaps poeng en eks de norske rasene.

 

Et kort konkret tall eksempel; de siste 20 årene er det født ca 5000 Finskstøvere og utav disse kommet 15 NM mestere. Det er født ca 3000 dunkere og utav dette er det 1 NM mester, og det er født ca 2000 Hamiltoner og utav dette 4 nm vinnere, det fordeler de 3 rasene følgende i forhold NM vinnere/Fødte inndivider per rase.

Finne: 1/333

Hamilton: 1/500

Dunker: 1/3000

 

Selvfølgelig er dette mye miljøpåvirket også, men jeg tror at så klare tall også sier noe om kvaliteten i rasen. At det har med å gjøre at Finnen er for løs, nekter jeg å tro, da dette skulle blitt korrigert av dommere! Så da gjenstår jeg bare med en forklaring; Finnen er den genetisk beste harhunden! 8)

Link to comment
Share on other sites

Jeg orker ikke å kverulere og skal således ikke påstå at din konklusjon er feil. Det som imidlertid nok er på det rene er at du trekker konklusjoner basert på et råmateriale som ikke kan testes. Du vil nok stryke i både sannsynlighetsregning og biostatistik på den der.

Min personlige erfaring er at finnen bruker kjeften mer enn de andre rasene jeg kjenner. De glatter ofter mer over i svingene og kan således tjene noen minutter her og der, samt unngå korte tap. At den dermed er en dårlig hund, eller at dette alene forklarer de gode resultatene på prøvertror jeg imidlertid ikke på. Dette er nok bare en av svært mange faktorer.

 

At avlsarbeid er mer enn matematikk vet jo de fleste. Imidlertid ble jeg litt skremt over hvor lite matematikk det er når jeg så resultatene av en arvbarhetsanalyse som ble utført for noen år siden. Denne analysen resulterte i nytt prøvereglement for hareprøver som skulle prøve å motvirke dette.

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg satt dette veldig på spissen (derav diverse smile tegn)!

 

Det en likevel kan lese litt av, er at en høyere prosent andel fødte Finner, kommer til NM, en det eks Dunkere gjør og at en enda høyere andel av de som kommer til NM vinner. Her er det selvsagt sterke miljøpåvirkninger også, men du kan ikke motstriden den påstanden? (vill igjen poengtere at her snakker vi toppene).

 

Du har også helt rett i at jaktprøve reglementet ble endret, nettop for å øke fokuset på det som skal være arvbart. Nå kjenner jeg ikke deg, men virker utav det du skriver som du er en fornuftig herremann og således undrer det meg at du også setter fokuset på dette med losminutter? Det er ytterst sjeldent at losminutter avgjør en prøve, til det jager altfor mange hunder (av alle raser 120), det er de bedømte egenskapene som avgjør. Om finnen glatter over i svingene, så er det faktisk sånn at det er en "tapsgrense" på 5 min, dvs at en ett tap på 4 min og 50 sek, ikke skal regnes som tap, om Finnen da har stålet et minutt, så burde likevel en hund av samme kvalitet rette opp en feil sving på denne tiden.

 

Akkurat det med å bruke kjeften er jo også ett av bedømmelses momentene, kalt nyansering. Du skal kunne høre på hunden om den ligger 30 sek, 3 min eller 5 min bak haren, ellers skal den trekkes i poeng. Så å bruke det momentet mot at Finnen ofte gjør det godt på prøve, blir etter min mening urimelig.

 

Vill bare poengtere at nå er jeg veldig Pro-Finnen her, da det er så mange av dere andre som er Pro-Dunker og Norske raser!

Link to comment
Share on other sites

Og et enda et nytt prøvereglement kommer nok også snart. Med flere ARVBARE punkter enn det er i dag :wink:

Hvis prøvene skal være et avlsredskap og ikke en idrett :wink:

 

Vi får håpe det er tilfellet. En endring som blant annet jeg har tatt til orde for er at vi skal ta kortfotingene på alvor. Dette vil si at vi innlemmer de i samme prøvereglement som støverne (eller motsatt om du vil). Jeg har hatt beagle selv, og det er ingen grunn til at det stilles lavere krav til antall losminutter hos disse. Vi jager hare alle sammen og bør derfor måles med samme midler. Harehundprøve er harehundprøve. Da vil også Ranger få mulighet til å bevise dette evindelige gnålet om Petitens fortreffelighet som harejeger :wink::mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

He he, du får nok aldri innlemmet bassetene i samme reglementet som støverne har. :D Til det er rasene og tiltenkt bruk så vidt forskjellig at det ikke vil være mulig. De fleste kortfotinger (kanskje med unntak av beagle) er raser ment for rådyrjakt, med en bieffekt som harejegere. For bassetene sin del så er det ikke meninga de skal jage lenger enn 45 minutter på hare og 60 minutter på rådyr og rev. Der har disse rasene sin nisje, og de som vil ha basset vil gjerne ikke at de skal jage stort lenger enn det (selv om mange gjør det).

Link to comment
Share on other sites

Finsktøver:

Jeg motstrider ikke konklusjonen din, men jeg vil påstå at du ikke har grunnlag den. Man vil aldri få kontroll på miljøpåvirkningen (eieren). Samtidig kan det være slik at prøvebevisste jegere har preferanse for en rase. Mulig det går an å sette opp et eksperiment med kun prøvebevisste jegere, indeksere deres egenskaper som drivere, standardisere dommerne og evaluere premiesamlingen. Veldig lite trolig, og kanskje uansett fånyttes. Egenskapene vi premierer har forsvinnende lav arvbarhet. Så lenge vi ikke vet hva vi måler så har vi et problem, men velger å bruke midlet som for de fleste står fram som det beste, nemlig jaktprøver.

Jeg har vært harehunddommer i ganske mange år, så jeg kan reglementet. Losminutter er selvsagt ikke alt, men mitt poeng med utglatting i svingene vil kunne gi færre småtap (selvsagt over 5 min). Tapsfri los med god aus gir bra med egenskapspoeng i andre momenter. Trange loser er jo ofte ganske kjedelig greier. I loser der man får mulighet til å se både hare og hund flere ganger, kontrollere avstand til losdyr, samt tapsarbeid, så er ikke dette noe problem. Da vil en kompetent dommer ikke favorisere lause hunder kontra trange.

 

Jeg er absolutt ingen rasefantast, så litt trist at du oppfatter med som det. Jeg har dømt meget gode finner jeg :wink:

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg uttalte meg litt krast, men oppfatter deg langt fra som noen rasefantast, mer som en rase tilghenger, akkurat som meg! :D

Jeg har for øverig også dømt flere gode, både Dunkere, Hamiltoner, Hygner, Beagler og Drevere.

 

Tror også vi er enige om at flere ting i dagens prøvemomenter ikke er arvbart og at dette nok kommer til å bli endret igjen. Noe som dog er arvbart i vesentlig grad, er mål og mål bruk. Her føler jeg Finnen og Hamiltonen ofte har en større glede i losen, jevnt over (ingen regel uten unntak) en Dunkeren. Meste parten av tiden jeg er på skogen, så er det for å høre los (og jakte) og da er det viktig for meg at det er en los som er fin og høre på, da tiltaler det meg med livlig tett mål bruk, som disse to rasene er kjent for, mot det litt mer monotone kraftige Dunkermålet, men som alltid, noen liker dattera, andre mora! :wink:

 

For i sitere meg selv, trådstarter har gjort det beste valget bare i å velge at han skal ha harehund, hvordan han topper kaka (hvilken rase) er opp til han selv, jeg liker de fleste former for harejakt, så håper han lager en flott tråd om den fremtidige jageren, som vi alle sammen kan følge! :D

Link to comment
Share on other sites

Vil du ha en sunn og god støver, jaktinteresse, en bestevenn og venn for livet: gå for en schweizerstøver! I tillegg særdeles vakker og lettlært, trofast og snill.

 

Nesten litt moro å lese andres kritikker av schweizeren, det er tydelig mange som ikke helt vet hva de prater på... De som har schweizer, blir ved rasen, og det er vel ikke uten grunn....

Jeg har vært uheldig med bikkja mi, men det er mer pga ulykker og min manglende kunnskap, enn det er rasen

/genetikken.

 

Med et unikt mål og en bryter som sier ro, når du vil ha ro ogsom sier på når du vil ha fart, gode nerver og en barnevennlig hund vet jeg hva jeg hadde gjort i dinsituasjon!

Hjemme fikk vi en schweizer da jeg akkurat hadde fylt 4 år. Hun hdde vi til jeg nesten ble 20. Snillere vesen finnes ikke.

Link to comment
Share on other sites

Må vel kommentere litt også jeg.Har en Dunker som er godt meritert og den roligste hjemmehund du kan få.Litt for trang i målet for å nå virkelig opp på prøver men er ærlig i skogen og har en uttaksprosent på over 97 %.

Minus for meg er desverre rådyrjag som jeg til slutt har gitt opp å gjøre noe med.

Jeg anbefaler gjerne en Dunker.Hvis jeg kunne ha valgt på nytt en støver har det blitt en Dunker.Men det har og blitt ei tispe da en dunkerhann krever sin mann.

 

Men til harehundvalg:

Jeg er en meget ivrig harejeger og nå har jeg konvertert til en annen rase nemlig Petit Basset Griffon Vendeen.Det er hunder som har et fantastisk harejakthjerte,de jager vel så bra som en langbeint støver.

Problemet er stort sett snøføre og da mener jeg løssnø over 25 cm ,hvis du jakter i terreng med relativt lite snø er Petiten god da og.Men Petiten jager stort sett bare ca 2 - max 3 timer på et losdyr, så hvis du vil ha en hund som holder på i timesvis i løssnø i 20 kuldegrader er kankje en langbeint hund det rette. Liker du variert jakt som meg med "støverkvalitet" på harelosene og kanskje vil jakte rådyr eller hjort er Petiten perfekt.

Jeg vil helst ikke være med på rasediskusjonene men har dømt nesten alle rasene som brukes i norge og dunker og hamilton og sveiserstøver og hygen er vel de rasene jeg har syns vært best.Finskene har jeg ikke vært imponert over til nå.de har jamt over vært for løse for min smak.drever på hare har og vært bra.og en og annen beagle har jeg vel vært fornøyd med.(taiko)Og jeg har god erfaring med Sweiserstøver etter uttak.Hygene har snakka mye før losen.

Link to comment
Share on other sites

Det er noe av moroa det... og lese om alle preferansene :) . Har bare hatt dachs'er før, men valgte Beagle nå, da det er mer hare enn rådyr her for tiden. Var inne på tanken på en 'petit' også, men er litt skeptisk til så mye pels... hvordan funker det i snø. Må si Beagletispa mi klarer seg fint, virker ikke som den pelsen er for dårlig, samtidig so det ikke setter seg så mye som et gram snø i pelsen.

Så til trådstarteren.. det er vel bare å følge magefølelsen. Har tro på at du kan få en dugelig harabikkje uansett, om du velger solide jaktlinjer, og lar valpen få rikelig med tid i skauen til å lære seg å jage..

Link to comment
Share on other sites

Beaglen min fester det seg litt snø bakmed ræva og foran i halsen ved tørr løssnø, så det er nok individuelt. Han plages ikke med det da. Noe å tenke på med kortbeint er at den sliter fortere å ta seg fram når det kommer endel snø. Nå som det begynner å bli skikkelig snøvintre igjen så blir det litt færre effektive dager i skogen. :?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...