dreagle Posted January 26, 2008 Share Posted January 26, 2008 Hadde en lite hyggelig opplevelse under barne-tv. Dreagletispa mi på 3 år knabbet melkerullen til minstejenta, og når jeg skulle ta den fra henne smalt det. Heldigvis traff de fleste tennene klokkelenka, men sitter her svært betenkt med et sår i håndbaken. Hun har vist god adferd tidligere. Foruten denne gangen har hun vist tenner ved et liknende tilfelle eller to for ikke så lenge siden, og så satte hun tennene i minstejenta en gang hun satte seg uforvarende på bikkja. Heldigvis slapp hun med skrekken. Ellers tispa kosejenta til far hun, men er nå kraftig skeptisk til å la barn og bikkje være sammen. Har dere eminente bikkjefolk på forumet noen gode tips å gi? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mauser68 Posted January 26, 2008 Share Posted January 26, 2008 Oppsan, det der hørte ikkje bra ut. Vel eg hadde nok tatt ein affære med bikkja og om ikkje avliva ho, så hadde eg tatt kontakt med ein eller annen som kunne tatt ein kikk på den. Dyrlege i første omgang. Det kan være eit problem bikkja har som gjer at oppførselen blir slik ( tannpine, smerter osv ) men det kan være også at bikkja er komt over kneika, og ikkje er til å stole på. Og med små unger i huset, så hadde eg ikkje gambla på det... Håper at du ikkje må til det skritt å avlive, men iallefall at du finn ut av problemet og får ordna det raskt.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted January 26, 2008 Share Posted January 26, 2008 Første bud før du gjør noe du vil angre på er å sjekke dyret hos veterinæren. Som Mauser68 sier; det kan være ting som er smertefulle. Dernest må du evaluere resten av bikkja. Hva er det som trigget dette? At hunden biter når en unge setter seg brått på den er IKKE som det skal være; bikkja skal takle det uten å vise aggressjon. Og at den setter tenna i deg er enda mer alarmerende synes jeg - jeg liker ikke å bruke ordet "sjef" eller "leder" - men du skjønner hva jeg mener. Det skal være laaaang strikk før en hund vil gjøre noe slikt. Med mindre den er syk eller at den prøver å utfordre deg på et vis. Uansett: vær forsiktig med å la hund og barn være alene sammen - du må ikke framprovosere en situasjon før du har fått greie på hva det er som trigger bikkja sin oppførsel. Det skader heller ikke å la en som virkelig har greie på hund se over den - det er altfor enkelt for oss som sitter på nettet og ikke kjenner hverken deg eller hunden din å synse og anbefale. Så gå til en ekspert. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Fulmen Posted January 26, 2008 Share Posted January 26, 2008 Huffoghuff. Dette hørtes ikke bra ut. Her ville jeg tatt en tur til dyrlege og evt en kyndig hundetrener, men med mindre du finner en årsak til oppførselen så er det egentlig bare en ting å gjøre Når det gjelder hendelsen der ungen satt seg på bikkja så er jeg litt usikker, noe liknende skjedde med fatter og den forrige hunden. Kort fortalt tok han lysketak på bikkja mens hun stod i dyp konsentrasjon over noe i en busk, og da fikk han ett kraftig bitt over hånden. Men når hun skjønte hva hun hadde gjort var angeren så stor at hun ikke turte å vise seg på mange timer... Men de andre tilfellene er såpass alvorlige at du uansett må ta affære, neste gang kan det være jentungen som får noen tenner i trynet Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jaktfalken Posted January 26, 2008 Share Posted January 26, 2008 Uff, fæle greier, dachsen min ble også sånn helt plutselig, jeg turte ikke å ta sjansen og skaut den samme kveld I forhold til unga mine, er ei bikkje null verdt... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
dreagle Posted January 26, 2008 Author Share Posted January 26, 2008 Det er for jævlig om jeg må ta livet av bikkja også. Hun er jo et familiemedlem vi alle er glad i. Attpå til jager hun både hare, rev og rådyr til den store gullmedalje. Har hatt henne ett år, og fram til nå har hun vært snill som et lam. Står alene i hundegården mens jeg er på jobb, men resten av tiden er hun inne og blir skjemt bort. Ingen har slått henne eller plaget henne på annen måte. Får bestille time hos veterinær over helga og se. Ser overhodet ikke fram til eventuellt å gå bak låven med børsa for å løse problemet på den måten. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mauser68 Posted January 26, 2008 Share Posted January 26, 2008 Nei, men du må nok ta deg ein tur til veterinær å få sjekka den. Hvis ikkje han kan finne noko galt, så kan du prøve å få ein røntgen/CT på bikkje for å eventuelt finne ting ein vetereinær ikkje finn ved vanlig undersøkelse. Det kan være brudd, svulster og etc som ikkje ein oppdager ved vanlig undersøking. Dette koster litt penger, men er bikkja bra ellers så er vel det kanskje verdt å spandere på ho.. Lykke til iallefall.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GB Posted January 26, 2008 Share Posted January 26, 2008 At bikkja er sjuk eller har vondt kan muligens være en forklaring, men det gjør igrunnen ikke saken noe bedre etter min mening. Dessuten høres det ut som den her skulle forsvare sjokoladen den hadde knabba. Hadde ikke tatt sjansen på å la bikkja være med ungene iallefall. Bikkjer skal ikke bite. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jmonsen Posted January 26, 2008 Share Posted January 26, 2008 Ta en tenke pause eller to. Gå gjennom situasjonene å se om du kan finne likheter med de situasjonene du har hatt. Og som Jaktlykke sier, få sjekket hunden hos en dyrelege. Har hunden løpetid eller innbilt svangerskap, kan det være en beskyttelse reaksjon. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Fulmen Posted January 26, 2008 Share Posted January 26, 2008 Er egentlig enig med GB her, den reaksjonsformen skal ikke aksepteres. Men det er jo greit å ta en sjekk hos dyrlegen først, om ikke annet så for din egen sjelefred. Men selv om du finner ut at det var noe galt og det kan fikses, kan du egentlig stole på hunden? Defensiv knurring for å få være i fred er en ting, men når en hund biter uten forvarsel er det vanskelig å være sikker på at det ikke vil skje igjen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
dreagle Posted January 26, 2008 Author Share Posted January 26, 2008 Den skulle helt klart forsvare sjokkisen den stjal. Forvarsel fikk jeg i form av knurring og dirrende overleppe, men her skulle jeg vise at slik oppførsel ikke var akseptabel og forlangte sjokkisen tilbake. Da jeg strakte hånda ut smalt det i håndleddet. Nå ligger hun på beina mine og er kjælen som vanlig . Håper det fins alternativer til .357en.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nemi Posted January 27, 2008 Share Posted January 27, 2008 Første bud før du gjør noe du vil angre på er å sjekke dyret hos veterinæren. Som Mauser68 sier; det kan være ting som er smertefulle. Dette har vi opplevd også. Eldstehunden her skulle nappes (stell av pelsen) og dette ble så irriterende for henne at hun glefset. Helt ulikt henne.. Vi forsto hva som var galt senere, ved en rutinekontroll hos dyrlege. Hun hadde ødelagt en jeksel og hullet gikk helt inntil nerven, noe som sikkert hadde vært ubeskrivelig vondt i lengre tid Jekselen ble operert og hunden ble som ny. Men hundens innordning i flokken, gjør at den vil forsøke å opprettholde sin status - den vil ikke vise tegn på svakhet og sykdom. Derfor kan det være vanskelig å oppdage slikt uten å få en vurdering av fagfolk. Håper virkelig det ordner seg da, lykke til! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Melvin Posted January 27, 2008 Share Posted January 27, 2008 Det kan virke på meg som om bikja de er i ferd med å utvikle bytteforsvar. Hvis episodene inntreffer når du er i ferd med å ta fra henne ting. Kan det være at det er det som skjer. Bytteforsvar er noe som burde kunne trenes bort. Hvordan er hun rundt matfatet og hvis du gir henne et kjøttbein og ungene prøver å ta fra henne det? Pluss at de fleste bikjer kommer i 2 kjønnsmodning når de er rundt tre år. Og begynner å få et behov for å markere seg sterker og gjør alt for å stige i gradene. Greier man å ri av det så kan det hende bikja roer seg og finner seg til rette nederst på rangstigen igjen, uten biting. Men biting og unger er ingen spøk. Så det blir jo et spørsmål om man tørr å ta sjansen på å vente å se. Uansett lykke til. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
rabiat Posted January 28, 2008 Share Posted January 28, 2008 Synes det er en litt merkelig måte dere definerer biting på. Selvsagt kan det være noe galt med hunden, som fører til reaksjonen, men denne hunden har stjålet noe det er verd å forsvare og viser det tydelig gjennom å knurre til eier. I et annet tilfelle setter barnet seg på hunden og hunden blir skremt (regner med at det ikke ble behov for tur til legevakta for barnet). I mine øyne er dette to hendelser som har lite med aggresjon å gjøre, men er helt klart innenfor normal adferd. Hunden blir skremt og markerer dette ved å "bite", men avslutter enhver form for aggressjon med en gang det blir klart at "angriper" ikke er farlig lenger. Løsning: Skill uforutsigbare barn fra hund, så lenge du ikke er tilstede. Bytteforsvar. Løsning: Venn hunden til at det er greit å bli tatt fra "bytte", gradvis, gjennom å holde deg i nærheten av hunden når den spiser, helt til du kan ta ut og legge ting oppi matskåla, uten at hunden reagerer. Den dagen en hund angriper for å skade/drepe vil det være på en helt annen måte. For å slå fast en ting med en gang, så aksepterer jeg ikke at hunder biter, men selv definerer jeg farlige hunder som, hunder som ikke har signaler før de angriper, samt ikke avslutter angrep og hunder som lever i miljø der omgivelsene ikke har forståelse for betydningen og tolkningen av signalene. Barn og hunder med lav biteterskel bør holdes adskilt og enhver tilsiktet skade fra hunden sin side må vurderes som grunn til avlivning. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jmonsen Posted January 28, 2008 Share Posted January 28, 2008 Det er absolutt ikke akseptabelt at en hund biter barn. Det skal aldri være slik at en er nødt til å adskille barn og hund for det hunden har lav bite terskel. Kan akseptere et hendelig uhell, men gjentatte biting resulterer i en kort spasertur. Da med spade og cal 22. Hunder skal ikke bite og er til en vær tid på laveste trinn i hierarkiet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
rabiat Posted January 28, 2008 Share Posted January 28, 2008 Da hadde det blitt tynt med jakthunder der jeg kommer fra For all del, i en idell verden burde ingen hunder få lov å bære tenner, men de gjør nå engang det. Vil bare fram til at det er opp til eier hvordan han tolker sin egen hunds adferd og hva han gjør med det. Mer kompetente folk kunne kanskje kommet til en mindre bombastisk holdning enn "skyt og grav ned". Når en person spør om råd må han få flere altarnativer. Rådet blir jo ikke noe bedre fordi de fleste mener det Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mauser68 Posted January 28, 2008 Share Posted January 28, 2008 rabiat skreiv : Da hadde det blitt tynt med jakthunder der jeg kommer fra He, he, må berre glise litt for meg sjølv her med den kommentaren din og med tanke på navnet ditt her på forumet. Men spøk til sides. Bikkjer skal ikkje vise aggresive trekk så lenge den ikkje blir provosert til det. Og den skal heller ikkje bite og glefse på medlemmer i husstanden. Då skal den ha ein god grunn til det, som nokon posta her tidligere med eit tannproblem eller andre smertefulle plager. Då er det normalt at bikkja blir aggresiv og forandrer sitt åtferds mønster. Men det er som regel er dette små tidsrom til problemet blir oppdaga, og gjort noko med. Eg hadde ein fuglehund, ei skikkelig stri hannbikkje, som var den største jæ... i sitt kull, og som dytta dei 9 andre kvalpene vekk bana sin veg til moras puppestell kvar dag. Problemet var imidertig, den dagen eg henta den, og ville at den skulle gjere som eg ville. Berre du tok tak i bikkja for å vise den vegen, eller den ikkje ville ut å tisse fordi det var regnvær ute, resulterte i at den prøde å bite meg.. Det blei ein hard tørn med mykje underkastelse trening, biting og forbannelse, men den funka bra etter ein tøff periode. Kjerringa mi fekk aldri kustus på den bikkja, fordi toneleie i stemma var av samme tone heile tida og ho var ikkje konsekvent med bikkja heller. Men den viste tydelige aggresive trekk ein periode i oppveksten også ( sikkert pubertet nr. 2 ) og glefsa litt rundt seg. Og det kurerte eg glatt med å svinge bikkja rundt og holde den i fanget, på ryggen. Holdt den i beina og holdt heilt til den roa seg ned og begynte å slikke meg på hendene og logre med halen. Etter ein de gjentatte slike episoder, kutta bikkja ut all aggresiv oppførsel... Men det var aldri problem overfor andre folk, kun meg som skulle bli sjefen til bikkja, som var målet for den aggresive oppførselen. Hadde den begynt på kjerringa eller andre og ikkje blitt kvitt det relativt fort, så hadde eg nok tatt affære med det, så lenge ikkje dyrlegen fant alternative svar på oppførselen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.