Veidinn

Maseng begynte i Askim eller var det Mysen? Men flyttet til Christiania/Oslo rundt 1900. Der finnes 12mm hylser fra ham som er ganske vanlige samt messing haglhylser som er mer sjeldne, flere kal.

Trist og tragisk dette. Vedkommende det gjelder var egentlig en flink haglpatronsamler og fikk fatt i mye bra, men begynte tidlig å snakke om patroner som virket ganske usannsynlige. Når vi ba om bilder så fikk vi bilder helt ute av fokus som var umulige å analysere og historiene varierte også fra gang til gang. Det ble en snakkis blant samlerne og alle var rimelig sikre på at det var tullpreik. De patronene han "produserte" selv var såkalte skillng-patroner, hvor utenlandske hylser var ladet opp og hadde norsk dekk-skilling. De originale av disse sees ikke på som "fullverdige" norske patroner blant samlerne og prisen er ofte lav. Historien bak dem er i all hovedsak at de var nødløsninger fra tiden (under) etter 1. og 2. VK. Noen er nok også ladet av div. børsemakere og butikker med egen skilling. Svindleren satte ofte fantastiske priser/verdier på slike, trolig for å få opp verdien blant nye samlere med lite kunnskap. Svindleren lurte en av sine nærmeste og beste venner til å kjøpe en del haglpatroner og esker av seg for samlet rundt 5-6ganger normal pris. Og påstand om at de var betydelig mye mer verd. Jeg har sett listen over dette, priser og påstått verdi underskrevet av svindleren. Hensides all fornuft. Må vel tro at dette gav svindleren blod på tann og at han etter hvert "solgte" ting han hadde og ikke hadde på finn.no og sendte "feil" patroner etter å ha fått pengene. Eller at han "glemte" å legge oppi alle de patronene han hadde solgt. Det nevnte her er bare toppen av isfjellet.

Det heter vel Krag ikke Kragh. Den i 7,62 må være amerikansk.

Hylsene på bildene er åpenbart en 7,92 øverst. De to nederste er 6,5x55 Krag, en fra G. Roth og en fra Raufoss 1918. Helt ordinære ting alt sammen.

Larsen Engh ill. fra 1882 det andre bilde er fra 1883

11,9 Lund sentertent er en hylsetype som hovedsakelig ble brukt i M1860 Kammerladere ombygd til randtent patron etter Lunds system og senere ombygd / omkamret til sentertenning og en svakt flaske-formet hylse. Lund har nok ingenting med den sentertente patronen å gjøre, hans navn henger igjen fra første ombygging til randtenning. Der finnes noen få andre våpen kamret for samme patron bl.a. Remington RB.

Det er altfor ofte slik at det er slik vi gjør det som er riktig alt annet er sært, bare se på fluefiskerne På elgjakt forstår jeg at det er praktisk å være en del jegere, mest for å få felte dyr ut fra marka. Men det må jo være effektivt å jakte en og en på smyg eller posteringsjakt. Min ringe erfaring og kunnskap er mest fra hjortejakt og etter ca 1980 har vi aldri drevet ett dyr, vi bare sitter på steder med relativt god utsikt og speider, ganske likt reinsdyrjakt men vi ser jo på mye mindre område. Det kan bli tungt å dra ut dyr alene så man må ta i med begge hendene noen ganger. Stikkord er god kikkert og god tid. Man forstyrrer dyrene kun når man går etter for å felle utvalgte dyr og setter heller ikke lukt i terrenget uten om i slike situasjoner. Hvis man da har steder å komme inn i og ut av terrenget uten å gå der dyrene ferdes så kan man jakte hver eneste morgen og kveld hele jakta uten at dyrene forstyrres. Den som har skutt ett dyr vet alt, så avtar det etter hvert.

Ja du kan spørre du. Min oppfatning er at salpeterkrudt og sortkrudt er det samme. Det kan virke som om disse benevnelsene kom med det røksvake kruttet. Før det hadde man riflekrudt og jagtkrudt, sistnevnte må vel da bety haglkrutt. Jeg har også lurt på hva "n" etter F, FF, FFF o.s.v. betyr. Fikk en pekepinn i en Nitedals illustrert prisliste i farger fra 1883. Der ser man at der i "n" kruttet en del små kruttkorn blandet med de større av jevn størrelse, altså de rene F 'ene. Jeg tolker det slik at en viss % med smått vil gjøre kruttet litt friskere enn med jevne større korn.

Fant artikkelen om spisskuler til Krag i okt. 1909

Enig i at hylsene ser veldig like ut men profilen på kulene er noe ulike, mulig det er kulene de refererer til? At nr 5 benevnes som norsk og svensk er greit men grekerne hadde en annen hylsetype 6,5x53,5 Mannlicher Schønauer. 1903 (mulig det var 6,5x53R?)

Vi vet jo at de eldste kulene til Kragen i 6,5mm var butte og kaltes "B" kuler, det var først i 1925 at man innførte spisse kuler i Forsvaret. Disse ble kalt "D" kuler. I utlandet begynte man med spisse kuler mye tidligere. Et bilde av de brukte patronene med kuler fra Bisley, England i 1908 viser flere med spisskuler. bilde. I Norge er der visstnok nevnt forsøk med spisse kuler i Skyttertidende rundt 1909. Første illustrasjon jeg har funnet av spisskule i 6,5mm er i Hagens katalog 1912, denne kulen er sylindrisk nederst og uten noe boattail, se ill. For noen år siden fant jeg en kule som er veldig lik nevnte, det er en Normakule og merket NP S i bunnen, S for spiss må vi anta.

For det meste ganske ordinære ting dette, eneste som kan være litt interessant er esken med .44S&W. Du skriver ikke noe om kaliber på haglpatronene men jeg antar at de er i kal. 12 og 16 muligens en utenlandsk i 20. Haglpatronene er vel verd 5 - 40kr stk

Den er nok meget vanskelig å datere. Jeg har samlet en del historikk om Tenden i Bergen. Rasmus Olsen Tenden drev fra 1839 til 1879, sønnen Isak Rasmus fra 1879 til 1916. Etter det ble butikken et A/S og drev fram til midt på 1960tallet. Vedlagt annonse fra 1888

Tror jeg vil prøve liggende på ryggen med speil i år, alternativt stående med speil og ryggen mot skiven.

Jeg har jaktet med .300winmag siden 1976 og prøvd mange kuler og ladninger da jeg har ladet selv hele tiden. I dag bruker jeg Swift Scirroco og N165 krutt, har også gode erfaringer med A-frame og samme krutt de siste 10årene. Har ikke funnet så gode stabile ladninger med MRP og N15 i det løpet jeg har i dag.

Jeg har tre tidlige 7,61x51, ei ubrukt hylse "FA 49", en vanlig skarp og en AP begge "FA 50". Disse ble funnet i en rotekasse fra Norma for mange år siden. De lå i en pose med håndskrevet: " tatt med fra USA av Kvale .30-50". Det er jo da Nils Kvale man mener og kaliberet .30 - 50 (1950) mot .30-06 (1906) Kjekt å ha

Hvorfor ikke bruke .30-06 når man vil ha så kort løp, .308Win er et enda bedre alternativ med den løpslengden og enda kortere.

Min ringe erfaring sier at et skudd tett oppunder ryggen i brystet er kanskje det beste, her er der store blodårer og trykkbølgen påvirker spinalvesken/ryggmargen slik at dyret går rett ned. Normalt vil blodtapet gjøre at de ikke reiser seg igjen selv når "bedøvelsen" i ryggen går ut. Er borti undersiden av ryggen så er det enda mer effektivt. Skyter man enda høyere så er det viktig å stikke dyret relativt raskt, særlig om man ikke treffer lunger og blodårer. Men da er også faren for at dyret reiser seg og rømmer mye større, takkeskudd.

Fant artikkelen av Svein Solli i Våpen nr 7 1979, les selv: Den norske karabinpatronen i samme kaliber fikk nikkelmantlede kuler og røksvakt krutt midt på/sent på 1890tallet. Først ladet Hovedarsenalet slike senere Rødfos (som det het den gang) Så hylsene finne både med Hovedarsenalets "kryss" og RP 99

Husker Svein Solli skrev en artikkel om ladning av slike patroner i Våpen (eller VJ) for bruk i svensk RB. Husker han brukte N140 krutt. Kan se om jeg finner bladet.

En kar med navn Knut Haugen har skrevet en flott artikkel om behandling av viltkjøtt. Veldig bra etter mitt ringe vett da jeg fant en del tips jeg selv har forfektet i veldig lang tid. Det er jo helt klart at dyr som faller i smellen eller veldig kort tid etter har mye større muligheter til å bli bra mat enn de som springer langt etter skuddet. Der blir jo beviselig mye mindre blod ute mellom muskel-lagene på dyr som går rett ned og forblir rolige. Dyr som drives tildels hardt og lenge kan også bli dårlig mat, mens dyr skutt på bøen har betydelig større muligheter til å bli prima mat særlig om de går rett ned i skuddet.

Der er nok en del oppsyn på elg- og reinsjakt men på hjort og rådyr er der lite og ingenting. Jeg tror en del skadeskyting skyldes holdninger mer enn manglende skytetrening på banen. Har man betalt altfor mye for et dårlig terreng så kan man lett bli fristet til å skyte i situasjoner man ikke behersker og slike situasjoner lærer man lite om på standplass på en vanlig 100m bane. Noe skadeskyting er nok hendelige uhell også.

All gammel norsk 7,92 ammo før 1940 er til mitr. SS står for stor spisskule altså en tyngre kule enn de tidligere. Man utviklet også 7,92 Tung (7,92x61) på 30tallet for å få mer rekkevidde mot fly. Man antar vel at de N merkede er produsert av Norma på kontrakt. Normalt så er ingen av de nevnte merkingene spesielt sjeldne eller uvanlige og kan nok skytes i rifle hvis man må. De originale med nikkel kule er nok mer uvanlige enn de med tambak kule, sistnevnte er nok ladet opp etter Krigen i gamle (brukte?) hylser

Skadeskyting var nok et stort problem hele tiden helt opp til 1980årene og selv i dag er der nok stooore mørketall. Man hadde helt andre holdninger for 50år siden og bakover, noen steder kan man finne slike holdninger selv i dag hos enkeltpersoner, dessverre. I tidlige tider kan man unnskylde mye med det livet mange levde og holdninger generelt i samfunnet, det kan man ikke i dag. Fant en artikkel jeg hadde scan av fra 1896, se vedlegg. Tror jeg enkelt kunne funnet 20-30 eller flere slike bekymret-artikler fra tiden 1895 til 1930. Mest i den tidligste perioden og de omhandler mye Krag.

De med dobbel hylse ble regnet som noe bedre og mer solide og ble anbefalt sterkt av August Larsen i hans lille bok om salon-geværskyting 1880 (salon het det den gang) Oppbyggingen av hylsen ligner på en haglpatron med en culot nederst for å gjøre hylsa sterkere. Legger ved et bilde av flere varianter i 6mm og en i 9mm. De lange var for egne børser med langt kammer, den til venstre er vanlig 6mm Flobert