300ULTRAMAG

Gaaaaaaah!!!!! Det er jo bare tull det du har blitt utsatt for her. Det finnes ikke et ord i noe regelverk som støtter dette. Med tanke på den lange behandlingstiden søknaden din antakelig har krevd er det ikke en gang logisk. Våpenkontoret skal jo ikke godkjenne SELGER heller...

He he! Jeg har 250 stk hylser til min 300RUM, så JA, hver enkelt hylse er et individ! -Har også en grei UL-vasker som har vært brukt til tannlegeutstyr. Jeg har brukt den til rens av reduksjonsventiler (dykkerutstyr) som er laget i messing(!). Hva slags midler benytter dere? Jeg fikk tak i noe styggdyrt noe til dykkerutstyret gjennom den bransjen, som helt sikkert fungerer til hylsene. Men tilgang og pris er ikke grei, så andre remedier kan være av interesse for utprøving.

"Damer i skranken" har med sin manglende kompetanse, eller sagt litt mer direkte: ikke kan jobben sin, skapt trøbbel for mer enn en søker. Sjøl kryssa jeg og fyllte ut medlemsskap i lokalt skytterlag, lokal JFF og NROF (fordi det var felter for det...). Men siden søknaden gjaldt noe så enkelt som ei jaktrifle anså jeg det som uvesentlig informasjon, siden det eneste som skal bety noe er rent rulleblad og oppføring i Jegerregisteret. Vel, søknaden ble liggende hos det lokale politi "grunnet manglende dokumentasjon". Ved purring ble damen møkk sur da jeg krevde den videresendt til Våpenkontoret øyeblikkelig (Den hadde ligget i posthylla i 7 uker...) og påstod at den ville bli avslått. Jeg fikk vilja mi, og innvilgelse samme dag den ankom Våpenkontoret. Samme "dame i skranken" greide senere å forpurre søknad om bevilling med 3-4 måneder da hun ikke sendte den videre til.... Våpenkontoret! Årsak? Hun visste ikke hva hun skulle gjøre med den. (De hadde jo ikke fått en slik søknad på 30 år...) -Hadde du skrevet privatperson så ville jeg som forhandler lett kunne stryke over det. Jeg vet ikke hvordan det vil gå hvis du nå kjøper privat, men dette feltet behøver IKKE fylles ut ved innsendelse av søknad! Det skal dog være utfyllt når skjema sendes inn igjen med påtegning av våpenoverdragelse.

Om du skal bruke kompressor til å drive 90mm spikerpistol må du sjekke om du klarer å dra den i gang med full tank. Om vinteren kan det være en utfordring med små aggregat. Bruk kortest mulig ledning av god kvalitet og stort tverrsnitt. De minste og billigste strømaggregatene kan du nok se bort fra i så fall.

Prøv en pent brukt MB ML, så er det ikke sikkert du har så lyst på "vanlig" etterpå. -Koster det samme som en ny ministasjonsvogn med forhjulstrekk, men er fullt brukbar på traktorveier og helt nydelig å kjøre langt med. Tok min på sommerferie nordover i juli med 3 unger og fullt opp med bagasje + takboks og kajakk på taket. Det ble 7000 km på til dels dårlige veier, men også lange strekk på E4. Var ikke støl en gang, selv med dagsetapper på rundt 100 mil opp og ned. Kjørte hardt og fikk derfor forbruk på 1L/mil. Normalt går den på 0,9L/mil. Jeg kjører ca 50.000 km/år på forskjellige kjøretøy (inkl 26 tonns lastebil). MB'n er kosekjøring, alt annet er bare ARBEID...

OK, da er det vel bare å konstatere at det er ulvedritt da. Ingen bombe akkurat. De dro gjennom Romedal Almenning her for et par uker siden og rota til elgjakta. La oss nå endelig håpe ei tispe m/følge etablerer seg enda nærmere Holmenkollåsen. Det er jo bare et par netters løpetur ned dit herfra, og godt med elg er det der... Dritten lå forresten midt i stien på flere steder. Tydelig velfødd ulv også!

Har en MB ML270 CDI med både lavgir og grei nok bakkeklaring til det meste. Når jeg bare får slitt ut de helsikes lavprofildekka som den kom med, så kan vi kanskje få på noe bedre. Forresten så har madammen okkupert denne, så nå vurderer jeg å kjøpe en til. Men da kanskje en ML400 CDI. Dere som påstår at GD ikke duger utenfor vei har åpenbart ikke prøvd den. Har kjørt fullasta GD240 (70hk!!) med 2,5 tonns henger laaaangt utafor vei. Med tre kjettinger, alle sperrer inne og 1. lav så tygger den seg fram over alt.

Fant en mengde skitt etter rovdyr i går, i Stange Almenning. Rovdyr, fordi skitten var full av elgbust (ingen tvil), og vesentlig større enn reveskitt. Men så var skitten også full av tyttebær, og siden jeg ikke vet noe om ulvens diett må jeg nesten spørre om noen her vet om ulv kan finne på å spise bær? Bjørnen gjør det og reven gjør det, så da kan vel også ulv finne på å gjøre det. Fasong og størrelse var som hundemøkk, men uten typisk utseende som tørrfôr-skitt. Det ligger forresten et elgkadaver bare 100 meter unna, noe nær helt oppspist nå. Men siden skitten inneholdt bær og bar preg av å ha ligget en stund, så kan det utmerket godt ha vært mer kjøtt på beina på det kadaveret når skitten ble lagt. Det er forresten både ulv, bjørn og jerv i samme området nå.

Gylle... Funker enda bedre enn rakfisksaft! Snakk med nærmeste grisbonde du. Rottweilereier'n blir sikkert fornøyd!

Har selv hatt Springfield 1911 A1 i mange år. Det var en basisversjon som var modda av norsk "våpensmed", dessverre ikke landets flinkeste. I dag hadde jeg heller brukt penger på et fabrikktunet våpen. Det var ikke så mye å velge i den gangen. Colt har dessuten bedret ryktet sitt også nå, så det spørs om jeg i dag hadde gått for en Colt. Sa noe Gold Cup??

Hvis du kjøper garva skinn og disse er impregnert på baksiden, så fungerer de fint utendørs. Garva skinn som IKKE er impregnert fungerer som en svamp på fuktighet, og det slipper pels etter noen bløt/tørk-runder. Sortering til utendørs bruk, garva og impregnert, skal vel normalt koste ca 500,- uansett størrelse. Sjekk med Granbergs Garveri hvor nærmeste forhandler ligger. Hvis ingen nær deg så får du tak i de på nettbutikker også. (Selger selv ca 500 slike impregnerte skinn hvert år, og har stort sett bare fått gode tilbakemeldinger) Skrapa (salta) skinn fungerer også fint, men regn med kort levetid. Slike skinn skal være BILLIGE!! -Ikke usannsynlig at du må kjøpe nye hvert år hvis de brukes en del. Og ikke tro du kan oppbevare de i hus. De lukter "død våt hund". De må henge ute i boden eller garasjen.

Linken din er til ei arbeidslampe med LYSRØR??

Per er nord i Sverige på jakt nå. Kommer hjem neste helg, så jeg skal nette opp med han da. Var visst ingen problemer med å få hjelp til jaktprøver o.l.

Har engelsk setter (6 år, hann) fra før. Så langt har jeg et godt inntrykk av jämthund når jeg har møtt på de med bikkja mi. -I hvertfall vs gråhund. Mulig jeg har vært heldig, men hos oss bor bikkjene inne hele året, så husfreden må kunne beholdes.

Har ikke fått snakket med han på Vormsund ennå men ringer igjen etter jobb så får vi se. -Ellers, hva er "å stille til jaktprøver"? Betyr det at man sjekker ut noen ganger for å se om bikkja har anlegg, for dokumentasjon av vellykket avl, eller er det full pupp med prøver hvert år, i alle år?? Hva er vanlig å kreve av en stakkars hundekjøper? -Jaktprøver er vel en positiv ting det. Jeg har bare ikke noe greie på slikt, så hvis "kravet" er å stille bikkja så må jo noen følge meg gjennom de første gangene slik at JEG skjønner bæret av hva som skal gjøres...

Skal du ha en Baikal så kjøp en brukt en som er minst 15-20 år gammel. De er faktisk laget bedre enn dagens nye. Skal du absolutt ha noe som er nytt og billig så syns jeg tyrkerne lager mye bedre våpen enn Baikal.

En kar leverte en fullgod Mauser til Lensmannen i juni da han ikke ville bruke penger på våpenskap. Da jeg gjorde han oppmerksom på at det faktisk var verdi i den dro han for å be om å få den ut for å sette den i butikk på kommisjon. Men da var den allerede spiker gitt! I dag tror jeg det er gått politikk i å destruere flest mulig våpen, uansett.

Miljø og trening betyr vel så mye som arv. Kanskje mer? Har sjøl en "høyfjellsracer" fra Trøndelag (ES), og siden jeg ikke lenger har rypeterreng så har det ikke blitt annet enn skogsjakt med han. Det har riktig nok ikke fungert noe særlig. Noe man lett kan skylde på arv. Men sannheten er nok mer nær at det ligger på eier'n. Først i år, nå som gutten er blitt 6 år, så har han begynt å gå tett med meg i skog. Dvs han blir i allefall ikke borte for meg lengre. Noe har skjedd. Det har gått opp et lys for han om at også jeg skal ha del i moroa. Du har skaffet deg ei tispe. Tradisjonelt er tisper mindre vidtgående enn hanner. Jeg ville ikke tatt bekymringene på forskudd, men jeg ville tatt treninga på alvor fra dag én. Gå gjerne via fagfolk og få hjelp. Det er verdt pengene om det koster noe.

3 sekunders biljakt, er vel 3 år ubetinget fengsel for slikt "dyreplageri"?

Rettelse... Det er ikke Hunter men et par Crispi Kongsvoll jeg har fått til utprøving. De har 2,6 mm skinn, samme som Alfa vil jeg tro.

Jeg har nå samlet meg litt erfaringer som jeg kan "øse" av. Har flere par jaktstøvler og fjellstøvler, og har gjort meg opp noen meninger. Alfa Hjerkinn: Såla inni er ei tynn lefse som måtte byttes ut tvert. La inn Sorbothane (de røde) og støvelen ble med en gang myer mere gangbar. Læret er tynt som på alle støvler med Gore-Tex. Vann trekker gjennom læret men går ikke gjennom membranen. Det kjennes dog "vått" og ikke minst kaldt ut, og bekrefter alle mine fordommer mot støvler med membran. Støvlene er HØYE, og jeg bruker disse under jakt i vått terreng. Godt grep på våt stein. Sånn passe halvfornøyd med disse. Scarpa militær feltstøvel, type "stødig": Har ikke funnet ut hva disse heter annet enn Scarpa. Fikk de utlevert i HV. Membranfri støvel som er rimelig god å gå med. -De laveste (skaftet) støvelene jeg bruker på jakt, men dette er en støvel med veldig høy og støtdempende såle, som i terreng føles litt styltete. De er desto bedre på asfalt, men det er jo av begrenset verdi for mange. Har ikke blitt våt i disse ennå, men så kan jeg smøre sko også jeg da. Læret blir imidlertid vått og det tar lang tid å tørke de. Ved bruk over flere dager i kulde er de rett og slett kalde. For lav for blautmyrene, jeg har tråkka over kanten flere ganger. NB! De knirker noe aldeles jævlig når de er nye! Varg Rastegaisa: Dette er de stiveste støvlene mine. Jeg veier godt over 100 kilo, så det er en bra ting i min verden. Det tar en god stund å gå de inn, med 3,2 mm tjukt lær. De må smøres grundig, og tåler det. Her er det ingen membran som tæres opp av silikon eller hva nå slags skumle kjemikalier som måtte finnes i skomøring. Skoene er noe glatte på våt stein. Her har de noe å lære av Alfa sine nye mykere såler. De er lavere enn Hjerkinn, men i alt annet enn madrassmyrterreng så er det Rastegaisa jeg foretrekker, uten tvil! Crispi Kongsvoll: Til utprøving, ikke testet ennå. Glimrende passform for min del dog, så det lover bra. Likevel, alle sko med Gore-Tex stiller med et handicap hos meg så vi får se. Crispi Makalu: Jeg har gamle modellen, den som Lars Monsen ga terningkast 6 etter Alaska på langs. Dagen etter at jeg kjøpte disse på gamle Speidersport møtte jeg Lars Monsen på Smuget over tre øl. Jeg måtte jo plapre om mine nye sko, stolt som en hana! Han spurte da om jeg skulle Norge på langs eller noe lignende. En liten 6 ukers tur i Børgefjell i det minste? Det måtte jeg jo innrømme at jeg ikke skulle, og at jeg vel egentlig hadde kjøpt de som vanlige fjellstøvler etter hans hederlige omtale. "IDDIOT!" kalte Lars Monsen meg da, og han hadde helt rett... Skoene er totalt overkill for vanlige dødelige, og først etter tre år og tre kilo med Sifra Lærimpregnering begynte de å mykne sånn noenlunde, så jeg i allefall nå kan bruke de med tung ryggsekk. Til kortere helgeturer finnes det mindre krevende sko som er bedre egnet, hvis man ikke da har masokistiske tendenser... Når jeg "en vakker dag" skal gå tvers gjennom Børgefjell så er det likevel disse skoene jeg kommer til å bruke. Alfa Bitihorn/Tinde: Samme sko, to forskjellige navn, alt etter farge. Lovende hikingsko for oss over 80 kilo + ryggsekk. Har ikke fått brukt de hardt ennå så jeg venter med konklusjon. Men så langt er jeg veldig fornøyd med disse da de dekker et bruksområde hvor mine Makalu rett og slett er for tøffe for meg.

Noen seriøse oppdrettere av jämthund i Mjøsdistriktet det kan tipses om?

Min første elg fra forrige søndag. "-Elg løper ikke etter at den er skutt!" Gammelt jungelord i RUM-klubben... (Jentene mine var med på post og fikk med seg det hele!)

"Drepte elgkalv mens barna så på" er bare én avisoverskrift fra i fjor. -Foreldre i fullt opprør over at en søt kalv ble "drept på denne måten". Jakta var selvsagt fullstendig lovlig og innenfor alle rammer for sikker skyting. Det er bare det at enkelte ønsker å lage fårikål av ethvert lite garnnøste de har fått rulla ihop. Varselskilt om at elgjakt pågår syns jeg er greit. Og hvis jakta pågår ved en skolevei er det vel nesten påkrevet. Jeg har ikke sett skiltet (foto??) men kan aldri tenke meg at det var satt opp for å skremme. Hva er greia med å tillegge jaktlaget slike holdninger uten at de får uttale seg??

Tok du deg virkelig nær av dette?? Overskriften din er litt tendensiøs, for det stod vel ikke "Fare! Elgjakt pågår", ikke sant? Det stod bare "Elgjakt pågår", og det er en enkel og grei opplysning til publikum. Kan hende noen legger symbolikk i bruk av trafikale fareskilt, og at dette derfor like gjerne kunne vært unngått. Men det er vel ikke akkurat noe å ta på vei for, syns vi?