Bunkeren

Bare en tanke, men siden dette er forsåvidt tidlig i krigen, kan det ha vært en tanke bak dette at ikke utstyr skulle ha fks Engelske merker. At ikke Sabotøren kunne grilles om evt inførselsruter av materiell osv. om de mot all formodning skulle ende opp i klørne til Tysk etteretning. Det at noen patroner forsvant fra RA sin produksjon eller lager i 41-42 , med dette som formål kan jo være en liten mulighet?

Jeg så engang en som hadde gitt en 12x29mm randtenningspatron for Lunds karabin, en omgang med stålull eller sandpapir. Reultatet ble en 150 år gammel skinnende blank kobberpetron full av striper, og verdien gikk fra noen tusenlapper til at ingen ville ha den. Man skal være ytterst varsom med å behandle gamle patroner med noe som helst annet enn en omgang med ei ren fille og kanskje syrefri voks(typ Renaisssance wax som brukes av museer ol.) Dette gjelder jo helst for disse som er skjeldne og man tenker at man får eie en stund før noen andre vil ta vare på de for ettertiden i generasjoner som kommer. Jeg har lest om samlinger av svært skjeldene patroner hvor ingen får håndtere disse uten hansker for å unngå faren for etseskader av fingeravtrykk. Til patroner som er mer vanlige, har jeg funnet en messingbørste som har en mykere bust en messingen i patronene. Den er yppelig til å få frem bunnstempel uten å sette merker i hylsa, og ellers får allt en omgang med ei fille, kaskje med litt sprit eller liknende om den er skitten, og litt voks til slutt om nødvendig. Ang. Registrering. Det er mange som lager Excel filer som allt legges inn på, med bilder osv. Dette gør det jo enkelt å ha med seg listen sin over alt, da den kan lagres over på smarttelefonen eller likn. Enkelt å sende evt dublettlister osv til andre samlere osv. Det finnes også et hefte eller avkyssningsliste (Metallic Centrfire Cartridges) utgitt av to SARA medlemmer, som er en liste med 2850 ulike hylsetyper og ladningsvarianter i området 2mm til 19,9mm. Til hver patron er et spesifikt nummer, noe som gjør det enklere for evt andre samlere å forstå ID av en patron. Dette gjelder også for "Blåboka" (Cartridge Cases) som er mer et oppslagsverk med tegninger av ca 2000 typer. Denne gir jo også en god pekepinn iforhold til å identifisere patronen i hånden. (Det negative med disse er at man også ser alt man IKKE har...) Kombinasjon av etablerte ID-nummer fra disse listene og det digitale, tror jeg er den beste måten å ha allt registrert på. Krever endel jobb å få allt registrert om man har mye å ta av. Og ta for all del BACKUP av filene om allt skulle gå til helv... Verdi i kroner og øre? .... Man får ikke mer enn hva noen er villig til å betale for samlerobjekter. Kanskje lettere med bytting patron for patron?

Her er en annen bunnstempeltype for 20x72RB . (B liknende symbol) 02 -12. Denne er produsert i Japan ved - Dai Nippon Heiki (B) 1942 (02) Desember (12) Bunnstempelet på Vaquero sin patron (y) 3-11 20 -Forteller at den er produsert i Japan, ved -Toyokawa (y)1943 (3) November (11) Tallet 20 er jeg usikker på, men regner med det er 20mm for diameteren. Japan hadde en litt spesiell form for årsmerking, og det kommer av at de brukte en tidsregning kalt - Koki, eller på Engelsk - Japanese imperial year, som har år null - 660Fkr. Det vil si at vårt år1940, blir Japansk år2600. Når vi da har to patroner her merket med 02 og 3, vil det si 2602 (1942) og 2603 (1943) . Når våpensystemet i Zero'en over her heter Type 99, så er ikke det mer fantasifullt enn at det ble godkjent i år2599. (1939) Det finnes endel historie på wikipedia om Toyokava, som bla at det i 1945 arbeidet 56400 mennesker der, inkludert 6000 skolebarn, sannsynligvis under ganske tøffe forhold. Et enkelt bunnstempel på en gammel(eller ny) patron kan inneholde ganske mye informasjon om man ønsker å grave litt. Kanskje man lærer noe nytt i samme slengen! Bunkeren

#6 Ble utviklet ca 1907 av Holland & Holland og er en .500/465 Nitro Express. Også kalt .465 India. Denne lille kubben av en patron er produsert av Kynamco (Kynoch) og har som vi ser en relativt tykkvegget kule.

Artig med quizzz igjen Har den .30 'en Amerikansk eller belgisk bunnstempel? Om Amerikansk, så er det en .30 us HP test. Den er veldig lik samme patron ladet til underlydshastighet av Belgiske FN for våpen med lyddemper. #1v Tror jeg er 20x82mm for mg151 #2v Er en 19x33mm Signalpatron for en heller spesiell H&K signalpistol uten løp -EFL 19mm- Bunker'n

Her er det som du ser mange meninger, men som samler må jeg bifalle psg-1. Når det gjelder gammel ammunisjon er det mye som blir destruert uten å bli vurdert av kyndige, og samleren i meg vrir seg når jeg hører at det skrytes av å ha destruert så og så mange kilo ammunisjon ved anmesti osv. Naturligvis er det aller meste skrot, men at det blir destruert ting som burde vært tatt vare på for ettertiden er helt klart. Så en oppfordring til alle som vil dumpe/skyte/levere Bestefars (eller Bestemors ! ) gamle patroneske, send et bilde til en samler først å sjekk om dette er noe å ta vare på. En annonse på Finn viser også om det er intetesse. De Tyske patroneskene over er på ingen måte skjeldne, men etikettene har mye informasjon som fabrikknummer, lotnr, tennhettetype osv. Ut ifra hva jeg kan se på mine lister, er den eneste som skiller seg ut, den siste esken med SmK. Den har hylser produsert i 31, og pakket i lot.nr 1 i 1932. Det finnes samlere som har dette som hovedfelt og kan være av interesse for disse. Om ingen vil ha de så smeller de sikkert godt i Mauser'n ennå.

Uten noe merking i bunnen, blir ting litt vanskligere ja.... men kanskje det står et stempel under på ladeskinnen som kan følges opp? Fin eske forresten!

Løfter fram denne tråden igjen da jeg synes dette er et artig felt. 7.62x51mm rødplast/rødfis er vel ikke det mest spennende, men her er iallefall et blikk fra en annen vinkel. NM 9 Produsert ved Bakelittfabrikken a/s (Bf) fra 1970-76 NM 126 ble produsert ved Bf perioden 1975-80. Etter problemer med NM 9 ved at deler av plasttuppen på patronen fulgte med ut løpet ved avfyring, ble løsningen å korte ned tuppen. NM 134 Produsert ved Bf fra 1980 - Denne løsningen med det velkjente "Andenebbet" ble designet av Plamil, som senere ble oppkjøpt av Bf. Denne typen gav en sikrere åpning av patronen og bedre mating i automatvåpen enn den noe korte NM126. -Kunne være artig å vite hvor mange slike som har kommet ut av Bakelittfabrikken etter produksjonsstart.... Porer i Aluminiumen.... ? Dette er vel de 3 Norske hovedtypene løspatroner i 7.62x51mm. De jeg viser her har ingen bunnstempling, og har helt glatt bunn. Det finnes helt sikkert små variasjoner av disse. Om noen har bilder, så vis gjerne fram. Mvh Bunkeren

Flott funn @Vaquero, artig å komme over slikt. Ang. den .303 drillpatronen du viser over her, har jeg litt info. Det er en "Drill .303 inch D Mark Vlll" Den finnes i to versjoner, den du har med en rødfarget trestav helt til bunnen av hylsa med 4 hull , og en med samme trestav men med tre stk innpress langs lengden av hylsa (se bilde). Det er også registrert noen med både huller og innpress i hylsa. Alle er uten tennhette, noen med bunnstempel, andre uten. Etter ubruddet av vk2 trengte den ekspanderende Britiske hæren et større antall drillpatoner raskt . Dette designet ble godkjent i Oktober 1941, og var de første såkalte "Emergency drill rounds" britene lagde etter utbruddet av krigen. Trespissene på disse viste seg å være for svake, og som en enkel løsning på dette kom et nytt design godkent i November 1943 . Disse var identiske, men med en hette av kupronikkel eller kupronikkel over stål over tre-"kula" , disse heter da "D Mark lX".

Mye fine esker å se her. Det finnes jo enormt mye forsjellige esker i .22 lr og de andre .22 rf typene, så dette er virkelig en jungel av esketyper og fabrikanter. Tenkte å dele en nettside for dere som ønsker å grave litt dypere i dette. Her er det lagt ned et enormt arbeid i å registrere, avbilde og datere esker og årskoder for de som har .22lr som samlerfelt. Man kan også i noen tilfeller trekke paraleller til esker i andre kaliber ut ifra tidsepoker med evt. Etiketttyper, fargebytter og navnebytter eller koder på .22lr eskene fra denne nettsiden. Feks Remington sin kleanbore med og uten "hundebein" eller før og etter Dupont kom med på etiketten? Her kan det gå med endel kaffekopper foran skjermen om man er interessert! http://22box-id.com God helg folkens. .

God lesing of fine bilder som alltid Vaquero. Jeg ble litt nyskjerrig på en ELEY stemplet hylse i et kaliber som hører til over dammen, så jeg søkte litt mer info om det. Da dukket det opp en fin liste. https://forum.cartridgecollectors.org/t/eley-40-60-marlin/3584 Her står det også hvilke årstall de forskjellige kal. ble produsert, noe som kan være interessant for å sette en gammel patron innenfor en tidsramme. Så din ELEY 25-36 patron er da minst 100 år gammel. Bunkeren

Prøver meg på etpar helt på tampen av dagen. #4 kan være 7mm Imperial Magnum? #6 .500/.450 3-1/4" BPE Noe flotte esker du avbilder her.

#23 kan være Israelske IMI sin 9x19mm subsonic.

Hvis #2 ikke er Tysk SmK H... men Norsk, kan det da være en trykkskytingspatron med ~sort kule? #9 Er 7.62x51mm løspatron Tyske Huck? #10 også 7.62 men fra DAG

Mange godbiter avbildet idag. #9 er en Sveitsisk eksperimentell 6.45x48mm løspatron . Mener jeg har sett denne avbildet her på forumet tidligere. , og #12 mangler kanskje benevnelsen UTM og MMR (Man Marking Round) ?

#20 er en løspatron fra Bakelittfabrikken for 7,5mm Nagantrevolver.

Kan det være at #5 heter .30 USAF T3 Experimental? Den har jo en litt lenger hals enn Russiske RG-037, men likner veldig på hverandre.

@Ei tohi varjata serverer jo hele fasiten mens jeg sitter å skriver den inn her, supert! Da kan jeg bare fylle inn noen detaljer og noen beskrivende bilder. -SmE patronen (blå) med jernkjerne i kula kom som et erstatningsmiddel for det enorme forbruket av bly i de vanlige Ss kulene. Første produksjon av disse kom i 1940. Og etter 1942 ble SmE i all hovedsak infanteriammunisjon nr 1 . Ss kulene med bly, gikk til skarpskytterene og til innskyting i fabrikker osv. Jern er jo som kjent lettere enn bly, så kulene ble laget lengere for å kompansere for vektforskjellen. Med denne løsningen sparte de ca75% bly, og ettersom ressursene og råvaretilgangen ble dårligere, ble det også utviklet en kuletype med enda mindre bly og enda lengere kule. Denne heter SmE lg ( lg=lang) og har en fargeløs lakk rundt tennhetten. Jernkjernene i SmE kulene hadde to forskjellige utforminger. Den ene er formpresset med en flate på tuppen, og den andre er dreiet eller rundslipt til en spiss. Se bilder under. -SmK (rød) som kan penetrere en 11mm stålplate ved 100meter kan lett forveksles med Smk H (H for Hartkern - wolframkarbid- panserbrytende 19mm på 100m) som i 1940-41 gikk fra å ha en helt rødfarget hette, til også å ha bare en rød ringfuge som vanlig SmK, dog også med en helt sortfarget kule. Men på bildet i quizzen her er det stålhylser, og SmK H ble aldrig laborert med stålhylser, kun messinghylser. Så et lite hint i bildet der for de som tok den. St hylsene er stålhylser som var i omtrent konstant utvikling hos Tyskerene før og under 2vk . St merkingen kom i leddet etter de kobberplatterte hylsene da man forsøkte å komme med en erstatning til kobberbelegget på stålhylsene. Kobber er jo kostbart når man kriger, så mange overflatebehandlinger ble utprøvd, og den mest brukte etter dette ble da lakkerte stålhylser. St+ hylsene er nevnt på Tysk som " verringerter wandstarke" og " gerundetem boden" noe som enkelt oversatt er redusert veggstyrke/tykkelse og avrundet bunn. Disse kom da i 1941, etter klager om sprekker og avrevene hylsebunner i noen våpensystemer. Løsningen ble da en større radie innvendig i hylsa mellom vegg og bunn. Dette gjorde hylsa tyngere, og for å spare inn litt av dette igjen, så ble hylseveggene redusert med noen få tidels millimeter omkring midten av hylsekroppen. --St+ hylsen kom senhøsten 1944, og som Ei tohi skriver ,har bare ett tennhull med en større diameter (fra to hull med dia. 0,8mm , til et hull på 1,1mm) for å forenkle hylseproduksjonen. Se bildene under, det gir kanskje mer mening i galskapen. Dette er jo bare små detaljer i vrimmelen av patroner, men håper det kan gi litt klarhet for de som lurer. SmE SmE SmK

Pondoro , Blå ring rundt tennhetten indikerer brannstiftende på bla. .303 Brittish, men ikke i dette tilfellet med Tysk 7,92. Du er inne på noe med Rød ring, men kula på denne har ingen merking, og ta gjerne med betegnelsen/navnet.

For 8.Desember prøver vi med noe annet enn hylselengder og kulediameter. De fleste som har handtert en patron eller ti, klarer å skille ut en 7,92x57mm i ei rotekasse. De som snur patronen og sjekker bunnen, finner ofte informasjon stemplet inn i bunnen, som årstall, produsent osv. Eller fks fargekoder som kan fortelle mye om innholdet i kula. Dagens spørsmål er: - Hva betyr fargen rundt tennhetta? ( 2 typer) - Hva forteller koden som er uthevet med kritt?

Jeg har selv opplevd at to drikker fra samme bekk, hvorpå en blir syk med magasjau i etterkant( ikke jeg...) Ho var alt opp på flaskevann i storby, jeg på brunt vann med fiber og proteinmixtur (furunåler og mygglarver) . Vokser man opp med naturens normalflora så er man bedre rustet til å tåle litt rusk i vannet tenker jeg. MEN, det er som flere nevner her smart å velge hvor man tar sitt drikkevann fra. Er man i tvil eller ikke kan velge og vrake i drikkevannskilder, da koker man , filtrerer eller bruker kjemikaljer, værre er det ikke. Har vært på flere lengere soloturer selv, og kunne ikke tenke meg å gå avgårde på slike turer uten både filter og tabletter i nødposen. Det veier ikke så mye at jeg velger å la det ligge igjen hjemme. Det har jo tross allt blitt brukt ved flere anledninger når man slipper opp for valgmuligheter..... og hvis man en dag er uheldig å tråkke feil og ligger der å venter/håper på å bli funnet der i myrkanten, så er det jæ¥!¡¿ dumt at tablettene/filteret står igjen på peisen hjemme... trenger nok ikke noen magasjau i tillegg da...! Men jeg syntes vi er veldig heldige her til lands som ennå kan dra i skogen og på fjellet å ha mulighet til å oppleve rent og friskt vann rett fra bekken , det smaker jo ordentlig godt, bare man ikke vasser i dau lemmen da........ ☠

Artig med en quizzz igjen. Tenker at #5 er 6.5 x 27R Ronezewsky.

Kula på denne har et kobberbelegg på kun noen få tidels mm over en massiv stålkjerne. Ikke rart disse ruster godt etter en tur i grusvollen! Her er et tverrsnitt av patronen.

Bare en teori fra sidelinjen her. Hvis hylsa sitter så godt fast, vil den kanskje gjøre kammer/løp temmelig vanntett? Hva med å spenne fast pipa vertikalt, for så å fylle pipa med vann så det blir en liten topp med vann på enden av løpet. Ta så ei gummiklubbe å slå på toppen. Vann komprimeres dårlig, og vil kanskje etter etpar forsøk presse vann inn på de rette stedene å løsne hylsa fra kammeret? Det er kanskje forsøkt før?

Dere har rett begge to. #2 er for 20mm Hispano-Suiza, ervervet en gang på Svenskesiden av grensen . #8 Har ikke noe på den rekka å gjøre, da drivpatroner har en lei tendens til å lage mer leven enn ekserserpatoner. Som Anders sier - til M/48 og M/52 fangst/redningsgevær.