Nye/gamle fangstmetoder

[fangstgutten]

Er vell ikke bare meg som er interisert i forskjellige fangstmetoder her på kammeret jeg samler på diverse feller, har endel som ikke er lovlige å bruke lenger og endel som er lovlige. Her kan man diskutere forskjellige metoder/feller, sett gjerne inn bilder av spessielle eller ikke så spesielle feller. Del gjerne med oss om andre fangstmetoder, positivt og ikke så positivt om fellene . Legger ut noen bilder av forkjellige feller. så får dere legge ut flere

 

Begynner her med Den kjente åtesaksa til rev. Åtesaksa er lovlig å bruke noen steder, men må søke om lov. Skal ligge under vann.

 

Rovfuggel saks. Ble brukt veldig mye før i Norge. Skulle plasseres oppå en stolpe, så når fuggelen kom satt han seg oppå pinnen og da smalt det over føttene. ER IKKE LOVLIG LENGER

 

Fotsaks. Ble brukt i Norge før, ER IKKE LOVLIG LENGER. Men blir brukt i USA/Canada. Dette er en saks brukt til Gaupe og jerv.

 

Fotsaks til rev/mink. De sier i USA at 80 prosent av all minken som blir fanget, er fanget i drukningsett med nr 1 fotsaks som denne.

 

Fotsnare. ER IKKE LOV I NORGE. Har ikke den snaren de bruker i Sverige, men en annen fra Canada som brukes til gaupe,jerv,ulv. fungerer sikkert til rev også.

 

En spesiell felle for mår/mink. Disse ble brukt før når de fant dagsleie til mår, da ble fella plasert uttafor hullet. Samme med mink bare i steinura.vet ikke om dissa er lovlige i Norge.

 

Strupefella. Er ikke lovlig her i Norge, men var det før. Her er et bilde av den orginale strupefella. har også en musumfelle som er litt anderledes enn denna, skal få tatt bilde av den ettervert.

 

Har laget en strupefelle til Røyskatt av en rottefelle. Er ikke lov å bruke i Norge.

 

Firetalls fella. Legger med et bilde av fella. Fella er lovelig her i Norge. Fungerer til Mår/Mink/Røyskatt.

Edited January 2, 2010 by Guest

[knutis]

Fin gjennomgang! Den dagleiefella til mink/mår har jeg ikke sett før. Har du flere bilder av den som viser hvordan den fungerer?

 

 

4-tallsfella er ikke tillatt til rev og grevling. (Men på svalbard brukes den vel til fjellrev)

 

Utklipp fra regelverket om drepende feller:

b) Følgende typer fangstredskaper som avliver viltet er tillatt:

- slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og

røyskatt.

Kommunen kan på nærmere fastsatte vilkår gi tillatelse til bruk

av slagfelle til fangst av rødrev og grevling. Slik tillatelse skal være

personlig.

- fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt.

- snare til lirype og fjellrype.

[fangstgutten]

Ok da lærte jeg noe nytt i dag au Her er et par ekstra bilder av fella.

På den ene siden har fella bare en ring og på den andre siden er det to ringer. Dissa skal sammen.

Fella er ganske sterk!

 

Legger med noen bilder av en ganske rar åtesaks. bionic felle. Fikk årets første mår i den fella

Denne falla spenner man fjæra selv, er litt vanskelig å vite når det er passe spenn på`n blir fort for mye.

[knutis]

Artig felle! (den første). Lovlig? Tja? Hadde den vært firkanta i stedet for rund ville jeg sagt ja, forutsatt nok kraft selvfølgelig. Da blir det et sakseslag som treffer nakke/hode og knekker/knuser. Effekten vil vel da minne litt om aasbøfella.

Når den er rund er jeg mer usikker, kan virke som om den da kveler like mye som den knekker og knuser?

[fangstgutten]

Det blir et hardt slag, men vet ikke om det er godt nok. Det blir sånn du sier at det blir slått/kvelt. Fella får jo ikke akuratt mye fart når den slår sammen med en mårnakke i fella.

[Arne Vegar]

Hor fikk du tak i GabryBionic? ( Den åtesaksa over her )

Har sett en del på disse men ikke funnet forhandler...

[fangstgutten]

Jeg kjøpte den i fra USA. Jeg tror man får kjøpt dem herfra www.halfordhide.com du kan jo Sende dem en mail om de har og om de sender til Norge.

[foxfood]

såg det var sp.om den runde fella var lovlig, det lurer eg og på. hvor finner man ut av sånne ting?

[knutis]

Slik det fungerer i dag er det den enkelte fangstmann som har ansvaret for at feller til mår og mink oppfyller kravene. Kravet er at dyret skal bli drept momentant, enten med slag mot nakke/bakhode eller med sakseslag mot samme område. Det er altså ingen godkjenningsordning på linje med det som er i Sverige.

 

Feller til rev er det klare krav til.

[foxfood]

korleis skal me da tolke den runde saken?? er den krftig nok, så får jo måren et sakseslag over nakken, som dreper den momentant. Ser for meg eit oppsett der ein har eit røyr med ei sånn felle i kvar ende. Denne type felle er jo ganske enkel å lage sjølv....

[fangstgutten]

Man må nok dømme den selv når man har den for hånda, jeg er litt skeptisk for å bruke den til mår. Til mink og røyskatt fungerer den helt sikkert. Hvis du skal lage den selv så er det bare å lage litt større ringer og ei kraftigere fjær.

[C.E.A.]

Jeg så etter noe annet tidligere idag og kom da over en lang 3 delt artikkel om fangst og masse ulike feller fra 1879-80, der er hele 18 s. med illustrasjoner, to av dem vist under her. Jo folk har alltid vært flinke til å finne opp måter å fange sine konkurenter i naturen på.

Godt at det meste ikke lengre er lovlig.

 

 

[knutis]

Skulle jeg laget en slik som den runde typen ville jeg laget den firkantet. Dette for at slaget skal treffe direkte i hode/nakke og ikke bli dempet pga at sidene av hals/nakke treffes først. Lages den slik vil i alle fall jeg tro den er lovlig.

[flanged]

Husk det c.e.a at mange de gamle fangstmetodene hadde sin større hensikt til å skaffe føde enn skinn ! Mennesket har nok gjennom historien høstet mye mer mat enn predatorer i sine fellesett.

[Arne Vegar]

C.E.A :

Har du flere av de illustrasjonene du kom over?

Svært interressant stoff det der ....

[flanged]

Kjøp boken "Fangst & Feller 2,- Hva de gamle fangstmenn fortalte" av John S Opdahl hos Norsk Fangstmann Arne Vegar Her er det mange tegninger og sett fra gamledager...

[shooter 2]

Er du intr. i slikt så meld deg inn i foreningen Norsk Fangstmann så får du mye innsikt i gammel og ny redskap . Har hvert medlem der i masse år og det er et artig og lite hefte som kommer .

Jeg er helt sikker på at John S. har et abonemang til deg også ! pris bare 250.- pr. år.

Du kan prøve her på kjøp og salg så kanskje noen selger deg gamle blader også som kanskje mange ikke tar vare på !

[C.E.A.]

C.E.A :

Har du flere av de illustrasjonene du kom over?

Svært interressant stoff det der ....

 

Jeg har alle 3 artiklene med alle ill. , det er ganske mange sider med tekst delt inn i fangst av det meste mener jeg å huske.

[Arne Vegar]

Har lest både F&F 1 og 2 + " Min autotrapline etter mår" flere ganger og meldte meg inn i Norsk Fangstmann her om dagen Leser alt jeg kommer over om feller og slikt, men det er dessverre svært magert med slikt fagstoff på norsk... Det meste kommer vel fra ei viss bu i Steinkjer

Medlemsbladet har etter sigende kommet seg litt, var visst en hel del reklame før ifølge broderen.... Bare synd det kommer kun 4 ganger i året.

[fangstgutten]

Ja det er fine bøker han john s opdal har skrevet.

Her er et bilde av dagsleie til mår, den runde fella er laget for å plassere utenpå hullet.

 

Vet noen om denne "båsen" blir brukt her i Norge? er veldig enkel å lage, vet ikke om den fungerer til gaupe.

[flanged]

Den ligner veldig på en Jervbås, fangstgutten

[bippestankelbein]

Bra å få en liten oversikt her.. Ser at min strupefelle som du kaller det ikke er lovlig

Da var det litt flaks at jeg nesten ikke har brukt den (ikke fanget noe med den). Har en stor "kattefelle" som fanger det man måtte ønske levende (tror ikke det er plass til mye mer en en mår gjennom "døren" . Har ikke bilde tilgjengelig her men kan skaffe... Kom over denne siden en eller annen plass, mulig det var her på kammeret http://www.schmittent.com/ her er det også utrolig masse å velge mellom hvis man vil kjøpe fra statene.

[fangstgutten]

Bjørn s

He he, det forstod jeg også Jeg lurte bare på om den fungerer/lovlig på gaupe.

[Egil]

Bjørn s

He he, det forstod jeg også Jeg lurte bare på om den fungerer/lovlig på gaupe.

Den får du neppe i en jervbås! Men gaupebås er det større mulighet for.

[flanged]

Du må høre med fylkesmannen hvis du vil prøve med en slik bås etter gaupa. Fylkesmannen skal godkjenne alle fellene for jerv og gaupe etter søknadsbehandling

[KirkBurner]

Konge tråd dette her assa..

 

koser meg med å lese i denne felle og fangst delen..

 

 

stå på.. kanskje til slutt kommer meg ut å får satt noe feller

[Jegerjente]

 

Er ikke denne litt feil? Hensikten er jo å kunne legge vekt oppå (stein for eksempel), slik at den blir tung nok til å drepe. I følge denne tegningen blir det vanskelig. Fellene jeg så på Svalbard så hjemmelagete ut, med stein som vekt. Jeg testet denne felletypen ut på mink for en del år siden. Laget fella av materiale jeg fant på stedet. Fungerte fint.

 

"Fallstokk" er så vidt jeg husker bygget etter samme prinsipp og ble visstnok også brukt for å fange bjørn en gang i tiden.

[Jegerjente]

Hmm, studerte tegningen litt bedre. Dette ser ut til å være selve utløsermekanikken. Lemmen med vekt legges oppå, mener jeg.

[flanged]

Det er flere måter å lage en 4-tallsfelle eller Figure4-deadfall Jegerjente, men prinsippet er det samme. Lemmen med vekt legges oppå den delen av utløsermekanismen som peker skrått oppover. Det finnes uttallige videos på youtube ang denne fella.

[Jegerjente]

Det stemmer. Lenge siden jeg laget og brukte slik felle selv, men da jeg så nøyere på tegningen husket jeg jo.

[flanged]

Det er bare å starte igang med fangsten igjen Jegerjente. Denne 4-tallsfella er fortsatt lov til fangst av Mår, mink og røyskatt i Norge Mange hevder ennå at det enkleste ofte er det beste og sverger til denne fella.

[Jegerjente]

Ikke umulig at jeg forsøker den igjen, ja. Liker sånt man kan lage på stedet, det enkle. Synd at de ikke fungerer like bra på hare. Hadde nok brukt den mer dersom jeg kunne fange spiselig vilt med den.

[fangstgutten]

Foxfood Her har du et bilde av mekanismen av fella som du spurte om Hvis du lager en så send inn et bilde da

 

I 2 verdenskrig dreiv bestefar med fangst etter nøtteskrike og hare, måtte skaffe seg mat her er et par tegninger som viser ossen han gjore det. DETTE ER IKKE LOVLIG I NORGE. Dette er gamle fangst metoder.

 

 

[foxfood]

takker fangsgutt. .. Skal prøve å lage ei. Tenkte eg sku bestille reserve fjører for cb 160 og sveise på ringer... Skal legge ut bilde, vist eg for fella til..... Kan hende eg beint må demontere eine cb fella eg har, berre for å prøve det ut

[eibr]

4-tallsfella er ikke tillatt til rev og grevling. (Men på svalbard brukes den vel til fjellrev)

 

4-tallsfella er tillatt brukt på fjellrev på Svalbard, men er dog noe omstridt. Den eneste grunnen til at den fortsatt er lovlig er et spørsmål omtradisjon. Det var denne fella gamlegutta brukte. Den er omstridt fordi dersom man ikke har kontroll på snøforholdene så fyker den ned, og i verste fall dreper ikke fella reven men den blir liggende fastklemt og i live. Jeg har sett mye uvettig bruk av lemfella på Svalbard, dessverre.

 

Både forvaltningen (Sysselmannen) og forskerne (Polarinstituttet) ønsker at de av lokalbefolkningen som driver hobbyfangst skal bruke "Svalbardfella" som er en fjærbasert klappfelle som er uhyggelig effektiv.

[bharsvik]

 

Er ikke denne litt feil? Hensikten er jo å kunne legge vekt oppå (stein for eksempel), slik at den blir tung nok til å drepe. I følge denne tegningen blir det vanskelig. Fellene jeg så på Svalbard så hjemmelagete ut, med stein som vekt. Jeg testet denne felletypen ut på mink for en del år siden. Laget fella av materiale jeg fant på stedet. Fungerte fint.

 

"Fallstokk" er så vidt jeg husker bygget etter samme prinsipp og ble visstnok også brukt for å fange bjørn en gang i tiden.

 

Denne tegningen ser ut til å være hentet fra hjemmesiden min, da det er jeg som har tegnet den. Dette bildet viser kun utløsermekanismen, og du trenger plata eller steinhella oppå denne igjen, med masse vekt oppå. Det finnes en rekke varianter av mekanismen som alle fungerer etter prinsippet om at kun en liten bevegelse mellom pinnene gjør at det hele ramler sammen. Denne utgaven vil kaste de to vertikale ut fra fella idet den løses ut, mens åtepinnen blir liggende igjen sammen med dyret som fanges. Fella fungerer meget godt, men er som påpekt av andre her sårbar for snø. Riktig oppsatt og passet er det etter min mening en av de aller beste fellene som finnes. Jeg har selv stått og sett på at et tjuetalls katter har gått i slike feller, og det er kvelden umiddelbart. En ulempe er selvfølgelig at den fanger alt som måtte komme inn under hella. Uansett vil du ikke finne billigere felle noe sted!

[fangstgutten]

Fant tegningen på google, bra tegning sånn ca hvor mange kg med stein må man bruke på mink og mår? har bare brukt stokker, men har tenkt å sette fella ut i en steinur etter mink.

[bharsvik]

Jo mer stein som ligger på toppen, jo sikrere er du på at den avliver humant. Det er helt utrolig hvor mye som kan hives på hvis fella er riktig sammensatt og du er litt forsiktig. En mink vil bli ca 5 mm tykk etter en tur i ei slik felle som er riktig satt. Her er enda ei tegning som er mer målsatt enn den andre, og kanskje lettere å forstå?

 

Her står det mål for bruk på rev også. Det er ikke tillatt i dag, men kunnskap er en lett byrde.

 

[fangstgutten]

Ja detta var fint å vite vil minken bli 5mm kan man klare å flå den da?

[foxfood]

Da har eg laga ei felle av den "runde" typen. Må berre stille inn utløyseren riktig, så måren får slaget over nakken. tenkte eg sku bruke eine måren eg har i frysen, til å løyse ut fella med

 

bilde av fella kommer seinere.

 

Noken som har gode forslag til navn på denne fella?????

[fjerten]

Ble det lagt ut noe åte i fella, eller ble den bare plassert strategisk ut?

Var dette den mest brukte til rovfugl? Eller kjenner noen til andre metoder?

[bharsvik]

Dette er vel det de kalte for en pælesaks før i tiden. Den plasseres oppå en stolpe, varde, stupkant, tre eller annet sted hvor rovfugl ofte pleier å sitte for å studere nærområdet. Var veldig effektive i sin tid de der. Kjenner folk som har brukt dem for lenge siden.

[Eirik]

Hei

Ser 4-tall gilderet diskuteres en del. Jeg fanget mine første rev med slik felle, litt annen utforming en bharsvik, men samme prinsipp. Dette var på Svalbard for ca 15 år siden.

 

Men til noe helt annet: Satt å leste litt om revesaks og fant en link der til en tysk felleforhandler. Han hadde noe snodig:

(trykk på bildet)

Dette kaller han: Marderbunker

Min tyskkunnskap er så og si ikke-eksisterende, men betyr ikkedette mårbunker?

Grave ned hele greia og måren går inn og så i fella?

Hmm...

[fangstgutten]

Hei Eirik

Den fella er ikke til rev men til mår og mink. Har lagd akuratt en lik felle for en kar som skulle fange mink, bare at vi brukte trapper 90.

Vi snekeret den av spon plater. Fella blir gravd ned som du sier, bare lokket skal vere jevnt med jora. Dette er et sett som fungerer bra, og man er nesten 1oo prosent sikker på at ingen finner fella. og ingen kan skade seg.

 

fox food

Det er kult, venter spent på bilde, ossen ble kraften med en conninbaer fjær?

[foxfood]

Fangstgut: Denne gangen brukte eg ei fjør som eg laga sjølv, kraften vart ganske bra. vanskeleg å sei. Men trur nok den dreper måren (momentant)

[Vestmann]

REV

 

Her er et meget gammelt fangstredskap for rev. Det kalles revetang på norsk, på svensk går den under flere navn som rävsax, träsax, rävtången, rävtanan, rävklypan, rävklåpan, rävklipen, rävstabben m.fl.

Revetangen må være et av de verste fangstredskap for rev som ble brukt, den slår til og med fotsaksen etter min mening. Revetangen består av et smalt bord eller en tilkløyvd, rotfast høy stubbe, der det er saget et kileformet spor et stykke nedover fra toppen. Det ble deretter økset og telgjet en skarp egg på innsidene av begge sidene av åpningen i kilesporet, kanskje slik at eggen er skrå bare på den siden som vender bort fra reven utfra det ene bildet å se. Kanskje ble det plassert inntil små steiner ol. som reven kunne ta sats fra. Snøhøyden måtte man nok også ta med i beregningen. Bordet ble gravd godt ned i bakken og kilt med stein slik at det sto solid forankret på en åpen plass i terrenget der reven ferdes. Åtet ble festet på toppen av bordet og reven hoppet så etter åtet og ble hengende etter labben i kilesporet. Sidene av bordet måtte nok være godt glattet slik at reven ikke kunne få klatrefeste med bakbeina og slik komme seg løs. Ordet revesaks kan muligens ha sin opprinnelse i denne fangstinnretningen da revetangen visstnok var i bruk før saksene av stål ble tilgjengelige.

 

Jeg håper ingen engang lurer på om revetang er forbudt... Det er den selvsagt.

 

Denne fangstredskapen ble tydligvis brukt mye også i Sverige og jeg gjengir her litt om emnet på svensk, samt et par gamle foto:

 

Revetang i nordsverige

 

RÄVFÅNGST MED TRÄSAX

 

VARFÖR?

"I den norrländska pälsvaruhandeln spela räfskinn en betydande roll och räfgillring idkas yrkesmässigt af ganska många fångstmän." (Ekman)

Rävskinn tycks främst ha använts som pälsskinn och som material för mössor, handskar etc.

"Äfven räfven har tagits i anspråk för medicinskt ändamål av befolkningen, enligt hvad ett gammalt meddelande från Vilhelmina upplyser om. Gallan intogs för diverse sjukdomar på samma sätt som björngallan, fettet begagnades till insmörjningar för värk o.d., och lungorna brukade torkas, gnuggas sönder och i deg gifvas åt boskap för lungsjukdomar." (Ekman)

 

HUR?

Av de metoder för djurfänge vi inledningsvis gick igenom är det endast ett som, vad vi vet, använts speciellt för fångst av räv, nämligen träsaxen - eller som den också har kallats: rävsaxen, rävtången, rävtanan, rävklypan, rävklåpan, rävklipen, rävstabben m.fl. namn. Den är ett fångstredskap av östeuropeisk typ, som enligt Gösta Berg visar prov på en förbluffande sinnrikhet och djupgående kunskap om djurartens levnadssätt och beteenden.

 

 

HUR GÖR DU EN RÄVKLIP?

"Innan dessa senare"(de vanliga rävsaxarna) "blevfo uppfunna eller allmänt spridda, voro träsaxarna på många håll det förnämsta räfgillret... Stundom afhugger man ett träd till lämplig höjd och täljer det platt upptill och skårar det"...(Se figur 1:A) ..."men oftast göres redskapet av någon gammal bräda." "Meningen är, att räfven skall hoppa upp för att komma åt betet, som sitter på den högsta spetsen, och dennas höjd öfver marken bör vara afpassad så, att räfven icke kan nå den utan att taga framtassarna till hjälp genom att hugga tag med den ena i skäran bredvid eller med båda, om skårorna är två. Foten klämmes då mer och mer ner i skåran och fasthålles af dess skarpa kanter. Räfven blir då hängande, till dess fångstmannen vittjar sina räftänger, oftast först sedan den stackars mickel ihjähungrad eller ihjälfrusen har gått en synnerligen kvalfull död till mötes på detta pinoredskap, ett af de grymmaste fångstmedel som uppfunnits, ett sannskyldigt korsfästningsredskap för räfven. På vissa trakter och af vissa fångstmän föredrogos räftänger med tre spetsar, emedan man ibland sett, att räfven bitit av foten, om han blott fastnat med den ena, af andra fångstmän ansågos blott två spetsar vara bättre, emedan man trodde, att räfven satt säkrare fast, om han blott hängde i den ena foten. Ty hade han fastnat med båda, kunde han ibland lyfta sig upp och genom sparkningar mot brädan med bakbenen krafla sig öfver denna och sålunda bryta loss frambenen. Därför var det också, som den typ konstruerades, som är afbildad"... (Se fig. 1:C) "Det tvärgående utsprånget öfver skäran skall hindra nyssnämnda manöver af räfven, och i hålet öfverst klämdes betet fast. Denna typ är af sent datum och helt lokal förekomst (norra Lycksele).

(Ekman)

 

Så här gjorde jag:

Av en s.k. bak (=de kantplank man får när man sågar upp en stock i plank eller bräder) kapade jag till en längd på 2,5 meter. Jag valde måttet som gjorde att jag på tå med uppsträckt arm precis nådde överkanten. Bredden på baken var ca 0,25 m.

Jag grovsågade först ut de två skårorna, för att sen hugga till bättre med en yxa. Den mittersta spetsens bägge sidor och de yttre spetsarnas innersidor högg jag vassa. (Ekman skriver ju om "dess skarpa kanter".) Noteras bör att klipen helst ska göras av ett självdött träd, en s.k. torrak, eller åtminstone ett träd som legat och åldrat på sig länge efter kapningen. "I nya rävtänger gick räven inte, varför sådana av en och annan smordes med renblod." (Zetterberg)

Har man inte gjort en klip "på rot" så måste den ju ställas stadigt. Olle i Rolfs berättade att de band fast kliparna vid stubbar. Se fig. 1:D. Dessutom har man placerat dem i kluvna stubbar, fig. 1:B. Du kan också, som fig. 1:C visar, helt enkelt gräva ner dem och kanske kila dem med några stenar neri gropen innan du fyller igen den.

Nu är det dags att agna din klip, sätta upp en åtel eller ett äte. Som bete på din rävklip kan du använda ett huvud av katt, ekorre, kalv, hare eller en köttbit, en fågel, ett ben, en stekt hästhov (..."som både i Jämtland och Norrbotten ansågs särdeles tilldragande för räfven." (Ekman) eller helt enkelt en bit av ett fårskinn. Tyvärr kan jag inte svara dig på vad som är mest effektivt. Jag har aldrig satt ut och agnat en rävklip. Det är nämligen förbjudet i lag i Sverige idag.

 

 

 

VAR?

Ekman skriver: "Sådana träsaxar kunde man blott för några årtionden sedan hör och där få se i stort antal, alltid uppställda på öppna platser. Från Sveriges nordligaste hörn till Orsa finnmark voro de då allmänna. Möjligen ännu längre söderut, liksom i Finland. Numera äro de sällsynta, ehuru fortfarande i bruk åtminstone i Norrbotten." (1910)

"I Svens uppväxttid var också 30-40 rävtänger igång runtom byn och det fanns rävtänger i bruk ända in mot 1950-talet." (Gustafsson i Västerbotten 1/81)

"Farfadern hade rävtänger igång ännu på 1920-talet, 4-5 st. Fadern tyckte att det var grymt, så på kvällarna när han kom hem från arbetet stannade han alltid på bron och lyssnade. Hörde han då att det satt en räv och tjöt i en tång, ställde han sig genast på skidorna och for och hämtade hem den. När farfadern dog, slutade man med rävtängerna." (Gustavsson i Västerbotten 1/81)

Anna Svensson, Ytterberg: "När jag var lilljänta hade dom rävklipar uppe på Sve'backen. Jag tyckte jämt att det var så otäckt när jag hörde rävarna tjuta. Jag grät och bad mamma gå upp och ta ihjäl dom."

"Ja huvva, det var mycke' rävklipar på byn förr. Jag gjorde och satte upp en själv för att få räv, men jag tog ner den igen. Det var ju väldigt med bråk på byn om dom där. Det var ett jävla djurplågeri. Det vart ju förbjudet också. Jag vet inte när, men dom var nog borta på 1940-talet." (Per Springe)

 

Revetang strategisk plassert ved bredden av en innsjø. Åtet i toppen.

 

 

Angående fangstbunkers for rev ( ty: fuchs) så har jeg også sett en for rev med rev i saksa på en annen tysk nettside. Ble laget som et hi med korte ganger av betongrør.

[fangstgutten]

Se der ja, den metoden der har jeg ikke sett før. Det er bra at det ikke blir brukt lenger, ser ikke noe godt ut. Vet du hvor i Norge den metoden ble mest brukt?

[Vestmann]

Hei

 

Er ikke sikker på hvor den ble brukt her til lands men har sett den beskrevet i 2 bøker på norsk, men står ikke eksakt hvor de ble brukt der. Kilden som er intervjuet i innlegget oppgir Orsa i Sverige som mulig sørligste utbredelse og nordover, så fra finnskogstraktene og nordover i innlandet mot svenskegrensa er sannsynlig. Er nok et typisk skogs-fangstredskap, men i den tiløksede bordvarianten kunne den fraktes lenger enn skoggrensa også. Har aldri hørt det nevnt i bruk på vestlandet. Språtefelle, saks og reveovn var valget der. Revetanga hadde kanskje det samme utbredelsesområdet som revebåsen hadde opprinnelig?

 

Vet ikke mer om denne redskapen, men tenkte det kunne være interessant.

[fangstgutten]

Ok, ja det er bare morro å lære noe nytt Kjør på hvis det er noen andre som har noe å dele til oss.

[Vestmann]

Fikset innlegget om revetang på side 3.