Jump to content

Wachtelhundtråden


Eirik

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • Replies 189
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Ofte glemmer man å oppdatere når ting går bra, men her er dagens status:

Ergo har vert med på jaktstart. Han var på grensen til feit når vi startet, 25 kg+. I løpet av noen jaktdager er han i "meget mycket" bedre form. Men søket var blitt trangt, og han tok ikke ut etter dyr på spor, kun når vi støkka. Etter en prat med dyrlegen når vi kom hjem viser det seg at hunder kan få redusert luktesans av behandlingen. Det forklarer mye av oppførselen i heia. Men som sagt er han i god form om dagen.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Siden det har vert lite å rapportere det siste halvåret er det på tide med en oppdatering nå.

 

Ergo var med på jakt et par turer i høst. Da vi har flyttet og overtatt et gårdsbruk har det ikke vert så mye tid til jakt som en skulle ønske. Men vi hadde en strålende 5-dagers etter elg og hjort i fjellet. Som tidligere nevt tror dyrlegen at luktesansen ble påvirket av behandlingen, men god turkammerat er han fordet.

Ergojakt.JPG

 

Vi har og som sagt flyttet, Ergo hjalp til med det han kunne, blandt annet å flytte melposer, og da gjerne melet ut av posen. Lærdom: ikke la esker stå i samme rom som hunden er, hunder kan åpne esker.

Ergomel.JPG

 

Han har og lært seg nye vaner og uvaner, blandt annet å sitte på stol og å holde utkikk fra en stolrygg i stuevinduet.

Pastol.jpgIstol.jpg

 

Ergo har nå levd med kreften i over 7 måneder, og er i god form og godt humør. Behandlingen ble avsluttet litt før jul, og den 18. januar skal vi til dyrlækjaren og sjekke tilstand. Vi vet at kreften ennå er der, men vi kan behandle videre. Alt avhenger av Ergo. Her er Ergo i dag:

Ergogulv.JPG

Link to comment
Share on other sites

MEN:

Ergo har blitt "storebror"! Jeg kom hjem i går kveld fra Mandal med ny valp. Han heter Hermes. Navnet har han fått etter den greske guden Hermes, som var gudenes budbringer, og bla.a. tyvenes, drømmenes, hyrdene og hjordens gud. Han er og far til Pan og guden for talekunst og veifarende. Han hadde og ansvaret for å transportere de de dødes sjeker til Hades og dødsriket. Hermes ble ofte avbildet med vinger på skoene, disse hadde han fått av gudene for å reise raskere. Guden Hermes:

iimgp1169.jpg

hermes.jpg

hermes.jpg

 

Hunden Hermes er av tysk avstamning. Hans foreldre er Granne AusDer Meute (mor) og Enno Vom Zerling (far). Han er av heltysk avstamning. Alt på avlsiden og helsesiden er somvanlig godt ivaretatt av oppdretteren. Han har meget gode linjer, men forventes å bli litt striere enn Ergo. Vidunderet ser slik ut:

Hermessov.JPG

Hermessitt.JPG

Alt skal utforskes og smakes på. Alt skal bites i. Valpesikkring av stue og kjøkken er den nye hobbyen min. Hermes har stort sett kun to tilstander: sovende og bånn gass. Alt får gjennomgå. Katten har selv flyttet ut i gangen, og den likte å lekeslåss med Ergo i voksen størrelse, det sier noe om aktivitetsnivået...

 

Hmm, smaker denne bra?

Hermeseplemost.JPG

En klassisk drakamp:

Hermeslek1.JPGHermeslek2.JPG

 

Så nå "gleder" man seg til søvnløse netter, hullete sokker og skarpe hvalpetenner som sier i fra at hav sju er alt for sent å stå opp en søndags morggen...

Link to comment
Share on other sites

Grattis med ny valp, og takk for sist Eirik! Blir spennende å høre hvordan denne vil utvikle seg! Ingen tvil om det ligger MYE jakt i linjene hans!

 

Ergos bror Egon har hatt en travel høst, selv om ukritiske snømengder har begrenset oss, er det felt både elg rådyr og rev for ham i høst, de første seks sju ettersøk er også gjenomført tilfredstillende! Skal jeg være litt kritisk kunne jeg kanskje ønsket enda mer stabilitet i prestasjonene, men han er enda ikke fylt to år, så alt i alt har han levert mer enn jeg kunne forlange! Ser frem til fortsettelsen!

 

Håper dere får godt nytt den 18!

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Da er Hermes godt husvant. Vi har begynt dressuren, og ikke minst skogstilvenning.

I_skogen.JPG

Ting blir også mye kjekkere og tryggere når "storebror" Ergo er med.

Ergo_og_Hermes.JPG

 

Og vi har gått vårt første bodspor, hele 5 meter! Her er han i full gang med belønningen.

Blodspor.JPG

 

Han er veldig tøff og selvstendig. Går fritt ute, og tar seg gjerne en tur og to rund i området på egenhånd for å utforske omgivelsene. Han er og den av våre hunder som viser katten (Kaos) minst respekt!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Da var den tunge dagen over. Ergo Emineo fikk slippe på Lørdag. Mistanken ble større den siste tiden og et vetrinærbesøk for to uker siden viste spredning av kreften til milten. Ergo ble i slutten av uken brått dårligere og ville ikke være med på tur på Fredag. Lørdag fikk han vandre fritt rund i tunet og spise det han ville. For det meste ville han bare ligge i skyggen.

IMG_0142.JPG

Heldig vis har vi en supervetrinær som tok seg bryet med å komme på hjemmebesøk en lørdagskveld. Klokken 20 fikk Ergo sovne stille inn i far sitt fang, ute i hagen. Han har nå fått ett plommetre å passe på.

IMG_0143.JPGIMG_0144.JPG

Ergo ble to år og to måneder. Han fikk kreftdiagnosen i mai i fjor, og fikk da maks seks måneder å leve. Han levde i elleve måneder etter diagnosen ble stilt.

Ergo vil bli husket med glede, men også dypt savnet...

Link to comment
Share on other sites

:cry::cry::cry::cry:

 

Det var utrolig trist å høre Eirik. Jeg var så heldig å få hilse på Ergo i fjor og han slo meg som en fantastisk trivelig hund.

 

Det er forferdelig når sånne ting som dette skjer; særlig når hunden er så ung!

 

Kondolerer Eirik.

Link to comment
Share on other sites

Å missa ein to år gamal hund må vera trist. Det er vel på den tida hunden blir "vaksen". Trist.

 

Eg har no kjøpt min første (!) wachtel-kvelp hjå kennel Carl-Hermans i Sverige. Ho heiter Ulva. Hadde vore artig å få kontakt med andre wachtel-eigarar. Ikkje minst sidan me har lova å stilla jaktprøven i unghundklassen, neste år - i Sverige.

 

Har nokon liknande planar...?

 

Eller erfaringar...?

Link to comment
Share on other sites

Jeg dukker opp på wachteltreffen hvis jeg kan, gjør det jeg kan for å rydde timeplanen. EIES: der bør du og dukke opp, mange som kan dele erfaringer med deg der, og flere som tenker på unghundprøve i Sverige. Send en PM hvis du vil ta en prat per tlf. Hvor gammel er Ulva?

 

Jeg og Hermes har bearbeidet sorgen slik vi synes best: ved å gå blodspor. Han er flink som fy, selv om det har vert meget tørt de siste ukene. Han nermer seg tiden da vi skal øke lengde og liggetid, og trene enkeltmoment, da han har forstått hva blodspor går i.

Link to comment
Share on other sites

Grattis med ny hund Eies. Den tror jeg du får mye glede av. Treffet er i år den 16 og 17 juni på Evje. Tror ikke programmet er helt ferdigsnekret men vil antagelig inneholde sportrening, ettersøkskurs(videregående) og dressurtrening.

Samt mye trivelige folk som ivrer for wachtelen. Håper å se deg der!

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Der kom jammen jaktlykke meg i forkjøpet!

Nå er Hermes godkjent ja. En 2. premie på blodspor og 9 poeng på ferskspor.

 

Ta en titt på bildene på jaktlykkes side. Det sto ett viltkamera i terenget der vi avsluttet sporingen. Dermed er det bilder av kolle og kalv som rusler forbi, og timen etterpå hund og fører.

 

Videre er det jobbing med blodspor og apport som ligger i planene, men en distraksjon i form av jakta legger nok noe bremser på den treningen i nærmeste fremtid, men fritt skogssøk er og en trening...

 

EDIT: Lykke har og lagt inn en tråd her på kammeret med bilder: Javisst kan hundene våre spore :)

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

I og med at jakten pågår for fult og høstinspurten i landbruket skal unnagjøres så blir det liten tid til å skrive for mye her... Hermes har hatt en del fine loser nå, og har lagt seg til ett fin søk til å være så ung. Ellers holder vi blodsporkunstene ved like innimellom, men jakt prioriteres.

 

Her om dagen skøyt jeg en liten ujevn spissbukk hjemme i marka. Da denne tegnet fint og rotet seg inn i noen einerbusker så bød anledningen seg til et "ettersøk". Hermes ble hentet og satt på ca på skuddsted. Han fant først inngangen til skuddsted for så å spore alle de 25 metrene inn i buskene til der bukken lå. Kjempetrening! Han er godt interessert i det døde dyret og loser på dyret innimellom litt busting og biting.

Radyrettersok.jpg

 

I går var det andejakt på gang. Vi har prøvd ett par ganger å finne ei and, men noen (som er 10 måneder og har brun pels) er ikke glade i å sitte stille. Denne gang gikk det bedre og en stokkandrik kom svømmende inn til lokkefuglene. Etter å ha skutt denne ble Hermes sendt ut på apport i vannet. Han fant anda, ble veldig usikker på hva dette var, og fant ut at bjeffing var rette metoden... Etter litt oppmuntring ar han anda med seg og svømmer inn til han får fotfeste i bunn. Da finner han det for godt å gi anda en runde juling, det kan jo være at den ennå levde.. (Neppe siden den da hadde hatt hode under vann i 5 min...) Men tilslutt kommer han på land og anda kan avleveres. Har litt igjen på lærdommen om å være skånsom med fugl...

Andapport.jpg

 

Meget fornøyd med unghunden min om dagen!

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Svar: And, måse eller kråke.

 

Kvelpen min på 9 mnd ser ut til å gripa det meste: Metall - ramn. Men utfordringen er å få ho til å koma til meg med apporten. Ein ball er ok, men er det vilt, vil ho helst leika med det sjølv.

 

Dette er det eg jobbar med.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Dette er en metode som funker bra om man vil ha en stødig apportør http://www.eraaks.com/art_3.htm

 

Det er mye jobb, og om man vil trene inn spontanapport er dette også greit, men pass på å ha noe godt å bytte med så hunden virkelig vil komme inn med apporten. Og ha en line på den så den lærer seg at den ikke kan løpe unna. Om hunden allerede har et godt grep, så pass på at den kan innkalling, da skal du i prinsippet kunne kalle inn hunden når den har plukket opp apporten. Om den ikke vil, haler du den inn i lina, og belønner rikelig når den er ved deg, gi den gjerne leverpostei, kamplek e.l. Hvis det ikke er positivt å komme til deg vil denne metoden aldri gi de store resultatene.

 

Det kan også være lurt å begynne med det siste først. Dvs først ha hunden ved deg,la den holde apporten. Ros rikelig når den holder, men ikke når den slipper - dette for å unngå en hund som spytter for å få ros. Avlevering kan gjerne trenes for seg. Venn hunden til å holde til du sier takk/slipp etc. Når hunden holder greit ved din siden, kan du få den til å gå med apporten, ros rikelig. Deretter lærer du den å holde apporten og komme til deg for levering. Når dette sitter kan du legge ut apporten og la hunden hente - line. Da har den forhåpentligvis forstått at eneste vei til lykke er å komme til fører med apporten.

 

Og ja- det er MYE jobb om man skal trene inn en apport som funker til lands og vanns med alt vilt...

Link to comment
Share on other sites

Fint, vannebo!

 

Apportering ser ut til å vera samansett av to "ting":

 

1.) Gripelyst - dette fungerer fint for oss. Ho grip det meste: vilt - også ramn, metall, ølboksar---

 

2.) Innkalling - den fungerer greitt til vanleg. Men med "apporten" i kjeften får ho ein ustyrleg lyst til å herja og leika med den. Tennisball ol. plar gå greitt, men ei rype har ho lyst til å ha sjølv. Her ligg problemet vårt. Men håpar det skal gå etter kvart.

Link to comment
Share on other sites

Bare hyggelig eies. Du har rett i korversjonen av apportering ja.

 

I ditt tilfelle ville jeg satt på line og trent masse med dummy. Bytte mot noe spennende når hunden kommer inn, og jobbet med dette til det er forstått at apport betyr at man skal bringe noe tilbake til far. Og så gå over til vilt når dette fungerer, og sørg for all del for at den ikke kan løpe avgårde med byttet. For byttebevisste hunder er det helt normalt at de helst vil beholde byttet selv, så det er bare å trene på at de må komme inn for å få en enda bedre belønning.

 

Her ligger forresten en liten artikkel på spontanapportering http://www.eraaks.com/art_17.htm

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Da er jakta godt over og oppsummeringen på Hermes er som følger:

 

Jager rådyr, hjort og elg, samt hare med los. Fremdeles kan han hode på litt lengre, men det regner jeg med kommer med alderen. Det ble desverre ikke skutt hjortevilt for Hermes i høst, men slik er det nå en gang på jakt.

 

Han er veldig glad i å jage fugl når anledningen byr seg. Vi hadde flere turer på slutten av sesongen de vi hadde oppe rugde etter rugde, dog kun utstyrt med rifle.

 

And og apportering ser ut til å funke bra. I jaktsiuasjoner er han for urolig til å sitte på post med lenge, men han apporterer ender fra vann.

 

Nå blir det bodsportrening så fort snøen forsvinner.

 

Vi var og i Ølen i dag på utstilling og fikk oss et cert...

Hermes.jpg

Veldig fornøyde med å komme hjem fra utstillingen, begge to.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Per-ulv: wachtelen røyter vel omlag medium. Den er ikke hundre prosent røytefri, spesielt ikke om den står mye ute og får seg "vinterull". For min del som har en og en halv elghund i hus og, så røyter wachtelen ingenting... (men en finner hår der bikkja ligger)

 

For Hermes sin del så er vi godt igang med blodsportrening. Et vanlig prøvespor går vi fint. La ut spor i gårkveld og tenkte mitt da jeg la ned skranken og så at det var 3 dl blod igjen på halvlitersflaska etter 750 meter... 2 dl inkludert start og stopp gikk som smurt det!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Etter å ha gått og traska i skogen i deler av vinteren, har det endeleg losna for wachtelen min, og ho losar no på hare. Problemet er at når ho får los på hare (eller anna vilt) er ho borte frå meg i opptil 30 minutt.

 

Tips til å få kortare los-tid (borte-tid) ?

Link to comment
Share on other sites

Hei eies

Står du på samme sted når hunden returnerer? I så fall prøv å flytt deg slik at den må lete noe etter deg for å finne deg. Wachtelen er stort sett så kontaktkjær at den da vil komme inn tidligere for å sjekke opp deg. Dette har fungert for meg til å regulere lostiden.

 

Loser hun i alle 30 minuttene? Eller er det Los ut og så en stund med tur hjem? Hvis det er 30 minutter totalt så er det jo bortimot optimalt i mine øyne? Har du GPS på henne når hun er ute så du kan se hva hun driver med?

Link to comment
Share on other sites

Eg TRUR ho losar berre når ho er nær haren. Så ho losar i ein eller fleire periodar. So ho verkar ikkje spesielt "laus" i losbruken/kjeftamentet.

 

Etter "bokji" skal vel wachtelen koma tilbake etter ca 5 minutt...

 

Har ikkje brukt GPS på henne enno.

Link to comment
Share on other sites

Den trur eg dei fleste her er (smerteleg) klar over, på godt og vondt. Kan gjerne diskutera den. Men det finst vel eigne trådar til det.

 

Ei lita bøn: Håpar den vesle diskusjonen om Wachelhundar kan gå vidare her, utan for mange avbrot.

Link to comment
Share on other sites

Det gjeld altså den 1 år gamle wachtelen min. Ved viltkontakt er ho borte frå meg i opptil 30 minutt med periodevis los. Korleis få lostida/bortetida ned mot dei "vedtekne" 5 minutta.... ?

 

(I parantes kan eg nemna at ein annan "kortdrivar" eg hadde, hadde sitt aller først "drev" på hare i bortimot 45 minutt. Så eg håpar eigentleg det kan "gå seg til".)

 

Har nokon fleire tips til å unngå at drevtida blir for lang... ?

Link to comment
Share on other sites

Om en opplever at lostider og evt utslag/søk, hos en wachtel, er i overkant langt, er det vanligste rådet og jobbe mye med kontaktskapende aktiviteter som f.eks dressur, apport og sportrening. Så lenge bikkja er såpass ung har jeg god tro på at dette vil ha effekt. Du er jo også heldig med timingen ift sesong og båndtvang.

 

Personlig liker jeg at bikkja kommer inn til meg etter hver los. Jeg har derfor som regel godbiter i lomma som jeg, sammen med litt skryt, belønner hunden med når den kommer innom. Deretter sender jeg den umiddelbart ut på nytt søk. Jeg opplever at det har ført til bedre kontakt i skogen samt at det er lettere og styre bikkja dit jeg ønsker og evt koble for ny såt.

Link to comment
Share on other sites

Har aldri hatt hund med bedre kontakt (tidlegare 2 springere). Apporten går no fint, bortsett frå avleveringa der ho berre slepper apporten for å få godbit. Men det har eg ikkje jobba med enno.

 

Ho er veldig lettdressert, men har ikkje trena inn så mykje anna enn innkalling, sitt og bli + apport.

 

Som sagt hadde ein springer eg hadde tidlegare 45 minutt borte-tid på første haren - seinare var han sjeldan utanfor augekontakt. Så eg har enno håp...

Link to comment
Share on other sites

Da er du sikkert godt i rute. Så lenge kontakten er god er det mindre sannsynlig at bikkja vil være ute på lange aleneturer.

 

Men etter å ha sett ganske mange wachtelhunder på jakt, er det jo også tydelig at det er store forskjeller på dette feltet. I linjer med kraftig jaktlyst kan nok utfordringen ligge vel så mye på å opprettholde god kontakt som å få bikkja til å jage!

Men det er nå tross alt bedre enn hunder som sjelden jager mer enn 30 sekunder!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Hallo

Har selv to wachtler, og de er svært ulike. Ville nok vurdert er Garmin peil for å finne ut hva hun driver med. Fikk meg noen leie opplevelser etter jeg kjøpte meg en slik selv. Når jeg trodde hun lå langt ute på søk, kunne hun være relativt nære, og ha full kontroll på meg.

30 min lostid er litt mye på en unghund. Står du stille eller flytter du deg i terrenget?

For de som måtte ha interesse for det har jeg skrevet en del om trening og jakt med wachtel på min hjemmeside torodd.com

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Trenar den 1 år gamle tispa mi med tanke på unghundprøve - jaktprøve i Sverige til hausten. Hare + apport ser no ut til å gå rette vegen. Har nokon link til video av prøven, på youtube eller liknande..... :D

Link to comment
Share on other sites

Har lyst på en Wachtel, men er itvil om jeg skal ha hann eller tispe.

Jeg har ikke tenkt å få valper på hunden, så det er kanskje like greit å kjøpe en

hannvalp ? Er det forskjell på gemytt, jaktegenskaper og andre ting på en hann og ho Wachtel?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...