Syrinrot som skaftmateriale?

[boganis]

Har biter av en over 100 år gammel syrinrot, fra den største syrinroten i alle fall jeg har kommet over. Tok vare på rotbitene med tanke på å lage knivskaft av materialet.

Så, etter fem års tørking i kjellerboden, fikk jeg lyst til å lage en kniv med skaft av syrinrot og blad av rosendamask. Jeg har aldri forsøkt på dette før, så jeg kan trygt omtale meg som novise.

Men, jeg undres, har noen erfaringer med dette materialet?

Jeg har registrert at enkelte knivmakere benytter stabilisert trevirke.

Jeg søkte etter 'stabilisert' her på forumet, men fant ingenting om temaet.

Er det nødvendig å 'stabilisere' syrinrot? Hvordan utfører man i så fall en 'stabilisering'?

[Stefflus]

Jeg har ikke prøvd syrinrot, men har prøvd å dreie litt av en krøllet syrinstamme. Den hvite yteveden forekommer meg å være svært sprø og fliser lett. Den mørke kjerneveden er derimot en fryd.

 

Jeg lurer på om dette med "stabilisert trevirke" er virke som er dyppet i PEG (Polyetylenglykol), noe som binder fuktigheten og dermed forhindrer oppsprekking.

 

Edit: http://nettbutikk.verktoyas.no/?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=544772&b_id=546882

Og hvorvidt det er nødvendig eller ikke vet jeg ikke. Jeg vil faktisk tro at det kan være en fordel da en kniv utsettes for mange miljøendringer, og fordi mine syrinemner var temmelig sprekkfeldige.

PS. bruk støvmaske, syrinstøv er ikke helt sunt.

[boganis]

Takk for utfyllende svar Skal huske på maskebruken. PEG er det vi arkeologer benytter på bl.a. båter og annet trevirke vi finner i fuktig tilstand. Tror ikke det vil fungere på en rot som har tørket i fem år. Håper det er så få sprekker at jeg kan få til et skaftemne eller to...

[Dilettant]

Eg aner ikkje eksakt kva ein bruker ved stabilisering av treverk, men slik eg har skjønt prosessen, er det at ein køyrer fullt treverkt av ein epoxy under trykk. Ikkje akkurat noko ein kan gjera i heimen, med mindre ein har ein usedvanleg velutstyrt heim, i alle fall.

[kammerlås]

Med min mangelfulle kunnskap ville jeg lagt biten i Owatrol D1 en uke eller to. Den oljen trekker gjennom hele emnet og vil herde etterhvert. Det vil svette en stund etter du har tatt det opp så du må ha litt tid.

[Morten Vinje]

Stabilisering av trevirke er å fylle alle porer, tvers igjennom hele emnet, med en eller annen form for harpiks - gjerne epoxy, polyuretan eller fenol. Jeg ville gjort det slik: Legg biten nedsenket i ønsket harpiks og sett på vakuum. Dette tørker ut emnet og koker av vannet i det. Utlign trykket til atmosfærisk, og øk til omlag 10x atmosfærisk. La emnet ligge i trykket til porene er fyllt (erfaringsverdier ihht tresort), slipp av trykket, ta ut emnet, tørk av og vent til harpiks har herdet. Voilá - stabilisert, det vil si at treverket i emnet nå er en del av et komposittmateriale.

[boganis]

Ulempen må vel bli at innfarging av trevirket m/rødrotolje e.l. ikke fungerer? Eller gjør det?

[Morten Vinje]

Harpiks kan farges. Det blir litt annerledes prosess, men det går fint - og fordelen med metoden jeg beskrev over, er gjennomfarging. Det er vel heller ingen ting i veien for å farge emnet på forhånd, men da må det farges så dypt at det ikke påvirkes av bearbeidingen etterpå. Med vannbasert beis, vil jeg tro.

[LeifR]

Syrin er meget hardt, og sprekker lett i tørking. Når det først er tørt, vil det neppe sprekke mer. Jeg tror ikke det er nødvendig å tilføre noe slags stoff på selve emnet når det er først tørt. Det beste med slike treslag er å dele det opp i mindre biter før tørking, og smøre inn endeveden med trelim eller et spesialstoff. Jeg har ikke samme erfaring med ytterveden slik som Steffus beskriver. Jeg opplever den som seig og holdbar.

Jeg ville oljebehandlet skaftet når det er ferdig. Det kan gjøres på flere måter. Noen knivmakere setter hele skaftet i linolje (eller annen olje) f.eks. ei uke. Andre legger på en polish utapå. En mellomting går også an: Først olje skaftet, gjerne ved dypping, så legge på en overflatepolish for å få et slitelag med noe glans i. Til dette kan en halvblande linolje og kvistlakk som en gnir inn i tynne lag, gjerne så mange som 15-20 ganger. Polere eller gni godt underveis. Da vil det bygge seg opp et slitelag som er utrolig holdbart.

Syrin er et fantastisk materiale som en kan lage løvtynne ting ut av.

[boganis]

Det var en del sprekker i virket gitt.

Har likevel fått til et potensielt brukbart skaftemne, er jeg heldig får jeg kanskje til flere.

Har dere noen formeninger vedrørende mål på skaftbredde, skafthøyde og skaftlengde til en generisk kvinnekniv?

Det er liksom litt vanskelig å benytte egen neve som målestokk.

[Metallurgen]

Et skaftemne bør helst være over 2 cm x 3 cm x 11 cm, da det som regel forsvinner litt under arbeid.

 

Et ideelt tønneformet skaft er omtrent 18-20 mm tykt og 28-30 mm bredt på det tykkeste, og 104 mm langt, uansett størrelsen på handa.

Så ikke sikkert skaftet skal være så veldig mye mindre bare fordi det er til et hunnkjønn.

[boganis]

Takk for god, detaljert informasjon, metallurgen. Jeg kommer nok til å anvende disse målene under forsøk på å fravriste de resterende trebiter ytterligere skaftemner