boganis

Takk, stefflus, det som er interessant i alle disse sammenligningene er densiteten, hvor mye vann som har fordampet er også interessant, men hardhet målt opp mot hva trevirket er egnet til i bygningssammenheng, blir liksom ikke det samme. Man bygger ikke et hus av Brûererot, men man lager tobakspiper av det

Jeg kunne godt tenke meg å prøve noen biter når du/dere er modne for test. Dog blir det syrin tørket i seks år, har desvere ikke tilgang på ferskt materiale.

Så, er dette vakumkammeret noe du har fri tilgang til? Eller koster det å eksperimentere?

Men, med tanke på vakum på trebiter, ville ikke vakumsetting av utørkede trebiter føre til at vannet drives ut? Og vil dette i så fall føre til sprekkdannelse? (Risan tenker høyt og lite gjennomtenkt nå)

Har forøvrig lest et sted på nett - uten å finne tilbake til lenken, at enkelte foretrekker å sage opp trevirket i mindre biter (emnebiter) -før tørking, lime tverrveden, oppbevare emnene i flis/grov sagspon som skiftes ofte for å unngå mugg. Fant forøvrig en annen tabell Thomas Löfgren ga meg, der kan det se ut som det er forskjeller når det gjelder kirsebær: Träets hårdhet mäts i brinell. Ju hårdare träet är, desto högre brinelltal. De vanligaste träslagen har följande hårdhet. Samtliga värden är medelvärden: 1,3 - Gran 2,0 - Al 2,0 - Furu 2,2 - Pitchpine 2,6 - Björk 2,8 - Mahogny, Asien 2,9 - Hevea 3,0 - Körsbär, Kina 3,0 - Teak 3,4 - Ask 3,4 - Bok 3,5 - Lönn 3,5 - Ek 3,5 - Mahogny, USA 3,6 - Körsbär, USA 4,3 - Merbau Vet ikke om det dreier seg om ulike arter, og om evt. USAs arter opprinnelig er europeiske eller om de er stedegne.

Vet lite om dette, men frukttrær har et ganske så hardt virke, og har ofte vridd ved. Følgelig så ligner de sikkert syrinroten jeg har slitt med sprekker i. Her er en densitetstabell som Thomas Löfgren ga meg hentet fra www.svenskkniv.se: Träslag – densitet Trä och träslag, – vikt (per kubikmeter) hos några svenska träslag, samt procentuell jämförelse med gran. Syrén 221%, 800-900 kg Avenbok 216%, 830 kg Fruktträd 180-207 %, 700-800 kg Ek 181%, 690-720 kg Bok 181 %, 670-720 kg Ask 177 %, 550-800 kg Björk 169 %, 630-670 kg Alm 158 %, 550-670 kg Lönn 157 %, 560-650 kg Lärk 156 %, 550-640 kg Pil 146 %, 560 kg Al (klibb) 140%, 550 kg Lind 140 %, 530-570 kg Sälg 139 %, 530 kg Asp 135 %, 480-530 kg Al (grå) 134 %, 500-530 kg Furu 132 %, 480-530 kg Gran 100 %, 300-480 kg Så Fulmen, jeg tror kirsebærtreet ditt blir flott knivmateriale når det vel er tørket, litt hardt å arbeide i men...

Øh, trevirke og resin/plastmateriale? Det virker som om Fulmen er i ferd med å starte produksjon av "stabbat" eller stabilisert trevirke? Om du får til å produsere stabilisert trevirke (resinimpregnert tre impregnert i vakum), så melder jeg min interesse når det gjelder å få stabilisert noe syrinrot jeg har liggende. Kan godt betale for det.

Har kjøpt pilker som skal være gode til 'vertikal-jigging', men er litt usikker på hva man kan forvente seg å få på dette i norske farvann? Hadde tenkt meg en tur til Fosenhalvøya på sensommeren og undres på om slikt kan benyttes der? Hva kan man regne med av fangst? Erfaringer - anyone?

For dem av oss som fremdeles venter på Raudnakkes rødrotoljeopppskrift (etfterlyst for en tid tilbake), så kunne det kanskje passet med en innføring i hvordan oljer og sikkativer fungerer. Oyghhhh - gi meg nå ikke den gode gamle: det finnes i en gammel tråd (med mystiske tegn) om hvordan herding av olje fungerer. Har faktisk lest litt målretettet om det før forumet brøt sammen. Toodle-oo

Denne dekoren er laget i en form for akantusstil, og det er rosemaling også. Stilen har sitt opphav i Hellas for knappe 2500 år siden og er en stilisert avbildning av en ranke fra akantusplanten.

Siden jeg ikke slåss mot trebiter, brød, kjøtt eller vilt kan jeg ikke helt se nytten for egen del. De er vel snarere tenkt brukt mot mennesker, og det gjør meg litt forbanna at slikt lages.

Uhm, denne tråden er vel egentlig ikke en haglerelatert tråd? Det nevnes pistoler og rifler i stort monn, om den ikke passer i OT burde den kanskje puttes i et "Våpent generelt"-forum?

Den eneste lenken fra deres hjemmeside til andre sider er: kammeret.no

"Lysestaken" er et belgisk proofing-stempel. Det samme gjelder løven over bokstavene P.V. Det sistnevnte stempelet betyr at haglen er godkjent for røyksvakt krutt. Uen med en stjerne over viser at Charlier Hubert ved det belgiske proofing-hus på et tidspunkt har godkjent våpenet. Han var virksom ved proofing-huset fra 1923 til 1953. Så haglen er trolig ikke eldre enn 1923. Nå var reglene slik at enhver modifisering av belgiske våpen fordret at våpenet måtte godkjennes og stemples på nytt av det belgiske proofing-huset, så man kan jo ikke helt utelukke at våpenet er eldre, men da burde det ha vært ytterligere ett stempel der. Det ser ut som det er én bokstav til med stjerne over på bildet ditt men jeg klarer ikke å lese hva det står ut fra fotografiet ditt. Er det en K med en stjerne over? I så fall har en annen inspektør, Delsux Walthere hatt hånd om våpenet også. Han var virksom mellom 1929 og 1968. Edit: under blokken på løpplanet burde det stå en bokstav i kursiv stemplet inn, finner du den bokstaven kan du få vite tilvirkningsåret.

Nei, jeg mener at sikteskinnen på de disse haglene er laget anderledesfor å oppnå differansen mellom siktepunkt og treffpunkt. Om du mener deg å vite noe annet godeste sportskytter, så hjelp meg å se urimeligheten i min påstand Og hvorfor benytter du deg av fortid i din omtale? Sportinghagler og traphagler lages fremdeles...

Vel, mange tenker vel på tetra-etyl bly, anti-motorbankmiddelet i den gamle blybensinen, som hadde en helt annen oppløselighet en gedigent bly. Men det kan vel være at blyet man forsøker å smelte ned inneholder annet snusk som kan være skadelig og som ter seg anderledes enn blyet selv? Jeg ville vel uansett benyttet halvmaske under arbeidet, for sikkerhets skyld, det koster meg ingenting å være på den sikre siden.

En traphagle har senter av treffpunkt noe høyt over siktepunktet, om lag 65% av svermen treffer over siktepunktet og 35% av svermen treffer under siktepunktet. Trapduer er alltig stigende og på vei bort fra skytteren. Løpet er relativt langt, og haglen har en relativt høy vekt - gjerne over 3,5 kilo. En sportinghagle har senter av treffpunkt nærmere siktepunktet, om lag 55% av svermen treffer over siktepunktet og 45% treffer under siktepunktet. Dette fordi sportingduer i større grad skal simulere jaktskudd, så duene er på vei mot eller fra skytteren - er høye eller lave. Løpet pleier å være noe kortere og vekten er gjerne rundt 3,5 kilo eller lavere. Ut fra det ovenstående burde det enkelt utledes at en sportinghagle for mange vil være bedre til jakt enn en traphagle. Når det er sagt må jeg ile til å si at man skyter best med det man er vant til, og det er sikkert en mengde folk som skyter bra med traphagler på jakt. Videre så ser du av treffpunktinformasjonen i det ovenstående at det ikke blir helt det samme å skyte trap med sportinghagle eller omvendt, i tillegg så vil en sportinghagle gjerne være tyngre enn en dedikert jakthagle, som ofte veier noen hundre gram mindre.

Vel, har forståelse for at forholdene kan være anderledes der du fisker enn det jeg har erfaringer med Har ikke hatt problemer med borlengden hverken i Jämtland eller på hytta i Hallingdalen (uregulerte vann mellom 850-1050 moh). Midtvinters er det sjelden problem med overvann og bra med snø på isen, og etter påske er det ikke særlig aktuelt å fiske for meg - må innrømme at jeg sjelden isfisker i påsken også, hvis jeg tilbringer den i Hallingdalen.

@ El Gringo: Hvor langt er motorboret ditt iberegnet forlengningsbiten? Har isfisket mye i Sverige med svigers og aldri opplevd at motorisboret har vært for kort. Er du sikker på at du behøver ytterligere forlengning? Husk at det ikke er slitsomt å bore til boret "bånner" med et motorisert bor edit: skrivefeil

Fin (eller kanskje det burde være: flott) kniv! Hva slags materialer er det i skaftet på kniven din?

Japantorget på Majorstuen i Oslo selger også japanske kokkekniver.

Jeg sier meg enig med forrige innlegg og synes du burde overveie å kjøpe et laminert håndsmidd blad.

I forumet på http://www.svenskkniv.se ser det ut til at de fleste er fornøyd med Biltemas båndsag - under én forutsetning: at man benytter riktig sagblad til sagingen. For å kunnes sage svingede/buede former må tydeligvis blad fra Staffan Pantzar benyttes: Pantzars Sågblad Daggkåpebacken 6 554 56 Jönköping 036-176231 0768-066215 staffan@pantzars.com Med hans "knivmakerblad", som er smalere og stivere(tykkere) og med flere tenner pr. cm enn vanlig, går det visstnok veldig bra.

Det ble Biltema-modellen. I løpet av helgen ble trangen til å besøke "gubbdagis" for stor, og ymse isenkram ble derfor anskaffet. Bl.a. Bånd-/rondellslipen

Vel, formen på det tradisjonelle moraknivbladet gjør at jeg synes det er svært vanskelig å få til noe som er estetisk tiltalende med et slikt blad. Så jeg ville kanskje valgt noe annet enn det eies anbefaler.