Jump to content

Sporsko


Sjur Dale

Recommended Posts

Våren er her og no er det tid for sportrening.

I vinter kjøpte eg eit par sporsko får Tyskland og desse er no tekne i bruk.

I frysen ligg det frammfot og bakfot frå same dyret pent pakka i mange posar.

Eg var spent på korleis dette ville gå.

28gyt5k.jpg

Klauvene blir festa til sporskoen. Med ein kniv skjer eg ned mellom klauvene, for i bakfoten er det ein duftkjertel. Startstaden markerar eg med litt tett trakking. Nokre stadar stoppar eg og stryk gjerne litt av det opne beinet mot furugreiner/lyng/gras. På enden av sporet legg eg att den eine foten og så er det å venta ein del timar.

No er eg nett kommen inn frå eit 24 timar gamalt spor som har lege eit døgn i ausande regn. Det var vellukka og heilt topp!

Denne måten å leggja spor på er ei god simulering av eit reelt søk. I staden for at hunden skal kjenna vitringen etter sporleggjaren, blodsporet og ein slepande skank er det no vitringen etter berre eit klovvilt og meg. Til hausten skal eg ta vare på litt av blodet til same dyret som eg har klauver frå.

Ettersøkslaget vårt har no kjøpt inn fire par sporsko til sportrening.

For oss som ikkje opplever mellom 50 og 100 ordentlege søk i året vil dette heilt sikkert heva kvaliteten hjå hund og førar.

Framleis er det ein del sporsko att å få kjøpt rimeleg for hjå: tor-e.aune@hotmail.com

Link to comment
Share on other sites

Eg ber om at det eg skriv ikkje blir oppfatta som kverulering!'

 

Sportrening med sporsko er heilt sikkert kjempebra trening. Ingen tvil om det. Og har du tid og ressursar, så bør du absolutt fortsetja. Og dette er vel schweisshundførarane sin måte å gjera det på.

 

Men for hundeførarar flest vil eg likevel tilrå ei ketchupflaske med blod. Eller ein pose med pølsebitar. (Men det er vel som å banna i kyrkja...) Eit kunstg spor er og blir eit kunstg spor, og til trening er det heilt ok. Det har vore eksperimentert med mykje "Reodor Felgen-innretningar" opp gjennom tida, for å laga eit så "naturleg" spor som råd er. Men hugs at ein trena hund er i stand til å følgja sporet av eit helikopter som har floge lågt gjennom terrenget.

 

Mitt råd er: Gjer sportreninga så enkel som råd er! Då risikerer ein heller ikkje at treninga blir eit ork. Eg har ikkje sett forskning eller studiar som viser at hundar trena med sporsko vert dyktigare på ettersøk enn hundar som er trena med "pølsebitar og ketchupflaske".

 

Men for all del: Har du som hundeførar fjellstø tru på sporsko, så hald fram med å bruka dei. Sikkert ikkje nokon dårleg metode dette heller. Men neppe kvalitativt betre enn eit tradisjonelt blodspor.

Link to comment
Share on other sites

Eg ber om at det eg skriv ikkje blir oppfatta som kverulering!'

 

Sportrening med sporsko er heilt sikkert kjempebra trening. Ingen tvil om det. Og har du tid og ressursar, så bør du absolutt fortsetja. Og dette er vel schweisshundførarane sin måte å gjera det på.

 

Men for hundeførarar flest vil eg likevel tilrå ei ketchupflaske med blod. Eller ein pose med pølsebitar. (Men det er vel som å banna i kyrkja...) Eit kunstg spor er og blir eit kunstg spor, og til trening er det heilt ok. Det har vore eksperimentert med mykje "Reodor Felgen-innretningar" opp gjennom tida, for å laga eit så "naturleg" spor som råd er. Men hugs at ein trena hund er i stand til å følgja sporet av eit helikopter som har floge lågt gjennom terrenget.

 

Hei eies

 

Jeg lurer bare på korleis en trener en hund til å følge sporet av et helikopter som har floge lågt i terrenget .

Link to comment
Share on other sites

Viss eg ville fleipa, kunne eg seia: Ikkje med sporsko, i alle fall.

Men eg vil prøva å vera seriøs. Og då oppfattar eg deg som om at det er umuleg. Stemmer det?

 

Nei jeg sier ikke at det er umulig å få en hund til å spore et helikopter , men jeg tror ikke jeg klarer det. Jeg mener at en hund skal spore det sporet du setter den på.....om den er godt nok trent. Og det er nok mange måter å få en god sporhund på ....MEN.....en får ingen god sporhund uten å trene....det tror vi begge er enige om.

Og ved å trene med viltdel av den arten du vil hunden skal spore trur jeg en får en bedre hund .Det er klart at praktiske ettersøk er best for at hunden(og fører) blir erfaren.

. Jeg tror (vet) at dei som eksempelvis trener opp narkotikahunder bruker narkotika til treningen , jeg tror ikke dei hadde fått samme resultatet om dei hadde brukt hvetemel.....

Link to comment
Share on other sites

Eg innser at tilhengjarane av sporsko er ei stor "menighet", og ved å utfordra desse, får eg ein del skrivearbeid...

 

Eg seier heller ikkje at trening med sporsko er ein "dårleg" treningsmetode. Men eg ser heller ingen grunn til at dette er ein betre metode enn tradisjonelle blodspor, pølsespor eller liknande.

 

Kva er eit spor:

1) Eigenlukta av individet ein sporar, og som vert smitta av i sporavtrykket.

2) Eigenlukta av individet ein sporar, og som drys av nærmast som snø i ein fin-fin "dusj" i terrenget. Dette er som regel luktmolekylar frå sporleggjaren, utandingsluft, sveitte, spytt...

3) Eigenlukt av sporleggjaren, som vert gnidd av mot steinar, vegetasjon og liknande langs sporet.

4) Lukt av plantesaft der sporleggjaren har knust vegetasjon, til dømes eit grasstrå.

5) Lukt frå mold, sand, mineralar med meir, der sporleggjaren har rota opp td. mold-overflata i skogen.

6) Lukt av molda frå sporstarten, som sporleggjaren dreg med seg.

 

Dette er ein del av det me kan tenkja oss. I tillegg kjem det fleire element som me menneske ikkje har funne ut av enno, men ver trygg: Hundane har kontroll også over desse.

 

Det eg trur sporsko-tilhengjarane gjer "feil" (likar ikkje ordet, litt arrogant...), er at dei overvurderer punkt 1 i lista mi. Dei er svært så opptekne av at lukta som smittar av i sporet er "hjortelukt". Men dette er truleg berre eit "lite" moment i den store samanhengen.

 

Viss sporhundenden kunne tenkja, hadde han kanskje sagt: Dette var jaggu eit merkeleg spor. Hjorte-lik-lukt i sporet. Og kvifor i all verda har dei leika seg med å snitta i klauvene på liket...? Og så luktar det tobakk, bensin og deodorant. Ok, eg får lata som ingenting. Det er i alle fall kjempemoro å spora. Og så veit eg at eg plar få godbit og skryt når eg har funne sporslutt...

Link to comment
Share on other sites

Og sidan du nemner "hvetemel og narkotikahunder": Desse hundane vert i starten trena opp til å markera eit "nøytralt" luktstoff. Overgangen til narkotika - sprengstoff - sopp - sigarettar... skjer når hunden er så godt som ferdigtrena,

 

Eg har intrykk av at det er svært mykje "seremoniar og overtru" i dei mellom-europeiske schweisshund-tradisjonane. Har ikkje sett at desse hundane er betre sporhundar enn dei andre rasane. Men treng du ein skarp hund, så er det nok eit alternativ. Men kor i Noreg kan ein lovleg bruka ein skarp hund til å avliva ein hjort?

 

(Ok eg innser at dette er ein annan tråd!)

Link to comment
Share on other sites

Og sidan du nemner "hvetemel og narkotikahunder": Desse hundane vert i starten trena opp til å markera eit "nøytralt" luktstoff. Overgangen til narkotika - sprengstoff - sopp - sigarettar... skjer når hunden er så godt som ferdigtrena,

 

Eg har intrykk av at det er svært mykje "seremoniar og overtru" i dei mellom-europeiske schweisshund-tradisjonane. Har ikkje sett at desse hundane er betre sporhundar enn dei andre rasane. Men treng du ein skarp hund, så er det nok eit alternativ. Men kor i Noreg kan ein lovleg bruka ein skarp hund til å avliva ein hjort?

 

(Ok eg innser at dette er ein annan tråd!)

 

Ja her sier du det jo selv.....du tar selvsagt blodspordelen før en begynner med sporleggersko.....hva har storfeblod med viltvitring å gjør?

Sporleggersko brukes evt. til å videretrene en hund .

 

Når det gjeld "sermonier og overtru" fra mellomeuropa som du snakker om ....kan jeg ikke se blir brukt i Norge(og jeg har gått noen spor opp gjennom åra).

Vet ikke hvorfor du blander schweisshunden inn , det er bare en brøkdel av ettersøkshundene som er av den rasen og det finnes mange hunderaser som er vel så egnet til ettersøk.

Når det er snakk om viltskarpe hunder tror jeg det er flere forkjellige raser som har større viltskarphet enn schweisshunden ,jeg har selv bla. en dachs som har større viltskarphet enn dei fleste schweisshundene jeg kjenner til og dette bør ikke være noe tema da dette ikke er lovlig i Norge og har ingenting med sportrening å gjøre .

Link to comment
Share on other sites

Ein narkotikahund går eit SØK

Ein ettersøkshund går eit SPOR

 

Det er SCHWEISSHUNDMILJØET som har fått nordmenn til å begynna med sporsko. Og det må dei for all del fortsetja med!

 

Men viss dei vil predika at sporsko er ein kvalitativt betre treningsmetode, då var det hyggeleg om dei kunne leggja fram resultat som viser det. Elles er eg redd for at mange - og særleg nybegynnarar - gjer sportrening ekstra vanskeleg.

 

Sportening er enkelt, og det bør den framleis vera.

Link to comment
Share on other sites

Ein narkotikahund går eit SØK

Ein ettersøkshund går eit SPOR

 

Det er SCHWEISSHUNDMILJØET som har fått nordmenn til å begynna med sporsko. Og det må dei for all del fortsetja med!

 

Men viss dei vil predika at sporsko er ein kvalitativt betre treningsmetode, då var det hyggeleg om dei kunne leggja fram resultat som viser det. Elles er eg redd for at mange - og særleg nybegynnarar - gjer sportrening ekstra vanskeleg.

 

Sportening er enkelt, og det bør den framleis vera.

 

Tror nok dei fleste her inne vet forskjellen på en narkotikahund og en ettersøkshund men greit du opplyser om det .

Du har sikkert rett i at det var schweisshundmiljøet som har fått normenn til å begynne med sporleggersko ...og det må dei få lov til....men at det skal gjør sportrening vanskelig.....kan jeg ikke fatte . Enhver trener hunden sin med den treningsmetoden en har tru på .

Og sportrening er enkelt....selv med sporleggersko :wink:

Link to comment
Share on other sites

Det er gledeleg at folk engasjerar seg og visar initiativ.

 

Klauvdyr og den individuelle vitringa

 

Ein spesialist i ettersøk skal lærast opp til berre å konsentrera seg om det spor den er sett på og ingen andre spor i området. Vår oppgåva som hundeførar er å læra ettersøkshunden å halda den individuelle vitringa av sporet. Vitring av blod, kroppsvæska eller organrestar i eit sårspor er forsterkande element, men ikkje av avgjerande tydning då desse elementa kan opptre i større eller mindre grad, eller fullstendig mangla. Vitringen frå klauver vil alltid vera tilstades. Klauvene er som fingeravtrykk. I klauvene er det kjertlar som skil ut lukt. Det er luktnyansar frå dyr til dyr, og nyansar frå friskt til skada dyr.

Det næraste eit kunstigt spor kan koma spor av friskt vilt er å nytta klauver. Det er viktigt at det er ei framklauv og ei bakklauv frå same dyret. Klauvene skal vera friske eller ha vore nedfrosne i fersk tilstand. Innturka klauver gir dårleg vitring. I sporet kan det gjerne leggjast bloddråpar/organrestar frå det same hjortedyret. For å motivera hunden, og for å gjera det mest realistisk, skal det ved sporslutt leggjast ein vilt del frå same dyret,- ei av klauvene er nærast del.

Sporsko, som er ei rimeleg økonomisk investering, er laga slik at ein festar klauvene til skoen og kan lett gå i veg eit spor. Tidlegare laga ein desse sporsko i tre, no er det uvikla godt egna sko i stål/aluminium.

Hundar som har mindre enn 20 reelle ettersøk i løpet av året bør trenast. Treningsspora treng berre vera 100 - 200 meter, men gjerne lengre. Varier vanskegrad i form av område/vegetasjon, lengde, vinklar, tilbakegang og tidslengde på kor lenge sporet skal stå før hunden går det. Tidslengden kan variera frå 3 til 24 timar, - gjerne lenger. For rutinerte hundar kan det halda med eit par spor i månaden. Gjer det lystbetont.

Ein blid hundeførar er ein god hundeførar!

Ettersøk etter hjortevilt har ikkje røter i den norsk jakt.

Pådrivinga til ettersøk av skada vilt kjem frå Tyskland som har gamle tradisjonar innom dette området. Her har dei dreve med jakt på kronvilt heilt attende til antiken og romartida. Viltet blei spora med tunge langsomme sporhundar for seinare bli jaga med store raske hundar. I mellomalderen domminerte jaktforma på kontinentet med store hundekoppel og fyrstane til hest. Status låg i å nedleggja kapital kronhjortar. Til dette føremålet blei det avla fram spesielle hundetypar. Denne hunden og førar hadde stor status.

Då skytevåpenet gjorde sitt inntog blei det fleire skadeskytingar og hunden blei omskulert til å anvendast etter skotet.

I dagens velferdssamfunn har dyrbeskyttelse, jaktetikk og kjensla for dyr som lir større fokus enn for 50 år sidan. Synet på viltet har endra seg mykje dei seinast åra. Det er stort fokus på at viltet skal lida minst mogleg. Gransking av tilsvarande problematikk i land som Storbritania, Tyskland og Danmark viser at desse interessegruppene er svært sterke og veksande. Interessegruppene er og veksande her i landet. Dette vil auka prioriteringa av ei ettersøksordning med høgre kompetanse enn det som minimum krevs i dag for å få ein ettersøksekvipasje godkjent. Det spørs om ikkje ordninga er moden for ein revisjon?

Schweisshundklubben har gått inn for ei friviljug ordning for å høga kravet.

Det står det respekt av!

Denne klubben har og vist tydleg initiativ til aktivt å engasjera seg i pratiksk ettersøksarbeid.

 

Korleis enda eingetleg billøpet til Reodor Felgen tross fanteri frå ein dårleg motstandar?

 

- og kjære eies :idea: -

Kvifor trena hunden til å spora opp pølsekioskar :D ?

Link to comment
Share on other sites

Når eg les om at det skal vera ei framklauv og ei bakklauv frå det same individet (Stakkars Jaktlykke som hadde samla alle klauvene i ein kasse eller kva det no var. Visstnok heilt ubrukelege alle saman sidan dei ikkje var ordna parvis!) Og den stakkars blodskvettetten då: Ikkje godt nok at det er hjorteblod, det skal vera blod frå det same individet som klauvene. (Her viser eg delvis til ein annan tråd: Ulike måter å trene ettersøkshunden viewtopic.php?f=57&t=1467&hilit=sporsko

 

Kjære dykk: Gjer gjerne fryseboksen dykkar om til eit arkiv med føter og blodslantar ordna sirleg etter individ, kanskje etter DNA? Blodet frå ein sognahjort luktar sikkert annleis enn blodet frå ein gudbrandsdalshjort...

 

Likar ikkje å bry dykk, men sjå ein gong til på dei 6 punkta ovanfor. Eg trur de vektlegg punkt 1 alt for mykje!

 

Kjempefint at de vil bruka sporsko. Fortset med det!

 

Men dette vert for mykje "styr". Kvifor gjera det så vanskeleg? De grip fat i ein bagatell/delemne og forstørrar den opp til noko vesentleg. Kva bevis har de for å seia at hundane dykkar blir betre pga. sporskoa?

 

Nei, eg ruslar glad ut i skogen med pølsebitane og ketchupflaska mi. Kanskje eg skal ta blodet på sennepsflaska i kveld...

Link to comment
Share on other sites

Og tenk på rekrutteringa: Eg håpar djupt og inderleg at nybegynnarar innan ettersøksfaget ikkje vert villeia til å tru at sporsko er den beste vegen fram til paradis/den skadeskotne hjorten.

 

Hva er ettersøksfaget her?.....pølsebiter og ketshupflaske . I paradis havner ikke alle men å kalle det villeding viser at du kun har tro på det du gjør og alt annet er tull og vas .Men vi skal ha så stor respekt for viltet at vi gjør hva vi kan for å finne et skadeskutt eller trafikkskadd vilt. Derfor bør vi gjør det vi kan for å få en bedre hund og ikke minst hundeførere.

Link to comment
Share on other sites

Tull!

 

Og eg har aldri sagt at dei som trenar med sporsko gjer noko feil eller gale. Metoden er like bra og dårleg som eit ordinært blodspor.

 

Men særleg med tanke på rekrutteringa er sporsko villeidande etter mi meining. Viss ikkje målet då er å gjera ettersøksarbeid til noko eksklusivt for ein elite.

 

Ettersøksarbeid er krevjande. Mykje trening o førebuing ligg bak. Og ofte er det slett ikkje hunden som er det svake leddet i ein ekvipasje. Oftast er det hundeføraren som gjer dei dumme tinga. Det veit du!

 

Nei, prøv å finna ut kor skoen trykkjer...

Link to comment
Share on other sites

Tull!

 

Og eg har aldri sagt at dei som trenar med sporsko gjer noko feil eller gale. Metoden er like bra og dårleg som eit ordinært blodspor.

 

Men særleg med tanke på rekrutteringa er sporsko villeidande etter mi meining. Viss ikkje målet då er å gjera ettersøksarbeid til noko eksklusivt for ein elite.

 

Ettersøksarbeid er krevjande. Mykje trening o førebuing ligg bak. Og ofte er det slett ikkje hunden som er det svake leddet i ein ekvipasje. Oftast er det hundeføraren som gjer dei dumme tinga. Det veit du!

 

Nei, prøv å finna ut kor skoen trykkjer...

 

Ja og om du les siste setninga i innlegget ....står det der :wink:

Link to comment
Share on other sites

No er eg ikkje heilt sikker på kva du meiner, men kanskje viser du til: Men vi skal ha så stor respekt for viltet at vi gjør hva vi kan for å finne et skadeskutt eller trafikkskadd vilt. Derfor bør vi gjør det vi kan for å få en bedre hund og ikke minst hundeførere.... ?

 

Det du skriv her er endeleg både rett og sant. Men absolutt ikkje relevant i denne samanhengen. For kven av oss er ikkje 100% einig i dette? Dette er jo heilt sjølvsagt og grunnleggjande for alt ettersøksarbeid.

 

Oppsummering.

 

1. eies meiner at bruk av spor-sko ikkje gir kvalitativt betre ettersøksekvipasjar.

2. eies viser til dei 6 punkta han har sett opp om kva eit spor er.

3. eies meiner dei som er tilhengjarar av sporsko i treningsarbeidet vektlegg punkt 1 i for stor grad. Dette punktet blir nærmast "oppblåst".

4. Debatten ser no ut til å mangla nye argument. Det kan no lett koma ein periode med skitkasting.

5. eies vurderer å trappa ned aktiviteten. Evt. koma att ved eit seinare høve.

Link to comment
Share on other sites

Alle som driver ettersøk må hele tiden prøve å forbedre seg ved å trene bedre. Ingen treningsmetode kommer opp mot ekte ettersøk, men dessverre eller heldigvis er det ikke nok av disse.

 

Når vi først begynte med ettersøk i dette landet, så var det egentlig nok at hunden skulle kunne følge etter et vilt. Og det finnes faktisk noen den dag i dag (spesielt i jakthund-/elgundmiljøet) som mener at klarer man fersksporprøven, så er det godt nok.

 

Men flere og flere innså at man også burde kunne gå på nattgamle spor, og med innføringen av krav om ettersøkshund ble det allmenn aksept for dette. Dessverre er det nå mange, spesielt i hundesportmiljøet (retriever/spaniels) som mener blodsporet er "den endelige løsningen", og bremser febrilsk på den videre utviklingen.

 

Med den økende hjortestammen og det faktum at hjorten er mye mer et flokkdyr enn elgen, innså man at man trenger å trene hundene til å følge et individ blant en rekke andre nesten likeluktende individer, og man kopierte idèen med sporsko fra kontinentet. Dette er schweisshundfolkets kjepphest, og så langt man er kommet i Norge idag.

 

Også denne treningsmetoden har mangler, det er helt klart et problem at sporlegger legger igjen dufter i sporet, så i f.eks Sverige har man tatt et skritt videre og begynt å trene på GPS-merka dyr. Altså hunden skal følge et dyr uten at noen mennesker har gått sporet først, se eftersöksprojektet.

 

Men fremdeles gjenstår det problemet med at friske dyr både lukter og oppfører seg annerledes enn skada dyr. Hvordan trene på dette annet enn å benytte enhver reell situasjon vet jeg faktisk ikke.

 

Har jeg provosert på meg mange nå?

Link to comment
Share on other sites

Ja, eg håpar inderleg at du har provosert mange! Du provoserte faktisk meg også, men det går heilt fint. Korleis skal me kunna diskutera utan at nokon av og til vert provoserte,,, ?

 

Eg trur me gjer ein stor tabbe viss me trur at trening og godkjenningsprøver med sporsko "har ført utviklinga vidare". Som eg "til det kjedsommelige" har påpeikt tidlegare i denne tråden, så er lukta som smittar av frå klauvene i sporskoa til sporet, berre ein bitte - bitte liten del av det totale sporinntrykket som sporhunden går etter. Dessutan er det lukta av eit hjorte-lik som (faktisk ofte) har vore tint og innfrose att opptil fleire gonger. Her snakkar eg om praksis - ikkje om kva som er det ideelle.

 

Det forsøket du refererer til med GPS-merka hjortar i Sverige høyrest absolutt interessant ut. Men noko særleg meir enn interessant, er det førebels ikkje.

 

Du skriv: Dessverre er det nå mange, spesielt i hundesportmiljøet (retriever/spaniels) som mener blodsporet er "den endelige løsningen", og bremser febrilsk på den videre utviklingen. Viss du meiner at sporsko representerer den videre utviklingen, så håpar eg inderleg at dei miljøa du viser til held fram med å "bremsa". Viss utviklinga skal gå vidare, bør ein helst vera sikker på at den vegen ein slær inn på verkeleg fører ein (eit lite) steg vidare.

 

Ein liten provokasjon til slutt: :) Viss hundane som er trena etter "schweisshundfolket" sine metodar er betre en dei som er trena etter "pølsemetodar/blodspormetodar", kvifor stiller ikkje desse opp på NM i viltspor - og vinn...? Det må då vera peanuts for desse...? Eller er det under deira verdigheit...? Eller er domarane partiske...? :)

Link to comment
Share on other sites

He he, den provokasjonen kan jeg godt tenke meg å kommentere.

Tror ikke det har så mye med verdighet å gjøre. Dei som skal delta på NM i viltspor skyr dommere så holder på med praktisk ettersøk, og de finner du mange av i schweisshund miljøet. For å få delta i NM så holder det ikke bare med 1 premieringer. Det er antall HP og så kommer inn i bildet. En HP er ikke en premigrad men en heders bevisning for at hunden har taklet noe spesielt under sporarbeidet. Uttak av hjort,rådyr,elg eller at sporet går rett igjenom en saueflokk så har forvilet seg inn i sporområdet etc. Er noe som ikke deles ut hver dag kan du si. Har opplevd at deltakere har ringt for å høre hvem som skal dømme, og når de har fått svaret så har de trekt seg for "dei dommerne" er det så vanskelig å få HP med. Det er en kjennsgjerning at i noen klubber og miljøer er det ganske høy inflasjon i HP. Du kan gjerne si at sånn skal det ikke være, men vi har ikke fått noen form for standard fra NKK på hva så skal avgjøre når en HP skal deles ut. For de som holder på med rein sportssøk så ser det ut til at det er nok at hunden går sporet, menst de som holder på med ettersøk så henger HP litt høyere.Så kan hende det er i mangel av HP at du ikke finner de der, men jeg tviler, er vel 2 forskjellige miljø skal jeg være ærlig. For min egen del så er det ikke vits i å sette hunden på et blodspor da det ikke er inntressant lenger da hunden hå gått et X antall skarp søk. Trener kun med sporsko for de er det som funker for oss.

Link to comment
Share on other sites

Du skriv: "Dei som skal delta på NM i viltspor skyr dommere så holder på med praktisk ettersøk..." Noko slikt har eg faktisk aldri høyrt eller lese om før! Men du bur kanskje ein stad der miljøet er slik...?

 

Så skriv du om folk som ikkje ynskjer å delta for den og den dommaren. Men dette er då (dessverre?) eit heilt, heilt vanleg fenomen innan hundesporten. Så lenge hundens arbeidsmåte skal vurderast, er deltakaran prisgitt dommaren sitt subjektive skjøn. Det gjeld også utdeling av HP. Men det lyt me som hundeførarar berre finna oss i.

 

Ja, for all del: Tren med sporsko viss det funkar best for dykk!

 

(Har lyst til å vri litt på eit uttrykk og leggja til: "Enhver blir salig i sine sko!" Men det vil vera å provosera.)

Link to comment
Share on other sites

Ja det er vel for at de dommerne som holder på med praktisk ettersøk har vel et litt annet syn på hva som fortjener en HP i forhold til en dommer så kun trener spor og dømmer prøver. Er selv dommer og vi har tatt det opp på dommersamling for å prøve å få en standard på dømminga men det hjelper ikke når NKK ikke gjør noe med det. Så det blir vel dommerens subjektive skjøn ei stund til fremover. (har lyst å si dessvere he he)

 

Vi får trene på den måten som passer best hunden og en sjøl. Det viktigeste er at det blir trent :D

Link to comment
Share on other sites

Ja dette var gøyal lesning. :)

 

Skjøner ikke problemet jeg da.

Det må da være opp til hvær enkelt hvordan de vil trene hundene sine.

Noen bruker: blod.-klauvsko.-Kombinasjon av klauvsko og blod.-Noen drar bare en skank etter seg.osv osv..Det er bare fantasien som bestemer hvordan!

Det som fungerer for noen fungerer ikke for andre å motsatt.

 

Sånn er det bare.

Link to comment
Share on other sites

Problemet er, slik eg ser det: Kvifor laga det innvikla med individmerking av klauver og blodskvettar etter slaktinga (ofte høgt til fjells, i ulendt terreng) og så desse finurlege Reodor-Felgen-greiene som sporskoa er - NÅR EIN KAN GJERA DET MINST LIKE BRA MED EI DRESSING-FLASKE MED BLOD. (Dette sagt med all respekt for han Reodor!)

 

Dessutan bekymrar det meg litt viss "schweisshund-folket" skal få innpass/veto/diktera med sine metodar i godkjenningsprøvar o.l.

 

Då gjer ein det praktiske førearbeidet til trenings-, godkjennings- og prøvearbeidet mykje meir invikla og fullt av unødige dikkedarier. Og prøvane vert ikkje betre.

 

Eg rår alle til nok ein gong å tenkja gjennom kva eit spor eigentleg er.

Link to comment
Share on other sites

Hmm, er ennå ny i faget, men har prøvd og tenkt en del.

 

Har ikke prøvd sporsko ennå, de er litt dyre i innkjøp, men når noen prosjekt er avsluttet så tiden strekker til skal jeg ned i reodor bua mi og lage et par...

 

Generelt sett er vel blodspor regnet for å lukte mye, og de skiller seg godt ut i terrenget. (muligens noen vil kalle de enkle...) Spor av hjortedyr lukter og ganske mye, men skiller seg litt mindre fra omgivelsene da dyrelukt er vanlig i skogen mens blod er mindre vanlig. Med andre ord: spor av hjortedyr er vanskeligere.

 

Så er neste spørsmål om alle påskutte dyr, (også de som skal friskmeldes), lukter blod? Eller de som er påkjørt? Nei. Hvis de ikke blør så lukter de ikke blod. Og et påskutt dyr blør ikke alltid hele tiden. Det er med andre ord ofte, (spesielt ved trafikkulykker) behov for å spore på dyrespor uten blod.

 

Det går faktisk an å se det som to adskilte øvelser, som kan kombineres.

 

Som alt annet er det mange grader av innlevelse i alt. Noen synes det er greit å få bikkja godkjent, andre vil vedlikeholdstrene, mens en gruppe vil topptrene bikkjene med vanskelige spor. Det er fritt valg. Jeg vet i allefall at jeg ville vert mest beroliget om en godt trenet sweisshund kom meg til unnsetning ved et eventuelt skadeskudd.

 

Årsaken til at det er flere leirer innen sporing er at folk har forskjellig utgangspunkt. Noen er ettersøksjegere og lever og ånder for det, andre driver med sporing som en hobby sammen med hunden og er sjelden på jakt/ettersøk. Disse to grupperingene har det med å uglese hverandre til en grad der de ødelegger morroa...

Link to comment
Share on other sites

Eg vil no tru at sporsko er fint til å trene jakthundar i å følgje spor. Ein del elghundar som blir brukt på jakt nektar å følgje kunstig utlagte spor, også dei som er tidlegare godkjent med blodspor og fersksporprøve. Slike hundar har vel og nytte av å trene på å følgje spor både under jakt og ettersøk. Til slikt bruk er vel sporsko passande redskap? Då har ein jo betre kontroll med at hunden følgjer eit og samme spor og ein kan la spore vera så gamle ein vil.

Link to comment
Share on other sites

I dag kom pakken i posten med fira par nydelege sporsko til Sogndal ettersøkslag.

Pent og godt håndverk til svært rimeleg pris. Kr 2115 kom alt på, betalt over nett.

 

Du eies, -

Kva med å festa ei sennepsflaska med blod på den eine skoen og ein klauv på den andre?

 

Innerst inne så seier sjela di: Det kunne vore interssant å prøvd? :roll:

Kanskje med ein bjørnelabb?

:shock:Synd det er vanskar med å få ta i det!

 

"Evig eies kun det tapte!" :idea:

Link to comment
Share on other sites

Hva er hensikten med å bruke sporsko?

"Avfallet" fra sporlegger vil uansett ligge i sporet.

Sporskoen vil gi en ekstra fertfaktor.

Det samme vil blod.

Og evt. andre ting man legger i sporet.

 

Altså - hunden vil få mange igjenkjennende lukter å forholde seg til.

Vil ikke dette gjøre det lettere for hunden?

 

En skank som blir lagt i enden av sporet - er vel også unaturlig?

I og med at den ikke kan sammenfattes med sporet hunden har fulgt (?).

 

De første sporene med en avslutning som ikke har noe å gjøre med sporet - skulle jeg tro er noe forvirrende for hundene.

Men etterhvert erfarer de jo at det skal være slik :roll: .

 

En tjenestehund som f.eks. foretar et sporoppsøk, går spor og finner en helt annen person i sporet (sporlegger har f.eks. forsvunnet "i intet" - f.eks. med bil/på sykkel) enn den hunden har fulgt lukten av - forbinder ikke personen med sporet i det hele tatt.

Den registrerer at han/hun er der, men leter fortsatt etter sporet den har mistet.

 

Derfor er jeg så dum at jeg tror det samme blir gjeldende for våre eminente ettersøkshunder :)

 

Med min snevre innstilling - kommer jeg derfor ikke til å investere i sporsko :wink:

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor i det hele tatt trene spor - etter å ha bestått det "dumme" blodsporet :wink::lol: ?

Hvis man ikke skal ha flest mulige premieringer :!:

 

For å aktivisere hverandre?

 

For å være ærlig:

Ingen av mine fire hunder (etter at ettersøkskravet var et faktum) - er blitt trent på blodspor/andre spor etter å bestått godkjenningen.

Når det er sagt - tror jeg ikke de ville ha gjort det bedre om jeg hadde forbrukt x antall liter kublod gjennom året.

 

I et praktisk ettersøk - er min fattige :roll: filosofi:

Følg hunden! Den lukter bedre enn jeg (hvis jeg da ikke har sprøytet meg full med Lagerfeld :lol: !)

 

Skal man få "ettersøkseksperter" - må hundene få masse anledning til å bli brukt praktisk.

 

Derfor er jo tanken om kommunale/statlige ansatte hunder - som foretar alt av ettersøk - en god tanke.

 

MEN:

Vil jeg som jakter i en dal - 3 t. fra traktorvei - benytte meg av slike ekvipasjer?

 

Også kunne jeg ramset opp masse argumenter for og i mot - men det er jo uinteressant i denne tråden.

Link to comment
Share on other sites

Deffinisjonar

 

Kunstig spor

Spor som er lagt av eit anna individ enn det som ein søkjer etter.

 

Blodspor

Spor lag med samanblanda blod frå fleire ulike individ av same dyreart.

 

Sporsko-spor

Spor lagt med ein frammfot og ein bakfot frå same dyr.

 

Kommentar til sporing av hjortevilt

Det kunstige spor blir lagt av menneske. Det vil alltid liggja att lukt etter vedkommande menneske som har gått sporet.

Sporleggjaren går ei høvande lengde og legg gjerne ut blodråpar i små avstandar. Dette blodet ligg deretter ei tid slik at det startar ei forrånelsesprosess. Lukta frå bloddråpane vil vera annleis og sterkare etter at det har gått eit vist tidsrom, 15 -24 timar.

Ved sporskobruk ligg det att svært lite anna enn sjølv lukta klauvene gir frå eit og same hjorteviltet.

Målet er at ekvipasjen, hund og hundeførar, når enden av sporet. Ved enden av sporet er det viktigt å ha eit positivt mål, pølse eller den eine klauva som sat på sporskoen.

Pølsa er god - , og den jaffsar hunden i seg. Gå spor og få pølse! Klauva tek hunden som målslutt og ber den attende til bilen. Ved å gjentekne øvingar av sporslutt vil hunden ha opplevt: pølse eller klauv!

Ved eit reelt ettersøk blir det eit hjortevilt så sant det ikkje blir tap eller friskmeldt.

 

Kompetanse og ettersøk av hjortevilt på nasjonalt plan

Her må det leggjast tilrette lover og forskrifter som blir praktisert likt og er til gang over det meste av landet. Dette tilseier at Aristoteles si lære om verdien av den gyldne middelveg må veljast. Det må takast omsyn til eit mangfold av forhold som: tettleik med dyr, verdien av kjøtet, vanskar med å koma fram eit ettersøksområde, pålegg frå dyrevernorganisasjonar, tilgang på kompetente ettersøksekvipasjar, utvikling og pålegg frå EU m.m.

Dette er ikkje Mitt eller Ditt individuelle vellukka søk skrive her på kammeret.no!

Kven skriv her i dette forumet om som jeger stormar heim til naboen etter godkjent ettersøkshund? Jegeren er tilleggsgodkjent på denne hunden. Hunden har knapp vore ute av dørane verken på hjortejakt eller søk.

Hunden er ikkje heime!

Stress - stress!

Sjå for deg jegeren!

Endeleg får jegeren med seg hunden og det ber ut på søk etter ein bukk. Som dei ikkje finn.

Finst det så mykje som ein - 1 - slik liknande sann historie her i serveren?

 

Finst det ei kvalitativ forskning som viser kor mange godkjente hundar som berre ER godtkjent og det aldri meir har blitt noko anna?

Hunden er att heime under jakt.

Ved skadeskyting er det BOM, seier jeger/jaktlag.

Hunden er aldri blitt trena etter godkjenning!

 

Er samfunnet fornøgd med ordninga slik den er i dag?

Om samfunnet ønskjer heva kompetanse, korleis skal det skje?

 

Til alle blodbrødrene og søstrene

For at ein hund skal finne narkotika, så må den trenast på......

Korleis finna trøffel?

Sitat frå www.sarrazac.no/ez/index.php/main/faq/troeffel#q2:

Bruker man gris til å finne trøffel?

"Siden trøffel ikke gir synlige tegn på jordoverflaten, må man bruke dyr til å lukte den frem, slik at man kan grave den opp. Gris har en god luktesans og elsker trøffelsmak over alt annet, så mye at det sies at de får en seksuell opphisselse av det. (Som med mennesker og sjokolade?) Problemet med å bruke griser er at de må fores en del trøffel underveis, og grisefôr til 20.000 kroner per kilo er i dyreste laget. Derfor brukes oftere hunder som trenes opp til å lukte frem trøffel. De er ikke fullt så effektive men spiser opp mindre av gevinsten, bokstavelig talt."

 

Eg brukar gjerne nokre hundrelappar på sporsko og tek meg tida til å ordna klauver og blod frå eit og same hjortevilt. Det kostar meg svært svært lite økonomisk og arbeidsmessigt. Kan eg få fram ein betre ettersøksekvipasje med dette, så er det verdt det.

Alt no opplever eg med sporsko at hunden markerar grastustar og greiner som eg har lagt att væska frå klauvene på.

Dette har eg tru på!

Som trollet sa: "Her luktar det KRISTENmannsblod!"

Link to comment
Share on other sites

vest: Veldig godt spørsmål, veldig godt spørsmål!

 

Mesteparten av treninga kan gjerne gjennomførast utan blod. Men viss ein skal på godkjenningsprøve eller annan prøve, vil eg likevel tilrå å gå eit par (gjerne korte...) spor med blod slik at hunden blir vant til lukta.

 

Motto: Det enkle er ofte det beste.

Link to comment
Share on other sites

Det er gledeleg å sjå engasjementet mange legg for dagen i alt kring ettersøk.

 

For å få ein god ettersøksekvipasje må den byggjast opp frå grunnen, hundeføraren og hunden.

Begge desse må gå den lange vegen.

60% av søket fell på hunden og 40% på føraren.

 

Ferdig godkjent ekvipasje etter gjeldande krav frå NKK er første mål.

Er dette eit endeleg tilfredsstillande krav til eit ettersøkslag som tek på seg oppdrag?

Det fins ettersøkslag der du betalar kr 150 per tildelt dyr.

Laget har omlag 700 avtalar og gjer 30 jaktettersøk.

Kva er det då rimeleg å forventa å få for pengane?

Kvalitet, kvalitet og seigleik!

 

Det optimale kunstige hjorteviltspor

Etter å ha fått ein ekvipasje som skal gjera tjensta i eit ettersøkslag godkjent,

vil det bli stilt krav og forventningar til denne ved proffesjonelle ettersøk.

Du betalar for ei vare, og ein skal levera ei vare.

Ekvipasjen må/skal trenast vidare!

Sporskoen med klauvene er den nærmaste og beste løysninga me har i dag.

Hundeføraren får og skjerpa sansane sine og leite etter spor.

 

Lukke til med alt sporarbeid.

Link to comment
Share on other sites

Problemet er, slik eg ser det: Kvifor laga det innvikla med individmerking av klauver og blodskvettar etter slaktinga (ofte høgt til fjells, i ulendt terreng) og så desse finurlege Reodor-Felgen-greiene som sporskoa er - NÅR EIN KAN GJERA DET MINST LIKE BRA MED EI DRESSING-FLASKE MED BLOD. (Dette sagt med all respekt for han Reodor!)

 

Dessutan bekymrar det meg litt viss "schweisshund-folket" skal få innpass/veto/diktera med sine metodar i godkjenningsprøvar o.l.

 

Då gjer ein det praktiske førearbeidet til trenings-, godkjennings- og prøvearbeidet mykje meir invikla og fullt av unødige dikkedarier. Og prøvane vert ikkje betre.

 

Eg rår alle til nok ein gong å tenkja gjennom kva eit spor eigentleg er.

 

Ja eies: hva er ett spor? Du har forsåvidt svart på det i en annen tråd som jeg ikke så før linken.

Men til dere eksperter: Ikke gjør det verre en det det er.

vedr godkjenningssporet, så er det forsatt slik at ekvipasjen skal bedømmes, og at ekvipasjen skal prøves på ett blodspor og ett ferskspor, slik er det og slik vil det sannsynligvis være. om det er tull eller nyttig er ikke interessant, så lenge det er slik at det er dette som gjelder for å bli en godkjent ekvipasje.

Når dere får dette plastkortet i posten ser jeg på dette som et førerkort, det er heller ingen som kan å kjøre bil den dagen du får lappen hos biltilsynet, så også her, det er da læringen starter og erfaringen skal høstes.

 

Føler meg meningsberettiget da jeg har holdt på med dette, og lært opp ekvipasjer, også en del folk her inne, jaktledere og jegere i 20 år innen ettersøk, startet med dette i 1989 da ordningen var i støpesjeen.

Også laget og utviklet forskjellige kurs i ettersøk av skadet hjortevilt.

Som sagt så har jeg holdt på med dette i 20 i organiserte former, begynner å bli sliten og lei av alt sammen. men det er ett eller annet der som gjør at jeg tar ett nytt år. Hadde ett fint kurs med fallviltgruppa og en del jaktledere i Ringebu nå i helga.

Har spørsmål fra grunneierlag og hundklubber om jeg vil komme og foredra på jaktlederkurs og ettersøkskurs, noe som jeg har sagt ja til, slik at dere som er instruktører se og kom dere ut i foreningene og få igang kurs, det er ett klart behov.

 

Hallgeir Gravråk

Fylkesinstruktør ettersøk NJFF - Oppland

 

Jeg må si jeg ler en del av alle meninger om dette her inne, det er tydelig at det er ett engasjement, og det er bra.

Link to comment
Share on other sites

Einig: Ikkje gjer det verre enn det er!

 

Sporsko er kjempefint for dei som likar- og har tru på ein slik metode. Sporsko er i alle fall ikkje dårlegare enn andre metodar!

 

Men med tanke på rekrutteringa og ungdomen som me gjerne vil få med oss, er sporsko heilt unødvendig. Plunder og dill, spør du meg (- men det er det visst fåe som gjer :D ) Det er også beklageleg viss nokon arbeider for å få bruk av sporsko inn på godkjenningsprøvane.

Link to comment
Share on other sites

Kjære eies!

 

Studer menneske som er innstilt på å utvikla seg.

Dei har evna til å kasta på båten gamal og hemmande lærdom

og gi plass for nye kunnskapar og erfaringar.

Menneska ønskjer utvikling,

men samstundes fins det alltid krefter som vil stoppa utviklingsprosessen.

På den eine sida er det ein trong etter å søkja nye oppgåver og utfordringar,

testa seg sjølv og skaffa seg kunnskapar.

På den andre sida kjenner ein angst for det nye og ukjende,

ei redsle som leiar mot motstand mot endring og som

motverkar læring og utvikling.

Link to comment
Share on other sites

eies : jeg kan berolige deg at blodsporprøver sikkert kommer til å bli arrangert så lenge det er interesse å gå slike og det er en betydelig inntektskilde for både arrangør og NKK . Å trene med sporleggersko begynner den som vil med for å evt. videretrene ettersøkshunden . Og mange ettersøkshunder som har blitt brukt mye i praktiske ettersøk viser ofte liten interesse for blodsporet så hvorfor kan ikke desse få lov å trene med sporsko . Argumentet ditt om at dette vil ødelegge rekruteringa har jeg ingen tru på ....tvert imot

Link to comment
Share on other sites

sevenr: Fint dikt! Problemet er at ein del såkalla utvikling kan bety tilbakesteg. Og viss du meiner at kritikk av sporskotrening er å hindra framsteg, då...

 

storvilt: Du skriv: "jeg kan berolige deg at blodsporprøver sikkert kommer til å bli arrangert så lenge det er interesse å gå slike " Uroa mi kjem av at eg har høyrt på ettersøkskurs at det er prossessar i gang for å få sporsko inn som eit element i godkjenningsprøvane. Dessutan har visstnok Danmark erstatta blodspor med sporsko (- var ein link her på forumet om det).

 

Du skriv: "Og mange ettersøkshunder som har blitt brukt mye i praktiske ettersøk viser ofte liten interesse for blodsporet så hvorfor kan ikke desse få lov å trene med sporsko". Eg har aldri sagt at at nokon ikkje skal "få lov" til noko slikt. :D:D:D

 

Når det gjeld rekrutteringa:

1. Sporsko er vanskeleg å få tak i (- har eg lese her på forumet)

2. Dei kan vera litt plundrete å bruka

3. Det vert anbefalt å bruka to klauver frå same individ + blod frå det same individet. Dette fører til eit omfattande "bokholderi" i fryseboksane til ho mor. Og korleis byggja opp lager... Klauvene skal heller ikkje brukast fleire gonger.

 

Alt dette er med på å gjera førebuingane til sportreninga vanskelegare og meir arbeidssam. Viss ikkje guten eller jenta har ein far, tante eller bestefar som driv storviltjakt, då slit dei. :(:(:(

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror nok ikke sporsko kommer inn som element på godkjenningsprøvene så dette er nok bare rykter .

I Danmark har dei ei anna oppbygging av dette med ettesøksordningen , dei har et schweisshundregister som står for ettersøk av skadet storvilt dette er høyt utdannet og trenet ekvipasjer.

 

1 sporsko er ikke så vanskelig å få tak i det er jo bare å gå sammen noen ekvipasjer og la dei gå på omgang (det en en på tråden som har sporsko for salg).

 

2 Har en noenlunde normal motorikk vil dei nye typene sporsko ikke vere plundrete å gå med .

 

3Det blir kastet tusenvis av klauver rundt om kring så er en litt om seg får en i søkk og kav .Det er bare å binde sammen to og to med tau så har en kontroll.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...