sniper-two

Scooteren har høyere moro faktor, men ATV med belter kryper du bare kan drømme om å kjøre scooter...tenker på ved hogst og annen "nytte kjøring"

Disse skulle vist utklassere Tatou4S settet : http://www.motornorge.no/anbefalinger2/ ... -trek.html billigere er de også.......noe som har testet ?

Om dattera mi vil begynne med skyting skal hun definitivt få en slik og en "Hello Kitty" AR-15

Hele DFS Saueren er jo stygg som juling......om ikke å snakke om klovnedraktene de skyter med. Buksene til Curling gjengen er jo 10X bedre.

Du trenger jo ikke ha noe med naboene å gjøre.....er de i utgangspunktet noen drittsekker trenger man ikke føye seg. Skaff deg en Dachs du ref : Det er få ting som er egnet til å vekke så mye harme blant naboer i en trappeoppgang, som å ta til seg en hund eller katt. En nabo hevder kanskje at han er allergisk mot dyret, hvoretter styret eller utleier krever at dyreholdet avvikles. Som ris bak speilet trues det med utkastelse og kanskje også tvangssalg av leiligheten. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hvilke rettigheter du som dyreeier har. Det spiller i utgangspunktet ingen rolle om du leier din bolig, om du er selveier (eierseksjonssameie) eller om du har borett til en borettslagsleilighet – regelen i lovverket er den samme. I det følgende vil borettslaget bli brukt som eksempel. Hva sier loven? Hvis det ikke er innført forbud mot dyrehold i borettslaget, er det i utgangspunktet fritt frem. Dyreeier kan holde seg med de dyr han vil, så lenge dette ikke er til urimelig eller unødvendig sjenanse for øvrige beboere. Det skal altså en del til for å kunne nekte en andelseier å holde dyr. Borettslaget, ved generalforsamlingen eller styret, må likevel kunne innføre rimelige ”kjøreregler”, bl.a. om at hundeeiere må plukke opp etter hunden og at hunden må føres i bånd på borettslagets område. Hvis borettslaget har innført forbud mot dyrehold, sier loven at andelseiere likevel har rett til å holde seg med dyr, dersom ”gode grunner” taler for det, og dyreholdet ikke er til ”ulempe” for øvrige beboere. Dersom lovens vilkår er oppfylt, behøver altså ikke andelseieren å respektere forbud i husordensregler eller vedtekter. Som leseren vil forstå, er imidlertid lovens begreper svært skjønnsmessige, og det er ikke alltid like enkelt på forhånd å vite om man har retten på sin side. I de fleste tilfeller vil vi derfor fraråde andelseiere å trosse forbudet før spørsmålet er avklart, med mindre det er mer eller mindre gitt at forbudet må vike for loven. Dersom borettslaget, hvor det har vært tillatt med dyrehold, innfører forbud, må laget i utgangspunktet akseptere at dyreeiere beholder dyrene de allerede har, uavhengig av om lovens vilkår for øvrig er oppfylt. Gode grunner og ulemper. Skoleeksempler på gode grunner i lovens forstand er den blindes behov for førerhund og politihunden. Det er imidlertid på det rene at også medisinske grunner kan være nok til å utgjøre gode grunner i lovens forstand. Fra rettspraksis har vi eksempler på at mennesker som går gjennom en tung periode, f.eks. i forbindelse med samlivsbrudd, vil kunne ha gode grunner. Det samme gjelder mennesker som av depresjon eller andre grunner isolerer seg i hjemmet – som alle vet skal hunder ut på tur hva enten eieren vil eller ikke. Ulemper kan være alt fra støy (bjeffing) og lukt (katter som gjør fra seg i oppgangen), til allergiske reaksjoner som følge av dyreholdet. Det er imidlertid ikke nok at naboen generelt misliker hunder og henviser til at dyrehold er forbudt iht. husordensreglene. Loven krever at det foreligger en konkret og påviselig ulempe. Det må også være årsakssammenheng mellom dyreholdet og ulempen. Dersom hunden ikke forverrer allergikerens tilstand overhodet – f.eks. fordi hunden bringes ut og inn av leiligheten gjennom en egen inngang, så er kravet om årsakssammenheng normalt ikke oppfylt. Interesseavveining. Hva så hvis dyreholderen har gode grunner, samtidig som dyret er til ulempe i lovens forstand for øvrige beboere? Herom strides de lærde. Enkelte mener at såfremt dyreholdet faktisk er til ulempe, så må dyreholderens gode grunner vike. Etter vår mening er ikke dette holdbart. En slik forståelse av loven betyr at hundens gjøing når postmannen smeller i postkassene i trappeoppgangen én gang daglig stenger for den blindes adgang til å holde seg med blindehund. Slik vi ser det må det foretas en interesseavveining mellom dyreeierens gode grunner og øvrige beboeres ulemper. Jo sterkere ulempe, desto sterkere gode grunner må det kreves. Vi har eksempler fra rettspraksis hvor retten har funnet at dyret er til ulempe i lovens forstand, men at dyreeierens grunner er så vidt sterke at naboens ulempe må vike. Vi understreker imidlertid at det ikke med sikkerhet kan sies at det skal foretas en interesseavveining som nevnt, før en sak av denne art kommer opp for Høyesterett (noe som foreløbig ikke har skjedd). Over til noe annet: Hva hvis dyreholderen ikke har gode grunner, samtidig som dyret ikke er til ulempe for øvrige beboere overhodet? Også dette er et stridsspørsmål, hvor enkelte mener at kravet til gode grunner er absolutt, og at borettslagets forbud i slike tilfeller må respekteres. Heller ikke dette spørsmålet er bragt inn for Høyesterett etter at vi fikk nye lovregler på området. Etter vår oppfatning må det stå enhver andelseier fritt til å holde seg med dyr så lenge dyreholdet ikke er til ulempe for noen. Det motsatte standpunkt er imidlertid forsvarlig rent rettslig, og ”fasitsvaret” får vi nok ikke før en sak som dette ender i Høyesterett. Må jeg flytte? Fra tid til annen mottar leietagere beskjed om at de må flytte ut, likesom selveiere og beboere i borettslag får beskjed om at leiligheten må tvangsselges – med mindre de kvitter seg med dyret. For de fleste er imidlertid hunden, katten, undulaten, marsvinet eller hva det måtte være, det dyrebareste de har, så å kvitte seg med dyret er sjelden et reelt alternativ. Vår erfaring bl.a. med styrer i norske borettslag er imidlertid at kunnskapene om gjeldende rett på dette området ikke alltid er helt – skal vi si – ”up to date”. Med svært få unntak er det ingen som kan tvinge deg til å flytte med mindre det foreligger en rettskraftig rettsavgjørelse, og i de fleste tilfeller har du krav på å få saken prøvd for retten. Det er slett ikke sikkert at styret har rett i at ditt dyrehold er uberettiget, og da har du rettslig krav på å bli boende, også med ditt dyr. André M. Carlsen Advokatfullmektig Advokatfirmaet Ole Christian Høie

5,56Nato ja, og demperen er montert av Jakt og Friluft i Arendal, så tings skal være på plass. Som sagt går den hull i hull med S&B FMJ 55grs, men jaktammoen edrer seg...

http://www.reloadersnest.com/

Har du ei rifle som ikke liker kuler har du nok i SV rifle

Skal være god klaring da dette er en Titandemper jeg fikk til en Colt M4 i 2003

Her må det forskes !

Hmmmm. Du sier ikke det Jeg har en REM SPS i .223 med en Hausken Titan demper. I august skjøt jeg indretier med Winchester Supreme Ballistic Silvertip sammen med S&B FMJ 55grs Perfekt tenkte jeg. Billig treningsammo og jakt ammo går likt. I desember hadde jeg et par "vel lave" skudd på rådyr. ca 150m hold. treffet var lavt i hjertet. Merksnodig tenkte jeg og testet rifla på et A4 ark. BOM ! hmmmm Skjøt på en fjellvegg som bekreftet et treff 20-25cm kl 7. La deretter i S&B FMJ ammoen og plukket småstein på 100m Dette var en skikkelig oppvekker. Jaktammoen endret treffpunkt betraktelig, noe Teningsammoen ikke gjorde. Noen vært borti så store avvik ?

Jeg har begge og er like fornøyd med dem på "hver sin måte" Handlet meg også en CZ SP01. Denne er jeg mest fornøyd med.

Optikk først, deretter tenker du rifle ! Meopta sikte til 6000,- da får du bra optikk du kan føre videre på en evt. ny rifle.

Sjekket litt opp med reiseforsikringen min med tanke på utenlands jakt. Forsikringen gjelder så lenge det er 1 overnatting med i bilde og den dekker opp til 15000,- dvs....snaut kikkertsikte på rifla (med tanke på tyveri holder dette ikke) Ble anbefalt å tegne ekstra verdi forsikring når deg gjalt våpenet.

Enig i det om du kjører mye på Asfalt sommerstid. Om du bruker doningen på grus, gress og ellers utemark i de fleste tilfeller tror jeg at en ATV av type Polaris, Arctic Cat osv er såpass grovt designet at dette ikke er et problem. Jeg som sagt ville hatt asfalt dekk sommerstid og belter høst og vinter. Da kjører jeg ikke på annet en skogsveier og utemark. Når Fjallasport og Arctic Truck bygger om skifter de ikke bærebruer styrestag eller noe annet belastningsutsatt på bilen. 42" dekk leider på en del det og....og det hele året

Ser at til mitt bruk ville nok en 4X4 med Tatou4S være det optimale. Ønsker asfalt dekk til sommer bruk og Belter til Høst og vinterbruk..dvs dra elg og jobbe med ved.

Dette må jo være det råeste på markedet ! http://www.camoplast.com/en/videoGallery/index.php http://www.camoplast.com/en/videoGallery/index.php http://www.camoplast.com/en/videoGallery/index.php Har noen på kammeret slik ?

Kunne godt ha vært med på en slik tur selv. Må bare få tatt kurset.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/100204 ... lere-vapen Politiet beslaglegger stadig flere våpen Våpenbeslagene i Oslo har økt kraftig fra januar i fjor til januar i år, viser tall fra Oslo-politiet. Vi opplever at det er veldig mange skytevåpen i det kriminelle miljøet. I januar i år har vi beslaglagt 28 skytevåpen bare i vårt område av Oslo, mot 15 slike beslag i samme måned i fjor, sier stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon til Dagsavisen. Nye tall fra Politidirektoratet viser at det er registrert over 1,2 million skytevåpen i Norge. I tillegg kommer flere hundre tusen uregistrerte hagler, og et ukjent antall uregistrerte, illegale håndvåpen. Ifølge internasjonale undersøkelser er det bare i USA, Jemen, Sveits og Finland at det er flere våpen per innbygger enn i Norge. Stølen viser til at utlendinger står bak halvparten av lovbruddene i Oslo. Han vil kaste dem ut. – Vi kan ikke tillate at kriminelle går rundt med ulovlige skytevåpen på seg. Sånn skal vi bare ikke ha det. Når vi i tillegg vet at halvparten av alle som pågripes for lovbrudd i Oslo er ikke-norske statsborgere, mener jeg myndigheten må ta et sterkere grep, sier Stølen. Som et illustrerende eksempel peker han på at dersom man får en person inn i sitt eget hjem, og personen oppfører seg truende og ubehagelig, så er det naturlig å kaste denne personen ut. – Dette burde også være konsekvensen for dem som kommer til landet vårt for å begå kriminalitet. Men faktum er at 33 prosent av de vi pågrep i Oslo for ti år siden var ikke-norske statsborgere. Nå har prosentandelen økt til 50 prosent, sier Stølen. (©NTB)

Det er som det sies. Hadde en jeger uttalt seg på samme måte hadde hekkan vært i gang. Håper han slavisk anmelder hver enkelt tilfelle. Som "EirikR" sier....når jeg skyter Gaupe eller kanskje en ULV en gang skal jeg også stå frem med DET 17 Mai gliset.

Ja. Vi fikk 20 cm til i går....i tillegg til de 40 vi hadde..... Jeg selger billig snø nordover. Kjøper betaler frakt

Mindre vanndamp bremset oppvarming Vanndamp 10 km over hodene våre spiller en viktig rolle i klimamodellene. Forskere i USA og Sveits viser i en ny studie at det har skjedd en reduksjon av vanndamp i deler av atmosfæren det siste tiåret, og mener at dette har betydelig effekt for temperaturen på jorda. Satellittmålinger og data fra ballonger forteller at forekomsten av vanndamp i nedre del av stratosfæren er redusert med ti prosent på 2000-tallet sammenlignet med tiåret før. Stratosfæren er den delen av atmosfæren som strekker seg fra omlag ti kilometers høyde og opp til 50 kilometers høyde. Forskernes modeller tilsier at det reduserte nivået av vanndamp har gitt en 25 prosents reduksjon av tempoet i temperaturøkningen nede på jorda siden 2000. Det vil innebære at noe av den beregnede effekten av utslipp av CO2 og andre klimagasser fra menneskelig aktivitet nulles ut. Anerkjent Arbeidet er ledet av en verdens fremste klimaforskere, Susan Solomon ved USAs føderale National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Solomon har hatt sentrale roller i FNs klimapanel IPCC. Studien er nylig publisert i tidsskriftet Science. Det er kjent at vanndamp bidrar til drivhuseffekten, ved siden av drivhusgasser som CO2. Vanndamp føres opp i stratosfæren hovedsakelig fra tropene. Dessuten bidrar også nedbryting av metan til vanndamp i stratosfæren. - En komponent Susan Solomon ved NOAA. (Foto: Jill Johannessen) - Vanndamp er én av en rekke komponenter som vi forstår vesentlig mindre av enn klimagasser som CO2, sier forsker Gunnar Myhre ved CICERO til forskning.no. Særlig siden 1990 har målingene av vanndamp i atmosfæren blitt mye mer presise. Før dette foreligger det bare i begrenset grad gode tall. Den globale temperaturutviklingen siden 2000 er omstridt. Solomon og hennes medforfattere tar utgangspunkt i at det har skjedd en utflating av temperaturøkningen siden 1980- og 1990-tallet. De mener at redusert forekomst av vanndamp i stratosfæren kan bidra til å forklare denne utflatingen. - Man må være forsiktig med å snakke om en utflating av temperaturøkningen, sier imidlertid Myhre, og viser til uenighet om tolkning av temperaturdata fra jordoverflaten. Få data Siden vi ikke vet særlig mye om hvordan konsentrasjonen av vanndamp har vært før, kan vi ikke vite hvordan nivåene på 1980- og 1990-tallet skal vurderes. Dersom det er dagens nivå som er unormalt lavt, vil temperaturen nede på jorda få en puff oppover dersom nivåene av vanndamp igjen øker. Myhre sier at det trengs mer data, og at vi vil lære mer om betydningen av vanndamp i stratosfæren når vi har mer omfattende tidsserier. - Endrer ikke Forskerne bak studien i Science skal være de første til å knytte variasjoner i nivået av vanndamp i stratosfæren med faktiske endringer i den globale temperaturøkningen de siste par tiårene. I følge en pressemelding fra NOAA mener forskerne at økningen i vanndamp i denne delen av atmosfæren kan bidra til å forklare noe av den økede takten i den globale oppvarmingen på 1990-tallet. De bestrider ikke at menneskeskapte utslipp står for brorparten av temperaturøkningen. - Dette endrer ikke den grunnleggende konklusjonen om at kloden har blitt varmere og at mesteparten av denne økningen er knyttet til utslipp av menneskeskapte klimagasser, sier Solomon sier til New York Times. Skapes i tropene Årsaken til nedgang i vanndamp i nedre del av stratosfæren de siste ti år er ikke kjent. Tilførselen av vanndamp til denne delen av atomsfæren kommer i stor grad fra tropiske hav og variasjoner antas å være knyttet til tropiske værfenomener. Den nederste delen av atmosfæren kalles troposfæren. Karen Rosenlof ved NOAA er en av medforfatterne på studien. Hun sier at tilførselen av vanndamp er knyttet til lavere temperaturer i grenseflaten mellom troposfæren og stratosfæren. - Det vi ikke vet er hvorfor temperaturen har falt, sier hun til tidsskriftet Scientific American. Referanse: Susan Solomon, Karen Rosenlof, Robert Portmann, John Daniel, Sean Davis, Todd Sanford, Gian-Kasper Plattner: ”Contributions of Stratospheric Water Vapor to Decadal Changes in the Rate of Global Warming”, Science, publisert online 28. januar 2010. DOI: 10.1126/science.1182488.

Ser bare positive ting ved å fore dyrene vinterstid. Flere overlever slik at man har flere å jakte på....samt at jeg ville heller blitt skutt enn å sulte ihjel vinterstid......men det er bare meg

Hassel, ødelagt noen stålmål i det siste ?

Samme pris som en brukt komplett Glock Jaja, det koster og være kar. Sendes til hele verden også.