Rapp

Ja, har tenkt samme tanken knutis, må gjøre det vanskelig for måren å komme til fra sidene.

Gratulerer med mår til alle som får, og lykke til til alle som vil Har fått ut 5 nye feller i helga, alle er kassesett med conibear 220 eller 160, ladet med honning, fiken, ansjos, karamellsaus og litt annet mer eller mindre godt. Adopterte ellers en ide jeg fant her inne ang små kasser for conibear, og har laget meg ett par slike til de siste Conibear 220-fellene mine. Legger ved noen bilder, siden jeg synes disse kassene virker snertne og greie å bruke, og raske å lage også. Pass på å få plass til fella til å slå sammen uten at den tar i taket på kassa. Bare å feste kassa på trelegg eller stokk (horisontal, skrå eller vertikal), med åte festet inne i kassa. Conibearen spennes og festes i clipset- og en god bunt granbar surres over/rundt kassa for å tvinge måren inn gjennom fella.

Ikke i tomat, men røkt makrell har jeg tatt mår på.

Ingen grunn til at grundigere våpeopplæring behøvde å gå utover å lære artskunnskap heller, begge deler er viktige- og må oftest læres.

Gratulerer med flott mår Mikkelrev, artig at den gikk i raskt- og at ting fungerte godt. God start!!

Det jeg reagerer på er hvordan conibearen din er festet til buret. Så hvidt jeg ser hviler den på to spikere med fremste bøyle- i nedkant. Stemmer det? Jeg ser for meg noe feilfunksjon når den skal smekke sammen, kan den da slå riktig over måren? Personlig liker jeg best å plassere burene/kassene på en skrå- eller horisontal stokk. Jeg lager helst kasser av bord, evt med netting i bakenden. Slissene i sideveggene til fjærene lager jeg så smale (trange), at conibearfella "sitter" litt, ikke mer enn at fjærene slår fritt- men nok til at den er fast og stødig, og ikke "rakler" når måren vil inn gjennom. Jeg ser for meg at det ville vært den beste løsningen om kassa skal henge vertikalt, som din, også. Og da uten disse spikerne. Hugs også at disse slissene i sideveggene skal være så dype at den innerste fjæra skal slå fritt, ett godt sykke i alle fall- ellers spretter conibearen fram (ned i ditt tilfelle) som ett prosjektil, og du får fella bak på kroppen på måren. Med C 160 gir jeg fjæra 2-4 cm klaring, da sitter fella med dobbeltslag bak hodet, og ved frambeina. Da ser det ut til å være kort prosess, og sikker fangst. EDIT: Ser jo at slissene i nettingveggen er dype nok- men er tvilende til måten conibearen er festet og stabilisert.

Jeg har tatt en del mår på nøtteskrike. Lar den ligge varmt til den er sånn "halvråtten", åpner den og gnir den rundt på fella og litt rundt før den lades i fella. Henger gjerne en ving i en senestubb over fella, og strør fjær rundt omkring. Jeg har også noen ganger svidd de litt over åpen varme, og det gir gjerne litt ekstra "smak". Dagens mår var faktisk den første jeg har fått på honning, noensinne. Kjøttåte har alltid vært det beste, synes jeg. I guttedagene brukte jeg mye 4-talls felle til røyskatt og ekorn, og tok mye av begge deler. Etter hvert begynte mårfangsten, da med conibear i kasse, nettingrør eller rett og slett i en liten barhytte. Ofte oppe i tre, men like gjerne på bakken, innunder ei rotvelte eller en bergknatt. Dette er i ett terreng der det ikke jaktes med hund, eller jaktes i det hele tatt egentlig. Men, kompisen min tok en liten rev i mårfella si- ei strupefelle dytta inn i ei stikkrenne- og da skjønte vi at fellene nok måtte opp fra bakken ja. Og dette var før fellefangst var regulert og utviklet slik det er i dag. Bildet lyver nok litt, og høyden opp til kassa er nok ca 1,3 m- men jeg liker å ha de høyere.

Viltart: Skjære Antall: 4 Våpen: Rifle 22LR og 22WMR Viltart: Kråke Antall: 1 Våpen: Rifleløp kombi 22WMR Viltart: Mår Antall: 1 Våpen: Conibear 160 Poengsum : 26

Alle fellene mine henger nær 2 meter opp fra bakken, bortsett fra denne. Men som du sier- i dette terrenget hvor jeg har ute mårfellene slippes det ikke hunder nå. Jeg er likevel ikke komfortabel med høyden på denne fella slik den er plassert, og den skal flyttes og høyere opp i morgen- og få en ny ladning honning. Jeg er helt enig i det du sier.

Fikk satt ut tre mårfeller sist helg, og på ferskt føre var det spennende å sjekke de i dag. Fikk satt ut to feller til, samt noen røyskattfeller- en del spor etter den å se. Ingen mårspor i nysnøen, men føret var også så ferskt at det var kun røyskatten som hadde rukket å sette potene i den. Felle en og to var begge tomme, men i tredje fella hang det en fin mår. God start. Conibear 160 i kasse, ladet med honning.

Følg også med her: http://www.forsvarsbrukt.no/default.asp Har sett slike telt her inne, selv om det ikke se ut til at de har akkurat for øyeblikket.

Synes det høres ut som han lærer fort. Og når han da i tillegg lærer hva som er riktig også, så bør det gå fint. Alle har vært ferske- og følelsen av å kunne bære ett våpen kan kjennes både hysterisk morsomt og forferdelig tungt. Nå har han opplevd noe som satte en støkk i han, og med lærdommen han får fra sine elgjaktkolleger kan det godt være han blir den sikreste elgjegeren i Gudbrandsdalen også!! Ønsk ham lykke til, og oppmuntre ham til å stå på- med stort ansvar og ydmykhet for våpenet og sikkerheten.

Røyskatten finnes over alt i Norge, fra sør til nord, øst til vest- fra havet og helt opp i det høyeste høyfjell. Og på de fleste øyer langs kysten. Men bestandene svinger veldig i takt med smågnagerbestandene. Steinrøyser, kvisthauger, murer, gamle bordstabler, stikkrenner, uthus etc er steder røyskatten gjerne stikker innom. Og den liker gjerne litt ulendt og kronglete terreng, med mange ganger og gjemmesteder- men finnes også i kulturlandskap, tettbebyggelse etc. Se etter spor i snøen, to og to på skrå parvis- danner rene perlekjedet i fint og jomfruelig nysnø . Hele sporsettet etter begge beina er ca 3-4 cm bredt, og oftest med 25-40 cm mellom. Har du ikke snø å se etter spor i kan du bygge deg kasser med rottefelle i og se om du finner røyskatten på den måten- den er stort sett over alt.

Forklar gutten at våpenet er farlig, men ikke hovedproblemet. Riktig farlig blir det når våpen behandles uansvarlig- det er vedkommende som trenger litt innføring i sikker og ansvarlig våpenhåndtering. Dette burde han selvfølgelig fått i god tid FØR elgjakta, men episoden bør i alle fall være en vekker som får han til å oppsøke råd og veiledning NÅ! Det er flust med erfarne jegere, og ett godt skyttermiljø i Kvam, så lærdom er lett å oppdrive. Snakk med elgjaktlaget han er med i, forklar situasjonen og jeg er sikker på han får en GRUNDIG innføring. Behandle våpenet som det ALLTID er ladd, forsikre deg om at våpenet er tomt når det skal være- og vis dette tydelig med åpent sluttstykke etc. Aldri pek eller vift med våpen, UANSETT! Dette er helt grunnleggende og essensielt- og må inn tidlig (les FØR). Hilsen annen Frøning

Det her blir nok ett litt langt innlegg med mange bilder, men håper dere synes det er ok. Jeg bruker også rottefeller til røyskattfangst, i "gamle dager" brukte jeg de åpent- men gikk etter hvert over til å bygge fellene inn. Det ble noen kjøttmeis, skjærer og nøtteskriker som bifangst, og det er ikke så hyggelig. Når jeg leser i disse trådene om innbygging av rottefeller- også i den amerikanske tråden det linkes til på side 1 her- så er det en ting jeg har gjort anderledes på mine bokser, og som jeg mener kan være verdt å nevne. Poenget med å bygge inn fella er jo å gjøre fella mest mulig utilgjengelig for annet enn røyskatt, og da må innganshullet til boksen være lite. 30-35 mm er nok, og bør ikke være over 40 mm. Utfordringen kan da bli å få ut frosne røyskatter av fella, hvis inngangen er bare ett trangt hull i enden. Jeg lager endestykkene (i alle fall fronten) av 6" golvpanel, som jeg splitter. Etter splitting (ikke midt på, men litt ut mot ene kanten) av ett langt bord bytter jeg bare plass på delene slik de ligger- og de kan da klikkes sammen. Mål ut riktig bredde (4") for hvert stykke, og bor innganshullene midt i "splitten" på hver del- dette gjøres lettest mens bordet er ukappet. Da får du endestykker som er slike at når jeg åpner boksen deles inngangshullet slik at frosne røyskatter lett kan tas ut. Først en hjemmesnekra tegning: Materialene som går med til en boks: 1 stk 30 cm langt 4" bord, bunn 1 stk 40 cm langt 4" bord, tak 2 stk 10 cm lamge stykker av 6" gulvpanel, endestykker 2 stk 17x30 cm 4 mm kryssfiner, sidevegger Bakenden, åpning med netting. Front, med inngang 35 mm Borddelene skrudd sammen, før sideveggene skrus til lokkdelen Da blir fronten slik Og bakenden slik, denne kan selvfølgelig snus for å få åpningen høyere- eller en kan også bruke ett vanlig 4" bord uten splitt her Med sideveggene skrudd fast til lokkdelen er boksen ferdig Når boksen åpnes ser det da slik ut Så kan en selvfølgelig legge takpapp og takrenner om en ønsker det

Hvis 100 kr er nok til å holde unna jegere som sammenlikner revejakt med søppelplukking så synes jeg det absolutt er bra av Statskog. Rovviltjakt, eller predatorjakt som det nå heter, er flott jakt- som kan og bør utøves med samme respekt som enhver annen jakt. Jeg har mer sansen for en liten skuddpremie, som en premiering av innsats- enn at viltet skal degraderes til søppel fordi det er ett rovdyr, og kastes etter prinsippfaste jegere med høye tanker om seg sjøl.

Uten at jeg har finlest hele tråden, ei heller vil delta i by/bygd-diskusjonen, vil jeg komme med noen innspill. Det er ingen menneskerett å få jakte, allemannsretten omfatter fri fredsel med få restriksjoner, men ikke jakt. Jaktretten er forbeholdt grunneigeren- som en ressurs knyttet til nettop det å være grunneiger. Denne ressursen skal forvaltes som alt annet en grunneiger må forvalte for å skape eller opprettholde verdi av det næringen omfatter. Når det er godt om ressurser er det naturlig å dele godene, enten en selger poteter eller jaktkort. Når ressursene blir knappe blir det følgelig mindre salg. Viltet har naturlige sykluser og svingninger. Dette er essensielt, og grunnleggende for all utøvelse av jakt. Jakt i Norge har gått fra å være en binæring (matauk) i distriktene, til å bli mer en "sport" for alle. Og da mener jeg alle. Moderne våpen, lett adkomst til jaktterrengene med omfattende vegnett- også brøytede veger, alle har bil- gjerne en 4x4, mange og dyktige jegere, ofte med mange og dyktige hunder, og sist men ikke minst større press på viltet fra mange andre menneskelige aktiviter ++ . I sum ser vi at mye av viltbestandene har mer eller mindre kollapset sett i forhold til bare få tiår tilbake i tid. Skogsindustrien er også hard mot storfuglbestandene, mens orrfuglen er vel den som blir litt "midt i mellom" alt her- og klarer seg bra her i mine områder i alle fall. Og siden jaktpresset ikke avtar selv når bestandene er lave kommer vi aldri opp igjen heller, syklusene svinger mellom elendig til ok- aldri til toppår for en del arter. Jeg hugser mine beste rypeår fra ca 1987/88, da 10-15 rypekull eller mer på vingene på en dag var normalt for en totalt uerfaren rypefinner. Men som likevel ikke var mye å skryte av ifølge eldre jegere. Her innførte på sent 90-tallet grunneigerlaget anmodning om å skyte maksimalt 2 ryper pr dag pr jeger, men en anmodning holdt desverre ikke for noen- som f.eks hadde inngådd avtale om leveranse av 100 ryper til hotell årlig osv. Eller til de som målte egen og/eller hunds kvalitet i antall felte ryper. Og det var by- som bygdafolk, så det er sagt. Ordet "predator" ser jeg brukt, og det manes til predatorjakt for å bedre viltbestandene. Jeg mener vi først og fremst må innse at mennesket er den største predatoren, og må gå litt i oss selv. Ingen predatorjeger med respekt for seg selv skyter ned rovdyrbestanden i sitt område for å skape sitt eget viltoverskudd, for egen vinnings skyld- det er ikke slik jeg forstår setningen å "høste av ett overskudd". Men for all del- predatorjakt er jeg for- mer om dette senere i tråden Det jeg mener å si er; desverre- det er slett ikke sikkert det er ryper eller hare nok til alle- alltid. Om det innføres restriksjoner er det naturlig at det rammer grunneigeren "sist" siden det tross alt er hans private ressurs, men grunneigeren er også oftest den som ivrer etter å opprettholde sunne viltbestander- siden det nettopp er en viktig ressurs! Noe denne diskusjonen viser. Selv er jeg grunneiger og har innført selvpålagt total fellingsstopp på lirype for min egen del de siste 8-10 år i alle fall. Mens det fortsatt selges kort og jaktes rype innenfor grunneigerlaget jeg er medlem i, av både innenbygds og utenbygds jegere. Jeg legger heller turene til bjørkelia og plukker meg en orrfugl eller to hver høst, det er fine turer og bra med fugl. Samtidig sysler jeg med litt revejakt, fellefangst av mår, mink og røyskatt osv- og retter aktiviteten mot det vilt det ser ut til å være gode bestander av. Rovdyrene har en minst like viktig rolle i naturen som matviltet, og er dessuten fantastisk flott vilt- så aktiviteten her legges i hovedsak inn når det er gode år for disse. Men jeg legger lista veldig lavt, det er opplevelsene og tida ute som er viktig, fryseren fyller jeg på Rema1000. Når jeg vil ha jakt med litt mer fart tar jeg ei økt med trost- eller duejakt, eller kråkejakt på vinteren- alle disse artene nyter godt av mennesket og har enorm bestandsvekst- og tåler litt hardere jakt- altså bestander MED OVERSKUDD. Og som dessuten fint kan benyttes som mat- slik jakt har sitt opphav. Altså, som grunneiger og jeger kan jeg følge med på svingningene i bestandene, og legge aktiviteten til de artene som tåler litt jakt. Eller la være å jakte. Eller selge noen jaktkort, om bestandene er gode.

Etter 20 år med skyting og jakt med salong har det skilt seg ut noe favorittammunisjon som jeg synes er verdt å nevne. For maksimal presisjon, på moderate hold- til både jakt og blinkskyting, er min favoritt "ELEY subsonic HP". For jakt der avstandene gjerne blir noe lengre- eller variable (behov for større hastighet og flatere kulebane) har "Winchester Laser HP" alltid vært det jeg har foretrukket. Men, når jeg igjen har ei rifle som går godt med "CCI Stinger", blir det standardammunisjonen for meg. Vet det er mange som ikke liker den, og jeg har også hatt rifler som har kastet Stingere i hytt og pine, og gått meget bra med mer moderat ammunisjon. Men, når du har ei rifle som samler godt med Stinger mener jeg du er godt rustet for allsidig jakt med salong.

Som emnefeltet sier, dette er bare en liten presentasjon av salongen min. Historien bak er som følger: Jeg kjøpte min første salong i 1990, en Brno mod 2, ett fantastisk våpen- som neppe trenger mer omtale. Etter noen år ble fristelsen stor for å prøve halvautomater. Først en Bingham- som nok er en av de mest velskytende og presise halvautomat salongrifler jeg har prøvd. Så ble det en periode med Ruger 10/22- med diverse utbyggingsremedier (foldingstokk, eget lyddemperløp osv). Men, jeg ble aldri helt fortrolig med disse halvautomatene, jeg ville tilbake til presisjon og jaktgeværfølelsen. Så, de siste 7-8 årene har jeg igjen vært lykkelig eier og bruker av en Brno (CZ) 452 style- altså syntetutgaven med forniklet løp osv. http://cz-usa.com/products/view/cz-452-style/ Med Harris tofot og en Tasco 6-24x40 er dette en presis og trofast løsning. Har ikke brydd meg med lyddemper eller noe på dette våpenet, liker "looken" som den er, og smellen er jeg ikke redd Og- den er dessuten av de riflene som går godt med CCI Stinger, som jeg gjerne bruker når børsa går såpass bra med den. Dette er 5 skudd på 75m avstand.

Heisann, som ny på forumet blir min debut her i vånd/jordrottetråden Først, det med å tette igjen åpne hull og satse der er omvendt av det som funker. Vånden vil ha det mørkt og lukket, og har ALLTID tette gangsystem. Gangsystem som har åpne inn/utganger er tomme for vånd. Se etter ferske jordkoker, åpne en slik og åpne gangen dens der. Der kan du grave ett stort nok rom til å plassere en rottefelle agnet med f.eks gulrot, legg på en plankebit som lokk over (pass på høyde nok til at fella kan slå igjen) og tett godt til igjen med jord (VIKTIG). Om du ikke tetter godt igjen her, og det lekker lys inn vil vånden komme med en god jordhaug for å stenge igjen, og rett og slett plombere fella di. Med samme teknikk har jeg også skutt mange vånd med 9mm trosthagle. Grav opp den ferske jordkoken og åpne gangen dens. Sett deg/ligg slik at du ser vånden når den kommer for å sjekke hvorfor det ble så frisk luft og lyst inne hos ham, han gjør EN rask sjekk i åpningen- for så å hente masse jord for å tette- så du får en sjanse. Ganske artig jakt egentlig, om ikke så matnyttig .