Overlever hjorten?

[hjortefot.com]

Tror det er et hjortekadaver.

 

EDIT: Er det ikke det?

[hjortefot.com]

Tar jeg helt feil?

[202 outback]

Hvis det er en hjort mangler den mye av snutepartiet

Hvis det er en sundfjording, har han kraftig underbitt

 

Om hjorten overlever ?

 

Ja, de fleste har overlevd den strengeste registrerte vinteren i mans minne

Jeg har hørt om kommuner som har funnet rundt 100 døde hjorter, men hva er det når bestanden teller rundt 4000 dyr

Vi har hatt vårtelling 6 ganger nå, vi har sett ca like mangen dyr som i fjor.

Mangen små dyr, så selv de fleste kalvene og skrapdyrene har overlevd her uten noen form for tillegsforing.

Etter disse observasjonene støtter jeg eies og co, om at tillegsforing bare er noe tull

[Guest]

Jeg har hørt om kommuner som har funnet rundt 100 døde hjorter, men hva er det når bestanden teller rundt 4000 dyr

Vi har hatt vårtelling 6 ganger nå, vi har sett ca like mangen dyr som i fjor.

 

Interresant. Hvordan vet noen at bestanden i en kommune er ca. 4000 hjort? Dette er jeg svært spent på å vite.

 

100 døde hjort som er funnet, hvor mange % er det som blir funnet allerede nå?

 

Jeg observerer også at det er mye hjort på innmarka, men kan det ha med å gjøre at beita i fjellet og lia er fryktelig sen i år? Samt at mesteparten av dyra er blitt tvunget ned i vinter, og de har funnet ut at det er fint på innmarksbeitet

 

Jeg vet ikke, er det virkelig noen i det heletatt som vet?

Men å avlyse bekymringen nå er for tidlig.

[202 outback]

Er ikke dette komunen du jakter i.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7100313

Jeg så dette innslaget på tv, mener han annslo bestanden til minst 3800 dyr.

Det kan vel stemme i en kommune som feller over 1000 dyr.

 

Det ingen høge fjell i kommunen som vi teller i, så at vi teller like mangen dyr som tidligere har med at bestanden er like stor som i fjor. Her har ingen drevet med foring så mesteparten har overlevd naturlig i vinter, både smått og stort.

[Guest]

Dette tallet er tatt helt ut av det blå. Mest sannsynlig er det en feilsitering, for det har aldri blitt gjennomført noen hjortetellinger.

Det som er sikkert er at tallet er MYE større.

 

Men til kommunen du linker til har det gått bra i de tetteste områdene grunnet godhjertede bønder

[202 outback]

Men til kommunen du linker til har det gått bra i de tetteste områdene grunnet godhjertede bønder

 

Her har det også gått bra uten godhjertede bønder

[Guest]

Ok, da kommer 1000kronersspørsmålet. Hvorfor dauer det mye flere dyr i delene det er lite eller ingen foring?

[202 outback]

Jeg benekter ikke at vinterforing kan redde noen hjorter.

Det som jeg føler meg rimelig sikker på er at flesteparten av dyrene her har overlevd denne vinteren, som har vært ekstrem i sammenligning med alt som vi har opplevd tidligere av vintere.

Om det er vits og holde på med storstilt foring for å redde ca 1-5% av bestanden er jeg ikke sikker på.

 

Og hva med foringen som nå har pågått i årevis enkelte plasser, også når vintrene har vært nærmest grønn

[hjortefot.com]

Ok, da kommer 1000kronersspørsmålet. Hvorfor dauer det mye flere dyr i delene det er lite eller ingen foring?

 

Hjorten jeg fant her om dagen lå ikke langt unna rundballeplast fra i vinter.

En eldre mann som syns synd på hjorten startet foring i februar.

 

Det ligger garantert flere dyr i området.

[eies]

solheimen: Kva baserer du påstanden på - at "det dauer det mye flere dyr i delene det er lite eller ingen foring?"

 

I tilfelle: Kor gjeld denne påstanden din - i heile landet, eller der du bur?

[eies]

hjortefot: At du også er ein skøyar har du vel vist før - tenkjer på bjørnespora....

 

Trur dette er ei (bjørke)rot. Muligens er underkjeven ekte, men trur helst ikkje det.

 

Søk statsstipend som kunstnar. Du har absolutt talent! Heiter dette ikkje "konsept-kunst"?

[Guest]

 

Og hva med foringen som nå har pågått i årevis enkelte plasser, også når vintrene har vært nærmest grønn

 

Det er tull ja

[hjortefot.com]

hjortefot: At du også er ein skøyar har du vel vist før - tenkjer på bjørnespora....

 

Trur dette er ei (bjørke)rot. Muligens er underkjeven ekte, men trur helst ikkje det.

 

Søk statsstipend som kunstnar. Du har absolutt talent! Heiter dette ikkje "konsept-kunst"?

 

 

Det er et ekte kadaver Men takker for hederlig og humoristisk omtale..

 

Fikk meg en latter her nå

[eies]

Ok. Bom til meg dene gongen!

[hjortefot.com]

Ok. Bom til meg dene gongen!

 

 

Men du er ikke den eneste som har stussa over hva slags dyr som er funnet.

http://hjortefot.vgb.no/2010/05/16/naturens-gang-sterke-bilder/

[eies]

Men til solheimen: Viss galskapen skal råde og foringa setjast i verk, så er det vel eit poeng å ikkje starta foringa etter at snøen har vorte djup, og hjortane utmagra. Då veit me at ein følsom hjortemage toler lite av bråe for-skifte og kraftig kost. Sidan ingen veit korleis vinteren vil bli, er det trass alt då eit poeng i å starta foringa tidleg slik at hjortemagen og mikrofloraen der får tilpassa seg.

 

Men den einaste foringa me bør driva, er som sagt felling av god beiteskog (Om våren har me då avberkt ved, viss me vil...) Og tradisjonell foring er etter mi meining altså forkasteleg.

[Guest]

Nei, man trenger ikke starte foringen i oktober!!!!!

[eies]

Dette har eg ingen erfaring med.

 

Men vil tru at i januar bør foringa vera komen i gang. Ved seinare foringsstart kan mikrofloraen i vomma til hjorten koma i ubalanse. Då kan me få desse tilfella me høyrer om at hjort ligg daud i nærleiken av foringsstadene med vomma og kjeften full av silofor. Viss eg ikkje hugsar feil, har Langvatn studiar på dette fenomenet.

 

Poenget mitt er: Foring er eit krevjande tiltak både økonomisk og arbeidsmessig. Det er ikkje noko som me set i gang med - nærast over natta - fordi mi brått tykkjer synd i dei stakkars hjortane i djupsnøen.

 

Dei som vil fora hjorten, må vera klar over kva det inneber. Og ikkje driva impuls-foring.

[Guest]

http://www.smp.no/nyheter/article218527.ece

 

Det er visst rekordtellinger i heile fylket.

Ingen av de nevnte herrer som ser den enkle løsningen.??

Det er garantert pga ekstremt dårlig mat tilgang i høyere strøk slik att nesten heile stammen er tellbar...

Medan vi i normal år kun tellte kanskje halvparten av dyra har vi nok i år tallt 70-80%

Men dette er min påstand.

Rekner med att våre kjære forskere skal bruke noen millioner på å finne ut dette som kun sunnt og enkelt bondevett har rekna seg fram til på 5 minutt.

Det som eg er ekstremmt spennt på er kva som skjer viss hjorten venter heit til kalving med å trekke ut av vinterbeite områda...

Vil den då bli ståande??

Blir den då ståande i vinterbeita i heile sommer trur eg att vinteren 2010/2011 blir ei større utfordringe enn den som har vore sjølv om det blir ein normal vinter.

[eies]

Litt av svaret er at i forsking og vitenskap finn ein sjeldan dei opplagde svara etter ei einaste, enkel, undersøkjing. Det gjeld å ha is i magen og sjå utviklinga over fleire år.

 

Når det gjeld sunt bondevit, så er det slett ikkje uvanleg at begge partar i ein debatt påstår at dei har det - altså sunt bondevit.

 

Fint at du viser til ei undersøkjing!

[C.E.A.]

http://www.smp.no/nyheter/article218527.ece

 

Det er visst rekordtellinger i heile fylket.

Ingen av de nevnte herrer som ser den enkle løsningen.??

Det er garantert pga ekstremt dårlig mat tilgang i høyere strøk slik att nesten heile stammen er tellbar...

Medan vi i normal år kun tellte kanskje halvparten av dyra har vi nok i år tallt 70-80%

Men dette er min påstand.

Rekner med att våre kjære forskere skal bruke noen millioner på å finne ut dette som kun sunnt og enkelt bondevett har rekna seg fram til på 5 minutt.

Det som eg er ekstremmt spennt på er kva som skjer viss hjorten venter heit til kalving med å trekke ut av vinterbeite områda...

Vil den då bli ståande??

Blir den då ståande i vinterbeita i heile sommer trur eg att vinteren 2010/2011 blir ei større utfordringe enn den som har vore sjølv om det blir ein normal vinter.

 

Tico, det virker veldig logisk det du skriver her, hadde akkurat de samme tanker selv da jeg ble fortalt om dette fenomenet pr telefon. Mer en noen gang i moderne tid er det viktig å ha is i magen dette året og prøve å få et bilde av hva som har skjedd med hjortestammene rundt omkring. Ikke bare se på sin egen bø men prøve å se helheten i større geografiske områder. Enkelte ting kan type på at hjorten er blitt hardere rammet i områder som har vært tilnærmet snøfrie i flere tiår enn der hvor den er mer vant med mye snø. Vi får håpe at de som mener å ha kompetanse bruker mye tid på å kartlegge hva denne vinteren har gjordt med hjortestammene de ulike stedene

[Elveng]

Også her i indre delen av Bjugn er det rekordtellinger av hjort(og rådyr), men hjorten her er trekkdyr. Den kommer vanligvis ca 15 april men i år ble det mai før det store antallet med dyr var på plass. Ytre del av kommunen har en ganske stor stamme men avskytinga er over doblet de siste 2 årene og antallet hos oss øker fortsatt. Det ser også ut som de fleste kollene har med seg fjorkalven.

Hjortemerkforsøkene som Meisingseth og co driver viser at hjorten krysser Trondheimsfjorden, så jeg begynner å tro at det meste av hjorten vi har her kommer fra sørsiden av Trondheimsfjorden.

[202 outback]

Vi har opplevd akkurat det samme, lite dyr på de første tellingene i april, og mange dyr på de to siste tellingene i mai.

Her er det heller ikke vanlig med snø om vinteren, men i år var det rikelig, Hjorten ser ut til å ha klart seg bra.

Noen sier det er lite mat i høgere strøk, slik er det ikke i Hordaland i år, det er faktisk lite snø i høgfjellet/innlandet i forhold til det som er vanlig, det som var uvanlig var store snømengder som ble liggende i kystnære strøk i vinter.

Hjortestammen her ser alikevell ut til å ha blitt gradvis redusert fra ca 2006, men ikke noe dramatisk reduksjon i år.

Utfordringen er at dyrene alikevell klumper seg på innmark, spesielt om våren.

Derfor er det press fra noen gardbrukere om ytterligere reduksjon av stammen, dette har de selføgelig også sin fulle rett til.

Med og drive utstakt foring på innmark er jeg redd vi lærer hjorten opp til å bruke innmarka mer til beiting en nødvendig.

Dette kan igjen føre til krav om ytterligere reduksjon av stammen, noe som kan være greit og ta med i betraktningen.