Jeger93

Hadde jeg vært deg i denne situasjonene, ville jeg først forsikret meg om reven var død før du gikk ut. Eller så ville jeg ha ventet i en times tid så dødstivheten hadde vunnet å slått inn, da ville den ikke ha klart å sprunget ivei. Men, sånt kan skje, det har også hendt meg, så får du ha lykke til med ettersøket.

Var ute i noen timer i natt jeg også, men reven uteble dessverre. Gikk en tur nå nettopp og det så ut til at det, iallefall, hadde vært en der etter at jeg dro. Sånn kan det være, men nå skal jeg på rådyrjakt, bikkja er "losklein"

Takker Bård. Ja, en får da virkelig håpe det.

Og rev ble det Kom hjem fra skolen i går, spiste middag, og gikk å la meg i noen timer. Jeg våknet igjen når klokken var 19.45. Gikk ut og matet dyrene, når jeg var ferdig gikk jeg inn og satte på tv2 og x-faktor, så ferdig det, og når det var ferdig ordnet jeg meg på revejakt. Klokka var 22.15 da jeg dro hjemmefra, med nytt hørselvern, godt mot og STORE forventninger. Forholdene var nesten opptimale, ute var det 2 røde og litt vind, og sporsnø. Alt var tilrettelagt til en fin kveld i gluggen. Jeg ankom gluggen ca. fem min. senere, gikk inn og laddet hagla. Ute var det månelyst, så lyset var nesten unødvendig, og jeg kunne konstatere at mikkel har hatt skikkelig storfest på åta de to siste nettene, spor overalt. Dette kommer til å bli spennende tenkte jeg. Minuttene gikk, uten at Mikkel viste seg. Klokka tolv, den kommer klokka tolv, tenkte jeg. I fjor på denne tiden husker jeg at reven kom sånn cirka i tolvtiden. 1. reven jeg skjøt i fjor skjøt jeg den femte, og da var klokka 00.35, 2. reven skjøt jeg den ellevte kl. 23.55. Nei, bare vent å se, den kommer ikke før tolv, sa jeg. Flere minutter gikk, men hjertet sluttet aldri å banke(kanskje bra det også ), pulsen var høy, spennende er det bare å sitte der, men det hadde vært moro om jeg fikk sett en rev. Jeg sitter på bordet inne i gluggen i år, da får jeg til å se mesteparten av jordet hele tiden, men ikke åtet, så da må jeg reise meg. Klokken begynte, faretruende, å nærme seg tolv, nå må det skje noe snart. Jeg reiser meg og kikker rundt på hele jordet, ingen rev. Jeg skulle se over en gang til før jeg satte meg igjen, men når jeg kommer halvveis skjer det noe, dunk dunk dunk dunk dunk dunk dunk dunkdunkdunk(hjertet), rev. Den svarte streken på ekra tripper av gårde helt uforstyrret, men den snur og drar feil vei. Jaja, ingen fare, den kommer vel tilbake, sier jeg til meg selv. Hagla ligger klar i armene på meg, og jeg skjelver. Jeg står og ser på åtet da jeg bøyer med litt ned, der, femten meter unna åtet nå, helt åpent og uviten om hva som venter. Den tar en runde bak et tre før den kommer på skrå opp mot glugga der jeg sitter, tar en liten sving, stopper opp og ser mot åtet. Nå tar jeg sjansen. Jeg har bredsiden mot meg og legger hagla opp til skuldra, reven begynner sakte å gå mot åtet, men blir stoppet av haglsvermen. Den danser noen runder og prøver å dra seg unna med framlabbene, jeg følger kjapt opp med skudd nr. 2, reven legger hodet på ryggen og blir liggende helt stille. Yesssss , det var moro, og årets første rev var sikret. Jeg ser på klokka, 23.50(stemte ganske bra det). Like etterpå ringer naboen , han hadde hørt skuddene og regnet med at jeg hadde skutt rev. Etter en liten samtale er det igjen stille på åtet. Klokka tikker og tikker. Jeg sitter på bordet og ser utover, for en magisk kveld . Nok en halvtime går uten aktivitet. Næmmen, jeg får øye på enda en rev, men den holder god fart ned mot skogen. Jeg reiser meg og tar opp hagla, men neida, jeg står enda tre kvarter etter dette, men reven kom ikke tilbake . Da er det på tide å komme seg hjemover, jeg knekker hagla og tar med meg alt pikkpakket ut, og går ivrig ned for å plukke opp reven. Et prakteksemplar med knallfin pels. Denne veies, og vekta stoppet på 6,5 kg, ei real tispe. Jeg henger den på veggen og rusler glad og, veldig, fornøyd hjem igjen. Den andre reven skal jeg prøve meg på igjen i kveld, gleder meg.

Absolutt flott historie Bie90, Interessant lesning og drømmer meg bort til skogen når jeg leser det. Tusen takk for det. Og gratulerer med din første storfugl, husker selv min første, og det var skikkelig stas. Fortsett sånn og kanskje du blir rene, skjære villmarksforfatteren en gang.

Spennende, utrolig spennende. Gikk en liten snartur med PBGV'en i sta, på en avsideliggende vei som reven veldig ofte må over før han kommer til åta. Og revespor, så og si, over alt. Jeg er 99% sikker på at i nesten alle tilfellene var det reven som hadde etterlatt seg spor. Snøen kom ikke før i forigårs her, men bedre sent enn aldri. Hvis jeg har rett med hensyn til sporene, så kan jeg trygt si at det har vært en 4-5 rever på åtet bare i natt, kanskje også 6 rever. Dette tyder veldig godt i forhold til helga, skal snart ut å fylle på åtet, så jeg får da se sånn cirkus hvor mye rev det har vært der. Petiten var skikkelig ivrig ved enkelte tilfeller, og sporet av veien flere ganger. Nå vet jeg om et tråkk som flere rever bruke rimelig ofte, så det trenger ikke være dumt å slippe hunden ved åta en tidlig lørdagsmorgen og postere ut. Er vi en 2-3 jegere så har vi så og si stengt av alle mulige fluktruter til reven. Gleder meg sinnsykt til fredagskvelden nå og satser stort når mørket setter inn, jeg er ganske så sikker på revefall. De melder også litt snø til fredagen, så dette kan bli en kveld ut av like. Jeg skjøt 15 rever på dette åtet i fjor, men det ser ut til at det er mangt flere rever i strøkene her i år. Huff Ps. Kom også borti noen rådyrspor, så det blir også litt rådyrjakt i helga. De har stått høyt nå i det siste, men med snøen kom også rådyra. Dette kan bli ei helg verd jaktjournalen min, for å si det sånn.

En gratulasjonshilsen kommer fra meg også

En ting som irriterer meg så iherdig STORT her på Kammeret er at noen hele tiden skal hakke ned på og slenge dritt om noen andre hele jæ..a tida. Jeg vil tro at de fleste her på kammeret registrerer seg her for å lære, lære folkens, ikke bli slengt veggimellom og snakket dritt til. Noen er ikke fullt så erfarne som andre her inne, det må vi bare godta, og det skal heller ikke være slik, noen er flinkere enn andre på ulike områder. At enkelte her er "storkar" og "karavolinj", trur de selv er mestere og har bestandig vært så helsikkes flinke, selv i UNG alder, irriterer meg noe så voldsomt at det rett å slett ikke er moro, og/eller så lærerikt her enkelte ganger, selv om det er veldig mye her inne som interesser meg, og sikkert andre, det er vell det som får oss til å registere oss, eller? Kan hende noen er her bare for å snakke stygt, ikke vet jeg, men jeg syns det må gå an å ha et trivelig og ikke minst lærerikt samfunn her inne på kammeret, og jeg tror også all denne "pisspreiken" som foregår her inne hjelper oss jegere til å stille oss i et dårligere lys blant publisiteten. Syns synd på, f.eks, alex22 som kom hit for å søke råd og informasjon, men som heller ble bombet så til de grader ned, og som senere endte med at han slettet brukeren sin her. Skal ikke nevne noen navn her inne, men de som tror selv de er SÅÅÅÅ forbannet gode selv, irriterer meg mest av noen ting, og de som er erfarne syns jeg heller skal dele sine erfaringer med oss andre uten å blåse seg opp. Jeg vil til slutt gi skryt til de som opprettholder dette, og også takke moderatorene som har en veldig viktig rolle her på Kammeret.no. Jeg syns dette er et strålende oppholdssted om dagen, men det ser ut til at det sklir bare mer og mer ut i krangel. Jeg sier ikke til alle, men enkelte "TA DERE SAMMEN", makan. Ha en fortsatt fin kveld. Mvh, eller ikke fullt så vennlig hilsen, Jeger93.

Krokodille?

Var ute en tur idag. Fikk se to orrhøner, de lettet på ypperlig hold, men de satt også i tjukkeste granskogen. Derfor ble ingen skudd avfyrt.

Da drar jeg snart til skogs, idag skal nemlig gammaltiur'n til pers. Så han sist lørdag så jeg vet at han fins.

Var en tur i skogen idag også. Time etter time gikk jeg uten å se så mye som ei fjær. Jeg bestemte meg for å gå på en liten haug der det har brukt å vært en del fugl tidligere før jeg begynner på hjemturen. Plutselig hører jeg kjappe vingeslag nedenfor meg. To orrhaner suser ut av et kratt midt utpå myra. Ei gigastor furu står i veien for skytefeltet, og idet jeg har kommet med til siden var det allerede for langt hold. Farsken. 800 meter senere braker det nok en gang i buskene ved siden av meg. Denne gangen kom jeg litt overraskende på. Først kommer en orrhane ut av skogen på litt for langt hold, og like etterpå kommer orrhane nummer to. Helt klin åpent, 15 meters hold, på skrått fra meg, denne har jeg stålkontroll på. Kornet suser igjennom fuglen og jeg skyter. Den klapper sammen vingene, og med slapp hals landet den med et brak uten så mye som et blunk. Jaaaahoooy! Jeg løp bort og kunne konstatere at det var en gammelhane, min andre i år, og min andre tilsammen i alt. Moro!!!!

Dette er jerpe ja, det kan jeg skrive under på. Salongen er generelt liten, iallefall denne, liten og nett.

Liten svipptur i skogen. Skulle egentlig ikke på jakt, men jeg tok med salongen likevel. Og tro det eller, men det lettet, såklart, en tiur på haglehold også . Har, heldigvis, ikke fått skutt uansett, men det er absolutt moro å se liv i skogen. Like etterpå lettet det to jerper der jeg får skutt denne ene jerpa på ca. 40 meters hold. Jeg har faktisk sett en god del jerper på jakt i år, artig at det er mye av noe i denne, generelt, elendige sesongen.

Satt en halvtime på reveåte i dag, og jaktet fugl. Det satt 5 skjærer der når jeg kom dit, fire av de dro da jeg skulle til å skyte, men en satt urolig igjen, noe måtte skje ganske kjapt. Pang, ferdig. 10 minutter senere kom det en enslig fugl å satte seg i treet like ved åte. I huleste, hvilken fugl er dette tenkte jeg . Den satt bak noen greiner så jeg fikk ikke sett den skikkelig, men den hadde ganske lang stjert, var brun og nesten like stor som ei skjære. Jeg hadde på tanken at det kunne være ei nøtteskrike, men jeg hadde aldri sett nøtteskrike her før. Hmm, jaja, da var det bare å vente til den fløy nedpå åtet. Den hadde ikke hast. Endelig etter 5 min. så vippa den stjerten i været og styrtet ned. Joda, nøtteskrike, uten tvil. Jeg la hagla i stilling og fyrte av ett skudd. Min første nøtteskrike måtte bøte med livet for å ha tatt seg nedpå åtet mitt. Skikkelig fine fugler dette

Jeg ville ikke engang ha skutt på rådyr på så lange hold, uansett ammunisjon. Kanskje hvis jeg har hatt ei gammeldags 8-kaliber hagle med skikkelig "grov" ammunisjon.

Skikkelig bra. Dette var gode nyheter det.

Ja, hva skal en si? http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=55403693&displaypage=TRUE

Hvis jeg ser bort i fra luftgeværet, så skjøt jeg mitt første vilt som 10-åring, ei lirype.

Skikkelig fin kniv Mauser68.

Hjertelig takk Stalks

Jeg og en kompis var ute på rypejakt i går, tross lite fugl, ble denne turen en av de beste så langt i år. Har aldri jaktet i dette fjellet før, men har hørt at det kan være ganske bra med fugl der såpass sent i sesongen, så forventingene var store. Vi gikk temmelig langt uten å se snurten av fugl, en del gamle spor, men det hjelper lite. Været kunne vi ikke si noe på, flott, bare litt sur vind. Men rypa uteble, til nå. Vi gikk med 50 meters mellomrom, og bare forsatte fremover, som to evige optimister. Plutelig ble jeg vàr 3 kritthvite ryper lette, 150 meter foran oss. Endelig fikk vi se rype, men vi hadde bare et problem; de er jæ...g sky. Det gikk 2 sekunder, så letter enda fem ryper like nedenfor de andre, men igjen for langt hold. Jeg gikk mot krattet der de fem fuglene satt, for det er en mulighet for at det sitter igjen noen "unnasluntrere". Da jeg var nesten fremme hører jeg den velkjente lyden av en lirypestegg som letter bak meg. Rypa er "lur" og flyr mot vinden på 15-20 meters hold. Hagla på skuldra, jeg drar igjennom fuglen og skuddet går. Målet klapper sammen og mister høyde, stein dødt. Yesss!! Den smakte godt. Men fjellet bød ikke på andre skuddsjanser. Vi så tre ryper til etter dette, også de var for sky. Vel nede i skogen letter det to orrhøner uten at noen av oss får skutt (kanskje like greit ).. Vi hadde igjen ca. 500 meter til vi var nede ved veien. Vi gikk sammen den siste biten. Jeg gikk fremst da vi skal gå gjennom en skogpull. Og under ei skjørtegran blir jeg med ett vàr noe. Hare. Den fikk opp farten kjapt, men ikke kjapt nok. Like før den skulle til å stikke seg bort ble den innhentet av 250-300 hagl. Pelsdotter fyker og haren får plutselig stor medfart, tar en salto, og legger seg ned i lyngen uten en bevegelse. FY FLATE, det er deilig å være jeger. Nå var det bare å fjerne all innmat. Her renskjærer jeg hjertet. Jeg tok vare på det og stekte det da jeg kom hjem. Fantastisk nydelig mat Å få skyte hare på rypejakt er får meg en stor bonus, og ikke minst, lidelig gøy. Kort og godt skjedde det ikke mer etter dette, ingen oppflukt eller utflukt Men for en dag. Lite vilt, men uansett en bemerkelsesverdig dag, fint vær, full klaff på skytinga, trivelig jaktkompis, ja, rett og slett en fabelaktig fin dag. Skal ut igjen onsdagen i samme terreng, gleder meg.

Helt enig

Skal ikke si meg uenig med deg, Jaktfalken. Trening hjelper utrolig mye, ingen tvil. Jeg har selv blitt utrolig mye bedre til å skyte nå enn før, takket være aktiviteten min på banen. Trening gjør mester. Men uansett kan en ikke sammeligne skytebanen med skogen, både fysisk og psykisk. Det blir noe annet å gå på støkkjakt, enn å stå på en standplass å rope, JA!!

Må jo bare si det, at en kan ikke sammeligne leirdueskyting med jakt. Om en skyter bra på bane, trenger en ikke skyte bra i skogen.