Vaquero

"Veidinn"]Får hjelpe deg litt med en .700NE og noen andre artige cigarer til bruk i Afrika. Bildet ble brukt på en quiz tidligere i høst, den som leter...: Ta et nytt bilde? De to til venstre er vel .700NE og .600NE? I så fall hvis du Veidinn skulle få tid og ånden over deg en pen dag, sett en 6,5x55 ved siden av .700NE eller 6,5x55 mellom de to største her? Mye tyder på at du har noe så vanlig som en vanlig 6,5x55. En slik illustrasjon gir et fantastisk inntrykk av hva vi snakker om her

Store Afrika-patroner er gøy! Nå er jeg på utsiden av roteskuffen min, men det er vel lov? #1: Som jeg pleier så setter jeg frem en 7,62x51 (.308Win.) som referanse, alle vet hvor stor eller liten den er. #2: .400 Nitro. #3: .416 Rigby. #4: .416 Wby.Mag. #5: .458 Win.Mag. #6: .460 Wby.Mag. #7: 500/450 Nitro Express. #8: .500 Jefery. #9: Privat villkatt .416 kule i en utvidet .270WSM-hylse på 52mm. #10: .458 SOCOM. Er ikke akkurat Afrika, men en grei sammenligning for nr.9, de ligner litt. #1: 7,62x51. #2: .340 Wby.Mag. #3: .338 Lapua Magnum. #4: .330 Dakota. #5: .375 Holland & Holland. #6: .378 Wby.Mag. #7: .375 Rem. ULTRA MAG. #8: .416 Rem.Mag. #9: .416 Privat villkatt i en 270 Winchester hylse med 61,0mm. hylselengde. #10: .416 kule i en .458 Win.Mag.hylse med hylselengde 63,30mm. Husker ikke her i farten, men er ikke det en .416 Taylor? Her har vi den største som er det det står på esken. En .577x3" .Ved siden en .500 Nitro Express. For sammenligning til høyre den 7,62x51 patronen. Det jeg savner er .600NE og en 700NE, men jeg har kulene som trøst i det minste.

Når folk vil begynne å lade selv for første gang så kan jeg ikke la være å rynke litt på nesen når de ser seg etter en progressiv presse, som første og eneste utstyr. Mange har knapt nok lest ladeboken engang! Rent pedagogisk sett så er det beste å sette seg inn i ting i pent tempo hver for seg i en enkel enstasjonspresse hvor man føler og ser alt man gjør. Enstasjonspressen vil du alltid ha nytte av siden uansett. I prinsipp skjer jo det samme i en progressiv også, men alt på en gang i en bevegelse. Enten man bruker en Dillon eller en Lee progressive presse så krever det hver sin teknikk og forståelse med div, knep for hvert utstyr. Det hele kommer med erfaring og med å kjenne nettopp sitt verktøy. Progressive er og blir litt kompliserte og som ikke er optimalt for en som starter på skrætsj. Erfaringer kommer, men kan bli kostbare. Lading er i grunn enkelt hvis man vet hva man gjør, men det er mange ting man skal vite samtidig på en gang. Å bruke en ladepresse er manuelle bevegelse hvor man kan fange opp/føle hva som skjer og når ting ikke er som det skal. Jo mer komplisert utstyre er jo vanskeligere er det å fatte for en nybegynner. Og for all del: vær strukturert, DISIPLIN OG ATTER DISIPLIN. Litt utenfor, men likevel: Det var en kar som ladet til .357 mag. i en enstasjonspresse, .38 spec. ladninger med raskt krutt. Han hadde en stygg uvane med å sette inn kula rett fra kruttmålet, Merk: brukte ikke ladebrett. Så kom kona og begynte å krangle litt rett etter at han hadde fylt en hylse. Når kona gikk fylte han hylsa en gang til. Den revolveren gikk føyka. Hadde han brukt hylsebrett med 50 -80 hylser fylt ville han sett at en hylse hadde avvik. DISIPLIN. Progressive presser: Får man et avvik eller et brudd i prosessen, tøm alle stasjoner og start på nytt med full kontroll i hver stasjon.

Nå er vel det meste nevnt om det ene og det andre her, men nå har jo jeg en gammel Dillon Square Deal for .45acp. Jeg fikk min tidlig på 90 tallet og har ladet mye for meg selv og andre på denne. Evigvarende er den ikke, jeg klarte å slite den ut på et vis. Det var hettemater-systemet som begynte å svikte. Årsaken var at jeg ikke var flink nok til å gå over alle umbrakoskruer generelt på pressa. Ting ble slarkete og deler kom litt i konflikt med hverandre. Så var det en klubbkamerat som ville oppgradere til nyere og større Dillonpresse som ga meg sin. På denne måten fikk jeg tilgang på reservedeler og fikset det hele. Nå er den som ny igjen og jeg sjekker at skruer sitter som de skal. Mange i min klubb har Dillon, det som stadig folk nevner som driftsikkert er kruttmålet, det imponerer mange. Jeg fikk en Lee presse (litt usikker på modellen, men tilsvarende progressiv), den ga jeg bort, ville ikke en gang prøve den. I klubben min har vi en kasse hvor patroner som mangler tennhetter og har feilfunksjoner blir dumpet, jeg graver og spør folk, hvilken presse? Svar: Lee. En skytter jeg har mye kontakt med har slitt mye med sin Lee, tennhetter mangler, kruttmål har sviktet, patroner uten krutt eller for lite krutt, kula sitter igjen i løpet. Den siste kommentaren ("dagvt") på denne tråden oppsummerer Dillon på en god måte som jeg kjenner meg godt igjen med. Men for å få maks driftsikkerhet: Pass på å stram etter skruer, det trengs ikke ofte, men nødvendig når det trengs. Dillon er etter min mening en klasse godt over Lee og er verdt pengene på sikt. Ellers jobber jeg mye med enstasjonspresser for rifle og pistolpatroner i mindre kvanta. Jeg lader nok ca. 5 tusen skudd i året, ikke all verden....

Dette jeg kommer med her har vel lite med Morgan Kane å gjøre, men siden han/bøkene nevnes har jeg seriøse planer om å innføre Morgan Kane som sengelektyre på nattbordet. Jeg hadde en slik Colt frem til 1991, i dag har jeg bare dette bilde igjen. Det var en herlig klassikker jeg fikk kjøpt brukt for slikk og ingen ting hos Aaserud i Drammen på 80 tallet. Jeg husker godt når jeg reiste til Drammen for å kjøpe denne, bak disken sto Flemming, den gangen en kjent profil innen Praktisk Skyting. Han spurte meg om jeg skulle skyte litt på veien hjem? Jeg svarte at det ikke passet i dag. Han svarte spørrende: Da trenger du vel ikke noe ammunisjon? Nei sa jeg Senere byttet jeg ut denne .38Spec. til en annen, denne S&W mod.60 som jeg siden har beholdt som en kjæledegge, den har også sin klassiske stil. Jeg har jo tross alt handlet og beholdt Singel-Action-revolvere og en mod.94 Winchester i 30-30. UTEN Å HA LEST EN ENESTE COWBOY BOK! Jeg burde skamme meg. Som guttunge tok jeg til og med ridetimer på "Havremoped". Jeg har en dragning til våpenstål og lær, harryfaktoren er der, det er bare å finne litteraturen til Hallbing. Jeg har også supplert med en Marlin 1895GS. Feilen er at den er i rustfritt stål, men det får gå. En ekte hallik som panisk ville trengt en bamsebrems ville utvilsomt valgt denne "Stainless modellen". 1800 årene hadde en herlig våpenepoke med sjarm. Hallbing kunne en del om våpen selv om han satte ting utenfor virkeligheten, etter det jeg har forstått fra hans lesere.

Det hele startet med "roteskuff", men ting fra hedersplasser har nok kommet frem her fra flere tror jeg. Dette som kommer fra meg her er roteskuffen. Her er det noe som er interessant å reflektere over. Pakkene mine er ikke så spennende som Veidinn sine, men likevel: Norske 6,5 pakker var spartanske, pakket i gråpapir med hyssing. Pakken til venstre er uåpnet og fra 1932, den har den spisse kulen som betegnes som D-kule. D-kulen ble approbert i 1925 og medførte en del omgjøringer for eksisterende Krag-geværer, som siktejusteringer. Alle pakker fikk stempelet D-kule. Før så hadde man disse rundnese kulene, som denne pakken fra 1910 (skadet dessverre). Jeg har faktisk slike patroner fra 1925, de må vel være de siste som ble produsert? Patronpakken helt til høyre er interessant. Salongpatroner: Det står: Salongpatroner 6,5mm. med 0,5 gram mantlet trekule. Fra 1940, uåpnet pakke. Det litt morsomme å reflektere over her er at i 1907 kom det i gang med utleveringer av "Guttekarabiner" til mange av landets skoler. Disse fikk slike "Skolepatroner". Det ble levert kasser for skivestativer slik at man kunne skyte i gymsalen eller skolegårder, eller et passende sted uten større krav til sikker bakgrunn. Dette er godt kjent i dag for de som samler på Krag m.m. Men dette temaet at man drev opplæring av barn med militære våpen er en glemt historie for de aller fleste. En stor barneskole i min by fikk 3 stk. Guttekarabiner. Skolen lå i byens sentrum. Skulle likt å se samfunnsdebatten i dag hvis dette ble foreslått gjeninnført HK 416 i .22LR for eksempel. Her er trepropper fra 1941 i ladeklips. Den andre kulen er en skarp skolepatron med en lettere blykule for kortere avstander, denne kulen har dessuten en mantelkåpe rett under hylsehalsen, så den er ikke en ren blykule. Dato for dette eksemplaret er 1924. Hvis man vil samle litt patroner i starten så flyter det drøssevis med slike ting som her. Slike ting får man som regel gratis. Ellers er denne pakken for US-Karabin litt spesiell for meg, som man ser så er det en uåpnet pakke, ompakket i rød skrift. 1944. Dette er en morsom eske som er full, drivpatron for redningsgevær, skulle tro at kystnorge har en del slike esker på lur. (Denne esken er ikke i roteskuffen).

Takk for god kritikk. Jeg synes det er morsom med nærbilder av ting med god eller nøytral bakgrunn. I dette tilfelle la jeg revolver og patroner på et vanlig speil. Deretter et sort putevar for ikke å få med et uvesentlig kjøkkentak. Fokus på våpen og patroner uten annet støy. Jeg bruker et speilreflekskamera, i dette tilfellet på stativ uten blits. Det er ikke vanskelig å ta greie bilder, bare vær litt kreativ

Smith & Wesson mod.60 avbildet med omtalte kuler. I disse kuletørketider kunne jeg ikke motstå fristelsen med 158 grain Partizankuler på XXL. Prisen var grei og det var dem siste de hadde, 500stk. Jeg kjøpte 1000 stk. JSP for 9 år siden og disse hadde en irriterende kulediameter, jeg trodde dette hadde rettet seg hos Partizan. Men nei da, de måler 0.355,5". Jeg ser helst at de bør måle 0.357" Saken blir den at de må krympes godt i krymperille, for det er der de blir hengende. Etter sizing er det lett å skyve kulen inn med svak kraft med fingrene. Det er overhode ingen hold i hylseveggene. Dette løser jeg greit med å ta en ekstra omvei med 9mm. size-dien (en ekstra jobb). Jeg må size .38 spec. hylsa en centimeter med 9mm. (Size 2X ) Jeg finner det merkelig at denne produsenten ikke holder seg til standardmål. Jeg bruker denne kulen til min S&W mod.60, presisjonskravet er ikke som til revolverfelt eller VM-grov. Det blir for det meste korte hold i klassen for Sivipistol DSS-skyting. Jeg har ikke tatt en seriøs presisjonsskyting ennå med denne FMJ i SWC design.

Det er morsomt det du viser her Veidinn! En ting jeg lurer på? Etter det jeg har lest litt her og der så var det en patron produksjon på Hovedøya i Oslofjorden på midten av 1800 tallet. De første skytetestene med kammerladerne foregikk der ute (også før de ble ombygd til randtenning). Senere ble det produsert de første patronene til Remington-geværene m.m. Kan du Veidinn fortelle oss noe om den epoken på Hovedøya? Jeg husker ikke i farten, men jeg har lest produksjonskapasiteten pr.dag på Hovedøya for Remington og kammerladerne et sted?....

Mye var annerledes før i tiden: Det sto en morsom historie i Nordisk Våpenforum for noen år siden, for dere som husker bladet, veldig bra forresten. Det var en gang en unggutt ca.9 år som ikke var helt lydig. Han hadde fått tak i farens tjenestepistol, en Colt 11,25 (.45acp). Han moret seg med den ved å ro i en pramm i kommunens vannreservoar og skjøt på karper. Ikke bare en gang, folk visste om det og kontaktet lensmann. At en slik aktivitet foregikk i drikkevannet som ellers var forbudt å bade i var uhørt. Fisken råtnet der også. Lensmannen tok gutten på fersken og kontaktet faren som ikke visste hva poden fordrev tiden med. Etter påtrykk fra lensmannen skulle faren ta bedre vare på pistolen slik at denne uhygieniske aktiviteten i drikkevannet opphørte. At niåringen hadde tilgang på pistolen og hadde brukt den var egentlig ikke tema, men hvor han moret seg med den og hvordan. Ja, det var tider det? Et familiemedlem hos meg (83 år i dag) bodde på landet på en liten gård. Han måtte gå ca.4 km. gjennom skogen for å komme til barneskolen. Han var også 9-10 år. Han hadde noen ganger med seg hagla og jaktet tiur og orrfugl til og fra skolen. Det var flere gutter i klassen som gjorde det, men de måtte gjemme hagla under noe løv og kratt før de nådde skolen. Læreren viste om dette, greit bare han slapp å se det.

Jeg har funnet frem noen 8mm. patroner her. Noen av dem er litt spennende synes jeg. Det som slår meg med patronsamlingen er hvor mye historie som ligger bak nasjoner og folk. Sporlyspatronen til venstre er en vanlig 7,62x63, den er ment for visuell sammenligning særlig for sidemann nr.1: #1: 7,92x63 Svensk MG år 1932. #2: 7,92x61 Norsk MG (mye omtalt her i Forumet). år 1937. #3: 8x58R Dansk år 1889. #4: 8mm. Kropatschek (Portugal) 8x56R. år ca.1900-1910. #5: 8,2x53R Finsk jaktpatron basert på deres militærpatron 7,62x53R. (samme som russisk 54R.) kom i år.ca.1945 - 1950. Sako. #6: 8mm. Lebel, fransk år.1886. #7: 7,92 Kurz, Tyskland 1943. #8: 8mm. Lebel revolver, fransk år 1892. #9: 8mm. Nambu, japansk pistol år 1914 .320" diameter. Denne patronen er ikke ekte, den er hjemmesnekret av meg med Bertram hylse. #10: Denne er jeg usikker på, den er ikke original, men hjemmesnekret for bruk i et eller annet brekk eller kombivåpen. Det nærmeste jeg kommer er: 8x57R Hagen Express? Eller 8x58 Sauer&Sohn. Dette er 1880 - 1900 patroner. En morsom sak en skal legge merke til her er begrepet EXPRESS, det er flere patroner fra denne tidsepoken som har dette begrepet. På denne tiden hvor verden stadig ble erobret med industrialisering og lokomotiver bygd for fart var ordet EXPRESS trendy, på ting som gikk fort og hørte fremtiden og nyere utviklinger til. I dag snakker vi om MEGA - ULTRA osv. Moderne Express-lokomotiver var ingeniørkunstens stolthet som skulle vinne landområder som ellers var utilgjengelige, og med fart. Dette moteordet smittet over på patroner som gjorde ting andre patroner ikke kunne, og derfor velge dette nye. Når Roy Weatherby turet frem med sine MAGNUM patroner på 50 - 60 tallet og med "MAGNUMBELTE" på alle patronene sine, så var det hele en gimmik. Delvis sant det med Wby. han løftet uansett hastigheter. Når det gjelder svenskenes 7,92x63 så var det ingen kopi av 30-06 hylsa. Når man holder i 30-06 og denne svensken merker man forskjellene. Den svenske 7,92x63 er betydeligere voksen. Man ser det fort med skyvelæret, også med blotte øye. Det er absolutt ikke en 8x06.

Når det gjelder Elgrifla så har jeg skumlest litt i boka til Hanevik, alt tyder på at pipene var beregnet på 7,92 dimensjon, som han skriver IS (.323"). At Kongsberg ville finne på å lage løp til en .318" som var overlatt til å dø sakte ut av seg selv virker usannsynlig. Det ble laget noen 8mm. før krigen i 8x54 leser jeg, dette var en 6,5x55 hylse som var utvidet til 8mm. Man beholdt skulderen til hylsa, på denne måten slapp man å endre kammeret. Hele tiden snakkes det om reduserte ladninger og ikke 7,92x57 militære patroner på full "guffe". Jeg kjenner "havesyken" her, uff uff. Mauser m/1888: Denne hadde kulediameter 8,07mm (.318") Det var blant annet slike som også ble kamret om til 8x60 (.318"), de ble vel neppe skiftet løp på til 8x60S (.323"), i så fall må det være at de bygde disse om helt hvor kun låskassa var råemne? Det virker vel litt usannsynlig når det fantes bedre låskasser som 98 m.m.? Jeg snakker om rifler i sivilt eie etter 1918, hvor 7,92x57 var ulovlig for sivile.