Hadde en litt ekkel opplevelse på lørdag når jeg trente blodspor med Ida (Basset Hound).
Jeg la sporet tidlig lørdag morgen og gikk ut i kveldinga med Ida for å gå sporet. Sporstart gikk utmerket som det pleier men etter ca 10 meter så jeg at hunden begynte å ruske i noe i gresset ved siden av sporet, og så etterhvert en ormehale som stakk fram ved snuten til hunden. Jeg fikk meg en skikkelig støkk, drog hardt i lina og hylte sikkert som en jentunge (har et litt anstrengt forhold til orm). Ida sratt vel en meter bakover og satte seg rett ned. Jeg gikk fram og fikk se at det heldig vis var en stålorm, som jeg tok i halen og kasta et stykke bort fra sporet. Ida satt dønn i ro og ville ikke ta sporet med en gang, men etter et minutt eller så med peking på bakken og kommandoen "Søk spor" tok hun sporet igjen og gikk det til endes med alle nødvendige vinkler, opphold og avhopp. Glad og fornøyd bar hun skanken helt hjem
Det jeg er litt redd for er at jeg kanskje har ødelagt bikkja med tanke på blodspor iom at jeg røska i lina og skreik litt. Er det noen av dere med mer erfaring enn meg (Ida er første hunden jeg trener på spor) som kan gi meg et svar? Jeg har ikke hatt anledning til å gå spor med henne etter lørdag, men jeg skal legge et spor i kveld og gå i morgen.
Jeg har også hørt at orm tiltrekkes av blodlukta i sporet. Er dette bare et vilt feltrykte, eller er det andre som har lignede erfaringer?