Jump to content

Veidinn

Members
  • Posts

    1,420
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

Everything posted by Veidinn

  1. Helt enig det er nok de som har slumpet til og vunnet et skytestevne en gang som vet det meste om det meste.
  2. Det er godt at der finnes noen som deg Bly som vet og kan alt. Jeg har drevet med ladning og benkeskyting i over 40år uten å forstå noe som helst. Kjøpte min første .300win.mag i 1976 og har kun skutt ei fabrikkpatron med kaliberet på jakt, alt annet er hjemmeladet, testet og utprøvd.
  3. Etter å ha skummet litt på denne tråden så er der mye både vist og gale. I år har jeg for første gang på veldig mange år vært mye på offentlig skytebane, kveldsjobb har gjort det vanskelig. Jeg har hele tiden hatt egen skytebane og skutt en del hvert år og har selv ladet og testet alle mine patroner siden 1973. Jeg ser der er en del folk som aldri skulle vært sluppet løs i skogen med rifle og jeg ser folk som gjerne kunne fått vært med meg på jakt. Noen kunne jeg faktisk tillatt å skyte dyr på 200m men disse er uhyre få. Der finnes helt klart folk som har kunnskap, erfaring, utstyr og trening nok til å skyte hjortedyr rimelig sikkert på 400m og kanskje enda litt lengre men jeg er redd de ikke er mange. Jeg skyter en del på 400m på steiner og i en fjellvegg på min bane og ser altfor ofte at variasjoner i temp., vær og vind gir utslag jeg blir overrasket over. På jakt har man kanskje ikke anledning til å vurdere godt nok alt som kan påvirke kulens bane. Min mening er at for mange så er alt over 50m for langt skuddhold men noen få er kompetente til å skyte sikkert på nær ti ganger den avstanden. Og som sagt så er der en del folk som aldri skulle hatt med rifle i skogen. Enhver må være selvkritisk og ikke tøye holdene lengre enn man vet at man behersker under alle forhold og legge inn en sikkerhetsmargin i tillegg, man vet aldri.
  4. Spennende dette, der må vel være noen dokumenter som kan gi svar. Skal nevne det for de jeg kjenner som har gravd i gamle arkiver.
  5. Ifølge tidligere eiers notater så er patronene i følgende kaliber: 11,15x60R L.K. Ex. 11,15x52R L.K. Ex 10,4x50R Scheiben 11,3x51R Dutch 10,35x48R Italian 10,75x49R Werndl 10x52R Einheit Schermer cattle killer Var det så vanskelig da
  6. Ja der er jo en del som peker mot Husqvarna da. De laget jo en del bajonetter og rifler M1867 Remington og som du skriver et par tusen Kragbajonetter. Er der serie-nummer på bajonetten?
  7. Måtte se i Merkekatalogen 1960. Der er noen lignende merker som stammer fra Belgia, Liège i perioden ca 1850-93. Bl. a. merke # 809. Kan man ha gått ut med noe anbud på å produsere slike bajonetter, at dette er en vareprøve fra Belgia?? H. Larsen var jo meget aktiv i Belgia på den tiden, hadde eget børsemakerverksted i Liège.
  8. Hovedarsenalet brukte vel kronet A når de merket noe, om det står for Agerhus eller bare arsenal vet men ikke helt. Kan det være en deformert brei "K" med krone? Er Husqvarna utelukket? Man testet jo div. Jarmann i Sverige også.
  9. Ser dårlig ut dette, får gi fasiten på en patron da: nr. 3 fra v. er en 10,4x50R Scheiben Var det så vanskelig da?
  10. Ser vel ut som om både nr. 3, 5, 6 og 7 har A-bunn eller lignende. Tror nr 7 ikke har normal tennhette, går vel av ved komprimering, klemming.
  11. Det er nok ikke riktig men geografisk er du relativt nær.
  12. Du er nok et stykke ute i utmarka, største kaliber her er rundt .45kal. Merkverdigheten helt til høyre er faktisk ei patron, løspatron.
  13. Der er ingen drivpatroner, kun tomme ubrukte hylser og skarpe patroner. Heller ingen 10,15 patroner.
  14. Fra en kasse rotet jeg frem disse, regner med at jeg vet hvilke det er. De er nok ikke enkle da der er mange som ligner på disse. Lykke til
  15. Der er vel ingen Krag som er laget i 8x57 Moderat? Elgriflene var modell 1948 og 51 mener jeg. Moderatpatronen kom i august 1958 etter at noen Krager val blitt ganske slarkete ved bruk av vanlig 7,92, tyske etterladenskaper og andre patroner. Moderat hadde en kuledia. som ligger mellom S og M88 7,92 men løpene var S altså .323.
  16. Nesten umulig å finne tegninger og beskrivelser av disse. Så takk for innsatsen dette er fasiten tror jeg. 1 7,5 Nagant russisk type med tilknytning til Nansen 2 .32-70 U.S.N (Navy) rim. 3 .32-70 U.S.N " " 4 .30 Win. Exp. Belted 1893 5 .28 Win. CF 1912
  17. Det er nok noen ganske vanskelige forsøkspatroner fra perioden ca 1890 - 1915. Hyggelig å se at flere prøver å finne utav dette. Det er reproduksjoner som en nordmann fikk laget da de er umulige å finne som originale fra dengang. Skal ikke drøye det for langt før dere får svaret.
  18. Du er nok på feil kontinent med de fleste forslagene Kan røpe at de resterende er amerikanske.
  19. Umerket i bunnen, Nansen kjøpte som nevnt fire langløpede Nagantrevolvere fra brødrene Nagant i Belgia våren 1893. side 83 i boka : "Jegeren Fridtjof Nansen" av Svein Solli. Jeg kan ikke garantere 100% at patronene er det jeg antyder men en del ting tyder sterkt på det.
  20. Du har helt rett på den første, mye tyder på at disse patronene ble ladet på Nitedals hvor der er funnet slike. Også i Nansens etterladenskaper er der funnet noen identiske. De er ladet med en rundneset blank mantlet kule. Nansen hadde fire langløpede Nagant-revolvere med på Framfærden 1893-96.
  21. Nå stoppet det fullstendig opp her på patronsamling så da får jeg prøve med en quiz og håpe at folk våkner fra dvalen Fant noen litt vanskelige i ei hylle. Den lille til venstre har trolig tilknytning til en stoor bragd og en av Norges aller største sønner, det er en original-ladet skarp patron. De andre er lite kjente patroner. Lykke til!
  22. Jeg tror alle motivene på boksen også finnes i Nitedals katalogen fra 30tallet. De er vel ganske samtidige.
  23. Den lista er kopi av kopi av kopi. Den er også ganske gammel og det var et pionerarbeid Trond gjorde den gang. Derfor kan der være småting som ikke stemmer helt på en prikk. I farten så vet jeg at de første norske hadde små boxer-hetter og at de fleste sivile har 6,45mm berdan tennhetter. Kulene du har er til ganske sikkert røkfrie patroner, jeg mener at de rundt 1900 er til mitraljøse. Har sett 94 og 95 som er til gevær og der kan være andre. I 1907 ladet man en del patroner med bly-kule igjen uvisst hvorfor.
  24. Dine merkinger er helt normale, jeg gikk igjennom samlingen min og de er identiske. Der skal ikke være punktum mellom/etter R og P på disse 10,15. Lorenz skal ha punktum mellom navnene, disse ble kjøpt i av forsvaret mener det var 1887. De umerkede er etter all sannsynlighet norske, Hovedarsenalet. Engang i 1894 gikk man over til å merke med "kryss" og det ser ut til at det sammenfaller med overgangen til røksvakt krutt. Altså har ikke jeg sett svartkruttladede med papirviklet blykule som har dette krysset og heller ikke sett de med nikkelmantlede kuler uten kryss eller årstall. Hvilket skulle bevises
  25. Boka over alle bøker om tyskbrukt 7,92 er denne, kan være vrien å få fatt i men verd å vente på:
×
×
  • Create New...