Geco5

SIGBoy. Da er det en pressis patron.

Jeg har også fått brukbar pressisjon med lette kuler, men det kan ikke sammenlignes det jeg har fått med tyngre kuler. Fleste av mine bekjente har tilsvarende resultater. Jeg tror løpsstigningen i S&W, passer best til kuler rundt 158 grein. Så det spørs hva du mener med bra pressisjon da! Under 25 mm, målt c.c., eller....?

Undrer litt på både kulevekt og valg av krutt! Det er ikke noe spessielt med denne modellen, men gennerelt for S&W revolvere i 38/357, er at de normalt går best med kulvekter fra 140 - 168 grains. I kal 38 bør du først prøve ut N310, som også de andre her nevner. Dette er i alle fall min erfaring. Og jeg har hatt både din modell og flere andre fra S&W. Nå er det ikke uvanlig at løpsdiameteren ligger noe over 357, så skal du bruke blykuler, ville jeg "sløgget" løpet først. Og så støpe kuler, deretter kalibrere dem til en tusendel, over løpsdiameter. Eller kjøpe dem ferdig kalibrert fra Kulegrossisten. Med mantlede kuler så har det ingen betydning, da er 357 ok.

Husker godt den gamle nummereringen og på 70-tallet. Benyttet jeg mest N14 og N19 denne produsenten. Ellers så brukte jeg mye krutt fra Norma. Så dagens N330 (N13) er et gammelt krutt og det var god tilgang på dette kruttet, når de testset ladninger for kal 38, samt 9 mm og 45 acp.

Pennholder er sansynligvis S.S. og han er "vandret bort" for mange år siden. Men, det er mulig E.B. kan avklare.

Selv tester jeg på en litt annen måte. Jeg tester hver enkelt kule (og kulehardhet/vekt) og en patronlengde, med forskjellige ladninger seperat. Er det ladninger som bør være pressise og jeg har benyttet et raskt krutt "alla" R1 og N310, har jeg øket endret ladningene med så lite som 2 tiendels grains (økning) om gangen. Etter mer erfaring, har jeg gått over til 0,3 grains differanse. Og det har vært betydelige differanser, i samlig på skiva! Hver patron, med samme kuletype/patronlengde, har jeg behandlet induellt. Jeg tenker i første rekke på egenproduserte støpte kuler, men også fabrikkproduserte. Og da med forskjellige kuleformer/typer og forskjelleige legeringer. Alt fra lette til tunge kuler og forskjellige. Men min konklusjon blir den samme som din. N330 er ikke det beste kruttet for 38 kal og 9 mm. Men kanskje av en annen årsak. Se, også det andre innlegget mitt.

Nå begynner det å bli mange år siden, jeg drev med slik testing og da var det få kronografer å få. Jeg har aldri hatt en. Uannsett - for meg er det pressisjonen som er avgjørende, dernest tilgjengelighet og så pris. Mener å huske at det var vanskelig å få akseptabel pressisjon med N330, i mine 9mm pistoler. Og jeg mener S.S. opplevde det samme og det er kanskje grunnen til, at Ladeboken ikke har fokusert på ladninger med dette kruttet hverken i 9 mm, eller i 38 spesial. Kanskje E.B. kan suppelere. Jeg har som mål at mine ladninger, i bra revolvere/pistoler, skal ha 5 skudds samlinger innenfo 25 mm, på 25 meter, målt cc. Og med N330 mener jeg i i MINE pistoler (også i kal 38 sp), ga et resultat på ca. 50 - 70 mm, på samme distanse. Ikke noe å bety for vanlig praktisk skyting, men..... Hvis en er ute etter pressisjon, er det er mye som påvirker perssisjonen i et bestemt våpen. Og våpen er forskjellige, så selv våpen av samme merke/type og kal. bør behandles seperat. Eks. en patron/ladning (samme kule, patronlengde og kruttmengde), KAN oppføre seg forskjellig i to forskjellige våpen, av samme type og fabrikat. Eks. forskjellige kuleformer, kulediameter (normalt samme som løpsdiameter, eller en tusendel over. Husk "slugging" av løp), hardhet/vekt på støpte kuler, differanse på ladning, patronlengde, krymp, m.m.

Angående "kopper" til kal. 38. Er ganske sikker på at "koppene" i kal. 357, ikke kan brukes i en revolver 38 spesial. Da jeg testet dette, kom plastikkhylsa for langt ut og støtte i insnevringen på kammeret, i mine 38 kal revolvere. Men det er mulig at jeg ikke brukte nok tid på dette, da jeg hadde revolver i kla. 357 mag. og benyttet dem der. Men jeg tror det ikke var mulig å få koppene lengre ned i hylsa, grunnet kruttet. Og de hylsene jeg kjøpte for 30 år siden var lange. Mulig andre har testet de koppene mer enn meg og fått det til. Uansett, er du interessert kan du jo forsøke.

Ladde for mange år siden slike patroner, for morro skyld. Da i kal 357 mag.- og i 44 mag. hylser. Brukte en pappskive mellom krutt og hagl og en for å holde på hagl. Presset så hylsen ned i (nesten) størknet voks (fra starinlys). Fungerte greit på noen få metes avstand. Har foresten noen slike liggende, men de ble ladd for ca 30 år siden, så jeg regner at kruttet har trekt til seg fukt fra voksen. Så de virker nok ikke lenger. Benyttet også slike plastkopper, men hukser ikke om de var bedre eller værre. Mengde hagl og krutt i din patron, har jeg ingen formening om. Tviler på om du greier å få noen overladning, men gå som alltid forsiktig frem. Mener voksen måtte ha en tykkelse som var ca. 3/4 av hylsediameter og da ble det ikke all verden igjen av hylsevolum igjen i mine magnumhylser. Da kommer det jo litt ann på, hvor lang din kappede hylse er da. Mulig noen andre kan svare mer pressist. Ellers så har jeg sansynligvis ennå data for min 44 ladning.

Ble dobbelt postet og fjernet.

I teroien er det alltid en eier til en eiendom, selv om en ikke finner dette registrert i Grunnbok, Martikkelregister, eller andre steder. Og er vedkommede som står oppført død, er det hans/hennes etterkommere/familie som eier dette. Og dette går etter Arveloven og Odelsloven, en av dem eller begge kan være aktuelle. At det finnes slekter som er utdødd, er sikkert mulig. Eller hvis eneste gjenlevende er langt ut i slekta og persone er vanskelig for Tingrett/Skifterett å oppspore, kan det sikkert kreves eierskap til eiendommen. Med formell varslig o.s.v. og som det er skrevet her, kan avgjøres av Jordskiftrertten. Og det finnes sikket noen få av millioner av eiendommer, som eier ikke kan finnes. Men dette er vel mest i teorien og lite reellt. For å gjøre dette ennå værre. Tidligere var det ikke uvanlig å overføre beiterett og jakt- og fiskerett (samt begrenset uttak av ved) til andre gårdsbruk. Normalt til familie, men også i andre forhold. Jeg har ikke god kjenskap til dette. Men jeg kjenner til folk som har forsøkt seg, uten å lykkes. Da i hjembyggd, eller i et område de har hatt tilknyttning til.

Så langt jeg vet, er ingen grunn/mark, i Norge uten en, eller flere eiere. Så å kaste bort tid på dette, mener jeg er tull.

Er det tett, så er det tett. Det er veldig bra!

Meget pent tilpasset. Men etter min mening er likevel disse sprekkene der og jeg ville ikke benyttet en slik kniv, til jakt/tur, uten å tette sprekkene! Kan du ikke bruke litt mer lim, så det tyter ut og tørke vekk det overføldige? Da blir det "potte tett" og ingen bakteriebombe?

Fine jaktkniver og slirer du lager! Nydelige er dem. Kunne likevel vært interessant å se tilpassning av knivblad til skaft. På messene ser jeg mange pene kniver. Men mange knivmakere glemmer potensielle bakteriebomber, i dårlig tilpassning mellom blad og skaft. Og det er viktig på jakt og turkniver. Vil ikke tro du gjør det, når jeg ser det andre arbeidet du gjør, men.....

Pen kniv og slire, som de andre du har laget. Interessant med tversaget ved, det gir et fint mønster. Men det skafet må vel passes godt på med olje, ellers vil det jo sprekke opp. Kunne være interessnant å høre om noen har erfaring med slikt over noen år. Gennerelt så er dette ikke å anbefalte.

Knivene ser jo ok ut. Greie brukskniver. Men ønsker du å lage fine kniver, eller eksklusive kniver, så ser jeg noen småting som kunne vært bedre. Først, kniver som mye annet, er også mye smak og behag. Og så er det bruksområder o.s.v. Så jeg skal ikke kommentere valg av blad og utforming av skaft. En hadde også sett bedre, hvis en hadde hatt knivene i hånden. Men jeg kommenterer det jeg ser. Vil også først kommentere, at jeg lager kniver som er "helt tette" mellom skaft og blad. D.v.s. ikke synlige sprekker langs tange/knivblad og skaft. Dette spiller ikke noen rolle på en ren "spikkekniv". Men skal knivene brukes som jakt/fiske og turkniv, blir slike sprekker farlige bakteriebomber, da det er vanskelig å rengjøre dem, spessielt på tur. Og så ser det heller ikke pent ut, hvis det er slike sprekker. Desverre så er det også mange sprekker å se på messeknivene, til enkelte utstillere. Og mange kjøpekniver har denne feilen. På enkelte skaft, så ser jeg antydning til "groper". Antar du har gått litt for raskt frem (kanskje med grov rasp) og på slik ved (som har vokst i flere retninger) brekker det ofte ut små stykker av veden. Så ikke bruk grovt verktøy (maskinellt, eller manuellt), helt ned til ønsket tykkelse. Så over til finere og finere slipepapir/sanpapir, til det er helt jevnt over det hele. På mine brukskniver "vannbeiser" jeg få ganger, avhengig av treverket. Men mange ønsker at fine kniver skal ha like fin finich, som dyre geværkolber og da må du vannbeise minst 7 ganger. Jeg ser sprekker mellom skaft og knivblad. Og det på bildene! Mer nøyaktig forsiktig) tilpassning! Overflatene på knivbladene ser greie ut som brukskniver. Men på "fine" kniver bør alle slipemerker bort og avsluttes med en god polering. Dette tar du før du monterer knivbladet. Slik sliping og polering gjør også at rengjøring blir lettere og så tar det lengere tid før rusta setter seg. Ikke alle rengjør knivene ofte nok og eventuelt når det er nødvedig, bruker olje/vaselin på bladene. Undrer på hva du har limt fast knivbladet med? Ser ut som noe hvitt lim. Du får blankt tokomponet epoxy. Og tørk vekk overflødig lim. Har du oljet, eller lakkert skaftene? Og lykke til, dette blir bra.

Ser du har fått ut kula di. Men et tips til andre, hvis de skulle sette fast ei kule i løpet. Tenker da spessielt på kal. 9mm og oppover. I velsorterte byggevarehus/trelasthandlere og blandt listverket, finnes også "rundpinner" (i lange lengder) og med forskjellige diametere. (Eks. gardinstang, i lange lengder) Finner dere det (i mindre dim. enn løpet), spør så om å få kappe av ønsket lengde. Så har dere en rundpinne (av tre), til å banke ut kuler. Da jeg tidligere ladde mye, hendt det at en patron ikke fikk en patron uten krutt og kula satt så i løpet. Har skjedd med både pistoler og revolvere. Men jeg har ikke hatt behov for "utbanking" av kuler, i mindre diametere enn kal. 9mm/38 cal. (og kun blykuler), så jeg vet ikke om det finnes rundpinner i eks. 5mm. Hvis ikke, må en jo som tidligere nevnt ofre en pussestokk i messing/aluminium, for små dimensjoner. Ellers så går det jo ann å lage en rundpinne (i ønsket dim.), hvis en har eget sag og en høvel. På revolvere må en av praktiske grunner banke kulen tilbake og jeg tror ikke det har noen betydning hvilke vei en banker ut kulen. Har ikke opservert skadde bommer og heller ikke merket noe på pressisjonen. Mulig en børsemaker har synspunkter på det. Ellers ville jeg benyttet kortest veg (ved utbanking) og det som var mest praktisk. Slike rundpinner jeg har nevnt, er også benyttet for "sløgging" av løpsdiameter. Og på revolver, har jeg da banket kulen hele veien igjennom løpet. NB! Var innom Bauhaus på ettermidagen i dag og så også noe "alla" runde blomsterpinner med diametere ned til ca. 5 - 6mm. Hadde ikke med skyvelær. Så ut som hardved.

Kan nevne en episode med 375 mag. (tror det var i Femundstraktene), der en uforsiktig "turist", ble angrepet av en moskusokse. Han rakk å skyte 5 skudd, før han ble stanget ned, trampet på og stanget flere ganger. Han overlevde, men lå flere måneder på sykehus. Det viste seg senere ved ettersøk og avlivning (2 døgn etterpå), at pistolskytteren hadde truffet 3 ganger i brystregionen på moskussen. Men den levde ennå og var på beina, da den senere ble avlivet! Hva slags 357 mag. ammo som ble brukt vet jeg ikke. Moderne polfarere som Børge Asland og co, har enkelte ganger med et enhåndsvåpen, som en reserve. Men da min. 44 mag. Og den blir mest brukt til å skremme med (en annen, sikrer da med rifle/hagle). De basserer seg først og fremst på andres, samt egne erfaringer og unngår tiltrekkning (eks. matlukt/matrester, o.l.) fra bjørn. Dernest snåbletråd, div . knallskudd og skremmeskudd med våpen. Så langt jeg vet, har de ennå ikke måttet skyte en isbjørn i selvforsvar. Lars Monsen benytter samme taktikk, med fornuftig adferd, sikring av leir/telt og benytter normalt en pumpehagle. Den er også siste "skanse" i teltet. Ellers er jeg enig med Trombone.

Har en Brno 500, i 7 x 57R og den går bra, med alt jeg har testet den med. Det gjelder også ammunisjon fra Sellier & Belliot. Har kun benyttet en liten kompaktkikkert (m/ hurtigmontasje) med 4x forstørrelse, da dette skulle være et kortholdsvåpen. Treskudds samlinger fra 30 - 55 mm, på 100 m, avhengig av type amunisjon. Har bekjente som har samme modell, men i andre klaibere og de kan rapportere om meget bra pressisjon. Så det er ikke noe galt med pressisjonen på denne amunisjonen. Men jeg har ingen erfaring med skuddvirkning på vilt, med 7 x 57R.

Erlend! Ja, hvis en isbjørn "rusler" inn i teltet ditt, har du kanskje 5 sek. Det viktigste du gjør, er kanskje å hindre isbjørnen å komme inn i teltet! Sikring av teltet, dernest "skremme-skudd". Går den først inn i teltet, er det ikke sikkert du har 5 sek. og det er mørkt. Så hvor mange skudd tror du treffer og stopper dyret momentant, på 1 - 3 sek. og muligens med et byks fremover? En elg kan løpe et til to hundre meter, etter et hjerteskudd! Så en bjørn som ønsker å skade deg (angripe), klarer noke å skade deg likevell. Skal noe hjelpe (hvis mulig) må det være et groft stoppende kaliber. Det virker som trådstarter har 357, men det er uvisst hvor erfaren han er med våpnet. Personlig så mener jeg våpnet er marginalt. Bruk heller hagle/rifle. I et tilfelle hvor jeg må snu ei rifle (inntill 180 grader), bruker jeg kanskje 2 - 3 tiendeler lengere, enn en revolver. Da er det bedre å sates på POWER!

Erlend. Det tror ikke jeg heller. Men jeg oppfatter ikke trådstiller som en erfaren "magnumskytter". Heller en turist, med noe erfaring som pistolskytter. Og dette kan danne en presidens, for han og andre turister. Om begrensningen er 454 (eller noe mindre, eks. 41 kal), er ikke så vesentlig. Men mitt viktigste poeng er, at i nødsituasoner bør en tenke på ferrest mulig løsninger/våpen og de bør en kunne bruke/traktere best mulig. Det er viktigere, enn mange våpen! Husk få turiser på Svalbard, KAN bruke våpen i en stresset situasjon. Selv medlemmer av en pistolklubb. Kanske ikke jeg heller! Jeg har vært erfaren pistolskytter (med mange hundere tusen skudd), men ville sørget for en grovkalibret rifle i nærheten, i enhver situasjon. Vi må ikke få panikk heller. Tror det er like farlig å gå langs veien, i sentrale strøk, som å være turist på Svaløbard.

Du forteller lite om deg selv som pistolskytter. Men som en vanlig turist på Svalbard, trenger du nok ikke mer enn ett våpen. Det er vel heller litt viktig at du kan bruke det og alltid har det i nærheten! Hvis du skulle på en ekspedisjon i nordområdene, ville jeg anbefalt et reservevåpen. Men, du må kunne bruke det, hvis ikke er det bare en falsk trygghet. Amundsen og Nansen hadde da ikke pistoler/revolvere og de klarte seg bra, uten slik falsk trygghet!

Erlend M.: Jo da, folk har overlevd bomber også! Men la oss nå være realistiske. Nevnte kalibere er etter min mening tullete å bruke, på et dyr som en isbjørn. Greit en 22 cal. LR, kan drepe en bjørn/elg, etter eks. antall min. (ser bort fra ekstremt pressise skudd, mot hjerne/nakke/rygghvirvel). Og problemet er vel ikke en bjørn, som lusker rundt. Det er vel heller en som angriper og da "en" blir overrasket. Få beholder fatningen og ferre skyter pressist! Har sett rutinerte pistolskyttere bomme "på låveveggen", når de er stresset i en konkuranse. Så hva da, i en situasjon der turister er i livsfare! Trådstiller sier ikke noe om, at han er en erfaren magnumskytter og jeger. Og da bør hn/hun fokusere på å lære seg å bruke et brukbart våpen og ikke drasse med seg "alt mulig" (div. håndvåpen, bombekastere, kanoner, m.m.) som kan være nyttig!

S.O.N. Enig med deg, i første avsnitt. Til andre avsnitt. Det er vel få som blir spist av isbjørn (på Svalbard), så problemet er vel ikke stort! Men skal en sikre seg, bør en KUNNE bruke våpnet og kunne stole på at selv et dårlig skudd (les. brukbart kropps skudd), kan stoppe et angripende individ som en isbjørn. Problemet er vel heller, at turister flest ikke tar forhådnsregler og dernest ikke kan bruke et våpen. Ikke en diskusjon om kaliber. Men det er bedre å kunne bruke et "stoppende" kaliber, en å sikre seg med en menge "tullete våpen", som få kan bruke. Er klar over at her på Kammeret er det muligens flere kompetente "skiveskyttere", enn turister flest. Men hvordan vi reagerer i en stresset situasjon (med fare for eget liv) er uvist, hvis vi ikke har vært i en tilsvarende situasjon før. Jeg har aldri vært i en situasjon, hvor jeg har måttet benytte et skytevåpen (mot et annet individ), for å beskytte meg selv, så jeg kan bare spekulere. Men jeg har vært rutinert pistolskytter (samt jeger) og lest mange tester og aktuelle jakthistorier.