Dine beste minner på storviltjakt

[ahatleskog]

Hei er det flere en meg som gleder seg til Hjort, Rådyr, og elgjakt i 2010? Jeg er en ganske fersk jeger og synes det er gøy å høre om andre og erfarne jegre sine jakt historier og jeg er sikker ikke den eneste. Jeg har ikke mye å skryte over men er sikker på at dere har en del

Si litt om deres beste minner og legg gjerne med bilder og videoer legger dere ved et bilde eller to er det fint å høre om hvordan du fikk sjangsen til et skydd Du kan også si litt om hvilket våpen du har, hvor du jakta kaliber o.s.v ingen grenser Jeg synes dette er en god måte å slå i hjel noen timer mens man venter til jakta starter

[Kvamsgutten]

Hei.

 

Jeg kan jo fortelle mitt største minne innen elgjakt til nå

 

Jeg var med som tilskuer uten rifle, mest fordi jeg må lære hvordan de bedriver elgjakta.

Men jeg var jo med en på post, så fikk vi høre at de var på tur noen dyr i retning oss.

de var ikke sikre på hvilke dyr, men først kom ei ku og en kalv innen 10m de stoppet opp og sto ei stund å såg på oss, men vi skulle ikke ha de.

Max 2 min etterpå kommer en liten okse (firetagger) og den syns vi var for liten, men for å ikke gjøre de helt mislykket så begynte han jeg var med og lokket ( brølte ut og fant en kvist og begynte å gni på trærne) Oksen stoppet opp og vi såg den blei "tøff i maska" kom staklene mot oss med stive bein gnidd geviret i noen busker og kom inn på ca 5m før den tok avgårde.

Har bilder av oksen, men skal se om jeg finner de igjen.

 

Ikke de at de er noen spesiell situasjon, men helt klart de største minne siden jeg var fersk og synes dette var så KULT.

[Joggen]

Har mange minner og inntrykk fra hjortejakten. Det jeg husker mest er vel da jeg skjøt den første hjorten, å lå på post å ventet på at den skulle komme i bedre skytevinkel. Mens jeg ventet sånn fikk jeg den berømte "skjelven", å var klar over det, så jeg måtte vente til jeg hadde ro meg litt ned. Var sikker på at den måtte høre hjerteslagene mine. Likens om jeg skulle tørre å skyte et sånt stort dyr. Skuddet kom og dyret datt, og en stolt jeger kunne ringe jakt kolleger å fortelle det som hadde skjedd. Har mange artige "episoder" også, andre dyr som en ikke jakter på som en får nærkontakt med når en ligger sånn ute i ødemarken. Rev og mår som kommer tuslende rett forbi. Høre storbukkene i brunst oppe i lia, sjøl om en ikke ser dyr der en selv er. En gang satt jeg oppe i ei jakttårn en mørk høstnatt, å været begynnte å ruske seg til. "Tenkte for meg selv at, er glad det ikke tordner ihvertfall!!!". Hadde ikke før tenkt det, så lynte det, og tror det slo ned i lia ovenfor der jeg satt, he he he. Tror jeg brukte 0,5 sekund ned fra det høye tårnet. Når jeg landet, så spant føttene som på tegnefilm figurer, he he he. Er ikke sånn veldig redd torden vær, men når jeg sitter i et grantre, ute i ødemarka var jeg ikke høy i hatten nei. Ler godt av den episoden nå.

[store bjørn]

Det startet med Elgjakta tidlig på 90 tallet i trøndelga. Var med som driver i ung alder, å det var jo svært spenende. Så kom dagen i 97, første jakt dag med ny børse (tikka m595) plassert på en "bra" post.

Posteran var på plass å driveran begynte å gå mot påsteran. Det ble anonsert på radioen at det var dyr opservert i terrenget, å hvilepuls ble høy å mange tanker kommer i hode på en nybegynner.

 

Etter mye stilhet begynte det å brake oppe i skråninga Herregud tenkt e no kjæm elgen, å riktig nokk der sto dyret. Ett ungt dyr med sykkel styret på hode.

Så løp det mange tanker rundt i hodet. Er det rett dyr,e sikringa på,en ka med holdet. Stopp ropa e, å pulsen e no på den høyeste når e ha lagt meg med for å sikte...

Pang der smalt det. å jeg hoppet opp å ladet på nytt, etter noen sekunder som varte i dager, datt elgen i bakken... puhh

 

Ble en topp jakt med elg på første dagen å første drivet.

Har ikke den samme pulsen lenger etter mange år på elgjakta, men mere kontrolert å avslappet. Man skal nyte jakta og opplevelsan..

[ahatleskog]

Fine historier dette her Jeg var med min morfar på opplærings jakt etter rådyr 14aug for noen år siden. Vi gikk innover jaktområdet og der fikk vi øye på en råbukk som stå fint til men den var desverre på annen manns eiendom ve kikket på den og den tok avgårde. Vi gikk den vanlige runden og da vi kom tilbake til det stedet fi så råbukken hadde den sannelig komt på egra våres, den hadde gått over mens vi var ute og kikket. Jeg la meg ned og siktet så husker jeg jeg spurte, skal jeg? han sa ja og jeg skaut. bukken datt og jeg var en stolt gutt som hadde felt mitt første rådyr.

 

Så var det min første hjort på opplæringsjakt. jeg og min morfar fikk låne en jakt hytte på en egre og skulle sitte der til det ikke var skytelyst lengre. Va hadde fått oppdrag om å skyde en enselig kalv for mora hadde blitt skytt av en annen jeger. han trudde hun ikke hadde kalv men så kalven på samme sted hvor mora ble skutt i noen dager etter på. Vi hadde sittet en god time og jeg oppdager noe som beveger seg i skog kanten. det hadde begynt å mørkne bra men hadde ingenproblemer med å se dyret med blåtte øyet. Det var veldig skrått får hytta og det ble mye bevegelse i hytta før jeg satt i en fin skyte stilling. Jeg skaut og det første jeg sa etter på var. Rett ned. det var en refleks å si det for min morfar satt sånn at han ikke kunne se hjorten og han ble brukt som albuestøtte Jeg var i 900 etter på og veldig stolt selv om det bare vr en kalv. selv om det var en kalv er det en fin opplevelse og han slapp å lete etter mora lenger Vi hang den opp i kjelleren og kjøttet sakte utsøkt spesiellt når det var jeg som hadde skutt den

 

PS! Jeg klarer ikke laste opp bilder kan noen hjelpe??

[VestlandsJeger]

Har mange gode minner, og nokre av dei beste er dei gangane det er stang ut og det ikkje blir noke felling ut av det. Hadde ei sånn oppleving i fjor.

 

Gjekk eit drev i lia ved støylen til onkelen min. Her brukar det ofte å vere bra med dyr i bjørkekrattet i starten av jakta, før dyra begynner å trekke nedover for alvor.

Eg jaga høgst oppe, oppunder fjellet. Her der det det som vil kallar "hengjande bratt", og vegetasjonan skiftar mellom bjørkekratt og høge bregner. Frå fjellhylla eg stod på hadde eg god oversikt over siste del av drevet, og vi var begynt å nærme oss postane. Eg vert obs på eit einsleg dyr som gjekk på tvers av drevet mellom drivarane og postane, det hadde truleg fått ferten av postane. Men meg som var heilt oppunder fjellet var dyret tydelegvis ikkje klar over. Eg håpte og håpte på at dyret ville svinge utover og komme ut til ei venninne av meg som var med, og som jaga nedanfor meg. Men dyret, som viste seg å vere ein beinhynnel (spissbukk), starta på stigninga og kom berre nærmare og nærmare oppunder fjellhylla eg stod på. Dyret kom på skothold, men det var for tett nedi der til at eg fekk reint skot på det. Og so vart det vekke...

 

- Ville dyret fortsette rett opp og komme opp i fjellhylla like innanfor meg? I so fall måtte eg komme meg litt lenger opp og fram.

- Eller ville dyret snu utover igjen like under hylla? I so fall måtte eg komme meg tilbake eit stykke og stenge fluktvegen til fjells.

 

Her måtte eg gamble. Eg gambla riktig... men eg nølte for lenge. Eg gjekk opp og fram, men då var beinhynnelen allereie komen opp i fjellhylla. Han såg meg, kasta seg rundt og sette fart innover fjellhylla og til fjells.

Igjen stod eg med lite kjøt på bordet, men med ei god oppleving og ikkje minst ei nyttig erfaring. Eg hadde restane av eit rått adrenalinrush i kroppen og eg hadde eit fint smil om kjeften der eg ønskte beinhynnelen lukke til vidare i livet.

 

Av og til må ein gamble, men ein må f**n aldri nøle