jeger63

Det er heldigvis ikke omvendt bevisbyrde i straffesaker i Norge (med noen få unntak). Påtalemakt har bevisbyrden og skal bevise at du ikke har hatt det siden før 1. oktober 1990.

Ja jeg misforsto nok . Men det sagt så kan det se ut som Sjøvold hadde et uregistrert våpen (colt revolver) som han hevder var eid av den personen han overtok våpen fra, til tross for at datter til avdøde våpen eier hevder at faren kun eide 2 våpen. En god oppsummering av hele suppa her https://www.skup.no/sites/default/files/2023-03/VG - PST-sjefens våpen.pdf

https://www.politiforum.no/sjovold-saken-kraftig-kritikk-mot-oslo-politidistrikt/230970

https://snl.no/illusjon https://snl.no/kognitive_funksjoner Helt enig det er viktig å bruke korrekte begreper når man diskuterer ting. Men enda viktigere er at den man diskuterer med gjøres kjent med "fenomenet" At du foretrekker å bruke kognitiv skjevhet (framfor illusjon) er helt fint (kjært barn mange navn) Mitt poeng var å formidle fenomenet og studie knyttet til det da du etterlyste nettopp det. Ellers beskrives jo disse ulike typer kognitive bias (illusjoner/skjevheter/bruk hva du vil) godt i denne artikkelen. Det viktige for meg med å delta i "debatten" er å gi innspill som forhåpentligvis kan opplyse den/de som ikke er kjent med "fenomenet" og til min store glede registrerer jeg at du faktisk leser info Jeg oppnådd det jeg ønsket, så må du anvende det som du vil.

Jeg legger inn link en gang til med sitat knyttet til Orange . (Tips, Det kan være noe å lære for alle ved å lese gjennom linker knyttet til "tema" selv de skråsikre og utlærte) Sitat: https://www.huntersafetylab.com/hunting-accidents/index.htm WHAT ABOUT HUNTER-ORANGE? Although we strongly recommend hunters wear clothing that contrasts with the environment, be aware that hunter-orange, and other high-vis colours don’t prevent many accidents. Once again, it’s due to the unconscious ability of the hunter’s mind to filter and disregard information –such as hunter orange– if it doesn’t support what it thinks it’s seeing. Other factors that reduce the effectiveness of hunter-orange are UV fading, dirt, lighting conditions, and colour blindness. IHEA accident data from the US in 1999,2000,2001 (subsequent records do not list whether orange was worn) indicate that roughly half of victims of non-self-inflicted hunting accidents were wearing blaze orange when they were mistakenly shot. Å bruke folks navn, kan i noen tilfeller skape en nedlatende tone. Å bruke feil navn eller å med vilje ikke lære seg navnet, er også en effektiv måte å kommunisere respektløshet. Du kan godt være uenig med @20mm cannon ved og argumentere for dine synspunkter. Bruk av hersketeknikker svekker ditt omdømme IMO

Jo jeg har mang en gang etter 50+ år på jakt, og anser de som ikke vil ta inn over seg at dette kan ramme oss alle som farlige jegere/sjåfører/båtførere/etc

Det er jo utenkelig at noe lignende kan skje der du bor da, siden alle bruker orange klær Kan være du skulle dele denne artikkelen med alle jegerne der du bor ? Sitat : https://no.linkedin.com/pulse/hva-er-et-kognitivt-bias-og-hvorfor-oppstår-det-dr-tore-pedersen Hva er et kognitivt bias og hvorfor oppstår det? Tore Pedersen Professor Chief Research Scientist —— Intelligence Studies Psychological Science —— Norwegian Intelligence School Oslo New University College King’s College London Publisert Apr 8, 2020 Tre begrep er sentrale for å forstå hva et kognitivt bias er. Det første er den mentale tilstanden vi kaller uvisshet, det andre er de psykologiske mekanismene vi kaller heuristikker, mens det tredje er bias. Disse tre begrepene henger sammen. Når vi befinner oss i en tilstand av uvisshet, for eksempel når vi skal vurdere saker som vi ikke har forutsetninger for å kunne si eller vite noe sikkert om, leder dette til aktivering av psykologiske mekanismer som kalles heuristikker. Disse heuristikkene fungerer som mentale snarveier som kan lede til et kognitivt bias – det vil si en systematisk feilvurdering. Det engelske begrepet bias har vist seg vanskelig å oversette til norsk uten at vi går glipp av vesentlige deler av innholdet. Forsøksvis har det vært gjerne vært oversatt med begrep som for eksempel partiskhet eller skjevhet, eller også urettferdighet. Et bias kan være tilstede i de dataene vurderer, det vil si i data som sådan, men det kan også være tilstede i vår måte å vurdere data på. Hvis bias er til stede i vår måte å vurdere data på, uten at det er bias eller skjevhet i dataene som sådan, kaller vi gjerne dette for et kognitivt bias. Bias i data: «objektive» bias La meg først gi et eksempel på bias i data, så skal vi deretter ta for oss kognitive bias. Hvis du knipser en mynt 100 ganger, bør du kunne forvente at den kommer opp med henholdsvis mynt eller kron i 50 % av tilfellene. Hvis den ikke kommer opp med en 50/50-fordeling, men derimot med en 80/20-fordeling, vil du med rette kunne mistenke at det er noe galt med mynten. Din mistanke er med andre ord at mynten er partisk eller skjev, altså at den har et bias. Dette er et bias som er objektivt til stede i det fenomenet vi observerer, det vil si i selve mynten, men ikke i vår måte å vurdere myntkastet på. Derfor er ikke dette et kognitivt bias som oppstår i vår måte å vurdere fenomenet på, men derimot et bias som er tilstede selve fenomenet, det vil si i de dataene vi observerer – i dette tilfellet mynten. Når bias forekommer i data som sådan, i alle fall når vi snakker om enkle sammenhenger, slik som med myntkastet, kan det av og til være enkelt å avdekke dette. Vi forstår umiddelbart at det må være noe muffens hvis et myntkast kommer opp med kron 80 ganger av 100. Men så finnes det også mange situasjoner hvor det er betydelig mer krevende å avdekke hvorvidt et datasett er biased. For eksempel når dataene er så komplekse at vi i ikke er i stand til å avdekke noen systematiske skjevheter, eller når vi ikke har forutsetninger for i det hele tatt å forstå at en systematisk skjevhet kanskje kan ligge skjult i dataene. Dette innebærer fortsatt at det er selve dataenesom sådan som er biased, men uten at vi har de mulighetene, det vil si de kunnskapene eller den kognitive kapasiteten, som skal til for å avdekke dette. Bias i vurderinger av data: kognitive bias Men det finnes også andre situasjoner (og disse situasjonene er faktisk ganske vanlige) hvor dataene som sådan objektivt sett er unbiased, det vil si at dataene ikke skjeve eller partiske, men derimot helt objektive og korrekte. Derimot er det vår vurdering av dataene som er skjev eller partisk, altså biased. I slike tilfeller gir det mer mening å snakke om et kognitivt bias, fremfor å snakke om bias som sådan. Du har kanskje hørt om fenomenet bekreftelsesbias (på engelsk: confirmation bias), som innebærer at man har en tendens til å lete etter bevis som støtter eller bekrefter den hypotesen (antakelsen), man har om et fenomen, mens man har en tilsvarende tendens til å overse bevis som svekker eller avkrefter den antakelsen man har om fenomenet. Dette skjer ikke nødvendigvis fordi man bevisst velger seg enkelte bevis og velger bort andre bevis, men fordi man har en ubevisst kognitiv tendens til lettere å oppdage bevis som er bekreftende, og tilsvarende ikke oppdage bevis som er svekkende. Dette er altså ikke en bevisst rasjonell vurdering, men derimot noe som skjer uten at vi har bevisst oppmerksomhet om at det foregår. Et annet eksempel på et kognitivt bias er glorieeffekten eller smitteeffekten (på engelsk: the halo effect), hvor vi foretar en vurdering av én egenskap, for eksempel hos et menneske, på bakgrunn av en annen, ikke-relevantegenskap hos det samme mennesket. Den ene egenskapen bærer altså en slags «glorie» (på engelsk: halo) som «smitter over» til vår vurdering av den andre egenskapen. For eksempel når dommere tildeler lavere straff til vakre mennesker enn til mennesker som vurderes som mindre vakre. Eller når ledere vurderer ansatte som er høye og slanke, som mer intelligente enn ansatte som er lavere og ikke fullt så slanke. Dette oppdaget den amerikanske psykologen Edward Thordike allerede i 1920, da har undersøkte hvordan offiserer vurderte sine underordnete. Den samme glorieeffekten finner forskere når de undersøker kognitive bias hos lærere, hvor lærere vurderer en elevoppgave mer positivt når de får opplyst at oppgaven er skrevet av en elev med et «finere» og mer fornemt navn, men mer negativt når de får opplyst at oppgaven er skrevet av en elev med et mindre fornemt navn. I disse tilfellene bærer altså én av egenskapene, som for eksempel utseende og navn, en «glorie» som smitter over til vurderingen av en annen egenskap, uten at det i virkeligheten er noen sammenheng mellom disse egenskapene, og derfor ingen rasjonell grunn til at den ene egenskapen skal farge vurderingen av den andre egenskapen. Et tredje eksempel på et kognitivt bias er Impact Bias. Dette biaset innebærer at vi ofte feilpredikerer den nytten vi kommer til å oppleve i forbindelse med et fenomen som vil inntreffe en gang i fremtiden. Vi mennesker er vanligvis gode til å predikere om det som skal skje oss vil komme til å være positivt eller negativt, så vi er med andre ord flinke til å skille mellom ting som har ulik valør, altså hvorvidt noe er bra eller dårlig. Men vi er betydelig dårligere til å skille mellom hvor bra eller hvor dårlig noe kommer til å være. Vi er altså ganske dårlige på å predikere intensiteten i dette (positive eller negative) som kommer til å inntreffe. Hvis vi vet at det som skal skje er noe positivt, vil vi derfor overvurdere den nytten og tilfredsheten vi kommer til å oppleve, mens hvis vi vet at det som skal skje er noe negativt, vil vi på tilsvarende måte også overvurdere den negative nytten eller misnøyen vi kommer til å oppleve når fenomenet inntreffer. Selv om vi er gode til å predikere fenomenets valør, det vil si hvorvidt det er noe positivt eller negativt vi kommer til å oppleve, er vi altså dårlige til å predikere fenomenets intensitet. Fordi vi feilpredikerer intensiteten, vil vi dermed også feilpredikere den betydningen (impact) – det vil si graden av tilfredshet eller misnøye – det fremtidige fenomenet vil komme til å få for oss. Et impact bias er forårsaken av et kognitivt fenomen som kalles fokuseringsillusjonen (på engelsk: the focusing illusion). Når vi fra vårt ståsted her og nå skal predikere vår opplevelse og vår nytte av noe som kommer til å skje i fremtiden, har vi en tendens til å fokusere kun på enkelte få aspekter ved det fenomenet som skal inntreffe. Mens når vi derimot kommer dit, i fremtiden, hvor dette fenomenet oppstår, har vi tilgang til hele fenomenet og ikke kun enkeltaspekter av det. I tillegg har vi tilgang til hele den omkringliggende konteksten hvor fenomenet oppstår. Når vi her og nå kun er i stand til å ta innover oss enkeltaspekter ved fenomenet, vil vi fokusere urimelig mye på disse aspektene. Dermed forsterkes disse enkeltaspektene. Dette gjelder uavhengig av om aspektene er negative eller positive. Men når vi kommer til det øyeblikket hvor vi opplever fenomenet, har vi altså tilgang til alle aspekter ved fenomenet. I tillegg har vi også tilgang til hele den omkringliggende konteksten vi opplever fenomenet i. Det er bare da vi kan gjøre en korrekt bedømmelse av den opplevelsen vi har av fenomenet og av den graden av nytte og tilfredshet (eller misnøye) som opplevelsen av fenomenet gir oss. Bias og begrenset rasjonalitet Det er vanlig å anta at vi mennesker er i stand til å foreta rasjonelle vurderinger og beslutninger, både i privatlivet og i yrkeslivet. For eksempel kan vi tro at vi selv er immune mot fenomen som bekreftelsesbias eller glorieeffekter. Men dette er en antakelse som ikke alltid er berettiget. Det å foreta en rasjonell vurdering eller beslutning ikke alltid er mulig. For å kunne foreta en rasjonell vurdering er det nødvendig å ha de kunnskapene eller ferdighetene som skal til for å gjøre dette. I mange tilfeller har vi ikke tilstrekkelig kunnskap og vi har heller ikke gode nok ferdigheter til å foreta den rasjonelle vurderingen. For eksempel må vi ofte forholde oss til informasjon som enten er kompleks, mangelfull eller som gir rom for mange ulike tolkninger. Dersom vi hadde ubegrenset tid til rådighet, ville vi kanskje klare å innhente ny informasjon som kunne supplere den eksisterende informasjonen og dermed hjelpe oss til å foreta en riktigere og mer rasjonell vurdering, men ofte har vi ikke tid til dette. Vi må simpelthen foreta den beste vurderingen vi kan med den informasjonen vi har. Dette innebærer at vi må foreta beslutningene våre under usikre betingelser. I en ideell verden, med perfekte modeller, ubegrenset tilgang til data og ubegrenset kognitiv kapasitet ville vi kunne foretatt beslutninger under sikrebetingelser. Men slik er det ikke i den virkelige verden. I den virkelige verden er både informasjon, kognitiv kapasitet og tid vanligvis utilstrekkelig, så her må vi ofte foreta bedømmelser og beslutninger under betingelser som i det store og hele alltid er usikre. Når vi er nødt til å foreta en vurdering under slike «ikke-optimale» betingelser, har hjernen vår en tendens til å operere på «autopilot» og foreta vurderinger på «egenhånd», selv om dette ikke er ideelt. Dette foregår uten at vi selv har bevisst oppmerksomhet der og da om hvordan hjernen vår faktisk resonnerer. En slik måte å bedømme ulike fenomen på, er kjent som en intuitiv vurdering. En intuitiv vurdering er ofte svært vellykket i de situasjonene hvor vi hartilstrekkelig med oppsamlet kunnskap, ferdigheter eller erfaring til å foreta en korrekt vurdering, selv om vi altså gjør dette så raskt at vi ikke selv egentlig er i stand til å oppdage hva hjernen vår gjør der og da. I slike situasjoner, som er mer preget av visshet enn av uvisshet, er dette altså mulig fordi vi, eller egentlig hjernen vår, er i stand til å gjøre dette veldig raskt og med veldig lav kognitiv anstrengelse. Derved sparer denne intuitive vurderingen oss for både tid og krefter. Den raske intuitive vurderingen er altså verdifull fordi den er mindre kognitivt krevende enn en analytisk vurdering. På grunn av den sikkerheten eller vissheten som ligger til grunn for den intuitive vurderingen i situasjoner hvor vi har kunnskap, ferdigheter og erfaring, er den vanligvis også like pålitelig som en mer rasjonell og analytisk vurdering. Innenfor en stram tidsramme hvor vi ikke har tid til en mer kognitivt krevende analytisk vurdering, er den raske intuitivevurderingen derfor av stor verdi. Uvisshet trigger mentale «snarveier» som fører til bias Kognitivt bias oppstår imidlertid fordi hjernen vår har en tendens til å ville foreta en intuitiv vurdering også i situasjoner hvor vi ikke har tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og erfaringer til å foreta en korrekt vurdering. Derfor sier vi at slike situasjoner representerer usikre betingelser og at det derfor oppstår uvisshet. Men hva er det som gjør at denne uvissheten fører til et kognitivt bias – det vil si til en vurdering som ikke er korrekt? Svaret er at vi ubevisst har en nærmest universell tendens til å vil foreta en intuitiv vurdering (det vil si bruke våre ubevisste mentale snarveier), for i det hele tatt å kunne bli i stand til å foreta en vurdering, selv om vi ikke har tilstrekkelig visshet. Det er altså den mentale snarveien som utgjør selve mekanismen som leder fra uvisshet til bias, for eksempel et bekreftelsesbias eller en glorieffekt. Når vi ikke er i stand til å foreta en rasjonell vurdering, bruker hjernen allikevel de midlene den har til rådighet. Disse midlene er først og fremst heuristikkene, det vil si de mentale snarveiene, som hjernen vår altså bruker uten at vi fullt ut er bevisst oppmerksomme på hva som foregår. Tilgjengelighetsheuristikken Den første av disse mentale snarveiene handler om hva som ligger lett tilgjengelig i hjernen. Navnet har den fått er tilgjengelighetsheuristikken og den fungerer på den måten at vi ledes til å foreta en vurdering av et bestemt fenomen ut fra hva som er lettest gripbart i minnet, altså hva som er lettest tilgjengelig i hjernens lager. Når amerikanske forskere har gjennomført eksperimenter for å se om folk, eller snarere om hjernen, bruker denne tilgjengelighetsheuristikken, har de for eksempel bedt folk vurdere hva som er mest forekommende: ord som begynner på en bestemt bokstav, for eksempel bokstaven R, eller ord som har bokstaven R som tredje bokstav. Disse oppgavene er gjerne gitt under tidspress, slik at forskerne nærmest «tvinger» frem hjernens intuitive vurderingsmodus, fremfor å gi folk så god tid at de kan søke opp informasjon som hjelper dem med å finne frem til det korrekte svaret. Fordi det er lettest å komme på ord som begynner på R, i motsetning til ord som har R som tredje bokstav (ord som begynner på R ligger altså lettere tilgjengelig i minnet enn ord som har R som tredje bokstav), har folk en tendens til å vurdere at ord som begynner på R også er mer hyppig forekommende, rett og slett fordi disse ordene er lettere gripbare i minnet. Men faktum er at det er tre ganger så mange ord i det engelske språket som har R som tredje bokstav, enn de som har R som første bokstav. Dette skjer altså fordi man ubevisst bruker den informasjonen som er lettest tilgjengelig i hjernen, men som ikke nødvendigvis er korrekt. Konsekvensen er et kognitivt bias fordi vi mennesker, eller snarere hjernen vår, har en universell tendens til å bruke denne mentale snarveien for i det hele tatt å kunne foreta en vurdering, uavhengig av om situasjonen er preget av visshet eller uvisshet. Representativitetsheuristikken Den andre mentale snarveien har fått navnet representativitetsheuristikken. Denne heuristikken leder oss til å foreta en bedømmelse av ett fenomen ut fra hvor mye dette fenomenet tilsynelatende ligner på et annet fenomen. Likheten behøver slett ikke være reell, men kan gjerne være helt overflatisk. Det holder i grunnen at denne likheten er tilstrekkelig gripbar for hjernen, for eksempel at et objekt som har lik farge som et annet objekt, lett kan oppfattes som å være likt dette andre objektet. Derfor kan det også bli vurdert som å være det samme som dette andre objektet. Når vi bedømmer et menneske ut fra klesdrakt, hudfarge, kjønn eller alder, og ikke ut fra andre og mer relevante egenskaper, som for eksempel spesifikke kunnskaper eller ferdigheter innenfor et bestemt område, foretar vi en stereotypisering som kan lede til et bias. Kjønnsstereotypier, aldersstereotypier og kulturstereotypier er alle eksempler på kognitive bias som har oppstått fordi overflatiske og ikke-relevante sammenhenger blir forvekslet med substansielle og betydningsfulle sammenhenger. Kunnskap om bias De mentale snarveiene er til stor hjelp for oss i hverdagen, når vi skal orientere oss i omgivelsene og foreta vurderinger av ulike fenomen, så det er ikke de mentale snarveiene som sådan, som er roten til det kognitive biaset. Når vi har visshet i form av kunnskaper, ferdigheter og erfaringer, vil de kognitive snarveiene lede oss til en rasjonell og korrekt vurdering, og dette gjøres vanligvis raskt og elegant, med lave kognitive anstrengelser, forutsatt at vi har den vissheten vi trenger. Problemet med kognitivt bias oppstår imidlertid fordi de mentale snarveiene gjerne aktiveres også i situasjoner hvor vi ikke har denne vissheten, altså når våre kunnskaper, ferdigheter eller erfaringer ikke er tilstrekkelige til å foreta en rasjonell og korrekt vurdering, for eksempel innenfor en stram tidsramme. Vi mennesker er ikke fullt så rasjonelle som vi skulle ønske at vi var. Risikoen for å foreta en feilvurdering kan være stor. Ikke bare fordi vi har de feil data eller fordi det er noe galt med dataene, men også fordi vi tolkerdataene feil og demed resonnerer feil. Når vi ikke kan nok om det vi skal vurdere, tyr hjernen vår lett til mentale snarveier som kan lede oss i feil retning, slik at vi foretar en feilvurdering som følge av et kognitivt bias. Dette skjer uten at vi har bevisst oppmerksomhet om hva som foregår. Det foregår altså ubevisst. Men det er allikevel mulig å redusere kognitive bias hos seg selv. En slik reduksjon kan skje allerede som følge av at du har fått kunnskap om at enkelte psykologiske mekanismer kan lede til kognitive bias i situasjoner som er preget av uvisshet. Dette er noe du har kunnskap om nå, når du har lest denne artikkelen. sitat slutt

Du må gjerne kalle det menneskelig svikt , men "dette fenomenet" kalles altså : Optisk illusjon er en av "mange" kilder til kognitiv illusjon , også kalt kognitiv skjevhet, så da har du forhåpentligvis forstått "fenomenet" og at det kan ramme oss alle. Jeg har lest flere "studier" på fenomenet (også knyttet til jakt), men flere knytet til "friendly fire" der soldater i strid skyter sivilister og/eller på egne styrker, som følge av kognitive illusjoner. Tidvis dømmes soldater for dette andre ganger frifinnes de, ikke ulikt det vi ser i jakt "ulykker"

Det er ikke så vanskelig å finne om du kan engelsk , godnatt. Enjoy : https://www.huntersafetylab.com/hunting-accidents/index.htm Sitat : THE SCIENCE BEHIND MISTAKEN FOR GAME HUNTING ACCIDENTS If all mistaken-for-game hunting accidents could be prevented by simply ‘taking more care’, they wouldn’t be happening to respected careful hunters. Most mistaken-for-game hunting accidents are caused by hunters who were considered to be safe and competent. In their mind they 100% believed they had identified the target beyond doubt. LEARN MORE ABOUT THE PSYCHOLOGY OF HUNTING ACCIDENTS

Takk for opplysningen det var godt å få avklart Hva med dette tillfelle , kan du avklare det også for oss. https://www.ostlendingen.no/nyheter/nord-osterdal/nyheter/frifunnet-for-uaktsomt-drap/s/2-2.2757-1.8379995 sitat : En 22 år gammel mann fra Nord-Østerdal var tiltalt for uaktsomt drap etter å ha skutt jaktkameraten i Masfjorden 27. oktober 2012. Nordhordland tingrett har frifunnet ham. Mannen er frifunnet for både krav om straff og oppreisningserstatning. Det skriver Nordhordland tingrett i dommen ble avsagt i dag. Ulykken skjedde da et jaktlag bestående av sju kamerater jaktet hjort i fjellene i Masfjorden kommune. Den 22 år gamle nordøsterdølen som nå er frikjent for uaktsomt dra har i sin forklaring hele tiden holdt fast på at han så en hjort. Dette er en forklaring han har holdt fast på helt fra det fatale skuddet falt og til han forklarte seg om saken i Nordhordland tingrett. Tingretten har konkluderer med at den dypt tragiske ulykken skyldes at en rekke uheldige omstendigheter har virket sammen og skapt situasjonen som endte med at jaktkameraten Tore Gaard mistet livet. I domsavsigelsen fra tingretten heter det at nordøsterdølen som avfyrte det fatale skuddet ikke er å bebreide strafferettslig. «Han må leve med vissheten om å ha drept en kamerat, hvilket vil være en tung bør å bære, uansett» skriver tingretten. Kravet om inndragning av en rifle og fradømmelse av retten til å drive jakt er betinget at det har blitt begått en straffbar handling. Nordhordland tingrett har funnet at så ikke er tilfelle. Disse kravene tas dermed ikke til følge. Dommen fra Nordhordland tingrett er enstemmig.

Hallusinasjoner eller illusjoner? Folk forveksler ofte hallusinasjoner med illusjoner, men de er faktisk ganske forskjellige. Under en illusjon finnes en ekstern stimulans, men en person har feil oppfatning av det. Dette er tilfelle når du våkner midt på natten og ser på stolen full av klær i hjørnet og tror det er silhuetten til en person.

Kognitive illusjoner https://www.forskning.no/hjernen-menneskekroppen-psykologi/mer-enn-tull-og-toys-optiske-illusjoner-gir-viktig-kunnskap-om-hvordan-vi-opplever-verden/1262635

Sitat : https://www.hytteavisen.no/-trodde-han-skjoet-paa-en-hjort.349213-49617.html Tror de ser byttet Det er ikke noen entydige forklaringer på dødsulykkene som skjer under jakta. Jegere på storviltjakt med grovkalibrede våpen er nok mer utsatt enn de som jakter med mer finkalibrede våpen, mener Farstad. - Av og til tror jegerne at de ser et byttedyr. De kan også føle seg helt sikre på at det er byttet de ser og fyrer av, men så viser det seg at de har truffet en jegerkollega, sier informasjonssjefen i Jeger- og Fiskerforbundet som lørdag var på vei til Nord-Sverige der han skal delta i storfugljakt. sitat slutt. Sitat: https://www.hjortevilt.no/dode-under-hjortejakt/ Forskyving av virkeligheten – To hovedtyper ulykker gå igjen. Det ene er ulykker med hagle, som skjer i en opphetet situasjon. En skal for eksempel skyte en rype i flukt, og så har en ikke full kontroll på hvor jaktkompisen befinner seg. – Den andre typiske ulykken skjer under posteringsjakt. En postjeger med rifle løsner skudd mot en jaktkamerat som kanskje har flyttet på seg eller kommer som driver gjennom skogen. Vi vet at jegeren i slike tilfeller alltid mener at han så et dyr, for eksempel en hjort, sier Farstad. Farstad vedgår at det fremstår utrolig at jegere kan feiloppfatte virkeligheten slik. Han har heller ingen fullgod forklaring på hvordan det faktisk kan skje: – Det skjer åpenbart en virkelighetsforskyving. Spenningsnivået er høyt, kanskje er det også skumring og redusert sikt. Men likevel, dette er ikke lett å forstå. – Kan skje deg og meg Farstad understreker at det i samtlige fatale hendelser han kjenner til er snakk om uønskede handlinger mellom jaktkompiser. – Hvor utrolig en ulykke enn fremstår, tror jeg vi bør tenke at dette kan ramme oss alle. Selv om sjansen er ytterst liten, kan det faktisk skje at du og jeg skyter en kamerat eller blir skutt selv. Å tenke slik kan virke skjerpende, mener Farstad. sitat slutt

Ja det var jo et klart svar Sitat : Spørsmål : Er det bedre å dømme en gang for mye eller en gang for lite? Svar : Klart nei.

full pakke her for 8000.- tikka Swarowski https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=346962155

Sitat: MLR: Field Tactical, Long-Range Hunting FITS: ALL NIGHTFORCE NXS SCOPES, ex. Compact NXS. Not available on Benchrest Models The MLR reticle is ideally suited for field tactical and long-range field applications. This reticle is popular among military operators and law enforcement officers. Sitat slutt Se bilde av MLR retikel her : https://www.accurateshooter.com/optics/nightforce-reticles-views-and-specs/

https://dfs.no/info/article/oppbevaring-av-vaapen-og-ammunisjon-for-privatpersoner vurder en Raufoss safehouse, enkle å flytte med, og du får solgt igjen lett om du vil ha større siden https://www.finn.no/bap/forsale/search.html?q=raufoss+safehouse+våpenskap

nettopp , hva juristene "kjenner og føler på" Synsing og moralisme, forskjell fra distrikt til distrikt , innad i samme distrikt "hvem kjenner du" eller "leker du med" tidvis en farse. Du trenger ikke ren vandel, det er "edruelighet", samme som "rett til førerkort" du vurderes etter. Du kan ha "ren vandel" men likevel nektes rett til våpen for x-tid, fordi du har "lekt" med "feil folk"

begynn med emne her https://www.duun.no/dokumentasjon/sikkerhetsskap/

Nødrett er omtalt i §80 det tror jeg heller ikke noe på i dette tilfelle. jeg pekte på/linket til §78 lovfestet formildende omstendigheter . I dette tilfelle gjelder helt klart bokstav F (lovbryteren har avgitt en uforbeholden tilståelse) Muligens D (en sterk sinnsbevegelse) og H (det er gode utsikter til rehabilitering) Men igjen det har ingen betydning for skikkethet/ inndragning med mindre det er med i tiltale. Skikkethet / inndragning kan skje etter forvaltnings loven for samme handling (dessverre) og det er bingo , fordi det er helt vilkårlig fra distrikt til distrikt og går ofte på trynefaktor . Og det regnes ikke som dobbeltstraff i det norske rettsvesen .

Jo det kan det absolut være. d.lovbryteren på handlingstidspunktet har redusert virkelighetsforståelse på grunn av avvikende sinnstilstand, lettere psykisk utviklingshemming, bevissthetsforstyrrelse eller en sterk sinnsbevegelse, https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§78 dillema er at det ikke er domstolen som avgjør om ikke våpenbeslag/indragning er med i tiltalebeslutning . Da er det en administrativ sak som avgjøres av "politimester" i angjeldende distrikt og det er bingo

Du betaler ett gebyr hver gang du søker uavhengig av antall våpen du søker på. Så når du nå søker igjen, så søk på 6våpen (maks 7 i garderobe) nettopp for å ha liggende tilfelle det dukker opp et gøy/godt/kjøp til det neste året(+6mnd). Du er ikke forpliktet til å kjøpe eller bruke tillatelser, men jeg har opplevd at selgere som selger "billig" ofte ikke vil vente på at du søker, om det er andre som har innvilget søknad som også er interessert. Uansett må du jo søke på Hagle samt dobbelt rifle som du sier du er interessert i og tenker kjøpe i nærmeste fremtid. Med mindre du liker å betale 1. gebyr, for hver enkelt tillatelse ? Hva slag elgkanon endte du opp med ? Ble det en Krico siden du postet en video av en ? Med/uten kikert ? Ligger en ok kikkert her som passer dine oppgitte kriterier https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=346307688

https://www.toll.no/no/varer/vapen/reise-ut-av-noreg/

I og med han bare bor 20 min unna hadde jeg tatt kontakt og om å få prøve børsa. Om ikke prøveskyting lar seg ordne så vert fall fått kjent på den.

Skrekk og gru Å la politimesteren bestemme alt er jo være en noe. Sitat : Som tidlegare sagt er politimeister Bastian i eigen person både utøvande, dømmande og lovgjevande organ. Kva kallar ein slike situasjonar? Jo, diktatur. kilde: https://www.forskning.no/litteratur-partner-podcast/politimeister-bastian-er-ein-diktator/2291350