Drever som aldri gir seg

[Sporfinner]

Håper noen erfrarne hundefolk kan komme med litt tips og råd ang hvordan jeg skal få en drever til å legge av jakta og komme tilbake.....

Er fullt klar over at drevere er slik og at de fleste opplever dette som et av "problemene" med drever.

Hunden det er snakk om er en ung hannhund (to og et halvt år). Han er spornøye, loser kolosalt tett og det går smått og pent i skauen. Problemet er bare som tidligere nevnt at han gir seg ALDRI.

Tips og råd som kan hjelpe til med å få hunden innom eier innimellom mottas med takk

[Skautussa]

Du skriver ikke så mye om hvordan skogstilvenning/innjaginga er gjort....

Eller om Innkalling sitter/er trent på........

 

Tren på innkalling.......

 

Innkalling, innkalling, innkalling......og atter innkalling......

 

Dette skulle vært gjort fra hunden var liten.......

 

Bruk samme signal HVER gang.....og belønn.....

 

Start ved foringstid......bruk signalet når den skal få mat.......kommer den....gi mat....

 

Så fortsetter man ute(i laaaaanline)......kall bikkaj til deg......belønn...og ladne så få gå ut igjen......kall inn.....belønn.....veksl mellom at den får gå ut igjen og på plass.

 

Når dette sitter, prøver du uten line i rådyr tomt område, eller i en innhegning av ett eller annet slag..... Går dette bra forsetter du i skogen.....sørg for å belønn bikkja når den kommer...eller når den kommer på eget initativ(kommer litt ann på om den holder kontakt mens dere går da).

 

 

Ett annet tips er å ikke skyte for bikkja etter for eksempel 2t......for bikkja lærer fort at den kan jage i evigheter for det detter dyr uansett......

 

 

Men om noe av dette vil være til hjep for denne hunden er jo ikke sikkert du må nesten bare prøve......

[Sporfinner]

Skogstilvenning er nok gjort etter boka... det er nok værre med innkalling Fikk jo mange tips her mht innkalling og belønning.

Han har ikke fått opplevelsen av at å jage i det uendelige lønner seg da vi har vært heldige med å få fall etter relativt kort tid på alle dyra til nå.

Får finne et rådyr/harerent terreng etter jul og øve innkalling.....

[villreinjegeren]

Meld opp hunden på et grunnkurs dressur, og legg inn grunndressuren, all annen dressur bygger på det som hunden har lært på grunndressuren.

 

I skogen kaller du på hunden med samme signalet hver gang i alle situasjoner, gi belønning, koble gå en km og slipp på nytt, gjenta innkallingen med samme prosedyre. etterhvert vil hunden oppfatte signalet fra far som kom her vi skal jakte ett annet sted. de fleste går i fella og kaller inn kobler og går hjem, det går ikke hos dreveren, ikke søren tenker den, jeg skal jakte mere, og gir på litt ekstra....

[tikkat3]

Unnskyld at jeg sier det, men det med innkalling av drever høres bra ut i teorien, men min erfaring er at det er noget vanskelig å kalle inn en hund som loser så det kviner 4,8 km unna. Dette er nok mest aktuelt på fuglebikkjer og elgbikkjer.

 

For det første er det ikke lurt å kalle inn en hund som loser rundt beina på en, for det gjør rådyra ikke særlig lenge, og slipper du da igjen, drar rådyra på langtur. Det er når rådyra tar på ut av seg selv ( etter 0,15-2 timer, alt etter hvor fort hunden går, om man støkker osv) man vil at hunden skal gi seg, men da er den utenfor "innkallingsrekkevidde"

 

Det jeg har mest tro på er å sørge for å få god kontakt med hunden, la den være del av familien hele året, ikke bare stå i hundegård utenom jakta. Videre tror jeg det er bedre at hunden sover ute en natt om den tar på langtur, fremfor å hente den med peiler.

 

Mest av alt tror jeg det er tilfeldig om en drever blir jaktidiot eller ikke, blir den det er det bare kjøpe seg en GPS peiler eller gi den en kule. Det siste er ofte det beste om man skal se praktisk på det og tenke på rasen, ikke enkeltindividene. Jaktidioter bør holdes laaaangt unna avl er min mening. Det er et paradoks at dreverene får førstepermie om man jager så og så lenge, samme om bikkja kommer inn samme uka eller ikke...

[ayjay]

når du sier den aldri kommer tilbake, hvor lenge er det snakk om? timer, dager eller aldri ever?

[villreinjegeren]

Unnskyld at jeg sier det, men det med innkalling av drever høres bra ut i teorien, men min erfaring er at det er noget vanskelig å kalle inn en hund som loser så det kviner 4,8 km unna. Dette er nok mest aktuelt på fuglebikkjer og elgbikkjer.

 

For det første er det ikke lurt å kalle inn en hund som loser rundt beina på en, for det gjør rådyra ikke særlig lenge, og slipper du da igjen, drar rådyra på langtur. Det er når rådyra tar på ut av seg selv ( etter 0,15-2 timer, alt etter hvor fort hunden går, om man støkker osv) man vil at hunden skal gi seg, men da er den utenfor "innkallingsrekkevidde"

 

Det jeg har mest tro på er å sørge for å få god kontakt med hunden, la den være del av familien hele året, ikke bare stå i hundegård utenom jakta. Videre tror jeg det er bedre at hunden sover ute en natt om den tar på langtur, fremfor å hente den med peiler.

 

Mest av alt tror jeg det er tilfeldig om en drever blir jaktidiot eller ikke, blir den det er det bare kjøpe seg en GPS peiler eller gi den en kule. Det siste er ofte det beste om man skal se praktisk på det og tenke på rasen, ikke enkeltindividene. Jaktidioter bør holdes laaaangt unna avl er min mening. Det er et paradoks at dreverene får førstepermie om man jager så og så lenge, samme om bikkja kommer inn samme uka eller ikke...

 

Jeg skal ikke påberope meg at jeg er noen ekspert, men jeg har hatt og jaget inn 8 drevere, ingen av dem har jeg måtte forlate i skogen. dem har alle lært innkalling og har det som trengs av grunndressur.

Jeg har også ært mye gjennom mitt virke som hundeinstruktør i NKK.

Og ikke minst gjennom praktisk hundejakt siden 1974 uff nå ble jeg ovenifra og ned, det var ikke meningen. Jeg skal heller ikke belære noen menjeg deler gjerne med hva jeg har ærfart med så mange hunder både Drevere og elghunder.

 

Det er akkurat det som er kluet, nettopp lære hunden å komme tilbake når den er for langt unna deg. Den får ikke premie ved ikke å la seg koble,

 

På de jaktprøvene jeg har gått med de dreverne jeg hadde kalte jeg inn hunden under alle forhold og fikk 6 poeng (full score)i protokollen.

 

Hva skal du med en hund som du driver å kobler med hjelp av bil milevis fra der du jakter, det blir ikke mye jaktkamerater av det, dem gidder ikke sitte i skogen og vente p en hund som alldri kommer.

 

Hvorfor er det ikke lurt å kalle inn en hund som er like i nærheten av deg, hvordan skal du da lære hunden å komme når du kaller, poenget er at hunden får en belønning når den kommer, alldri ellers.

Du kan heller ikke tenke innjaging som jakt, da er det trening og læring som gjelder. om da rådyra skulle dra på langtur so what? kall inn hunden og gi faen i de dyra. da skjønner også hunden etterhvert at disse dyra som drar på langtur dem gir far f.... i, da gjør jeg det også, og gi da hunden en liten godbit når han kommer.

 

At hunden skal være en del av familien er jo en selvfølge, trodde det var en klar sak

 

[i]Det jeg har mest tro på er å sørge for å få god kontakt med hunden, la den være del av familien hele året, ikke bare stå i hundegård utenom jakta. Videre tror jeg det er bedre at hunden sover ute en natt om den tar på langtur, fremfor å hente den med peiler.[/i]Hva lærer hunden av det? ikke en dritt, den bryr seg ikke om den overnatter ute en natt eller tre, koble hunden ved hjelp av peilen er jo den største fella de fleste går i, hva lærer hunden da tror. etter hvert har hunden lært at bare jeg driver på kommer far og henter meg da slipper jeg å gå tilbake til der jeg ble sluppet. En hund som blir koplet med hjelp med peilen lærer seg alldri og slippe losen og søke opp far i skogen, i den sammenhengen er peilen er styggedom.

 

[i]Mest av alt tror jeg det er tilfeldig om en drever blir jaktidiot eller ikke, blir den det er det bare kjøpe seg en GPS peiler eller gi den en kule. Det siste er ofte det beste om man skal se praktisk på det og tenke på rasen, ikke enkeltindividene. Jaktidioter bør holdes laaaangt unna avl er min mening. Det er et paradoks at dreverene får førstepermie om man jager så og så lenge, samme om bikkja kommer inn samme uka eller ikke...[/i]

Hva er hovedårsaken til man har fått en jaktidiot? Det er for det at hundeeieren har gitt f..... i å dresse jakthunden sin. Jeg skal generalisere Dreveren ved å si at alle drevere er jaktidioter, det handler først og fremst om hundefører/eier av hunden, denne har ikke gjort hjemmeleksa si ved å ha en drever, den MÅ dresser og læres innkalling pga at den har en ENORM jaktlyst, det skal dreveren ha, da får vi hundeeiere gjøre jobben vår.

[tikkat3]

He he. Temperaturen blir alltid høy når setningen "gi den kula" dukker opp i en tråd om problemhunder.

 

Bare så det er sagt til trådstarter: Jeg mener ikke du skal gi opp, det er altfor tidlig! Hunden din er bare ungdommen.

 

Alt det villreinjegeren sier virker fornuftig, grunndressering bør sikkert ligge i bånn.

Men jeg er fremdeles fundamentalt uenig i at det er manglende dressur som er grunnen til at drevere blir kalt fylkesjagere. Etter min erfaring (som ikke strekker seg over flere mannsaldre, men jeg har da vert med på 12-15 drevere sammen med kompiser) har man ca 50% sjangs for å få en drever som holder kontakt, dvs at den slipper losdyret når det tar ut, og kommer inn UTEN at man trenger å rope og skrike, plyster eller blåse i trompeten for å få den inn. Da alarmerer man samtidig alle andre rådyr i terrenget.

Dreverene skal ha god jaktlyst, samtidig som de skal ha vett i skallen. 99% av dreverene har jaktlyst, desverre har bare 50-60% vett i skallen.

Det jeg mener er at man må avle på de 50% som har vett i skallen. Hva man gjør med de andre 50% skal jeg ikke legge meg opp i, bare de ikke brukes i avl!

 

Jeg er dreverentusiast på min hals, men vi som driver med dette, må ikke argumentere med at problemet til "fylkesjagere" er at de ikke har vert på dressurkurs sammen med pudler, dachser og andre soffabikkjer

Vi må innse at rasen har en svakhet, og jeg mener bestemt den feilen må jobbes med gjennom avlsarbeidet. Har du en drever som jager seint, holder dyret passelig lenge, ( gjerne flere timer om det er innenfor hørehold) og søker inn til deg når dyret drar ut, har du en rådyrjager som overgår alt annet.

 

Jeg las et intervju med en kjent elghundmann for litt siden. Han hadde funnet en blodlinje han likte, og hold seg til den. Det er ikke så mye man kan lære en elghund sa han, det meste ligger i avlen...

[Guest]

..............

Edited February 25, 2008 by Guest

[Tispa]

Hei sporfinner.

Ser du bor i Østfold. Om du ikke bor for langt unna Rakkestad, så anbefaler jeg deg hundegruppa til RDJFF. Det er trening hver mandag fra 19-21 i ridehuset på Gjølstad gård. Det koster 50 kr når vi trener inne.

Her får du sosial trening og hjelp til trening av hunden..( og eieren)

[Guest graahund]

He he. Temperaturen blir alltid høy når setningen "gi den kula" dukker opp i en tråd om problemhunder.

 

Bare så det er sagt til trådstarter: Jeg mener ikke du skal gi opp, det er altfor tidlig! Hunden din er bare ungdommen.

 

Alt det villreinjegeren sier virker fornuftig, grunndressering bør sikkert ligge i bånn.

Men jeg er fremdeles fundamentalt uenig i at det er manglende dressur som er grunnen til at drevere blir kalt fylkesjagere. Etter min erfaring (som ikke strekker seg over flere mannsaldre, men jeg har da vert med på 12-15 drevere sammen med kompiser) har man ca 50% sjangs for å få en drever som holder kontakt, dvs at den slipper losdyret når det tar ut, og kommer inn UTEN at man trenger å rope og skrike, plyster eller blåse i trompeten for å få den inn. Da alarmerer man samtidig alle andre rådyr i terrenget.

Dreverene skal ha god jaktlyst, samtidig som de skal ha vett i skallen. 99% av dreverene har jaktlyst, desverre har bare 50-60% vett i skallen.

Det jeg mener er at man må avle på de 50% som har vett i skallen. Hva man gjør med de andre 50% skal jeg ikke legge meg opp i, bare de ikke brukes i avl!

 

Jeg er dreverentusiast på min hals, men vi som driver med dette, må ikke argumentere med at problemet til "fylkesjagere" er at de ikke har vert på dressurkurs sammen med pudler, dachser og andre soffabikkjer

Vi må innse at rasen har en svakhet, og jeg mener bestemt den feilen må jobbes med gjennom avlsarbeidet. Har du en drever som jager seint, holder dyret passelig lenge, ( gjerne flere timer om det er innenfor hørehold) og søker inn til deg når dyret drar ut, har du en rådyrjager som overgår alt annet.

 

Jeg las et intervju med en kjent elghundmann for litt siden. Han hadde funnet en blodlinje han likte, og hold seg til den. Det er ikke så mye man kan lære en elghund sa han, det meste ligger i avlen...

 

Dette var det beste inlegget så langt, er helt enig med deg. Mvh graahund, forhenværende Drever eier.

[Sporfinner]

når du sier den aldri kommer tilbake, hvor lenge er det snakk om? timer, dager eller aldri ever?

 

Får svare på dette først.... Det varierer litt. Enkelte dager så kan han jage bare "litt" for lenge.. dvs man venter et par tre timer - så kan han ha noen dager der han ikke kommer før det går både seks og sju timer. Ingen dager og jakter er liksom like. Det virker som om at de dagene der han blir lengst borte er når det drar ut og han ikke legger av. Men han kommer tilbake. Har ikke hentet han med hjelp av peiler og kjørt han hjem.

 

Ellers så brukte jeg litt av tipsene som Skautussa kom med. Har brukt et par uker med intensiv jobbing ang helt elementær dresur. Fått mat etter at jeg har plystret i patronen (den er jo alltid i lomma på jakt). Gått ut på jordet, sluppet, plystret inn, fått litt godsaker. Det utrolige er at det funker nogen lunde! I helga så forsøkte jeg å plystre på han når jeg så han fyke over en kolle og tror du ikke bikkjefanten bråsnudde og kom innom en tur? Ble en pølsebit på han da ja..

 

Men at noen mener han skal få en kule synes jeg er for drøyt. Han er ikke gamle karen og da må nok eieren og få en kule - det er jo ikke hunden sin skyld at vi tobeinte gjør elementære feil i grunndresuren.

[villreinjegeren]

He he. Temperaturen blir alltid høy når setningen "gi den kula" dukker opp i en tråd om problemhunder.

 

Bare så det er sagt til trådstarter: Jeg mener ikke du skal gi opp, det er altfor tidlig! Hunden din er bare ungdommen.

 

Alt det villreinjegeren sier virker fornuftig, grunndressering bør sikkert ligge i bånn.

Men jeg er fremdeles fundamentalt uenig i at det er manglende dressur som er grunnen til at drevere blir kalt fylkesjagere. Etter min erfaring (som ikke strekker seg over flere mannsaldre, men jeg har da vert med på 12-15 drevere sammen med kompiser) har man ca 50% sjangs for å få en drever som holder kontakt, dvs at den slipper losdyret når det tar ut, og kommer inn UTEN at man trenger å rope og skrike, plyster eller blåse i trompeten for å få den inn. Da alarmerer man samtidig alle andre rådyr i terrenget.

Dreverene skal ha god jaktlyst, samtidig som de skal ha vett i skallen. 99% av dreverene har jaktlyst, desverre har bare 50-60% vett i skallen.

Det jeg mener er at man må avle på de 50% som har vett i skallen. Hva man gjør med de andre 50% skal jeg ikke legge meg opp i, bare de ikke brukes i avl!

 

Jeg er dreverentusiast på min hals, men vi som driver med dette, må ikke argumentere med at problemet til "fylkesjagere" er at de ikke har vert på dressurkurs sammen med pudler, dachser og andre soffabikkjer

Vi må innse at rasen har en svakhet, og jeg mener bestemt den feilen må jobbes med gjennom avlsarbeidet. Har du en drever som jager seint, holder dyret passelig lenge, ( gjerne flere timer om det er innenfor hørehold) og søker inn til deg når dyret drar ut, har du en rådyrjager som overgår alt annet.

 

Jeg las et intervju med en kjent elghundmann for litt siden. Han hadde funnet en blodlinje han likte, og hold seg til den. Det er ikke så mye man kan lære en elghund sa han, det meste ligger i avlen...

 

Er det en svakhet at dreveren har stor jaktlyst, da skaffer jeg meg en annen hund med en gang.

 

det værste jeg vet er å jakte med skopussere. dreveren er i utgangspunktet ingen skopusser.

Det er jo også en meget godt kjent sak at man klarer ikke å dressere vekk jaktlysten hos en hund, bare former hunden som man selv ønsker å ha den.

Det er ett meget godt ordtak i hundeverdenen:

"Belønner du ønsket atferd, er risikoen for gjentakelse stor" det samme vis du belønner UØNSKET atferd, da vil risikoen være stor for gjentakelse. men har hunden først lært seg unoter/ting du ikke ønsker er det mye vanskeligere å rette opp igjen feilene til noe man ønsker hus sin hund, tror dere skjønner hva jeg mener, om man går på dressurkurs sammen med puddler og retrivere, hva gjør det for noe da, det er vel ikke hundene som skal lære opp hunden din i grunndressur. Grunndressuren er lik for alle raser. det er når bruksegenskapene (jakt) at man skiller lag med de andre rasene.Skal vi begynne å avle på linjer som ikke har stor jaktlyst, da kan vi like godt begynne med sofabikkjer alle mann/kvinner.

Det at noen velger samme oppdretter/blodslinje hele tiden, er vel det samme som at noen kjører Opel hele livet, uten å være klar over at Toyota er mye bedre og sprekere biler, og bilforretningen på hjørnet, ja der har vi kjøpt opelen hver gang. Lykkelig uvitende om at det finnes bedre alternativer.

VI MÅ HUSKE PÅ AT EN HUND SKAL VARE I 10 - 12 ÅR da er det viktig at denne blir kjørt inn slik at den virkelig holder i 10 - 12 år, og ikke la motoren skjærer seg etter dårlig stell og hardkjør etter bare ett par år.

Det er også ett par ordtak i denne verden: en dårlig hundefører kan klare og ødelegge en topp jakthund, mens en dyktig hundefører kan få en svært od jakthund ut i fra ett dårlig emne, skjønner dere poenget??

[villreinjegeren]

når du sier den aldri kommer tilbake, hvor lenge er det snakk om? timer, dager eller aldri ever?

 

Får svare på dette først.... Det varierer litt. Enkelte dager så kan han jage bare "litt" for lenge.. dvs man venter et par tre timer - så kan han ha noen dager der han ikke kommer før det går både seks og sju timer. Ingen dager og jakter er liksom like. Det virker som om at de dagene der han blir lengst borte er når det drar ut og han ikke legger av. Men han kommer tilbake. Har ikke hentet han med hjelp av peiler og kjørt han hjem.

 

Ellers så brukte jeg litt av tipsene som Skautussa kom med. Har brukt et par uker med intensiv jobbing ang helt elementær dresur. Fått mat etter at jeg har plystret i patronen (den er jo alltid i lomma på jakt). Gått ut på jordet, sluppet, plystret inn, fått litt godsaker. Det utrolige er at det funker nogen lunde! I helga så forsøkte jeg å plystre på han når jeg så han fyke over en kolle og tror du ikke bikkjefanten bråsnudde og kom innom en tur? Ble en pølsebit på han da ja..

 

Men at noen mener han skal få en kule synes jeg er for drøyt. Han er ikke gamle karen og da må nok eieren og få en kule - det er jo ikke hunden sin skyld at vi tobeinte gjør elementære feil i grunndresuren.

 

BRAVO. Du har en hund som har fått utdelt noe mellom øra.

fortsett slik dette bekrefter det jeg sa i tidligere innlegg. Du bør ikke være redd for at du skal ødelegge jaktlysten på hunden din.

Punky, den siste drevertispa jeg hadde hun var slik at når rådyra turet kunne hun lose i 6-7 timer, bøåste jeg i fløyta, kuttet hun og kom med en gang. stakk dyra av rett hang hun på en 3/4 times tid, så la hun av og kom tilbake, henne ble det skutt en del rådyr for.men alldri på lange loser mer en 4 timer.

[villreinjegeren]

når du sier den aldri kommer tilbake, hvor lenge er det snakk om? timer, dager eller aldri ever?

 

Får svare på dette først.... Det varierer litt. Enkelte dager så kan han jage bare "litt" for lenge.. dvs man venter et par tre timer - så kan han ha noen dager der han ikke kommer før det går både seks og sju timer. Ingen dager og jakter er liksom like. Det virker som om at de dagene der han blir lengst borte er når det drar ut og han ikke legger av. Men han kommer tilbake. Har ikke hentet han med hjelp av peiler og kjørt han hjem.

 

Ellers så brukte jeg litt av tipsene som Skautussa kom med. Har brukt et par uker med intensiv jobbing ang helt elementær dresur. Fått mat etter at jeg har plystret i patronen (den er jo alltid i lomma på jakt). Gått ut på jordet, sluppet, plystret inn, fått litt godsaker. Det utrolige er at det funker nogen lunde! I helga så forsøkte jeg å plystre på han når jeg så han fyke over en kolle og tror du ikke bikkjefanten bråsnudde og kom innom en tur? Ble en pølsebit på han da ja..

 

Men at noen mener han skal få en kule synes jeg er for drøyt. Han er ikke gamle karen og da må nok eieren og få en kule - det er jo ikke hunden sin skyld at vi tobeinte gjør elementære feil i grunndresuren.

 

Her ble det mye innlegg etterhverandre

 

Hva ønsker du at hunden din skal gjøre? Jage en time eller 4 timer alt innenfor her egentlig helt normalt hos en Drever, såpass må det være.

Når det begynner å gå 8-9 timer da har du ett problem..

 

Edited December 18, 2007 by Guest

[Jibrag]

Alt det villreinjegeren sier virker fornuftig, grunndressering bør sikkert ligge i bånn.

 

Bør, men må ikke. Innkalling er ikke 100% nødvendig. Hvis dreveren er innjagd optimalt, legger den av og returnerer innenfor normal tid.

 

Men jeg er fremdeles fundamentalt uenig i at det er manglende dressur som er grunnen til at drevere blir kalt fylkesjagere.

 

Tiltredes!

 

Etter min erfaring (som ikke strekker seg over flere mannsaldre, men jeg har da vert med på 12-15 drevere sammen med kompiser) har man ca 50% sjangs for å få en drever som holder kontakt, dvs at den slipper losdyret når det tar ut, og kommer inn UTEN at man trenger å rope og skrike, plyster eller blåse i trompeten for å få den inn. Da alarmerer man samtidig alle andre rådyr i terrenget.

Dreverene skal ha god jaktlyst, samtidig som de skal ha vett i skallen. 99% av dreverene har jaktlyst, desverre har bare 50-60% vett i skallen.

Det jeg mener er at man må avle på de 50% som har vett i skallen. Hva man gjør med de andre 50% skal jeg ikke legge meg opp i, bare de ikke brukes i avl!

 

I beg to differ. Jeg tror faktisk at stort sett alle drevere har potensiale til å bli en god jakthund fra fødselen av. Noen har potensiale til å bli brukbare, noen til å bli gode, noen til å bli ekstremt gode. Noen svært få fødes uten de nødvendige egenskapene til å bli så mye som brukbare.

 

Dette er potensialet. At 50% av dreverne som voksne ikke har vett i skallen tror jeg skyldes eierne. Og eierne alene.

 

Og jeg tror videre at en hund som har lært seg til å jage over stokk og stein stort sett er tapt. Den krever i allefall betydelig mer innsats å få til å bli god enn en "ubesudlet valp".

 

Passer godt at mitt første innlegg her handlet om drever, gitt.

[tikkat3]

Sporfinner: Jeg har presisert at jeg ikke mener du skal gi opp hunden din, den er ikke gamle karen, og er vel heller ikke av de verste jaktidiotene slik du beskriver den. Beklager om du oppfattet det som du burde gi den kula..

 

Villreinjegern:

Som du sikkert også skjønte innerst inne, mener jeg ikke jaktlysten er dreverens problem, men mangel på kontakt/ evne til å gi seg mens leken er god. Les tråden "Drever holder lengst" så ser man hvilken oppfatning utenforstående har om dreveren. Og de har ett poeng må jeg si!

 

Du påstår du har hatt 8 drevere og ingen har vert i kategorien "fylkesjagere" pga at du har gjort dressuren etter boka.

Når du sier at din siste hund ofte jaget 7 timer i strekk når det turet, er du helt ærlig med deg selv (og oss) da? Hvor vanlig var det at rådyrene turet rundt beina dine i 7 timer med en drever i hælene egentlig?

At den jaget en eller annen plass i kommunen i 7 timer kan jeg heller tro på, men det er det jeg vil kalle en kommunejager med opprykk...

At den søkte tilbake til deg etter 7 timer istedetfor å kollapse ved nærmeste gård er jo et pluss, men likevel...

 

Jibag: Kan godt være du har rett, men hva kommer det av at når en hundeeier har to drevere, gjør alt likt med begge bikkjene, at den ene jager maks 2 timer om det turer så lenge ( noe som er skjeldent) og legger av straks rådyret tar ut, mens den andre jager 8-10 timer og søker til nærmeste gård når mørket senker seg?

Hva er din teori om at en blir fylkesjager og en blir topp jakthund når alt gjøres likt fra starten av?

Jeg tror det skyldes genetisk variasjon, og vet hvem jeg ville avlet på...

[villreinjegeren]

Sporfinner: Jeg har presisert at jeg ikke mener du skal gi opp hunden din, den er ikke gamle karen, og er vel heller ikke av de verste jaktidiotene slik du beskriver den. Beklager om du oppfattet det som du burde gi den kula..

 

Villreinjegern:

Som du sikkert også skjønte innerst inne, mener jeg ikke jaktlysten er dreverens problem, men mangel på kontakt/ evne til å gi seg mens leken er god. Les tråden "Drever holder lengst" så ser man hvilken oppfatning utenforstående har om dreveren. Og de har ett poeng må jeg si!

 

Du påstår du har hatt 8 drevere og ingen har vert i kategorien "fylkesjagere" pga at du har gjort dressuren etter boka.

Når du sier at din siste hund ofte jaget 7 timer i strekk når det turet, er du helt ærlig med deg selv (og oss) da? Hvor vanlig var det at rådyrene turet rundt beina dine i 7 timer med en drever i hælene egentlig?

At den jaget en eller annen plass i kommunen i 7 timer kan jeg heller tro på, men det er det jeg vil kalle en kommunejager med opprykk...

At den søkte tilbake til deg etter 7 timer istedetfor å kollapse ved nærmeste gård er jo et pluss, men likevel...

 

Jibag: Kan godt være du har rett, men hva kommer det av at når en hundeeier har to drevere, gjør alt likt med begge bikkjene, at den ene jager maks 2 timer om det turer så lenge ( noe som er skjeldent) og legger av straks rådyret tar ut, mens den andre jager 8-10 timer og søker til nærmeste gård når mørket senker seg?

Hva er din teori om at en blir fylkesjager og en blir topp jakthund når alt gjøres likt fra starten av?

Jeg tror det skyldes genetisk variasjon, og vet hvem jeg ville avlet på...

 

Det er faktisk sant, tru det eller ei, hun jaktet innenfor ca 5 kvadrat km, Løten er en liten kommune men lell da gut. De gangene hun tok etter dyr som dro rett ut enten det var med en gang eller etter en viss tid dem hang hun på en liten time eller nærmere tre kvarter før hun slapp dem og kom tilbake.

Slik vinterene har vært noen år, har rådyrstammen gått tilbake, da ser jeg det som viktig at vi har Rådyrhunder som søker ut og jakter av terrenget vi har bestemt oss for på det aktuelle drevet. Det er ikke slik som på slutten av 80 tallet at rådyra stod bak hver en busk.

dette har jeg en drøss med vitner på, både folk som postet i losen hennes og de som var med meg på jakt.

Det viktigste jeg gjorde i tillegg til normal dressur , var at jeg Alltid ventet på henne ute i skogen, slik at hun altid stolte på meg, at hun fant meg igjen i skogen.

Hun hadde også den egenskapen at fant hun ikke dyr i slippområdet, javel da slo hun ut såpass mye at hun fant dyr som hun "kom" inn med. Under losens gang turet drevet innenfor hørehold så godt som hele tiden. De gangene hun gikk ut av hørehold var losen borte kanskje en halvtimes tid før den kom inn igjen.

Punkern er hund som kan skryte uhemmet av, for hun var en særdeles god jakthund med ett topp eksteriør, hun manglet en "haretta" for å bli dobbelchampion.

 

Til Sporfinner vil jeg si, den hunden du har er faktisk en slik hund jeg ønsker meg, at en drever jakger 3-4 timer anser jeg som ideelt, er vi ikke på jakt da

 

Det andre du beskriver er også en bekreftelse på at du har en formbar hund... Stå på og lykke til

[Jibrag]

Jibag: Kan godt være du har rett, men hva kommer det av at når en hundeeier har to drevere, gjør alt likt med begge bikkjene, at den ene jager maks 2 timer om det turer så lenge ( noe som er skjeldent) og legger av straks rådyret tar ut, mens den andre jager 8-10 timer og søker til nærmeste gård når mørket senker seg?

Hva er din teori om at en blir fylkesjager og en blir topp jakthund når alt gjøres likt fra starten av?

Jeg tror det skyldes genetisk variasjon, og vet hvem jeg ville avlet på...

 

Jeg vet også hvem jeg ville ha avlet på, men jeg er fortsatt ikke overbevist om at det kun handler om gener. En klarer ikke å gjenta innjaginga til en hund eksakt med en ny, og jeg tror at forholdsvis små "skjønnhetsfeil" i innjaginga kan få stygge konsekvenser. Og det kan også være en av de få tilfellene som er unntakene som bekrefter hovedregelen...

 

Jeg er absolutt åpen for at det er enkelte individer som fra fødselen av er helt sprengt i topplokket.

 

Her hos oss har vi to jaktlag som jakter rimelig hardt. På mitt jaktlag bruker vi å være 2-5 mann som posterer med tanke på vind, unngår å støkke losen, posterer slik at losen kan passere uten å bli støkt osv. Nabolaget stiller med 10-12 mann, posterer konsekvent i utkanten av terrenget, og går på med 2-3 hunder. De leter hund stort sett hver kveld de har jakta, vi har uten unntak hundene med hjem. Sånn har det vært de siste 12 åra, selv med en del utskiftning av hunder (spesielt hos naboene).

 

Jeg tror rett og slett at måten naboene jakter på, der de forutsetter at dyra skal ut av terrenget for å skytes, gjør at hundene henger hardere på. Hundene lærer seg at når de jager dyr ut av terrenget, får de belønninga i form av felt dyr. Hvis losen går ut, peiler de seg etter losen, kjører rundt, posterer ut, og skyter dyret (av og til). Dvs de lærer hunden at det er bra å jage dyret pokkerivold, det blir fall likevel.

 

Ikke godt å vite...

[villreinjegeren]

Jibag: Kan godt være du har rett, men hva kommer det av at når en hundeeier har to drevere, gjør alt likt med begge bikkjene, at den ene jager maks 2 timer om det turer så lenge ( noe som er skjeldent) og legger av straks rådyret tar ut, mens den andre jager 8-10 timer og søker til nærmeste gård når mørket senker seg?

Hva er din teori om at en blir fylkesjager og en blir topp jakthund når alt gjøres likt fra starten av?

Jeg tror det skyldes genetisk variasjon, og vet hvem jeg ville avlet på...

 

Jeg vet også hvem jeg ville ha avlet på, men jeg er fortsatt ikke overbevist om at det kun handler om gener. En klarer ikke å gjenta innjaginga til en hund eksakt med en ny, og jeg tror at forholdsvis små "skjønnhetsfeil" i innjaginga kan få stygge konsekvenser. Og det kan også være en av de få tilfellene som er unntakene som bekrefter hovedregelen...

 

Jeg er absolutt åpen for at det er enkelte individer som fra fødselen av er helt sprengt i topplokket.

 

Her hos oss har vi to jaktlag som jakter rimelig hardt. På mitt jaktlag bruker vi å være 2-5 mann som posterer med tanke på vind, unngår å støkke losen, posterer slik at losen kan passere uten å bli støkt osv. Nabolaget stiller med 10-12 mann, posterer konsekvent i utkanten av terrenget, og går på med 2-3 hunder. De leter hund stort sett hver kveld de har jakta, vi har uten unntak hundene med hjem. Sånn har det vært de siste 12 åra, selv med en del utskiftning av hunder (spesielt hos naboene).

 

Jeg tror rett og slett at måten naboene jakter på, der de forutsetter at dyra skal ut av terrenget for å skytes, gjør at hundene henger hardere på. Hundene lærer seg at når de jager dyr ut av terrenget, får de belønninga i form av felt dyr. Hvis losen går ut, peiler de seg etter losen, kjører rundt, posterer ut, og skyter dyret (av og til). Dvs de lærer hunden at det er bra å jage dyret pokkerivold, det blir fall likevel.

 

Ikke godt å vite...

 

Det er nok slik mange ødelegger hunden sin på, Jeg har alldri skutt rådyr som har vært på "flukt" ut av området, men kun skutt rådyr som går og turer i sitt område hele tiden, om losen er på 20 minutter og dyret kommer så skyter jeg. og roser hunden selvsagt.

Jeg har også erfart at når du driver innjagingen alene og er forsiktig slik du beskriver så kan dyra ture rundt runde på runde, da er også forutsettningen for å lykkes med hunden sin mye større, jaktkompiser og laget kommer inn etterhvert.

[Jibrag]

Det er nok slik mange ødelegger hunden sin på, Jeg har alldri skutt rådyr som har vært på "flukt" ut av området, men kun skutt rådyr som går og turer i sitt område hele tiden, om losen er på 20 minutter og dyret kommer så skyter jeg. og roser hunden selvsagt.

Jeg har også erfart at når du driver innjagingen alene og er forsiktig slik du beskriver så kan dyra ture rundt runde på runde, da er også forutsettningen for å lykkes med hunden sin mye større, jaktkompiser og laget kommer inn etterhvert.

 

Hadde et kroneksempel her om søndagen. Dagens siste slipp, bikkja jagde et rådyr som tura ok i terrenget, men unna postene. Forferdelig føre så det nytta ikke å flytte etter. Det ble skumt og losen slutta, så vi trakk inn postene til dit jeg slapp hunden. Og når vi stod der viste både peiler og erfaring at hunden var på vei bakspora tilbake til utgangspunktet. Likevel var det en som bare måtte begynne å rope og plystre etter bikkja. Utålmodig da vettu... Fullstendig unødvendig, i verste fall begynner bikkja å løpe etter lyden og roter seg bort fra baksporet.

 

Heldigvis en godt innjagd 4 år gammel tispe som jeg tror og håper at klarer å holde på de gode egenskapene framover, men jeg ser at "jaktlagsjaktinga" gjør noe med hunden. Hun henger på adskillig mer nå enn før. Hun blir neppe noen heldagshund, men kanskje litt i overkant av hva jeg synes er ønskelig i mine terreng og slik vi jakter. To timers los er egentlig mye... Det rådyret som ikke vet av oss da, er døv og blind.

[villreinjegeren]

Det er nok slik mange ødelegger hunden sin på, Jeg har alldri skutt rådyr som har vært på "flukt" ut av området, men kun skutt rådyr som går og turer i sitt område hele tiden, om losen er på 20 minutter og dyret kommer så skyter jeg. og roser hunden selvsagt.

Jeg har også erfart at når du driver innjagingen alene og er forsiktig slik du beskriver så kan dyra ture rundt runde på runde, da er også forutsettningen for å lykkes med hunden sin mye større, jaktkompiser og laget kommer inn etterhvert.

 

Hadde et kroneksempel her om søndagen. Dagens siste slipp, bikkja jagde et rådyr som tura ok i terrenget, men unna postene. Forferdelig føre så det nytta ikke å flytte etter. Det ble skumt og losen slutta, så vi trakk inn postene til dit jeg slapp hunden. Og når vi stod der viste både peiler og erfaring at hunden var på vei bakspora tilbake til utgangspunktet. Likevel var det en som bare måtte begynne å rope og plystre etter bikkja. Utålmodig da vettu... Fullstendig unødvendig, i verste fall begynner bikkja å løpe etter lyden og roter seg bort fra baksporet.

 

Heldigvis en godt innjagd 4 år gammel tispe som jeg tror og håper at klarer å holde på de gode egenskapene framover, men jeg ser at "jaktlagsjaktinga" gjør noe med hunden. Hun henger på adskillig mer nå enn før. Hun blir neppe noen heldagshund, men kanskje litt i overkant av hva jeg synes er ønskelig i mine terreng og slik vi jakter. To timers los er egentlig mye... Det rådyret som ikke vet av oss da, er døv og blind.

 

Helt enig med deg Jibrag, Når du vet at hunden er på vei tilbake mot deg, dvs. følger bakspora sine, er det ingen poeng ved å rope på hunden, det er som du sier at hunden hører du roper, og begynner å løpe mot lyden, skulle du flytte deg etter at du har ropt må hunden begynne å lete etter deg, kanskje den ikke finner deg, og roter det til for seg selv.

 

Hunden roper jeg på for å kalle den inn fra drevet, når den har gitt seg og jeg vet at den er på tur tilbake til deg da sitter jeg bare og venter, viktig at du sitter rolig og venter..

Hvor lang losen skal være er terrengavhengig, i små terreng med tett rådyrbestand er nok korte loser det beste, i terreng med noe størrelse og ikke så stor bestand mener jeg at det er mere formålstjenelig med en hund som har ett bra søk, evne til å greie ut kalde spor, og som kan ta ut dyret og hode losen en viss tid 2-3timer mener jeg ville være det ideelle.

[flyfisher]

Leser mye vettugt her men det er en ting som jeg ikke kan se andre har satt fingeren på og det er rekkefølgen av innlæringsmomenter og her synes jeg det er noe av det viktigste med innlæringen av en jakthund.

 

Opp i gjennom årene har kompiser og andre bekjente anskaffet seg jakthund og ofte spurt meg om råd for innjaging og andre ting, jeg har anbefalt at de går frem på samme måte som alle andre hunder, men at de har bildet av en jaktdag i bakhodet; hvordan ser en bra jaktdag ut ?

 

Vi begynner med dressur, har hunden kontakt med deg og ser han på deg som leder og har du nødvendig grunndressur inne? Hvis nei ; tren mer før du begynner å jakte.

 

Har du dressur/kontakt inne så kan du begynne med søket, er det bra eller har du begynnt å "finne" vilt for hunden din? hvis ja; skam deg og begynn forfra..

 

Jagingen kan du lite eller ingenting gjøre med, og når det er snakk om en Drever så ligger dette godt i linjene.

 

Det du skal jobbe med er å kontrolere jaktlysten, og det er kun en ting som duger og det er god dressur samt være bevisst på dette i hundens tidlige alder og befeste rutiner på retur til far i meget tidlig alder (nå snakker jeg ikke om jakting med valp, men alle former for retur til far belønnes, hunder skjønner ikke at det er plusspoeng for retur under jakt).

 

Det skal være skikkelig jaktlyst i en Drever ( alle jakthunder skal ha det) hvis ikke har du et annet problem og det er en hund som ikke vil jakte.

 

 

Problemet som jeg ser det er hundeeierene ! de er så utoldmodige og vil så jævlig at valpen skal jage helst første høsten at de kaster absolutt alt av råd og vink overbord bare for å "se om bikkja jager veit du!" og det er her de aller fleste feilene i en ubruklig hund blir laget.

Dette fenomenet har jeg selv gjort, men jeg lært av mine egne feil.

 

Nå hadde ikke jeg noen å spørre den gangen jeg startet med jakthund, men jeg synes det er bedrøvlig å se hundeeiere ødlegge gode emner bare fordi de skal ha en kortvarig gevinst i form av en 10 minutters los hos en hund som ikke kan navnet sitt engang.

[Jibrag]

Verdt å stille dette spørsmålet til forumet...

 

Har en drever hannhund som jeg er litt i tvil om fortjener å få være med stort lenger. Historien er som følger: Kjøpte min første drever (hannhund) som 15-åring i -93. Jakta med han frem til 2003, og fant ut at det var på tide å sikre etterfølgeren, og kjøpte ei tispe. I 2005 fungerte begge disse meget godt, og jeg tok et kull på tispa. Det ble 8 levendefødte, hvorav to tisper og seks hannhunder. Jeg solgte seks og holdt tilbake ei tispe og en hannhund. Mora til valpene kommer fra ei linje der gemyttet er bra, men psyken er litt tvilsom. Har vært borti flere hunder fra linja, og de er enten krypende underdanige, eller bruker kjeften til å holde folk på avstand. Regner med flere her nikker gjenkjennende, denne typen psyke gir enten-eller hunder.

 

Mora til valpene har vært av den underdanige typen, snill som dagen er lang men når du roper henne inn kommer hun kravlende de siste par metrene mens hun tisser. Det er skutt en brukbar mengde rådyr for henne, og hun jager hare som bare f... Jaktegenskapene er det ingenting å si på. Valpene har blitt en av hver. Tispevalpen som mora, hannhunden av den litt mer utagerende typen. Livredd folk, bjeffer og knurrer for å vise at han ikke vil ha dem nært seg. Han skiller på folk, noen hilser han på umiddelbart mens andre holder han stålos på i timesvis om han må. Til meg er han helt knallende flott, oppfører seg eksemplarisk. Til meg er han faktisk speilbildet av far sin. Han er dessuten helt uredd når det gjelder dyr, f.eks sauer, kyr og hester. Respektløs, mer eller mindre. Jeg må legge til at det neppe har blitt bedre av litt dårlig sosialisering, manglende grunndressur osv.osv.

 

Dessverre ser det ut til at psyken har påvirket jaktinga hans. Han fungerer egentlig greit i skogen når det er bare jeg og han som er ute. Han søker godt, sporer, tar ut og jager et par minutter. Men han kan få hetta om han kommer bort til en stubbe som ser "skummel" ut, og han slutter av og kommer med halen mellom beina om det smeller et skudd. Selv om det er på nabovaldet! Og døde rådyr er ikke noe morsomt i hele tatt, de er rett og slett skumle. Og han har rukket å bli to år.

 

Far hans var 4 før det første dyret datt, og var en drever som jeg neppe får makan til noen gang. Men han hadde en helt annen psyke og en helt annen utvikling fra han var valp. Denne hunden tror jeg ikke det er håp for. Og hvis det er håp, tror jeg han krever betydelig mer arbeid enn om jeg hadde kjøpt en valp nå i dag.

 

Tanker, meninger, erfaringer?

 

[tikkat3]

Hadde dette vert min hund hadde valget vert enkelt, eller jeg hadde ikke hatt noe valg. Jeg har små unger i hus, og hadde aldri tatt sjangsen på en bikkje med slik psyke. Det første spørsmålet du må stille deg er tør du ta sjangsen? Hvor stor er sannsynligheten for at den kommer i kontakt med barn uten at du er tilstede og passer på?

Hadde det vert en gnistrende god jakthund, er det forståelig at du vil forsøke, men er den middelmådig skjønner jeg ikke at du vil. Det ser ut som dette er en rest av lynnet til 80 talls drevere, som dreverfolket slet fælt med å ta vekk. Drevere og elghunder var som kjent stort sett mannevone på den tiden.

Dette kan sikkert du mer enn meg om, men jeg skriver nå mine tanker uansett...

 

Ellers har jeg også vert borti drevere som ikke skjønte bæret før de var 4 år, som ble knallgode jakthunder. (ihvertfall en)

Jeg følte meg litt truffet av flyfishers innlegg. Mange bra poeng, særlig dette med utålmodigheten.

Eneste jeg vil bemerke er at jeg alltid har gitt hundene ros, kos og en godbit når de har kommet inn til meg på baksporet sitt, men en eller annen gang frister det mer å jage videre etter det rådyret enn den pølsebiten og kløingen hjemme hos far. Så da er vi tilbake til dette med tilfeldighetene, noen mister fullstendig huet, noen gir seg i rett tid, ( de fleste?) og noen holder seg bare med far ifall det kommer mer godt opp fra sekken.

[Jibrag]

Hadde dette vert min hund hadde valget vert enkelt, eller jeg hadde ikke hatt noe valg. Jeg har små unger i hus, og hadde aldri tatt sjangsen på en bikkje med slik psyke. Det første spørsmålet du må stille deg er tør du ta sjangsen? Hvor stor er sannsynligheten for at den kommer i kontakt med barn uten at du er tilstede og passer på?

 

Dette er noe jeg har vurdert fortløpende, og heldigvis er unger noe denne hunden er like vant til som husdyr. Akkurat den biten går faktisk helt strålende. Jeg har et søskenbarn på 6 år som tilbringer mye tid her, og han bodde stort sett oppi hundegården der valpene gikk - og han har holdt kontakten med hunden de siste åra. Ellers er hunden vant til å gå løst hjemme, og så lenge han har mulighet til å komme seg unna gjør han heller det enn å gå bort til folk han er usikker på.

 

Men ja, det er absolutt et meget relevant poeng som jeg vurderer fortløpende.

 

Det som irriterer meg mest er at jeg ikke vet hvor det har gått feil. Begge foreldrene har et godt gemytt, far hans var ekstrem sånn sett. Mulig han rett og slett bare har fått feil dose av feil gener i dobbelt sett, noe som ligger godt gjemt i drevergenene. Kan i allefall med hånda på hjertet si at hunden aldri har blitt dårlig behandla av meg eller noen andre. Jeg har alltid hatt snille hunder, uten unntak. Noe manglende dressur som regel, men snille, og stort sett gode jakthunder.

 

Mulig det rett og slett er stoltheten min som gjør at han har fått være med så lenge... Know when to quit... beating a dead horse... osv.

[flyfisher]

For meg høres hunden ut som den er usikker på gitte ting og sikker på andre ting.

 

Det en hund lærer av, er sine egne erfaringer og kun disse. Vi kan høre på andre feks jegere å lære av deres erfaringer som kommer av suksess/feil. Denne muligheten har ikke en hund

 

Din hund har tydeligvis trådt feil et par ganger og lært av sine feil, og husk nå på for gudsskyld at det ikke nødvendigvis må være en logisk forklaring på hva dette feilskjæret bestod av -vi har med en hund å gjøre og de tenker/oppfatter ting på en helt annnen måte enn det vi gjør.

 

Hundens psyke bedømmer vi utfra vårt oppfatning av hva en stabil hund er. For mitt vedkommende er en hannhund som står bredbeint og trygg som aldri rygger, men som i selskap med valper godt kan tillate at valpene lager strikkører på han -denne hunden er trygg og et godt eksempel på en god mentalt balansert hund.

-I hundeverden er det ikke sikkert at denne hunden har samme status, kanhende det er den som går fyken først fordi den fryktet ingen....

 

Jeg har en hanhund som passer godt til beskrivelsen om en trygg og stabil hund, jeg har også en hanhund som er i den andre enden av skalaen; denne strihårsdachsen er så engstelig for rådyr at den vegrer seg for å gå ut av huset hvis rådyra er i hagen. Casper er navnet på denne hunden og hans far var en av nordens mest merriterte strihårsdachser, jeg fikk han som ettåring og han jaget rådyr en eneste gang, i løpet av denne losen som gikk veldig fint helt til drevet dro ut, mistet Casper baksporet sitt og fant følgelig ikke meg igjen -jag fant igjen Casper ved 20.00 tiden på kvelden, det var blitt -18 grader i løpet av noen timer.

 

Siden den gang har Casper aldri forlatt meg i skogen, jeg er sikker på at han forstod at det var det som skjedde!- hver gang han forlot meg, så fant han meg ikke igjen og rådyrene, ja! de brydde han seg hvertfall ikke om etter dette.

Casper er 13 år og lever i beste velgående idag, hos mine forelder -der fyller han deres hverdag med noe meningsfyllt som kosehund og selskapshund.

 

For din hund, Jbrag ville jeg forsøkt å bygge opp selvtilliten på hunden din. Det sporet du er på nå vil ikke føre frem, da hadde du sett endringer allerede.

Jeg ville kanskje tatt med hunden i andre miljøer les; en tur i byen med mye folk rund, messer, og andre hovedsaklige fremmede inntrykk for hunden. En annen ting som slår meg er kanhende hunden har godt av at andre folk (som hunden er trygg på) tar hunden med på en tur utenfor sitt vante miljø ? Slik kan hunden bygge seg opp en trygghet som den til nå ikke har hatt.

[dreagle]

Sliter med akkurat samme problemet som trådstarter. Har etter å ha lest gjennom tråden begynt med pølsebiter og tomhylse jeg også.. Håper det hjelper. 12 timers los er ikke uvanlig for bikkja mi. Bor heldigvis i terrenget, så jeg trenger ikke å sitte ute å vente på tilbakekomsten, men selvfølgelig er det en uting at losen går over sju prestegjeld.

[tikkat3]

dobbelpost..

Edited December 28, 2007 by Guest

[tikkat3]

Hvor gammel er den Dreagle, og tør jeg tippe den er en blanding av drever og beagle?

Det spørs om det er litt sent nå, om bikkja er vant med at du går hjem før den. Da har den valget mellom å fortsette å jage eller rusle hjem alene. Det å gå hjem når man er lei av å vente på hunden er nok sikreste måten å konstruere en fylkesjager på...

 

Jeg lider av tidsklemma jeg og, så jeg har invistert i GPS peiler for å spare tid. Når jeg slipper elgbikkja 200 m fra huset, kan jeg gå hjem igjen og pusle med ungene og følge med på peileren samtidig. Når jeg ser den er påvei hjem, sprinter jeg opp i skogen innforbi der jeg slapp den, og later som jeg har vert der hele tiden...

Kanskje noe å tenke på for deg? Peile seg innpå bikkja for å stoppe den? Alle sier det er dumt å hente bikkja med peileren, men har den for vane å jage i 12 timer, har man ikke noe valg etter min mening. ( dette gjelder ikke med unghunder som er på sin første langtur!!!)

Det er uetisk å la dreveren jage så lenge mener jeg, selv om de sikkert bytter losdyr innimellom. kan du få stoppet den etter 2-3 timers los, bør du slippe igjen en annen plass, helst en plass det ikke er rådyr om du har dårlig tid.

Pølser, eller disse småboksene med leverpostei bør være med når du får tak i bikkja.

[dreagle]

Du har helt rett i at en dreagle er blanding av er nevnte raser. Denne her er straks 3 år.

Peiler jo når losen drar av gårde, og de få gangene jeg har kommet innpå er undertegnede et uønsket element. Både innkalling og stor pose smågodt oversees totalt framfor muligheten til å jage lenger. Hun har blitt god på haren også. Den turer jo stort sett greit så problemet er ikke tilstede da. Har blitt mange båltimer med venting og peiling i høst kan man si. Må også legge til at jeg venter på slippstedet til hun kommer tilbake. Når dette slippstedet er utenfor gjerdet rundt huset i blandt, ja da setterjeg døra på gløtt og foretar venting på sofaen. Fordelen med henne er at hun alltid kommer til slippsted før eller senere.

Innser at grunndressur har blitt sett lett på, og innkalling også. Jobber nå en del med det siste. Får se 1.jan om det har begynt å virke. Drar høyt nok opp til at det er rådyrfritt, og bruker dagen delvis på terping om å komme inn. Kun få dager igjen....