Revejunkie

Husker tråden nå ja, ikke mest aktivitet på den tråden nå, så den lå et stykke ned . Administrator kan jo bare flytte denne da, dauer ikke av den grunn .

Jeg var ute idag og håpet på og finne en rev men var ikke helt heldig. Jeg slapp i nærheten av kjente hi, det nærmeste jeg kom og få kontakt med rev var vel i et hi som Dina markerte veldig sterkt på. Vi får fortsette og stå på. http://www.facebook.com/photo.php?v=2091800536952

Jeg vet det er mange her inne som er veldig hissige på åtejakt, men jeg tenkte vi kunne samle en tråd om jakt på rev med hund, for å bytte og dele informasjon, erfaringer og kunnskap og kanskje hvis forholdene er rette muligens benytte hverandre i fellses jakter fremover. Selv bor jeg i Fetsund men jakter mest i Aurskog-Høland, men er villig å reise i hele romerike for å jakte. Jeg jakter i tilegg til dette på fjellet og i Sverige. Jeg har en Hamiltonstøver på 2 år som jeg prøver og prege på rev, hu har hatt to sesonger med svært mye løssnø og ekstrem kulde, noe som har gjort jaktsesongene litt vriene. Vi prøver og spore av et område og går med bikkjene i bånd frem til reven er på beina, men i det siste så har jeg slipt mye på frisøk. Hvor holder dere til og hvordan jakter dere?

Nå er jeg kjempeusikker på hva som skjer med bikkja mi! Dina har ikke hatt ut hare siden 18september, og jeg har da vært ute ca 15ganger. Jeg har noen ulike "teorier" og tenkte høre hva dere syns. 1. Jeg var en tur i Sverige for å jakte og hu fikk da en dose med flottmiddel, kan bikkjene bli påvirket av dette? 2. Dina har mye tannsten for å være 2 år, noen har nevnt at dette kan være en bidragende årsak, noen som har erfaring? 3. Jeg har gitt henne en nesemiddkur, men det har kun gått seks dager, hvor lang tid tar dette? Dina har ikke innbilt svangerskap eller tegn på sviktende motivasjon. Bikkkja har hatt en negativ utvikling fra begynnelsen av september og frem til nå, sesongen startet VELDIG bra. Jeg har skutt hare for henne og hu har vist at hun greier å holde losen igang i drøye 60min. Jeg vet at hu er ung enda og har mye og lære, men problemet er at hu ikke engang har funnet fot! Hva gjøre? Jeg trenger et beroligende ord !!!!!!!

Vet ikke om akkurat den artikkelen som du sikter til, men enkelte dager så er orrfuglen mer aktiv rundt spillplasser/myr/hogstfelt feks dager med klart fint vær, men også i stille vær med en del tåke, gjerne rundt begynnelsen av oktober men kan selvsagt variere. Du kan da prøve med å lokke ved og etterligne "hveselyden", har selv prøvd dette ved noen tilfeller og fått inn orrfugl. Du kan gjerne sette ut bulvaner i tillegg, men husk- du må være ute i god tid! Lykke til!

Kjenner igjen dette ja . Det var akkurat likedant med støver'n min i fjor, herre min hatt så mange "loser" jeg hadde på fugl. Jeg brydde meg bare ikke om dette, og den bikkja som følger et spor finner som regel noe i enden, ikke minst når viltet ikke har vinger . Jeg trur bare at under en modningsfase så syns hunden at lukta er spennende og når den konsentrert følger lukta og det plutslig beveger seg et vilt kun få meter unna, ja da er det nok en naturlig reaksjon. Etterhvert oppdaga bikkja mi hvilke lukter som tilhørte det viltet som holder seg på bakken, men bevares, hu loser innimellom på fugl idag og men ikke noe lang tid. Lykke til videre med unghunden!

Godt poeng!

3:e losen på rad som bare blir tull og tøys! Alle sammen har vært småharar og jeg skjønner at disse finner på mye tull, men makan da gitt!!!!! Var ute og etter cirka en time så kom uttaket, ble kun en liten runde før jeg ser den lille harakødden kommer tilbake og rett tilbake til uttaket for å deretter bare hoppe å sette seg igjen. Ikke noe enkel sak for en unghund!

Var ute en tur idag og etter en snau time tar Dina ut hare. Haren tar en liten runde og hunden sliter med å få noe trøkk på losen, etter 10min så har hu tap en god stund, men etter en tid så hører jeg at hu har øyekontakt med haren. Losen går rett mot meg og plutslig ser jeg haren komme opp på veien og løper i veien mot meg og skuddet blir en ganske enkel avslutning. En herlig dag i skogen med et fint slutt(for enkelte i hvertfall)!

Jeg har faktisk inntil et par uker siden hatt begge deler(men måtte avlive min 11år gamle Vorshte) og så fremt du ikke skal satse helhjertet på "støverjakt" så ville jeg ikke vært i tvil. Nå har jeg en litt annet syn enn herrene over men skjønner hva de mener, men jeg har trent og dressert Hamiltontispa til å kunne gå "noe" løs med meg og hjemme ved huset. MEN NÅR og jeg velger å si når bikkja kommer over et sylferskt spor eller enda verre støkker ut vilt så skal det en helt ufattelig kontroll over bikkja. Hvis du skal bruke hunden mye i et aktivt friluftsliv så ville jeg gått for en robust allrounder som Vorsthe er! Lykke til!

Missunnelig!!!!!!!! Skitt jakt!!!!!

Idag har det vært en en dag med frustrasjon(kanskje mest for bikkja), jeg og kompisen dro ut i morres med bikkjene våre(en erfaren drever og en unghund av slaget Hamilton) og begge to har hatt flere fine loser i år. Idag derimot så ble det bare krøll, begge bikkjene tok ut og losen gikk i 10-15, respektive 5min før det ble dødtap. Jeg dro ut igjen på ettermiddagen og fikk igjen ut en hare. Denne gangen tok haren en fin runde og kom tilbake i uttaket men jeg rakk aldri å skyte, losen derimot gikk i 5min, for så gå skikkelig knakkete resten til uttaket å så dødtap igjen!!!!!!! Merka tydlig at forholdene vare vanskelige idag!

Til Tyren66: Nå er jeg ikke noen veldig erfaren harejeger men har jakta og trent en del med min støver. Jeg har sluppet fra 21 til siste mars, og hu har greid å ta haren selv ved 2 tilfeller, en i begynnelsen av september og en i midten av november. Slike tilfeller skjer nok uansett en eller annen gang, verden er ikke perfekt og det er hverken vi eller hundene våre heller. Vi får heller håpe viltet klarer seg unna hundene og blir skutt i steden....

Artig lesing Jibrag! Vi var ute idag vi og, men det er grufulle forhold her med dårlig skare som bærer rev, men ikke hund. Vi har heller ikke hunder som kan slippes på frisøk enda, og er derfor avhengig av sporforhold. Men sesongen er på ingen måte over enda nei! Stå på og nyt hver mulighet i skog og mark!!!!

Vi har hatt 2 dager med "fellesjakt" i Aurskog Høland i helgen, vi brukte bikkja mi og en annen unghund. Siden brunsten er i full gang er reven svært aktiv i et begrenset område, og dette betyr mye spor som går på kryss og tvers. Igår ble det sporet inn til 2 hi, men terrierne ville ikke inn, mulig reven ikke var inne. Idag ble det bare surr for meg og bikkja, både hund og eier begynner å bli fornøyd av å vase i 50-80cm løssnø etter en uke med vinterferie . Den andre hunden spora frem til hi, og terrier ble slipt ned, men det eneste som kommer ut en runde er en grevling!

Til Foxhound: Jeg har en Hamilton men går å tenker på en Foxhound i fremtiden, men først må jeg nok få meg en terrier . Til Schoenauer: For det første så er bikkja mi 18 mnd og blek i gamet enda men det skal sies at hu har en vanvittig jaktlyst og er i overkant sta! (lurer litt på uttrykket-sånn hund, sånn eier) Jeg skaffet meg støver med tanke på å jakte rev med den, men når den begynte å nærme seg 4-5 mnd og det var barmark så var jeg mest ivrig til å få til en los. Tenkte derfor at hun skulle få jage det som kunne jages(rev, hare og gaupe). Etter den første høsten så hadde hun bare jaga hare et par ganger, i høst derimot så greide hu selv å ta 2harar og dette fikk opp fokus kun på hare. Dette likte jeg dårlig siden jeg så at hun nærmest ignorerte revespor. Så siden snøen la seg så har jeg kun slipt på ferske spor om natta og i nærheten av hi + at jeg har gått en god del med Dina i bånd på revespor. Gleden var derfor stor når jeg en dag slapp henne på fri søk og hu fulgte på revesporene til et hi, videre til neste, for å så ta opp reven nesten 3 km lenger bort. Vi har vært veldig uheldig med denne sesongen, streng kulde, dyp snø og ulv, har derfor ikke kunnet slipt så mye som jeg ønsker. Dina blir bare ved hiet stort sett til jeg kommer dit, men det hender også at hun begynner å ringe og følger sporene tilbake et stykke for så å returnere til hiområdet, da står hun og piper og gneldrer.

For en dag! Reiste og slapp på revespor fra natt. Dina dro 200m opp i skauen fra der jeg sto og markerte for hiet. Bare en ting å gjøre, ringe Stig med terrier'n, rusle opp og se om vi fikk ut reven. Jo da, drøyde kun få minutter før reven skjøt opp av hullet! 2 smell fra Stig og beskjed og bom, da var det bare å slippe støver'n. Losen gikk rett ned på veien og etter en knapp kilometer så sto bikkja ved et nytt hi. Vi reiste dit og slapp terrier'n enda en gang. Etter 2min så smeller det atter fra Stig og jeg følger opp med 2 skudd gjennom tetta med øresus som eneste resultat. Denne gang så Dina reven selv og hun fikk enda en gang los på reven. Reven gikk i hi etter et par km og Dina kom tilbake i baksporene sine. Vi beslutta at reven da fortjente å få fred, for denne gang..... Konklusjon: 1. God bikkjetrening. 2. Noen trenger skytetrening. :-)

Vet ikke om du mener åte som du har på Jessheim eller om du forer oppe ved de store "vannene" i A-H kommune, men her i kommunen har det vært ekstremt lite trafikk i den siste tiden. En annen ting som er å tenke på ved litt avsidesliggende åteplasser, er at det tar LAAAAANG tid før du greier å endre trekkmønster og at reven aksepterer forandringene i skogen. Har en kompis som har et sted mitt på "skauen" og det tok flere år før reven turte å gå i veien samme kveld som det ble brøyta. Det er bare å "gnu" på så kommer reven til slutt. "Hilsen onkelen til Karoline"

Jeg har også sett filmen med kommentarene til Kraabøl, men jeg må si at jeg stiller meg noe spørrende til argumentene hans, for det første så lurer jeg på: Hvordan han har "forsket" på temaet? Hvordan kan han se at ulike hannrever hevder revir sammen med en tispe som med hjelp av andre tisper føder opp valpene? Er det noen rev som har blitt merket? På de to områdene jeg har jaktet rev på så har vi sett en klar økning av småvilt som feks hare og rådyr. Jeg kan skjønne at de som skyter 1 eller 5 rever på sitt åte og det er 10km til neste åte, ikke oppnår noen effekt. Men som her i bygda hvor det er flere som skyter mellom 5-20 rever på sine åteplasser og det er ca 5km mellom plassene, pluss all revejakt med støver og hi-hunder, da hjelper det nok på etter min mening. Jeg kan være ening i at det mot slutten av sesongen noen år ser ut å bli mer rev på åtene, men dette kan etter min mening like gjerne skyldes at reven er ferdig med en lang periode med mer fokus på parring, og ikke minst at det er lettere at hannrevene kommer på åtene tidlig og tisper mot slutten av sesongen siden de er nødt for å legge på seg før hun skal føde valpene.

Det hørtes lurt ut å tørke den skikkelig før den blir skrudd på. Takk for svar.

Under reve-sporing i helgen så skulle jeg til å krysse ei lita elv og det gikk som det måtte gå. Plutselig så brast isen og jeg fikk meg en oppfriskende dukkert, det verste var nok at jaktradioen av merke Zodiac team pro fikk seg en skyll den også. Den fungerte til en begynnelse etter dukkerten, men med redusert lyd. Dro hjem straks etterpå og tørket den med hjelp av hårføneren til kjerringa. Dagen etter så er det ingen lyd men det er liv i display, men ikke helt som det skal være. Mitt spørsmål er da: Er det noen vits i å prøve å reparere? Er det håp? Eller er det bare å dra og trekke kortet å få seg en ny?

På sett og vis så synes jeg at ulvejakt må til som en del av forvaltningen, ikke minst fordi den trenger å bli jakta på, slik at den forbinder menneskelig aktivitet som "skikkelig farlig". Men jeg stiller meg spørrende til dagens "tellemåte", grensedyrene må telles med og det må bli et mer åpent forhold med tanke på resultat som blir lagt frem av skandulv ol. Det eksisterer jo ikke tillit, ihvertfall ikke her hvor jeg bor, akkurat det samme med gaupeforvaltningen.

På NJFF' sine sider står det at det er 10stk drepte hunder pr 30/11 pluss denne i helgen, altså 11. MEN jeg vet om flere hunder som er blitt angrepet/drept, men som bare blir "dysset ned" for at vedkommende ikke ønsker noe fokus......

Til Hassel: Nei det er ikke noe automatikk i det. Min provokasjon går ut på at jeg syns det er drøyt å tre ned et vedtak over øra på kun en del av befolkningen, og denne delen av befolkningen er kanskje den som har verdier, kultur og interesser sterkest rotet i jakt og friluft. Jakt med feks løshund eller andre jaktformer er så stor grunn til hvorfor menneskene blir boende eller flytter til slike områder. Hvorfor skal kun en utvalgt del av befolkningen bære en så stor belastning som ulven faktisk er, for en ting er helt sikkert: ulven står pr. dags dato ikke for noen form for verdiøkning, annet enn at noen som kan glede seg over å vite at gråbein lusker rundt i skogen. Men det blir jo bare med tanken, for det er jo ikke noe lett å få se en ulv.

Jeg er helt enig med deg jeger64, la alle som bor langt unna ulvesonene få gleden av å oppleve etablerte ulvepar i nærområde, siden de som bestemmer mener det er så viktig å "redde" denne "utrydningstruede" arten. Noe som jeg stadig blir forundret over, og dette kan vel ingen argumentere imot, men hva er egentlig budsjettet til arbeidet rundt forvaltning av ulven?