Jump to content

Jørgen Krag

Members
  • Posts

    250
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

Everything posted by Jørgen Krag

  1. Er det noen som vet om noen butikker i Norge som selger noe slikt? På amazon finnes selvfølgelig en hel haug, men fraktkostnaden på slikt småtteri er avskrekkende.
  2. For å omsider avspore denne tråden tilstrekkelig for kammeret-standard: I forskriften er det (innført for et antall år siden) forbud mot hagler «med større magasinkapasitet enn fem patroner…» Hva da med hagler anskaffet før dette kravet ble innført? Må det byttes magasintube for å gjøre de lovlige? Hvorfor holder det ikke i dette tilfellet å plombere med bjørkekvist e.l.? Hvor står det eventuelt at man fortsatt kan bruke sin hagle med 6, 7, 9, 15 skudds magasintube, anskaffet før X dato?
  3. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/reagerer-pa-at-skyting-i-boligfelt-ble-gjort-til-underholdning-i-regionavis-1.15679124
  4. Umm, mulig minnet svikter meg nå, men jeg dreiv å masa litt med den bakre skjefteskruen på min 700 ifm bytte og modifikasjon av underbeslag, og det er muuuulig at det ga lignende symptomer når den var for stram.
  5. Da får de aktuelle skytterne bare skjerpe seg man får med seg det meste om man så er stokk døv om man følger litt med og er litt påskrudd.
  6. Tipper TS spør om det fordi han i førsteinnlegget spurte om folk brukte propper og hørselvern også om de ikke bruker briller/lue. Som i «det er ganske forståelig om folk vil bruke propper i tillegg om de skyter med lue og/eller briller, men er det noen som bruker dobbelt hørselvern uansett om de bruker briller eller ikke?»
  7. Bruker dobbelt. Elektroniske propper og elektroniske øreklokker. Har jeg ikke elektronikk bruker jeg allikevel dobbelt på alt unntatt .22, der bruker jeg enkelt med mindre den er dempet. Folk får gjøre som de vil, men for min egen del ser jeg ikke hvorfor man ikke skulle ønske å bruke dobbelt. Som ble nevnt over, mye beskyttelse med få ulemper. Litt uvant i begynnelsen sikkert, men man venner seg fort. Man har også den ekstra tryggheten om man tar av seg klokkene et øyeblikk fordi man «skal bare» og noen smeller av, eller om klokkene har fått seg en trøkk i rekylen eller noe.
  8. Er det da tenkt at selen skal forsvare seg, eller er det et forsvar mot selen?
  9. Takk for tipsene og infoen! Schwarzlose it is! Hvor fant du det nederste bildet, Vass? Edit: på RIA-siden som jlovold også linket, ja
  10. En bekjent av en venn av meg kom forleden over en rustklump som kan identifiseres som en pistol. Denne vennens bekjent er relativt interessert i krigshistorie og bruker en del tid med metalldetektor på områder med kjent aktivitet under krigen. I denne forbindelsen kom han over denne pistolen sammen med mengder tysk og russisk ammunisjon. (Den Røde Arme har vært i området.) Hele funnet bar preg av å sannsynligvis ha blitt rasket sammen noe tid etter krigen. Pistolen er da sannsynligvis noe som har blitt brukt av tysk eller russisk militærmakt (hvilket for alle praktiske formål tilsier at den kan være produsert omtrent hvorsomhelst i verden.) Sivil opprinnelse er vel heller ikke utelukket. Kaliber skal ha blitt målt til 6,35 mm, og da naturen har plombert den bedre enn noen våpensmed etter gjeldende forskrifter har det ikke vært mulig å demontere den for å se etter innvendige merker. Utvendige merker er nok borte med en til to milimeter gods tapt i rust. Kjennetegn er: - kun en skjefteskrue, nede - ingen utkasteråpning, sleiden ser ut til å bestå av fremste del av «toppen» og rekylere fremover - ingen utvendig hane, karakteristisk rett kutt bakerst - liten «tapp» under løpet - utsparing i skjefteplaten for sikringsfløyen, som er hengslet i bakre kant - ingen logo eller lignende på skjefteplaten - «hel» avtrekker 1911-type - kaliber 6,35 ish - lengde ca 15 cm Et betydelig antall timer på interwebsen har ikke frembragt noe svar. Den finnes ikke i Haneviks praktverk over våpen brukt i det norske forsvaret. Er det noen kammerater som tar denne på strak arm?
  11. ... og NSI, har testa alle tre med A12, og konkluderte med at Rottweil og B&P var de stilleste. Ville NESTEN skutt de to uten hørselvern, men jeg er en pingle og ønsker å unngå høreapparat på femtiårsdagen, og skyter kun .22 LR subsonic med lyddemper uten hørselvern. NSI syntes jeg smalt «mye» mer enn de andre.
  12. Denne tråden med 135 svar burde inneholde alle svar du søker om det meste i livet Hadde det vært meg hadde jeg gått for 15-20 og 25-30, 10 blir nok litt strevsomt med tanke på oppheng. Blir fort mye energi i en så liten plate, som gjør at opphenget kan ha lett for å snurre seg opp, eller bli skutt av. Er jo også lettere å treffe opphenget ved et uhell jo mindre plata er. Ad oppheng er det mange gode alternativer, de fleste er sikkert beskrevet i posten jeg linka, eller finnes ved søk på "gong" eller "stålmål". Selv bruker jeg samme som THLR i de tidligste youtube-videoene hans: Patentbånd, dette krever minimum to skudd på riktig plass for å skytes av, kjetting KAN du klare å skyte av med ett skudd. Jeg bruker M8 bolt og har patentbånd med store nok hull til å ta M8. I andre enden er de fleste av mine mål festet til berg med ekspansjonsbolter, disse er også M8, alt låses med M8 vingemuttere. Henger en eller to ekstra bolter med vingemuttere på opphenget i tilfelle det blir skutt av og jeg må reparere. Siste trikset er at jeg har litt mer patentbånd enn jeg behøver, så om det blir skutt av forskyver jeg bare innfestingen og setter sammen de avskutte delene med en ekstra bolt. Brannslange og strammebånd tåler også flere skudd. EDIT: Ut av nysgjerrighet måtte jeg regne litt på tykkelsen på målene til skytterlinken, siden tykkelsen ikke var oppgitt. Basert på vekten ser det ut til å være 12 mm. Da har du litt mer å gå på mtp små mål. Selv har jeg noen Ø13 mål i 8 mm Hardox 450, og disse er litt slitsomme å skyte på før de er så langt borte at de er vanskelige å treffe. Det går som oftest hardt ut over opphenget.
  13. Om du vinkler gongen nedover/i sikker kulesprutretning får du ingen rikosjetter «alle veier». Lett å få til med opphenget. Stort sett knuses kula om det du skyter med holder god nok hstighet og kula ikke er for hard. At forsvaret har forbudt stålmål er nok en myte. Må i såfall være et annet forsvar enn det jeg kjenner til at DFS har varslet et fremtidig forbud er så sin sak. Mitt skytterlag lar alt sitt stål henge i håp/forventning om at avgjørelsen blir omgjort/modifisert. ad prisen synes jeg ikke den er så sinnsyk. Klart, skulle du hatt 10-20 mål hadde det blitt penger, men du snakker om ett? En engangsinvestering for deg, og for barnebarna ihvertfall, om den ikke ruster opp. om du maler opp målet en gang iblant ser du godt hvor du treffer også. Skyte på oppmalte steiner funker også, men er langt ifra like tilfredsrillende. Ellers er gamle bowligkjegler greit, tåler mange treff, leirduer er nevnt, ballonger funker. Du kan selvfølgelig også klare å finne billigere stålmål, finnes flere tråder her inne med gode tips, men det bør absolutt være hardox 450 eller tilsvarende. Sparer mye/alt av rikosjetter, og varer uendelig mye lenger enn vanlig mykstål OG gir oftest en mye klarere, mer tilfredstillende og musikalsk «pling». Stålmål anbefales.
  14. @M67 Av nysgjerrighet: hvor finner man kuler til .338 til under 5 kroner i 2021?
  15. Jørgen Krag

    Rekylbrems

    For å melde mitt innpass i "skjønner ikke at folk velger å-klubben": Jeg skjønner ikke at folk skyter uten dobbelt hørselvern. Aller minst på en skytebane. Nesten like lite skjønner jeg folk som bruker lyddemper som eneste beskyttelse for hørselen. For min del er det ganske uvesentlig å snakke om hvor mye et sett klokker demper versus et annet, jeg skyter "aldri" (foruten et og annet skudd på jakt) med kun klokker. Til det er det for mye reststøy, ikke minst om man har caps/lue/briller som det er vanskelig å få tilstrekkelig tetting rundt. Likeledes om man skyter fra en overbygd standplass, eller naboen har rekylbrems. Har man derimot gode ørepropper langt nok inn i ørene og 3M optime 3 hørselvern er det sjelden et problem på denne siden av jagerfly.
  16. Jeg synes chiefens løsning virker enkel og elegant. Selv har jeg (utendørs) en europall som jeg har panelt på alle kanter, reist opp i et enkelt stativ, og fylt med sand. På fremsida har jeg to lag med panel; liggende og stående ytterst. Når det ytterste laget begynner å bli vel rufsete bytter jeg det ut. Det meste stopper i et transportbånd jeg har spikret ytterst. Hele opplegget stopper sikkert det meste jeg har i våpenskapet, og de eneste slitedelene er transportbåndet og det ytterste laget med panel. Tror allikevel jeg ville gått for fillesekkene om jeg skulle lagd noe nytt.
  17. Det er feil, det er lov. Sjekk UD 2-1, der står sikkerhetsavstandene for forskjellige kaliber, som ganske riktig er stor (husker ikke i farta, 50-100-200 m?) for 5.56 med stålkjerne og betydelig mindre med frangible. Videre gjelder også FLOs reglementer for skytebaner. Resultatet er ihvertfall at det skytes på stål flere steder i det militære land.
  18. Jeg ser ihvertfall min lokale skytebane, et drøyt rifleskudd borti veien, miste mesteparten av appellen i 2025. Her finnes det (selvfølgelig) den klassiske selvanviseren av stål på 150 og 250 meter - disse må gjerne erstattes av elektronikk for alt hva jeg og sikkert de fleste bryr seg. Videre har en gjeng skyttere (tilsluttet skytterlaget, men ellers med lite interesse for å belaste elektronikken på 100 og 200 meter) fått henge opp stål på 320 til 1100 meter, 8-10 forskjellige hold. Banen er åpen for medlemmer hver dag fra 0900 - 2100, og det er sjelden et problem at man plager noen andre når man er der, faktisk tilhører det sjeldenhetene at man treffer noen på standplass. Jeg ser ikke for meg at om fire år er det på plass et elektronisk alternativ som jeg bare kan «droppe innom» og benytte klokka 1000 en tirsdag jeg har fri, eller klokka halv åtte en søndagskveld, jeg vil raskemed meg noen skudd, og skyte stål en halvtime før reprisen av Derrick. Sannsynligvis vil økonomi forhindre at stålmålene blir erstattet av noe som helst, i beste fall kan det vel hende det kan bli satt opp noe på et par hold, som man kan allernådigst få bruke i åpningstida, eller med særskilt tillatelse, et nøkkelknippe og et superbrukerkurs. Ser ikke frem til det.
  19. Det nevnes flere steder egen ytterdør på boden i tillegg til innvendig dør mellom hus og bod (selv om jeg ikke kan huske at trådstarter nevner dette). I et slikt tilfelle der det argumenteres at «våpen ikke kan oppbevares bak en dør der andre har tilgang», når slutter en dør å være en dør? Når man skrur eller spikrer et antall spikre gjennom døra og inn i karmen? Når man monterer en metallslå med hengelås tvers over døra? To metallslåer? Eller når man smeller opp en ny yttervegg utenfor døra? Om man fortsetter sikringsjobben vil På ett eller annet tidspunkt det være enklere å ta seg gjennom veggen ved siden av enn gjennom selve døra. Såvidt jeg kan se av argumentasjonen som har fremkommet har ingen hostet opp en lovtekst som sier noe spesifikt om plassering av dører og oppbevaring av våpen uten vitale deler. TS foreslår å oppbevare vitale deler i selve boligen i våpenskap, og tilleggssikre boden på ymse vis, med våpen uten vitale deler i våpenskap i boden. Jeg tror (jada, jeg går ikke i kirka, så jeg tar det ut her) det er lite sannsynlig at - om noen skulle ta seg alt bryet med å bryte opp boden, bli filmet på kamera, bryte opp våpenskap, OG stjele våpen uten vitale deler - at TS vil få problemer med politiet i etterkant (forsikringsselskap er en annen sak, sikkert). Enkelte har våpna sine hengende på stueveggen med vital del nedlåst... LIKE lite sannsynlig som jeg tror at man vil få problemer i etterkant av et slikt scenario, tror jeg noen ansatt i politiet vil tørre å skrive under på at dette er grei skuring i forkant...
  20. 1.I henhold til lov 1. desember 1954 om naturvern § 1 1. ledd, skal alle pattedyr og fugler være fredet hele året på statens grunn Dette står i forskriften, i og med at bonden nok ikke huserer på «statens grunn», betyr det at det kan plaffes løs?
  21. Ikke naturreservat, fredet i forskrift, i sin tid fordi området var såkalt tettbebygd, på østlandet ville det kvalifisert til «tilnærmet ubebodd».
  22. Et spørsmål til der allvitende kammeret, for å spare meg en uendelighet med søking i diverse lovverk: Kan jeg på oppdrag fra en bonde med jorde innenfor et fredningsområde bedrive skadedyrsutrydding av f.eks kråker? Er slik skadedyrsutrydding i noen grad unntatt generelt lovverk, slik at det kan «jaktes» utenfor fredningsbestemmelser? Kreves det i såfall søknad, dokumentasjon eller noe annet før man ruller i gang? Spørsmålet er i første omgang hypotetisk. Jeg har riktignok en bonde som nabo med et jorde i fredningsområde. Om han har et kråkeproblem, og om han har lyst til å la meg gjøre noe med det, aner jeg ikke, men om det kan la seg gjøre kan det være jeg spør han...
×
×
  • Create New...