morpho79

EDIT: Tror jeg mangler den ringen på forsiktet.

Jeg har den rifla i .308 fra -77. Kan se om jeg får tatt bilde og postet senere om du fortsatt trenger det

Ja Da forstår jeg hvor du kommer fra, og er helt enig i at å forfølge og utrydde et kull er dårlig, dårlig,dårlig, og om jeg noensinne ser noen som holder på sånn, så kommer jeg til å si kraftig i fra.

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva dere mener. Søndag gikk jeg opp 5-6 liryper. Hagla var på ryggen, for jeg har ikke sett fugl der på ti år. Hagla kom ned, ble ladet, og jeg gikk etter rypene, går de opp igjen, og skyter en. Tar to skritt og så letter en fugl til. Hagla går til skulderen, men jeg trekker ikke av. Henter rypa, putter den i sekken, og går videre strålende fornøyd. Mener enkelte at jeg ikke skulle fulgt etter rypene den første gangen?

Den beste kondisjonstreningen jeg har funnet er å ha henne løs sammen med en annen hund. Da kan de springe og leke og styre i timesvis, og hun er helt utkjørt etterpå, og får en trening som jeg aldri klarer å gi henne. Min hund liker fart. Måten jeg trener kondisjon med henne på er enten å slippe henne fri på langfjæra, der elsker hun å springe, eller å sende henne opp og ned en bratt bakke flere ganger. Jeg vet ikke hvordan din hund er, men min kan ikke gjøre akkurat det samme flere enn 2-3 ganger, så når hun har vært opp og ned et par ganger, så må vi gå til en annen bakke. Fint hvis bakken enten er lyng, sand eller snø. Dette er supereffektivt. Jeg tror det er viktig at hunden har det morsomt Min hund bærer kløv - hun har ingen problemer med å bære 9-10 kilo i like mange timer i variert terreng. Dette styrker også muskler og kondisjon. Men en jakthund kan kanskje ikke bære kløv... EDIT: Så ikke at du sa dere hadde begynt med kløv. Dette er kjempetrening! Men jeg tror det er lurt å begynne forsiktig, dette vet du sikkert allerede Nå bor jeg en plass hvor jeg mener jeg ikke har noen problemer med å gi faen i båndtvangen store deler av året - jeg er selvsagt klar over at ikke alle er like heldige som meg, og at dette kan gjøre kondisjonstrening med hund vanskelig.

Jeg har ingen erfaringer med jakthund, men litt med hund. Jeg lurer på en del ting. Du sier at du sykler mye med hunden, og han -hater- det. Hvorfor gjør du det da? Kanskje det hadde vært lurt å finne en treningsform som hunden liker og blir motivert av? Hvorfor hater hunden sykling? Jeg har en Ridgeback-tispe på 36-37 kilo, og hun liker heller ikke at vi sykler, på asfalt. På skogsstier går det aldeles nydelig. Jeg tipper hun blir for tung for å springe langt på asfalt, og merker det, og tar det derfor veldig rolig. Du sier hunden er halvannet år. Da er det nærliggende å spekulere i den andre trassalderen. Kan dette ha noe med saken å gjøre? Hvordan reagerer du når hunden kommer tilbake etter å ha søkt 150 meter? Jeg vet ikke hvordan du oppdrar hunden din, men jeg tror på positiv forsterkning, og jeg tror at alt hunden din gjør rett, og alt hunden din gjør galt, er din fortjeneste eller din feil, og har svært lite med hunden i seg selv å gjøre. Jeg tror også alle hunder er forskjellige, og trenger tilpasset opplæring. Min hund er nå litt over tre år, og hun er ennå ikke helt som jeg vil at hun skal være, men jeg har innsett at jeg må ha et omtrent livslangt perspektiv på oppdragelsen av hunden. Det går fremover hele tiden Jeg har også lært meg at det nytter ikke å bli sint eller oppgitt hvis hunden ikke gjør som du vil. Da er det bare å flire godt, og gå tilbake til start og prøve igjen, på en annen måte. Mulig ikke dette er relevant for jakthunder, jeg vet ikke.

Driver og prøver ut noen sko fra Mammut nå. Kjøpte de på halv pris (1100,-), de var på salg fordi butikken ville få de vekk og ikke ta inn 'så stive sko, fordi det er ingen som vil ha de lenger'. Jeg synes ikke de er stive, men nå har jeg trasket rundt i Varg sine stiveste (raste eller Isogaisa, huske rikke) i to år. Min fot ble aldri venner med de skoene. Før det hadde jeg La Sportiva Elk Anfibio, en kanonsko som holdt i seks år. Før det igjen hadde jeg en ufòret Lundhags-modell(disse har jeg forsåvidt ennå) i over ti år, men sømmene lekker nå, og det er ikke så mye igjen av sålen. Kanskje de beste skoene som noensinne er laget, egentlig. Tilbake til Mammutskoene. Jeg vet ikke hva de heter, men de koster altså rundt 2200,- villedende, og er muligvis de stiveste i Mammuts sortiment. Etter rundt 5 mil i variert terreng, fra myr til stein og ur er det eneste jeg har å utsette på disse at de stinker helt fantastisk mye etter bruk. Da jeg er vant med høyere og stivere sko, så merker jeg en ekstra belastning i ankelleddet på ene foten, samme foten jeg har kneproblemer, men jeg merker også at så lenge man ikke bærer tungt (15-20kg), så er det bare fint for balansen å kunne rotere ankelleddet litt mer. Jeg er så langt strålende fornøyd med disse.

Det eneste argumentet jeg kan komme på for totalfredning er at de områdene som ikke er fredet vil oppleve et sinnsykt trykk av jegere. Som noen er inne på her, så tror jeg at en eventuell fredning må være lokaltilpasset, dvs en nasjonal totalfredning tror jeg ikke vil gjøre noen noe godt, da det forekommer meg å være områder hvor det finnes bra med rype. I alle tilfeller så tror jeg ikke en fredning gjør mye godt alene; igjen må lokale forhold og vitenskapelige metoder fortelle oss hvordan vi skal forvalte rypa i hvert enkelt lokalområde. Det er ikke nødvendigvis sånn at siden 'ingen' jakter predatorer lengre, så er det en stor årsak til at det er lite rype overalt, men det kan kanskje være en av årsakene noen steder. Jeg tror årsakene er mange og det er kanskje ikke noen som har den fulle oversikt, men jeg er ihvertfall overbevist om at en lokal, vitenskapsbasert forvaltning er det beste, og ikke synsing fra oss jegere.

Det er vanskelig, for ikke å si umulig å påvise nesemidd, blir mest bare mer eller mindre kvalifisert gjetning. Men du får sikkert en kur for å være på den sikre siden. Er ikke sikker på bivirkningene, men jeg ville ha satt meg inn i de først

Nysing og blåsing og noen ganger rennende nese og nys/snorkelyder på innoverpust. Og nedsatt luktesans. Tror ikke nedsatt arbeidsLYST har noe med nesemidd å gjøre. Kjenner forsåvidt ikke til typiske jakthunder, men 22 mnd er en unghund enda. Kan det være en sen trassalder nr. 2?

Rapport fra Nord-Troms: Ute hele dagen i strålende vær. Resultat: To hvite fjær(fra i fjor?), og hørte lyden av hund og totalt fire skudd fra et område mye lavere i terrenget enn det jeg befant meg.

Klart at det går an å ødelegge et område. Og det er trist for de som har hatt et forhold til stedet. Men det kunne sikkert likegodt blitt ødelagt av støkkjegere også dersom ingen forvalter det, og bremser om noen blir grådige. Vi er sikkert ikke veldig uenige. Det er vi sikkert ikke Forvaltningen på den aktuelle øya har kommet seg betraktelig, og er nå på et kjempenivå, mener jeg, det var den nok ikke tidligere, så det er klart at det har noe å si. Samtidig er det underlig at så mange jegere ikke viser måtehold. Og bare for å ha det klarlagt; jeg er overhodet ikke ute etter å forby jakt med hund, jeg mener bare at, såvidt jeg har registrert ihvertfall, så kan det være veldig mye mer effektivt, spesielt i forhold til lirype, og da har mener jeg også man har et større ansvar for å ta ut en fornuftig mengde dyr. Støkkjakt på lirype begrenser seg i mange tilfeller selv. Eller kanskje det bare ikke er meg som har øynene tilstrekkelig med meg, og tillegger hunden egenskaper den ikke er i besittelse av?

Og dette er selvfølgelig hundejegerne sin skyld! .......... Et eksempel jeg har kommet med før: For noe år siden i Harran. Vi var 3 støkkjegere i den ene hytta ved heimdalsvannet. I den andre hytta var det 3 jegere med 4 hunder. Det var dårlig med rype. Vi tre støkkjegere skjøt tilsammen 10 ryper. Hundejegerne fikk tilsammen 4. Jeg klarer ikke med min største godvilje å se at hundejegernes "støvsuging" av terrenget var værre for rypebestanden enn det vi støkkjegerne gjorde. En stor del av skylden må taes av en stor gruppe hundejegere som i løpet av 2-3 sesonger jaktet lirypebestanden så langt ned at når reven plutselig kom var det spikeren i kista for lirypa der. Det er ikke snakk om at disse jegerne var der èn gang. De enten kjøpte eller leide et hus der ute, og drev, etter min mening, en for hard jakt på rypa. Helt enig i at 3 døde ryper skutt for hund er akkurat det samme som 3 døde ryper skutt uten hund. Det er vel ingen som noensinne har sagt noe annet.

Jeg har liten erfaring med Øyo-kniver, og det er det en grunn til. Jeg vil gjerne like Øyo sine kniver, men jeg synes ikke de er gode nok. Jeg får de ikke skarpe nok, eggen holder ikke lenge nok, de er tunge, noen er ikke godt balanserte, og de ligger ikke godt i hånden min. Brødkniven til Øyo syntes jeg ikke var så ille. Jeg mener det er et motsetningsforhold mellom å få kniven kjapt skarpt og at den skal holde seg skarp lenge. Det er faktisk mulig at det ikke går an. Victorinox-kniver er enkle å skjerpe, men holder ikke lenge. De er gode å holde i, er billige, og greit balansert. Bruker du knivene mye, så må de slipes og settes opp profesjonelt forholdsvis ofte, kanskje en eller to ganger i året. Jeg har kjøpt noen kniver fra skarpekniver.com, nærmere bestemt Masahiro. Jeg liker masahiro-kniver. De er vanskelig å skjerpe, men holder lenge. Balansen er knallgod, vekta er perfekt, og for mine hender passer de veldig godt. De er dyre. Et tips: Jeg har ikke merket noen forskjell i stålkvalitet på den billigste Masahiro-serien og den dyreste. Kjøper jeg flere Masahiro-kniver, blir det fra den billigste serien, som heter 'Living'. NB! Har ingenting med salg av kniver å gjøre, dette er kun ment som tips.

Tidlig på nittitallet kjøpte mine foreldre et hus på en øy 'her i nord'. Selv om plassen ligger bare noen minutters kjøring og en fergetur unna der vi bodde, var det et paradis for en ung jeger å komme ut til. Ryper var det fra fjæresteinene og opp til 1100m.o.h. På rundt 800 m.o.h var det slett ikke uvanlig å se store, store flokker med fjellrype, gjerne flere hundre. Harer i massevis. Noe storfugl var det også å se. Det som ikke var å se der, var mange jegere og rev. Noen år senere ble øya vår 'oppdaget' av jegere med hund. De kom i store grupper og jaktet tungt på lirype, og sannsynligvis også fjellrype og storfugl. Dette hadde ikke vært en vanlig jaktform der ute så langt tilbake noen kunne huske. Det første som forsvant var storfuglen. Deretter lirypa. Senere ble øya gjenoppdaget av harejegere. I perioder var det så mye hare i området at enkelte fastboende så på det som et problem. Det problemet eksisterer ikke lenger - jeg har ikke sett en hare på øya de siste 5-6 år. For å gjøre saken enda verre oppdager vi for noen år siden at det er rev på øya. Det har aldri vært rev der før, og hvordan den har kommet dit, er det ingen som vet. I dag er det knapt en sjøfugl å se, lirypa er borte, storfuglen er borte, haren er borte, og fjellrypebestanden er så dårlig at årets jakt har blitt avlyst av den største grunneieren på øya. Jeg er klar over at en øy i nordnorge er en spesiell og svært sårbar biotop, og at det er svært mange faktorer som spiller inn, og at historien derfor muligens ikke egner seg som et godt eksempel. Men det er ingen tvil hos meg at det er vi menneskene som må bære hovedansvaret for at det meste av jaktbart vilt på øya er borte.

Jasså, bor i Sørkjos sjøl, men har foreløpig ikke funne egna plass her i bygda, men ser jo at der e mye gås )

Kor du jakte gås i nordtroms? Kvænangen eller Kåfjord?