Skuddtrening for valp

[686]

Hei.

Har nettopp hentet en springer spaniel som skal som skal brukes til både ettersøk og fuglejakt.

Jeg lurte på om det er noen som har tips om hvordan jeg skal gå frem for å venne valpen min til skyting.

Har lite erfaring med hunder og enda mindre erfaring med jaktdressur.

[gordon setter]

Se under denne linken.

 

http://www.hovdmyra.no/

 

Gå så på reportasjer til venstre på siden, så hund og helse.

Der ligger en reportasje som er veldig bra om skuddtilvenning.

[gordon setter]

Og en ting til, skaff deg en 6mm startpistol til skuddtrening.

Denne har et behagelig smell, og er fin å starte med.

[Guest graahund]

Tok med mine valper på skytebanen. De satt i bilen et stykke unna sammen med fruen og de ble ikke redde i det hele tatt. Flyttet da nærmere banen etter som tiden gikk og de ble så vant til skudd at de overhode ikke bryr seg i dag. Reint bortsett fra i skauen da, der asosierer gamle hunden smell med elgfall og blir spinnvill.

[686]

Takk skal dere ha . Trodde eg måtte gå igang med treningen så snart som mulig, men ser at det ikke haster så veldig. At det kan være lurt å vente til den blir litt eldre og kan tilvennes når vi trener ute i skogen. Ellers syntes eg metoden med bilen på skytebanen så ut som en grei metode. Kansje en kombinasjon av disse vil være effektiv?

[storvilt]

Tok med mine valper på skytebanen. De satt i bilen et stykke unna sammen med fruen og de ble ikke redde i det hele tatt. Flyttet da nærmere banen etter som tiden gikk og de ble så vant til skudd at de overhode ikke bryr seg i dag. Reint bortsett fra i skauen da, der asosierer gamle hunden smell med elgfall og blir spinnvill.

 

Jeg har brukt samme fremgangsmåte som graahund men har i tillegg tatt med gamlehunden også . Jeg har sett at hvalpen kikker på på gamlehunden når den hører første smellene og når den ser at der ikkje er reaksjon på gamlehunden er alt liksom ok .Aktiviserer hundene mens jeg nærmer meg skytebanen for tilslutt å sette oss ned og nyte en godbit i nærheten av skytebanen.

[Gubben i bua]

Det viktigste er vel som med all annen dressur nemlig å ikke gå for fort frem. Har to gordonsettere selv, og har startet forsiktig med 22lr på lang avstand fra hundene. 6mm startpistol er også glimrende. Få noen til å skyte for deg, og vær i nærheten og observer hundene. IKKE gi dem oppmerksomhet i forbindelse med smellet, men lat som ingenting. Etterhvert som de blir vant til smellene minsker du avstanden, men for all del ta det med ro !!!

[Grimm]

Jeg tilbringer svært mye tid på skytebanen, og observerer gjennom året urovekkende mange hunder som sitter og remjer i bilen mens eieren skyter. Jeg har ikke inntrykk av at dette i noen særlig grad skyldes at hundene er uvant med å bli etterlatt alene i bilen. De ser ut til å være utrygge over å være alene på et sted der det smeller mye. Vår bane er en jegerbane, og de fleste av disse hundene er jakthunder.

 

Noen etterlater bilen på en parkeringsplass 2-300 meter fra banen, fordi de vet at hunden (ofte voksne hunder) ikke trives med all støyen. Driftslederen vår flirer over disse jakthundene som ikke tåler skuddsmell, men jeg kjefter på ham og mener at disse hundeeierne gjør en bedre jobb med tilvenning enn mange andre. Jeg kan jo ikke vite hvordan folk har gått frem fra valpestadiet, men å til stadighet etterlate voksne hunder utrygge i bilen rett ved standplass kan umulig gjøre hunden noe mindre skuddredd?

 

En liten viktig detalj når det gjelder å nærme seg skytebanen med hunden er at den er under kontroll. Kanskje den helst bør være i bånd? Ved innkjørselen til baneområdet der vi og to andre foreninger holder til er det satt opp skilt om båndtvang hele året. Det er det heller få som respekterer, og innimellom er det noen som får seg en ubehagelig overraskelse. Slik som for noen uker siden når vi rigget oss til på et ellers helt stille baneområde. Etter en kjapp 5-skudds serie ble jeg sittende og lytte til ropet "Panto"... "Panto", som tapte seg lengre og lengre mot det fjerne...

[Guest graahund]

Tok med mine valper på skytebanen. De satt i bilen et stykke unna sammen med fruen og de ble ikke redde i det hele tatt. Flyttet da nærmere banen etter som tiden gikk og de ble så vant til skudd at de overhode ikke bryr seg i dag. Reint bortsett fra i skauen da, der asosierer gamle hunden smell med elgfall og blir spinnvill.

 

Jeg har brukt samme fremgangsmåte som graahund men har i tillegg tatt med gamlehunden også . Jeg har sett at hvalpen kikker på på gamlehunden når den hører første smellene og når den ser at der ikkje er reaksjon på gamlehunden er alt liksom ok .Aktiviserer hundene mens jeg nærmer meg skytebanen for tilslutt å sette oss ned og nyte en godbit i nærheten av skytebanen.

 

Jeg har alltid overlappet slik at jeg har en "gammalhund" og en ny valp når det måtte passe. Og de er altid sammen slik at det ikke opstår sjalusi i første omgang, men også forde valpen er som før nevnt her ekstra trygg når gamlehunden er med. En annen ting er at de aldri står alene i bilen hvis det er mulighet for at de vil føle seg utrygge. Og så har jeg en frue som faktisk syns det er morro og være med og da er JEG veldig trygg

[Fulmen]

Det å bruke en voksen hund høres ut som en veldig god ide, jeg har en mistanke om at hunder lærer vel så raskt av hverandre.

 

Selv har jeg bare vært med på slik tilvenning en gang, og da med en voksen tispe av den myke og milde typen. Vi var på hytta og skulle skyte litt, så jeg begynte å kose litt med bikkja sammen med eier et stykke unna. På første skuddet skvatt hun og stirret intenst mot kilden, men vi bare ignorerte det og fortsatte å gi henne oppmerksomhet. Etter 30 sekunder var det ikke så spennende, og i løpet av et par minutter vimset hun rundt bena våre mens vi brukte alt fra hagle til 9mm pistol.

[686]

Jeg tilbringer svært mye tid på skytebanen, og observerer gjennom året urovekkende mange hunder som sitter og remjer i bilen mens eieren skyter. Jeg har ikke inntrykk av at dette i noen særlig grad skyldes at hundene er uvant med å bli etterlatt alene i bilen. De ser ut til å være utrygge over å være alene på et sted der det smeller mye. Vår bane er en jegerbane, og de fleste av disse hundene er jakthunder.

 

Noen etterlater bilen på en parkeringsplass 2-300 meter fra banen, fordi de vet at hunden (ofte voksne hunder) ikke trives med all støyen. Driftslederen vår flirer over disse jakthundene som ikke tåler skuddsmell, men jeg kjefter på ham og mener at disse hundeeierne gjør en bedre jobb med tilvenning enn mange andre. Jeg kan jo ikke vite hvordan folk har gått frem fra valpestadiet, men å til stadighet etterlate voksne hunder utrygge i bilen rett ved standplass kan umulig gjøre hunden noe mindre skuddredd?

 

En liten viktig detalj når det gjelder å nærme seg skytebanen med hunden er at den er under kontroll. Kanskje den helst bør være i bånd? Ved innkjørselen til baneområdet der vi og to andre foreninger holder til er det satt opp skilt om båndtvang hele året. Det er det heller få som respekterer, og innimellom er det noen som får seg en ubehagelig overraskelse. Slik som for noen uker siden når vi rigget oss til på et ellers helt stille baneområde. Etter en kjapp 5-skudds serie ble jeg sittende og lytte til ropet "Panto"... "Panto", som tapte seg lengre og lengre mot det fjerne...

[Eg kjenner godt til driftslederen vår og vet at han ikke kommer til å ha altfor stor innflytelse på hundeoppdragelsen min. /quote]

[Bugster]

Det viktigste er hvordan du som eier oppfører deg.

Hvis du fyrer av for så å studere hunden merker hunden at du oppfører deg snodig i en ny og kanskje skremmende situasjon.

Hvis eieren ikke bryr seg med hunden og bare fortsetter som ingenting har skjedd vil hunden oppfatte situasjonen som normal.

Hundene leser oss gjennom kroppspråk. Har dere noen gang hørt om en hund som er redd vaskemaskinen?

Støvsugere derimot er det flere hunder som er redd, dette fordi mange eiere vet at hunder kan reagere på denne og derfor oppfører seg uvanlig når denne introduseres i hjemmet første gang for valpen.

Trøster du hunden etter slike opplevelser, som vi ikke vil den skal være redd, styrker du bare frykten.

 

Har hørt om personer som aldrig får skuddsterke hunder, fordi de er skuddredde selv.

 

Start med ei salongrifle ut på tur.

Fyr av et skudd og bare gå videre som om ingenting har skjedd.

Senere kan du gå opp i smell/kaliber.

Ikke gi uvanlig oppmerksomhet til hunden.

[Skautussa]

Jeg har brukt å gå tur i nærheten av skytebanen. At hudnen hører smellene langt unna, og at vi går i den rettningen smellene kommer fra. Følger med på hunden og dens kropsspråk, skulle den vise tegn til at dette er ubehagelig øker jeg avstanden til den er komfertabel, hender jeg setter meg ned med en kaffi kopp også. Til slutt ender vi opp fremme ved banen, og hunden/valpen reagerer ikke....

 

Gjentar dette noen ganger......

 

Begge mine er/var ikke skudd redde, etter denne metoden.

 

NEG blir tulling når hu hører skudd av den enkle grunn at hu vet at det betyr elg hadde det vært opp til henne og hun kunne løpt i rettingen skudde kom fra hadde hun gjort det........

 

Hun reagerer heller ikke når hun sitter/ligger ved min side....eller bak når jeg skyter ikke annet enn at hun er en spendt stålfjær som følger med på det som skjer og venter på videre komando.....

 

Når man går tur i nærheten av skytebanen slår man "to fluer i en smekk" også.....tur og skudd tilvenning....

[HyprJinta]

Jeg har en schweizer nå, på litt over 6 mnd. Har hatt henne med på bana en del ganger, ikke mens det har vært skyting ute, men vi har drevet med simulator inne. Der er det smelling i høytalere, men vi har gått litt ute også, og Keira har blitt vant til området. I helga hadde vi stevne, og mor kom oppover med sin engelsk setter og Keira. Det smalt både nært og fjernt, men det var ingen tegn til ubehag, hverken hos Keira som generelt er tøff og ES som fort er litt redd. Mulig dette var fordi de begge er kjent på stedet og det var mye folk og lukter rundt?

 

Ellers mener jeg metoden som Skautussa beskriver er en risikolav og fin måte å gjøre det på.

Elghunden min var ca 8 mnd da han var med på NM elgskyting i lardal. Mye smelling, men han har aldri vært skuddredd. Hører han et smell i dag, eller hvis vi er på skytebana hvor det smeller blir han helt spinnvill som flere her forteller om

[jaktlykke]

Som flere her inne sier; det er viktig med rolig tilvenning. Gå turer i området, ta det pent og pyntelig og observer nøye hvordan hunden oppfører seg. Husk at hørselen til hunder er fintfølende så selv om du har en skuddfast hund så er det ikke bra å la den ligge klin i skyteområdet i timesvis og høre på smell. Tenk på deg selv - du bruker da hørselvern?

 

I tilvenningen er det også svært viktig å få med seg hvordan hunden avreagerer. Den SKAL avreagere normalt slik at evt. ubehag ikke blir sittende fast i kroppen.

Noen hunder ser tilsynelatende uberørt ut - men kroppsspråket kan avsløre stresset deres. Det kan være voldsom pesing, det er vanskelig å få kontakt med hunden, den er urolig, sikler, finner ikke roen, gjesper, skjelver osv. osv. Dette er tegn på at den ikke har avreagert og "står i stresset". Så selv om hunden blir ved din side når det smeller - den kan være skikkelig stressa og ikke ha det godt. Dersom hunden svinser rundt som vanlig og bare er glad og fornøyd så er det noe heeelt annet; disse hundene har avreagert normalt og er ikke redde eller stressa.

 

Jeg var på en hundesamling engang der vi skulle ta et kollektivt bilde av alle førere og hunder. Jeg knipsa i vilden sky som vanlig og etterpå fikk jeg vite at den ene hunden var livredd kameraklikk. Jeg som har en PR-kåt hund skjønte jo ikke at det gikk an å være redd for noe sånt, men sånn var det altså. Hunden satt tett ved førerens side og skalv og peste og han ble stående i stresset i lang lang tid (en time minst). Han måtte gå mange runder med seg selv og få aktiv avledning fra førerens side for å hente seg inn igjen.

 

Så vær snille å følg med på at hunden avreagerer på en god måte.

[jmonsen]

Har sett diverse løsninger på dette, langt fra alle er vellykket.

Bruk tid, la aldri hunden oppfatte smellet som noe spesielt.

Gå noen turer på bane området når det ikke skytes, området betraktes derved som ufarlig og kjent.

Spaser tur med hunden i god avstand når det skytes, gå sakte nærmere men ikke helt til bane området. Ta en pause i nærheten, i en avstand som smellene høres men ikke forstyrrer.

Gjør dette med jevne mellomrom og litt nærmere hver gang, Hunden vil fort finne ut at dette er ikke noe å bekymre seg for.

Vis aldri for hunden at denne tilvenningen er noe som er skummelt eller unormalt.