jeger63

Men politi har vel allerede tatt stilling til våpenbeslag og tilbakekall av løyve i forbindelse med pågripelse ransaking beslag , evt POD forhørsretten om tiltalte har nektet beslag og. tilbakekall av løyve, som står til en evt rettskraftig dom (oppsettende virkning) I dommen har man faktisk tatt stilling til maglende skikkethet med en tidsavgrensning på 5år. Jeg vet ikke om det er absurd ? Det er vel flere som har fått inndradd førerkort (ikke skikket til å ferdes i trafikken) som allikevel får tillatelse til å delta i motorsport (på lukket bane)både i påvente av, og etter dom. Så i teorien ja han kunne vel søkt om rifle til blinkskyting, men neppe fått det innvilget dagen etter dom,(det ville vært absurd IMO) der har jo politiet rettens konkrete vurdering av domfeltes skikkethet, direkte knyttet til bruk av våpen å vise til. Jeg mener §47 om samordning mellom de ulike direktorat og påtalemyndigheten her er gjeldene, og at denne konkrete hendelse med anker er "brukt opp" når de 5år er gått. Det må foreligge nye moment som vektlegges, sett i sammenheng med tidligere dom(er) og vedkommendes adferd/vandel i tiden som har gått siden domfellelse i vurdering av skikkethet. At jeg/du/pod/flere "syntes" rettens dom ikke var streng nok, kan ikke alene være grunnen, det må være noe mere, ellers er det dobbeltstraff . Sitat: Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-62-l-20152016/id2476333/?ch=17 1. - «Også uavhengig av EMK (P 7-4) taler gode grunner for at sanksjonsspørsmålet blir avgjort samlet. Hensynet til overtrederen tilsier at han bør slippe gjentatt forfølgning for den samme overtredelsen. For det offentlige (forvaltningen, påtalemyndigheten og domstolene sett under ett) vil det som regel være mindre ressurskrevende med én prosess enn flere. Dessuten vil en felles sanksjonsfastsettelse gi bedre mulighet til å se sanksjonene i sammenheng, slik at den totale reaksjon blir best mulig tilpasset overtredelsen.» 2. - Det sentrale er at det er tilstrekkelige rutiner for kontakt mellom forvaltningen og påtalemyndigheten i saker der det kan oppstå fare for en ikke-koordinert dobbeltforfølgning i de to instansene. En eventuell lovregulering på dette punktet bør etter departementets syn legge opp til noe større fleksibilitet. Dersom det mot samme forhold foreligger hjemmel for både straff og administrative sanksjoner, må det skje en samordning mellom forvaltningen og politi og påtalemyndighet. En slik samordning er nødvendig for å unngå å komme i konflikt med forbudet mot gjentatt straffeforfølgning i EMK P7-4 og for å oppnå målsetningen om samlet sanksjonsfastsettelse. Hvilket behov for samordning som oppstår i praksis, kan variere fra sak til sak og fra område til område. I mange tilfeller vil det, sett fra forvaltningens ståsted, være åpenbart at overtredelsen ikke er av en slik art og så alvorlig at forholdet bør anmeldes. Forvaltningen bør da som utgangspunkt kunne ilegge administrative sanksjoner, uten å konsultere politi og påtalemyndighet. I andre saker kan det, sett fra forvaltningens ståsted, være mer tvilsomt om saken bør forfølges administrativt eller strafferettslig. Sporvalget bør i slike tilfeller foretas i samråd med politiet og påtalemyndigheten. Som utvalget, antar departementet at normalsituasjonen vil være at det er forvaltningen som oppdager et lovbrudd hvor det kan ilegges både straff og administrativ sanksjon. Tilsvarende vurderinger må imidlertid foretas av politiet og påtalemyndigheten ved behov. For å synliggjøre overfor både forvaltningen og overfor politiet og påtalemyndigheten at det i praksis kan oppstå behov for å avklare hvilket spor forholdet bør forfølges i, foreslår departementet § 47 i forvaltningsloven, samt at det inntas et nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 229. Bestemmelsene fastsetter at myndighetene på nærmere vilkår må konsultere hverandre og samordne forfølgningen. Behovet for samordning i den enkelte saken kan reduseres ved at forvaltningen og påtalemyndigheten etablerer rutiner som på forhånd avklarer arbeidsfordelingen på ulike områder. De foreslåtte bestemmelsene tar høyde for dette. Bestemmelsene er nærmere omtalt i merknadene til de foreslåtte bestemmelsene (§ 47 i forvaltningsloven og § 229 tredje ledd i straffeprosessloven). Sitat slutt

Ja helt enig og tema er spennende.

Sitat: § 47.(samordning av sanksjonssaker) Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at både straff og administrativ sanksjon kan være en aktuell reaksjon mot samme forhold, må organet i samråd med påtalemyndigheten avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt. Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at det også for et annet organ kan være aktuelt å ilegge administrativ sanksjon mot samme forhold, må forvaltningsorganet sørge for en samordning av behandlingen av spørsmålet om å ilegge sanksjoner. 0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713). sitat slutt I denne saken er det ikke bare grunn til å tro, her har domstolen valgt å sanksjonere. Det er i doms form gitt et rettighet tap med begrunnelse og tidsavgrenset til 5år Altså er rettighetstap brukt pønalt (Pønal funksjon = å virke som straff/sanksjon mot en uønsket handling.) Det er her 2 direktorat Miljødirektoratet og politidirektoratet samt påtalemyndigheten som SKAL avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt. Politiet har selvfølgelig anledning til å gi avslag etter at de 5 årene har gått og de er gitt relativt romselige verktøy til det (heldigvis vi vil ikke ha uskikkete væpnet her i landet) men og det er et vesentlig og viktig men. De kan ikke bruke samme hendelse/begrunnelse på ny etter endt soning, den er brukt opp. Ei heller kan det brukes mot vedkommende, at hen har benyttet alle ankemuligheter i saken (det er ikke et nytt forhold). Så enten er det nye les andre forhold som ligger til grunn for nekt nå eller så har han en god sak I EMK.

Sludder her gjelder §43 §45 og §47 sitat : https://lovdata.no/lov/1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Kapittel IX. Administrative sanksjoner 0Kapitlet tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713). § 43.(anvendelsesområde) Kapitlet her gjelder for saker om administrative sanksjoner. Med administrativ sanksjon menes en negativ reaksjon som kan ilegges av et forvaltningsorgan, som retter seg mot en begått overtredelse av lov, forskrift eller individuell avgjørelse, og som regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon. 0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713). § 45.(administrativt rettighetstap) Forvaltningsorganer kan ilegge administrativt rettighetstap når det er fastsatt i lov. Administrative rettighetstap er administrative sanksjoner som trekker tilbake eller begrenser en offentlig tillatelse. Administrativt rettighetstap kan bare ilegges så langt det etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig. Vedtaket skal gjelde for en bestemt tid. 0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713). § 47.(samordning av sanksjonssaker) Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at både straff og administrativ sanksjon kan være en aktuell reaksjon mot samme forhold, må organet i samråd med påtalemyndigheten avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt. Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at det også for et annet organ kan være aktuelt å ilegge administrativ sanksjon mot samme forhold, må forvaltningsorganet sørge for en samordning av behandlingen av spørsmålet om å ilegge sanksjoner. 0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

hehe , jeg kan ikke gjengi de detaljene, men han overbeviste meg om at det ville kunne ødelegge børsa, da det ikke er helt samme størrelse på hylsa Nato vs 308w med mer. Da jeg i fjor var så "heldig" å få tak i en fin Sako Finwolf 308, "drømme rifla" jeg sto å klådde på i -82 men ikke hadde penger til da, så jeg måtte ta til takke med en tikka m55 , valgte jeg å gjenge den opp for lyddemper. Vi ble stående å prate om børsa, da jeg plukket den opp hos ham på vei til skytebane for innskyting. Jeg hadde med meg en god bunke Nato ammo og har alltid brukt det tidligere i mine 308W, både i remington, sako, parker hale, Savage, tikka og i overnevnte x-bolt. Men har altså sluttet med det nå fordi jeg ble redd for å ødelegge Finwolfen (den kan vanskelig erstattes) så da har det blitt til at jeg kutter Nato i resten av børsene også. Sikkert noen her på kammeret som kan forklare dette mere inngående.

Du har god oversikt bruker begge øyne og slipper å "finne" dyret i sikte. Veldig fordel spesielt i tetta, på sporing av skadet vilt der ting ofte kan skje fort. Generelt når du driver/går/beveger deg som fører med løs hund, da må du ta den "posten" du er på til en vær tid når tingene skjer. Du har ikke faste steder dyret kommer, ryddet skuddfelt osv som du kan gjøre på en fast post. Ikke en god kikkert til skumrings jakt, eller på bø/post jakt der du trenger forstørring. Ei heller særlig brukenes på reinsdyr, sel, bever, eller toppjakt på fugl så vær til sitt bruk.

Nei, den er over hode ikke kresen, svelger alt so far. Jeg har brukt masse ulike typer, da jeg har så mye "gammel" 308 ammo som bare skal brukes opp. Det fulgte med noe winchester jakt ammo av type : Winchester Expedition Big Game Long Range .308 Winchester 168gr Nosler AccuBond Long Rang og type Winchester Power Max .308 150grs Begge bra men skutt opp . Ellers har jeg syndet og skutt noe Nato (slutta med Nato nå da jeg fikk det inn med teskje av en børsemaker i fjor hvorfor jeg ikke skulle bruke det i en "ny" Finwolf 308) . Ellers masse annet som sagt med hovedvekt av disse til mengde trening bildet under Og disse til trening og jakt bilde under veldig fornøyd med power-core på rådyr jakt, har blitt "favorit" presis og lite kjøtt ødeleggelse, Silvertip har jeg lagt vekk pga stor kjøtt ødeleggelse på elg og har holdt meg til norma elite der da jeg har så mye av den liggende. Har også prøvd norma Ecostrike den går godt i børsa, ikke skutt noe dyr med, den men den er dyr så kommer ikke til å gå for den med det første. Jeg har en Hausken demper på som går langt inn på løpet bygget av en kompis "Gunnar" Og her har du montasje Som sagt topp fornøyd , skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke har gått for aimpoint på et tidligere tidspunkt, men det er vel noe med at en kan bli litt si rompa og sær når en skyter godt med en rigg. Syntes det gikk overraskende fort å venne seg til rødpunkt måtte bare lære meg til å sette den på lav styrke, føler faktisk at den blender om den ikke er stilt lavt på styrke, men det kan jo være min alder ?

? Anseer du det et moment i denne saken

Ja den anbefaler jeg på det varmeste, det er nettopp hundefører børse som var mitt formål med kjøp Har en med, Aimpoint H30L 2MOA ACET med qr feste så jeg kan bytte til kikkert uten å måtte skyte inn, men har bare brukt kikkerten på på banen, bruker aimpointen under all jakt med xbolten. Min har KalixTeknik EVO Series Kolbeforhøyer den er gull for meg, min svigersønn kjøpte samme børse uten kolbeforhøyer men har nå i år valgt få det ettermontert etter å ha skutt med min Jeg er egentlig Sako mann på min hals så ikke si til noen at jeg nå jekter mest med x-bolten

Og det er også beskrevet i de samme retningslinjer i samme kapitel Sitat: 5.5. Konkret vurdering - «for tiden» - varighet av nekt Vedtak om tilbakekall eller nektelse av tillatelser etter våpenlova følger formen «for tiden». Regelverket åpner ikke for bruk av fastsatte karensperioder. Likevel medfører ulike forhold et behov for å se an risikoen over noe tid. Lengden på perioden vil variere i tråd med bakgrunnen for nektelsen eller tilbakekallet. Varigheten av perioden må vurderes konkret i lys av politiets behov for å være sikre på at tilstanden, holdningen eller atferden er et tilbakelagt kapittel og ikke vil utgjøre et vedvarende eller tilbakevendende problem. Følgende kan være retningsgivende: Minst fem år fra handlingstidspunkt:.............. Det presiseres at dette gjelder som et utgangspunkt og at alle saker må vurderes individuelt og konkret. Ved mindre alvorlige forhold innenfor de angitte kategorier, vil retningslinjene ikke være til hinder for at en kortere periode vurderes tilstrekkelig, eller at forholdet ikke medfører tilbakekall overhodet. Tilsvarende kan mer alvorlige forhold gi grunnlag for nektelse i vesentlig lengre tid enn hva som angis som utgangspunkter her. I særlige tilfeller kan forholdene tenkes å være så alvorlige at den nødvendige tillit til vedkommende ikke kan tenkes gjenopprettet selv etter betydelig tidsforløp. Som eksempler nevnes handlinger som ran, drap, utpressing, alvorlige seksuallovbrudd, kidnapping, menneskehandel, terrorisme, alvorlige overtredelser av våpenlova jf. straffeloven §§ 190 flg., o.l. sitat slutt Jeg(vi) vet ikke om det ligger mer en dom bak avslag

Les igjen. Det fikk konsekvenser direkte knytet til handling Sitat dom "Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år." Sitat slutt At du syntes (med fler) dommen ikke er streng nok på dette punktet, er noe annet, men det er i samsvar med aktors påstand og i politiets rundskriv , retningslinjer for behandling av saker. etter våpenlov Sitat: 5.5. Konkret vurdering - «for tiden» - varighet av nekt Vedtak om tilbakekall eller nektelse av tillatelser etter våpenlova følger formen «for tiden». Regelverket åpner ikke for bruk av fastsatte karensperioder. Likevel medfører ulike forhold et behov for å se an risikoen over noe tid. Lengden på perioden vil variere i tråd med bakgrunnen for nektelsen eller tilbakekallet. Varigheten av perioden må vurderes konkret i lys av politiets behov for å være sikre på at tilstanden, holdningen eller atferden er et tilbakelagt kapittel og ikke vil utgjøre et vedvarende eller tilbakevendende problem. Følgende kan være retningsgivende: Minst fem år fra handlingstidspunkt: - Voldshandlinger - Trusler - Samfunnsfarlige forbrytelser eller andre handlinger med et tydelig preg av manipulasjon forledelse, utnyttelse, skjødesløshet, tvang eller hensynsløshet, - Vådeskudd med personskade som ikke er resultat av funksjonsfeil Sitat slutt Han fikk fem år det skal løpe fra handlingstidspunktet , det er nå gått litt over 7år. Kan være det er andre moment som tilsier at avslag er riktig? (jeg vet ikke?) men retten har/hadde anledning til å strekke det lenger en 5år og gjorde ikke det.

Enig i at sammenligning kan være noe søkt, men jeg har da også sagt at det er den termiske kikkert jeg har mest erfaring med. De moderne har jeg lånt/lekt med

Hvem gjør det ?

Ikke de konkrete dommer man har fått en tidsbestemt straff for. Det vil ikke bli satt en strek over tidligere dom, den/de følger deg i senere vandels sammenheng, men om du ikke får nye "anmerkninger" så ja da skal ikke det følge deg.

Ja jeg leste dommen og gjenopptagelse begjæring . Det fremgår av dommen at det etter hans oppfatning der og da var en rev han skjøt på. Vi er enige om at han overhode ikke hadde identifisert hva han skjøt på. Han har ikke gjort nok og for å identifisere målet og derfor dømmes han. Han har sone den dom retten finner passende, som er i samsvar med aktors påstand, for typen uaktsomhet : Sitat dom "Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år." Sitat slutt Man kan godt stille spørsmål om hvorvidt utmålt straff er for mild/streng, påtalemakt har ikke anket (fornøyd), den dømte har benyttet seg av rett til anke (avvist), og gjenopptagelse (avvist). Dersom det er dom alene som ligger til grunn for avslag for domfeltes søknad om våpen, for å kunne gjenoppta jakt, deler jeg forsvares syn om at det. er "feil" Det har ingen ting med min antipati eller sympati for domfelte å gjøre, det har med uforutsigbarhet og rettssikkerhet å gjøre. Jeg er av den oppfatning at vi generelt har stor grad av rettssikkerhet i Norge, kanskje på topp i verden ? Det betyr ikke at vi alltid treffer godt i forvaltnings vedtak, der vedtak benyttes som "straff" har den "lille mann" svært dårlig rettssikkerhet med mindre en er svært bemidlet. At POD som "ankeinstans" i all hovedsak støtter 1.vedtak er naturlig (de er som oftest rett), men for ofte slår en underlig "lojalitet" inn der vedtak ikke er "rett". De færreste har tid/krefter/økonomi til å sloss mot "vindmøller" så de velger derved "å sitte stille i båten" Det har flere tråder her på forumet som viser vilken håpløs kamp det er når først systemet har bestemt seg og med helt kokko resultat IMO. Så for mitt vedkommende er ikke "reve/hjorte-jegeren" interesant. Jeg har både politi, dommer, forsvarer, og "våpen konsulent" (som behandler våpensøknader) i nær vennekrets. Vi diskuterer ofte hvor tilfeldig en avgjørelse kan være , og ikke minst hvordan en "feil" kan bli til prestisje og dermed får stå. (det forekommer i all forvaltning) Det "værste" i mine øyne, er hvor latterlig lavt høyesterett har satt maks erstatning sum til pårørende, altså prisen på et menneskeliv 125.000,- !!?? Kan være dommen i sin helhet er for mild ? men den står vel i forhold til andre typer uaktsomt drap. Det sagt så mener jeg at vi må akseptere at når en person har "sonet" sin idømte straff er det historie, men selvfølgelig også akseptere at den/de som rammes (pårørende) aldri kan "tilgi" det er derfor retten skal dømme og ikke de pårørende .

Jeg er enig i at det er uaktsomt . Det syntes jeg det er i begge tilfeller. Syntes egentlig det er merkelig at en kan frifinnes for uaktsomhet, i slike saker ? Men jeg har ingen problemer med å tro at de begge var overbevist om at de så henholdsvis rev/hjort. Jeg registrerer at retten også legger til grunn at han så en rev, og at han var overbevist om det når han trakk av, og syntes det er merkelig at du kan si han feiltolket ingen ting ? Det var jo en mega feiltolkning IMO Jeg har selv lite erfaring med "moderne" termiske sikter, det begrenser seg til lek med kameraters termiske sikter og kikerter (for dyrt leketøy IMO). Men jeg har opplæring og erfaring fra forsvaret som panservern befal og var instruktør på ThermalNight Sight (AN/TAS-4A) brukt på TOW2 (som var State of the art), så jeg er godt kjent med hvor stor forskjell det er på det visuelle bildet, og er derfor ikke spesielt begeistret for bruk av termisk som jakt sikte, uten grundig opplæring/trening . (Jeg ser derimot stor nyte/verdi særlig av kikkert, til lokalisering og sporing, og til bøjakt, så jeg er ikke for noe generelt forbud) Uansett har ikke de publiserte dommene endret mitt syn på saken. Om vedkomende revejeger ikke har gjort seg skyldig i noe annet siden domfellelse, er straff ferdig sonet, og da mener jeg et våpen nekt med begrunnelse i dom, er en dobbel straff for samme sak. Men det kan godt være at det ligger annet til grunn for manglende skikkethet ?

Mange likhetstrekk , samme ekspert vitne og samme forsvarer i begge saker, og i begge tilfeller tror tiltalte at han skyter på skadet/påskutt dyr Hjortejakta på dagtid med optisk sikte, kortere hold og tiltalte viste at det var flere jegere tilstede. Sitat: https://www.ostlendingen.no/nyheter/nord-osterdal/nord-osterdal/kan-ha-blitt-lurt-av-hjernen/s/2-2.2757-1.8367525 Hjernen er en komplisert ordning. Den tolker sanseinntrykk og gjengir virkeligheten slik de fleste av oss oppfatter den. Men du kan også bli lurt av hjernen. Det du er sikker på å ha sett, trenger ikke å være en objektiv virkelighet. – Det er fullt mulig at tiltalte var helt sikker på at han så en hjort. Men hjorten var ikke en hjort, men et menneske. En jaktkamerat. Knut Dalen er dr.philos. og professor i nevropsykologi. I går var han stevnet inn som sakkyndig i den bunntriste rettssaken der en ung mann fra Nord-Østerdal står tiltalt for uaktsomt drap på en jaktkamerat i Masfjorden i Hordaland 27. oktober 2012. sitat slutt. Bingo ?

Det er med i dom og har virket skjerpende, han kan ikke dømmes på ny for det samme

Kan være den ikke er retskraftig enda ? Har det noe og si for om du finner den ? (19.april) sitat: Uenig i dommen Mannens advokat, Pål S. Jensen, sier til NRK at hans klient er uenig i dommen fra Nord-Troms og Senja tingrett. Han har ikke tatt stilling til om den skal ankes. Utover det har han ingen kommentar.

Som er definert slik i Store norske leksikon "eller at det skytes på noe som oppfattes som vilt." "revejegeren" definerte vel "reven" som vilt antar jeg ?

Hmm ikke så lett ser det ut som Sitat : https://www.nrk.no/norge/feil-gjentar-seg-i-forsvaret-_-minst-20-personer-skadet-av-vadeskudd-1.16656220 Feil gjentar seg i Forsvaret – minst 20 personer skadet av vådeskudd I over halvparten av skyteulykkene NRK har sett på var det ammunisjon i våpenet når det egentlig skulle vært tomt. Forsvaret har fått råd om forbedringer en rekke ganger, men feilene gjentar seg. Og det ser ut som det er de "mest erfarne" som synder mest ? Og at toppsjef kan bestemme at det ikke skal få noen følger i strid med rutiner prosedyrer og lovverket ? https://www.nrk.no/norge/xl/vadeskuddet-1.16393438 Sitat 1: I rapporten kommer det frem at undersøkelseskommisjonen var bekymret for at det kunne ha utviklet seg en kultur i spesialstyrkene. En kultur der man lot være å følge sikkerhetsreglene når erfarne soldater var involvert......... Sitat slutt. Sitat 2 : I 2021 gjorde Generaladvokatembetet en gjennomgang av håndteringen av vådeskudd i Forsvaret. I en sin årlige virksomhetsrapport skrev de at de hadde sammenlignet hvor strengt det ble reagert på vådeskudd, med praksisen i politiet. De skrev at «det i noen få saker kan reises spørsmål om enkelte vådeskudd sanksjoneres for mildt»........ Sitat slutt. Ikke lett det der med tømming av våpen , eller er dette egentlig vådeskudd monn tro? De trekker jo av med vilje eller bevist(som oftest) , det er ikke snakk om teknisk feil ved våpen, det er en villet handling å dra i avtrekker. Det er utrolig lett å sitte å på sin høye hest å dømme andre og hevde at det kun aldri ha skjedd meg , for jeg følger alltid alle regler til punkt og prikke , det er en skummel holdning IMO

Det var fint at du oppklarte kan være du skule foreslå at stor norske leksikon retter sin definisjon ,så ikke almuen tar feil Vådeskudd I gammel norsk rett betegnet våde en hendelig skade, det vil si en skade som ikke var forsettlig voldt - viljaverk, men som måtte ses som en følge av at handlingen i sin alminnelighet var farlig – vådaverk.

Hmm er det ikke slik at han avfyrte st skudd mot noe som oppfattes som vilt ? sitat : https://snl.no/vådeskudd_-_jakt Vådeskudd skyldes menneskelig svikt ved uforsiktig omgang med skytevåpen, eller at det skytes på noe som oppfattes som vilt. Er du ikke inne på ordkløyveri igjen nå ?

Så vidt jeg kan forstå og lese i saken, har vedkommende erkjent de faktiske forhold, men erkjenner ikke straffeskyld etter tiltalen (uaktsomt drap) . Det er noe annet en å blånekte på at man har gjort noe galt. Vedkommende anket heller ikke den delen av dommen som gikk på økonomisk oppreisning til avdødes samboer og til avdødes foreldre. Den ble satt til daværende høyesteretts maksimum beløp for grov uaktsomhet (latterlig liten sum IMO) Men igjen domfelte aksepterer/erkjenner skyld, ved dette. Jeg kan forstå og lese at han i politiavhør har erkjent skyld for uaktsomt drap, i følge sin først oppnevnte forsvarer. Men at dette er trukket tilbake i ting rett etter råd fra ny forsvarer (Staff) Du skål være bra tjukk i hue om du ikke forholder deg til din forsvarers råd IMO det er juristene som kjenner loven og om riktig lovanvendelse brukes. Kan være det hadde kommet en tilståelse, om han hadde vært tiltalt for uaktsomt hadde forvoldt en annens død ?? (Det blir spekulasjon) Han har ikke nektet straffeskyld, den er erkjent på flere punkter . Han har nektet straffeskyld for uaktsomt drap. Det er to forskjellige ting. Ut fra beskrivelse av opptreden i retten, har han forstått hva han har gjort, utvist sorg anger ..osv. Han framsto ikke som en kald kynisk fisk uten anger, det blir således nesten uvirkelig å dra inn samenligninger med Nürnberg prosessen . Han ber ikke om tilgivelse fra omverdenen ? Han søker om våpen for å utøve jakt. Det er jaktkamerater som føres som vitner for ham, mon tro om de har tilgitt ? De hører kanskje ikke til omverdenen ? Eller kan være de ikke forstår at han har gjort noe galt ?