Etter det jeg har fått med meg opp igjennom årene, så er det et stadig krympende budsjett, som skaper bildet av manglende evne til omstilling og ledelse utad.
Innad, så ser enn en ledelse som fortviler mens de må ta valg som blir som å velge mellom pest eller kolera
Både hos politiet og i psykiatrien, er dette ganske likt.
Småting blir nedprioritert, og ting baller på seg.
Skal ting ha noen mulighet til å bli bedre, må det satses på politi, psykiatri og sykehus (kom på at sykehusene jo sliter med de samme problemene). Det er en langsiktig løsning. Noe jeg poengtert i min mail til min lokale AP-representant. Pga frustrasjon, måtte jeg omskrive mye, for å være saklig og tydelig (viktig å unngå å være "drøy", som Hassel og tydeliggjør ved å vise til svaret fra Aftenposten journalisten). Tok laaaang tid, det
hehe
Aksjonene fra politiets fellesforbund viser for meg seriøsitet. De viser at "nok er nok. På tide å stikke fingern i jorda"
De viser at de som sitter helt øverst, ikke ser hva de river i fillebiter