Dachsen & Dreveren

[flyfisher]

Dachesen og Drever`n

 

Forrige gang Dachsen og Drever`n hadde en konfrontasjon endte det uten skader, siden den gang har Dachsen ligget og tenkt seg litt om. -for etter mye og omfattende grubling fant han ut at Drever`n skulle tas ordentlig...som tenkt, så gjort...

 

Husets herre skulle slippe tispene inn fra hundegården og kloklig av skade ble Dachsen satt bak grinda i stua - så ble døra ut i hundegården lukket opp. Dachsen hadde, klok av erfaring - ikke latt ivrigheta ta overhånd, han hadde lagt en slu plan som skulle vise seg å utmanøvrere sin herre og mester.

På egenhånd hadde han klart å vippet opp grinda og holdt seg bak sin herre og mester slik at denne ikke fikk øye på den strihårede hevneren som hadde tatt oppstilling og klar til atakk. I det øyeblikk døra går opp og veien frem til Dreveren er klar -skyter Dachsen seg frem som en gjedde fra sivet i et brøkdel av et sekund. Med en eleganse som hadde fått Ronaldinho til å fortonet seg som en ubevegelig klossmajor kjører Dachsen en "tunnel" på sin herre og mester og nå var det kun få meter som skilte mellom rivalene.

 

Som en stolt Torrador entrer en arena kommer Dachsen med det største selvbildet en hund kan forestille seg -rank og modig skyr den absolutt ingenting og går offensivt ut mot Dreveren som på sin side er 30 % større enn den strihårede kortbeinte opponenten som kom i mot.

 

Drever`n er ung og uerfaren og i et øyeblikks ubesluttsomhet viker han unna for angrepet som kommer og søker tilflukt langs netting i hundegården og det hele ender opp i et hjørne hvor Drever\n er kjørt opp med ryggen mot veggen bokstavlig talt.

 

Husets herre har i et desperate forsøkt å få roet den strihårede med skarpe kommando rop, noe som overhodet ikke hadde noe som helst effekt på angriperen. Underveis mot hjørnet som Drever`n nå var presset opp i, forfølger husets herre kamphanene rundt i hundegården med et totalt uegnet fottøy; Adidas strandslippers som har ingen eller i bestefall meget dårlig og uforutsigbar friksjon mot hardtrampet snø/is. Bevegelsesmønstret til denne hadde klare likhetstrekk til skøyteløpere som kom opp på oppløpssiden med begge armer kastet

 

 

I et desperat forsøk til å få kontroll over den strihårede hevneren, kaster husets herre seg sidelengs i et tigersprang, selv om det er en generasjon siden man kunne mistenke at kroppen til husets herre innehadde de spenstfaktorer som skulle til for å kalle det et tigersprang. I det øyeblikket husets herre nådde bakken med en kraft som var nok til at samtlige ribben knaket i sammenføyningene og pusten ble slått ut av husets herre, var den strihårede hevneren i mellom håndflatene til hans herre og mester; endelig var han fanget ! tanken var ikke tenkt før den strihårede begynte sin neste manøver - ikke ulikt en mye omtalt Harry Houdini, med vrikkende og buktende bevegelser er det akkurat som om den strihårede bukter seg ut av skinnet sitt, ikke ulik en kvelerslange som kvitter seg med hammen.

 

Suksessen var et faktum i det halen glir ut av fingere på husets herre om ligger i et form for stabilt sideleie og er like ubehjelpelig som en tankbåt uten propell.

 

Nå var alle muligheter for et endelig oppgjør med den tricolore svinepelsen tilstede og hevneren i stripels samlet alle krefter i den lille kroppen og forberedte en offensiv ikke ulik de allierte i Normandie i `44

Frontalangrepet kom kontant og uten betenkeligheter og strategien bak måtte være; vinn, eller forsvinn!

Dreveren parerer angrepet med en breiside og får to kanskje tre raske hugg i snuten på demonen med korte bein, denne lot seg ikke affisere av den slags og demonen fortsetter med raske hugg gjennom guarden på Dreveren og siktet seg inn mot de myke, men utsatte partier i struperegionen på Dreveren.

Generasjoner med målbevisst avl har gitt Dreveren en solid pelsprakt som kan motstå alt ifra rimfrost i lyng til tornekjærr og kvist - denne pelspryden i kombinasjon med et par nummer for stort skinn er nå det som avgjør om motstanderen får feste med huggtennene eller ei.. og avls arbeidet betaler seg i dette tilfellet, for den strihårede demonen får ikke ordentlig feste og med en beinlengde som er betydelig lengre enn dachsen blir pardansen meget ujevn.

 

Nå har husets herre og mester samlet sitt legeme og er i

ferd med å etablere et solid grep rundt nakken på den strihårede hevneren, som har i mangel på strupetak, bitt seg fast i underkjeven på Dreveren, og slippe er ikke et av utrykkene i vokabularet til stripelsen som freser av raseri inne i kjeften på Dreveren.

 

I et øyeblikk kunne situasjonen se ut som det var Dachsen som var i hardt vær og at Dreveren hadde fått dachsen i et knipetak og et raskt bitt; ala coup de grace - ville sendt stripelsen over til det hinsidige. Men faktum var det stikk motsatte.

 

Med kjeften full av strihårsdachs og med et utrykk i øynene som fortalte at smertepåkjenningen var formidabel, prøver husets herre og mester og få løsnet grepet som dachsen har etablert.

Mange tanker raser gjennom hodet på husets herre og mester men det er to ting som er veldig fokus på; ikke riv hundene fra hverandre og pass fingrene !

 

Med høyre hånd prøver husets herre og mester å klemme kjevene på dachsen opp, men merker fort at musklene i kjeven er like harde som frossen kjøttdeig, en mislykket oppspenning av en revesaks for mange år siden stod friskt i minnet og situasjonen her var noe av det samme..

 

 

Et nytt grep festes i strupen på dachsen og med forsiktighet klemmes luftrøret sammen slik at dachsen ikke får ny luft, planen med denne manøveren er at dachsen enten besvimer eller gisper opp etter luft og løsner på grepet i Dreverens kjeve og hvoretter skilles kamphanene.

 

Med ilter fresing gjør Dachsen klart at han ikke hadde tenkt å heise hvitt parlamentærflagg og la kampen ende 1-1, men grepet i luftrøret gjør sin misjon og etter få sekunder merker stripelsen at behovet for luft er større enn å nedkjempe den tricolore klovnen fra Sverige.

Kjevene løsner og tennene slipper tak - Dreveren rygger bakover, ett par obligatoriske hugg etter 3de part som reddet Dreveren ut av knipa, disse var etter erfaring ventet og huggene endte i tomme luften og grepet hadde endret seg fra strupetak til et solid grep i et litt for stort nakkeskinn.

 

Nå skulle man tro at dachsen følte seg stilt i forlegenhet, hengende som en valp i sin mors kjever –men den gang ei, sprellende og med kjever som klapret i samme tempo som mest av alt minnet om et spansk danseorkester i en hissig historie om et trekantdrama mellom to senioratas og en senor..

Status for Dachsen var bortimot sjakk matt, hengende etter nakkeskinnet var han harmløs, men klok av erfaring visste husets herre og mester at fysiske stengsler var nødvendig for at grepet kunne løsnes.

Dreveren på sin side stod på bakken og med dachsen sprellende over seg, utgjorde beina på Dachsen et fristende mål ikke ulik ei markklyse for en sulten skrubbaborre i et skogstjern. Husets herre og mester forstod situasjonen fort og gjorde klar for umiddelbar evakuering av den hissigste opponenten som hang etter nakkeskinnet.

 

Teknikken en diskoskaster bruker er veldig lik den transport dachsen fikk over hundegjerdet og med stompebeina foran pekende forrover og bakbeina i en mer Boklöv stil fikk dachsen en luftseilas over hundegården.

 

Værgudene hadde vært særdeles sjenerøse denne vinteren og lagt igjen drøye 1,2 meter med snø, dette kom nå dachsen til gode når sveveturen gikk over fra opptur til nedtur bokstavlig talt, lik en Twin-Otter som kommer inn for landing i Sandnessjøen kom nå dachsen inn for landing i ei stor snøfonn –i det dachsen tar snøfonna med fronten først forsvinner mesteparten av dachsen inn i den myke snøen. Når luftseilasen endelig har stoppet opp er det kun halen på den kortbeinte kampsport utøveren som er synelig på overflaten. Nå var partene atskilt med et byggverk som hadde fellestrekk med Guantanamo og faren var over for ytterligere konfrontasjoner.

 

Husets herskerinne hadde kommet til og kunne bivåne bataljen fra sidelinjen og med et utpreget vesen for omsorg og forpleining var sjokket såpass at museflettene stod rett ut og stemmen hadde passert sopran.

 

Dreveren ble umiddelbart tatt under omsorg av hundeverdens svar på Florence Nightingale og en rask klinisk sjekk inn i spiseredskapen på Dreveren avslørte at Dachsens grep i kjeven hadde forårsaket store skader mellom kjevebeinet og kinnet,

Hvis vi hadde hatt en nødtelefon med nine-one-one til dyrehospitalet hadde nok den blitt brukt, men isteden ble den skambitte harehunden båret inn i bilen for umiddelbar transport til doktor dyregod.

For syns skyld ble den kortbeinte demonen i stripels plassert i et tilstøtende bur , hvor han satt med hevet mine og slikket sine blodige barter og poserte med en holdning som ikke inviterte til diskusjoner om hvem som startet bråket.

 

Hos veterinæren ble Dreveren sydd sammen med stor nøyaktighet og han virket for første gang i livet noe slapp, naturlig nok siden han var dopet ned.

 

Livet går sin gang, så også i hundegården. Dreveren og Dachsen tilbringer nok livet i hver sin heretter. Og sist jeg tittet ut i hundegården satt Dreveren og myste mot vårsola med kjeften full av korssting, i den andre hundegården lå Dachsen og skulte over til Drever`n og med øyebrynene vekselvis hevet/senket lå han og tenkte –hva han tenker på er ikke godt å si, men jeg har mine mistanker..

[Mauser68]

Flyfisher, den historien redda kvelden for meg, he, he, he...

 

Ein godt skrevet historie, men desverre med alvorlige hendelser i hundefamilien... Håper at tricolore svinepelsen, klarer å blir ordentlig frisk igjen og at den vesle Ronaldinho`en kan holde kjeften borte frå andre ting, enn det han måtte finne i matfatet. Hvis han får mat igjen då..

[Ranger]

Fantastisk!

Men kan du ikke si litt om hvilke ord du brukte underveis, sånn for å fylle ut story´n helt max, liksom?

 

Underveis der så ble jeg nesten småsinna på strisvinepelsen sjøl, og heia litt på deg da krapylet parkerte i snøfonna, he he!

[Jamt]

HEHE . Flott fortalt, men det er egentlig ikke noe å le av. For det er ikke bare bare når de små barte hundene bestemmer sseg for å være sinte. Hadde ett basketak med min her om dagen. En 8 år gammel sta jækel som stort sett kun jakter på mat til alle døgnets tider. Men i går slet han litt med å dra rundt på en 21 kilos bever

[Ruger #1]

Utrolig bra skrevet Flyfisher...

[villdyret]

Veldig godt fortalt! Masse mot i en liten dachs Litt OT, hadde en Shettishingst, han skulle "ta" en Ardenner som veide 800kg mer. Beit seg fast i kjaken til sværingen, og ga aldri opp. Litt fellestrekk ute å går? Bedre liten og kjapp, enn stor og slapp

 

Ps; Håper det går bra med Drever`n

[Darf Wader]

Det var en godt fortalt situasjon, kjenner jeg blei litt betenkt med og skaffe meg hund nr 2 , men men allt skal prøves

[Ranger]

Hei Darf, så lenge du holder deg til petit og styrer unna stridask så går det nok bra!

[General Custer]

Hei Darf, så lenge du holder deg til petit og styrer unna stridask så går det nok bra!

Du veit nok litt for lite om petit Ranger

[Enzo]

Godt fortalt historie. Men kan du ikke si noe om hva som kan ha utløst aggresjonen til den der stripelsede sinnataggen? Kjønn, alder, rang osv. på kamphanene.

 

Hvordan går det med dreveren nå da, har den fått slikket sårene?

[Guttapåskauen]

Tror du kan være happy for at ikke du ble skadet her flyfisher. Å prøve å åpne kjeften på hunder i denne tilstanden er hasardiøst. Ta heller tak i halen på hunden å la den henge i løse lufta, da vil den høyst sannsynlig slippe. Ikke dra De fra hverandre, det kan gjøre stor skade. En bøtte med vann over kanaljene kan også være effektivt.

 

For egen del hadde jeg aldri godtatt slik adferd. Viser hunden tegn til å ville forsøke seg på en annen hund gies det en kontant korreksjon. Korreksjonen er i størrelsesorden "himmelen faller ned".

[h11te]

Hadde en drever som oppførte seg på det viset du forteller å jeg kvitta meg med den! Har tre hunder å de SKAL gå godt sammen ellers kommer sjefen (meg) å da blir det bråk!!

 

Dreveren ville jeg først skyte men en kamerat av meg ville absolut prøve å ha den. Den fløy på elghunder og alt som var hjemme hos han også så det endte opp med at han skjøt den selv etter en stund.

 

Håper ikke hunden din er slik mot alle tisper for da er det skummelt om den kommer løs å treffer en jente på tur med dverg puddelen sin osv

 

Rune

[flyfisher]

Litt om kamphanene

 

- In the blue corner; Kløyvfallets Agresso (12) strihåret dachs, en meget god jakthund som jager ALT som de fleste ekstremt gode jakthunder er Agresso x 8 i alt. Han er masete og slitsom og gir seg ikke hvis det er noe han vil oppnå -nå har faren hans(meg) belønnet uønsket atferd i mange år og jeg ser det betaler seg i rikt monn.

 

Hvis Agresso (kalt Tjukken til vanlig) hadde vært en mann, hadde han nok blitt betegnet "som en kjenning av politiet" - øl &fotball og babes hadde nok vært det som lå hans hjerte nærmest, kort sagt en HOOLIGAN som helt sikkert hadde vært straffedømt for ordensforstyrrelser, uprovosert vold og skadeverk, han er ganske enkelt snekret i hop -men voldsom i alt han foretar seg.

Han har også en mykere side og er svært knyttet til meg, og han har status som ”Gullklumpen” hos far.

 

Tjukken skjøt jeg en bukk for absolutt første gangen vi var til skogs etter 1 times tapfritt drev, siden har det blitt mange..

 

Planen var å få noen arvinger etter Agresso så derfor anskaffet jeg meg Jippi ( det er dama til Agresso) men noe kull har ikke blitt

aktuelt for Jippi er et lysår unna Agresso jaktmessig så langt.

 

Nå er Agresso 12 år og selv om han er uforskammet sprek ennå, er enden på jaktkarrieren ubønnhørlig slutt og for å kunne ha en jakthund som kunne speile Agresso fant jeg ut at dachs er uaktuelt og valget falt på Drever og nå skal jeg presentere han;

 

Fighting out of the red corner;

 

 

Storängens Qvint, Drever (1) så dagens lys ikke langt unna Karlstad og vår herre hadde velsignet Qvint med labber i str 44 og tre farget pelsdrakt. Som harehunder flest har Qvint et godt gemytt og er en usedvanlig snill hund.

Fristelsen for å kalle han Ferdinan er meget stor når han sitter i stua oppi skinnsofaen og ser ut gjennom vinduet. Han har SVÆRE labber og SVÆRE lepper og ser riktig så godmodig ut.

Han er i motsetning til Agresso, en myk og lite stri hund å ha med å gjøre.

Men nå skal vi ikke skue hunden på hårene for Qvint er en Drever og Drevere er hardføre hunder - det ser vi når han leker med ”lænderne” som er hundene til samboeren, etter 5 timer med hard lekeslossing er Hollenderne fornøyd, og Qvint er overrasket over at leken er slutt han kunne tenkt seg et par timer til..

 

Qvint kommer fra solide drevlinjer i Sverige og hans forfedre/mødre er for det meste premiert på råvilt. Jeg har tenkt å prege Qvint på hjort og rådyr -rev og hare ser jeg som bonus hvis han viser interesse for dette.

 

Hollenderne er hundene til samboeren, Hollands gjeterhund, langhåra er den korrekte betegnelsen og samboeren har nå to tisper og en hannhund hjemme. Det er her stridens kjerne ligger, for begge tispene har løpetid samtidig og for vår ”venn” hooligan” er dette nærmeste paradis han kan komme, Qvint på sin side har så vidt kommet i puberteten og har ennå ikke løftet beinet for å slå lens.

Han synes det er spennende med litt ”modne” damer men vi antok at han ikke var kjønnsmoden ennå -vi skulle senere konstatere at dette var feil vurdering.

 

Tjukken hadde full kontroll over hundeverdens Paris Hilton og Pamla Anderson og hvor

i syklusen disse lystige tøsene befant seg, inntil nå hadde de hatt ”show” i hundegården med diverse frekke positurer. Tjukken lot seg ikke affisere av den slags, han visste av erfaring at tiden for erotikk ikke var tilstede, så han lot de lystige tøsene være luft og heller konsentrerte seg over intens sniking ved matbordet eller annen uønsket atferd som han med innlevelse lot gå utover de andre i huset.

 

På et tidspunkt endret Qvint seg fra å være ” en kvisete tenåring” til å bli veldig masete og direkte nærgående på tispene, dette hadde nok Tjukken også fått med seg og det var vel her forrige historie begynte..

[Fenris 3006]

-Ja no lo eg godt!!! Det var ei god historie som brakte med seg mange minner fra min forrige dachs. Når det gjelder temperament og personlighet er det for en stri satan, ingen over eller ved siden!

[Ranger]

Artig story, men sikkert ikke fullt så artig å stå midt oppi krigen!

[Fenris 3006]

Åh det blir for hverdagskost å regne dersom du har en animal alfa dachs i hus

[Ranger]

Hmm... det skjønner jeg... Jeg har verdens snilleste bikkje også overfor andre hunder, han tar ikke på seg råskinnet før han er i skogen. Men dette er vel mer individuelt enn rasetypisk.

[General Custer]

Har hatt tre Gordon hanner, kort oppsumert, den god, den onde og den grusomme Den gode fikk juling av den onde, tok ti min timeout drog nå så innihælvete i seg og skambanka den onde, da var han 11 år gammel, den onde 2,5 år. Det var ikke noe bråk etter det for å si det sånn, ei snill bikkje godtar ikke alt for å si det sånn.