Jeg hadde min samboer, 5 mnd gammel sønn, svigerinne, svigermor og min samboers tantebarn på 6 år par hundre meter unna når bomba gikk av. Om ting hadde vært som planlagt hadde min samboer og min sønn vært betydelig nærmere. De skulle gå i forveien. Historien ville det slik at det skulle gå bra for oss.
Det har vært vanskelig å la dette synke inn. Alle de dette drabbet og alle deres etterlatte.
Tirsdag var vi tilbake der de var når bomba gikk av, samt at vi måtte se stedet der de skulle ha vært. Det var viktig for oss at en gal person ikke skulle ta fra oss gleden over å besøke Oslo, installere frykt i oss. Vi gikk deretter en tur på Domkirkeplassen og la ned blomster. Det var veldig godt å ha den Oslo turen gjort. Det var rørende og gjorde meg veldig stolt å se rosene i Oslo og kjenne på stemningen.
Min dypeste medfølelse til de som har mistet sine i dette (skrives med klump i halsen) og takk til alle som har hjulpet til som best de kan.