Celcius

Leste for en tid siden om en Mink som hadde bitt seg fast i beina på en Gråhegre som stod i fjæra, muligens det var her på kammeret. Ja, skulle hatt hund, kunne ha kommet raskere over større områder da, og hund finner det meste, enten det er ungminker eller eldre Minker, hvis det er noe på en holme, øy eller ett skjær. Er da også avhengig av å ha skytevåpen med meg, fortrinnsvis hagle vil jeg tro. Men kan ikke ha hund akkurat nå, grunnet annet husdyr. Ser ikke bort fra at jeg skaffer meg en om noen få år, hvilken rase har jeg ingen anelse om ennå. Var ett eldre søksenpar som bodde alene her på en holme frem til slutten av 70-tallet. bror/søster uten strøm og ikke annet enn en brønn som drikkevannskilde. De fikk en katt på slutten av 60-tallet ( av søstra til en kamerat av meg ). Denne katta tok Mink, hvis den fikk sjansen. Katta patruljerte daglig ett steingjerde sør for huset, og tok Mink rett som det var. Også jeg kan tenke meg at hvis man får tatt ut mange nok voksne Mink i ett område så vil bestanden gå kraftig ned for en periode. Er ikke flere som yngler der da, og det tar sikkert en tid før nye mink - unge som eldre kommer inn i området. Men ser her at mink vandrer mye, men det er kanskje ungdyr på sensommeren og høsten. Så lenge den har unger holder den seg i ro i ett område hvis det er mat nok.

Meget mulig du har rett. Har hekket ca 40 - 60 par grågjess i umiddelbar nærhet siden begynnelse av 90-tallet. De siste 10 - 15 åra har jeg observert få grågjess med unger. Jeg vet med sikkerhet at folk har ranet mange Grågjess enkelte år, og Havørn har vært ett "problem". men er bare ett fåtall grågjess med unger som jeg har observert de siste åra mot tidligere, da 10 - 15 par kunne komme med store ungeflokker. Fant rester av en Grågås ( bare en masse fjær ) sommerstid for noen få år siden, tenkte det var havørn som hadde vært på ferde, men kanskje Minken tar Grågås hvis den overrasker Grågåsa på rede? Når det gjelder Grågåsegg tenkte jeg de ble for store og harde i skallet til at Minken greide å få de med seg, eventuelt få hull på egga. Men i år har det vært litt bedre enn på mange år. Kanskje fordi jeg har tatt noen minker i felle de siste åra. For første gang på mange år har jeg sett flere Ærfugl med unger, noe mere Terne, og noen Fiskemåker som har berget ungene til flyvedyktig alder. Men mange har blitt plyndret av minken også. Ellers er jeg uenig med disse forfattere av linken der de nevner at fellefangst av ungMink er til mer eller mindre ingen nytte. Jeg mener at en felt Mink er en Mink mindre i ett område, uansett kjønn og alder. Blir ikke denne ungMink felt, så vil den få betydning for fuglebestanden. Senere vil den også få unger og bidra til ytterligere mengder med Mink. Vil tro at man neppe kan holde ett område helt fri for Mink i lengre perioder, men man kan holde bestanden såpass lavt at sjøfuglbestanden tar seg noe opp. Vil jo alltids komme streifdyr inn i ett område, særlig hvis det ikke er revirhevdende dyr der. Dette kan sikkert være eldre enslige mink eller ungmink på vandring. Derfor mener jeg at all fangst av Mink har betydning, ungMink eller eldre Mink. Hvorfor ikke fange en ungmink mens den er ung og uerfaren, og går lett i feller? Hvorfor vente til den blir eldre, har gjort mere skade, forplantet seg og blitt mere sky ovenfor feller og mennesker?

Kom over dette da jeg søkte på nettet. Erfaringer fra utryddelsen av mink på øya Rott 1989-1992: strategi for fellefangst, effekt på fuglebestander og konsekvenser for forvaltning av natur Av Aanen Munkejord og Vegard Ankarstrand Larsen http://www.hjelmsoya.com/rottmink.html Er ikke helt enig / har samme erfaringer nødvendigvis i alt. Bla. blir Svartbak og gråmåke sterkt påvirket av Mink her i området. Når det gjelder Grågås er jeg mere usikker, men minken tar sikkert småe gåseunger og muligens egg. I stor grad har også jeg fanget yngre mink, men også voksne Mink har gått i både Synningsfella og Conibear hos meg. Her i området bruker Minken store områder, muligens siden den har utryddet det meste av sjøfuglkoloniene, Terner har helt forsvunnet. Der Minken bruker mindre områder - er nesten alltid tidlig i yngleperioden, og/hvis den har/hadde godt med sjøfugl i nærheten av seg.

Viltart: Mink Antall: 5 Våpen: Conibear - Synningsfella Poengsum: 100 Bilder: se fellefangst av Mink 2010

Ny Mink i samme felle som tidligere i dag Også den tatt i naustet i samme felle og på samme sted som tidligere i dag. Etter at jeg justerte utløserpinnene har det blitt bedre slag, denne gang over nakken. Lurer på om disse 2 jeg har tatt i dag er unger av minktispen som jeg tok for noen dager siden. De er større en moren i såfall. Åtet er døde vaktler og etterhvert ørret, for noen dager siden tygget mink seg gjennom nettingen til ett bur i naustet og drepte minst 28 vaktler som jeg hadde avlet opp i sommer. Buret var tomt, samtlige drept, fant 10 stk gjemt under en stooor vedstabel. Heldigvis hadde jeg 8 stk vaktler igjen i ett forsterket utebur, så jeg har mulighet for å øke bestanden. Fikk også 4 stk synningsfeller i dag, som er satt opp i naustet, dermed står det 6 feller der nå. Over helga får jeg kjøpe noe ferdigmørtel og om mulig støpe igjen disse hull der minken kommer seg inn i naustet. Naustet står på en steinfylling, og minken kommer seg trolig inn i naustet under grunnmuren igjennom store steiner på sjøsiden. Blir ett h#%#"&%¤ arbeide dette, da det er så mye skrot i naustet som må flyttes unna etterhvert som jeg sjekker opp og støper igjen mulige hull. Bilder av nr 2 Mink i dag. Kanskje noe mere brunlig på farge enn den jeg tok noen timer tidligere i dag, men begge så temmelig kullsvarte ut. 5 Minker hittil i år.

Ny Mink i dag, samme sted som sist - i naustet. Den har vært og utløst fellene ett par ganger. Denne gang blir jeg å dra de 2 utløserpinner litt mere fra hverandre slik at de dekker mere av åpningen i slagfella. Helt svart denne også, med hvit flekk under hakka og en liten hvit flekk på brystet. Bilder. Har bestilt 4 stk Synningsfeller for noen dager siden, er sikrere å bruke i nærområdet. Må endevende hele naustet for å finne hvor minken kommer inn. Er ganske sikker på at den kommer seg inn gjennom gulvet som er en steinfylling. Skal sjekke langs den ene langveggen mot sjøen og fylle eventuelle hull igjen med betong. Hittil i år fanget 4 stk Mink.

En hunnMink i dag ble fanget i naustet. Den hadde drept en rekke fugler jeg hadde der, spist seg gjennom netting i taket. Satte opp 2 stk conibear 120 i går. Minken utløste begge feller i går og i natt uten at den gikk i fella, men den fikk med seg åtet. Snudde fella, slik at utløseren var innerst i kassa, slik måtte Minken lengre inn i fella før den utløste. Dermed var det gjort, Minken satt i fella i dag da jeg sjekket den kl. 18.00 Riktignok hadde den fått bare en bøyle over hode, men hode var slått flat. Bilder: Totalt 3 minker hittil i 2010

kimjorgen ( Skabbrev kan ikke skytes utenfor sesong nei. Med mindre du søker om det. ) Dette er feil. I følge dyrevernsloven står dette: Avliving av skabbrev Lov om dyrevern § 6: Råkar nokon på eit dyr som synleg er sjukt, skadd eller hjelpelaust, skal han hjelpa det så langt råd er. Når det er klårt at dyret ikkje kan leva eller verta godt att, kan kvar den som råkar på det, taka livet av dyret med det same i samsvar med reglane i § 10, i dyrevernloven, såframt det trengst for å spara det for meir liding. Har en ikke mulighet for å avlive en hardt angrepet skabbrev selv, kan en ta kontakt med den lokale viltnemd. Men ja, en plikter å avlive hardt skadede dyr, og syke dyr for å unngå / påføre dyret videre lidelser. Dyrevernsloven: http://oslovet.veths.no/compendia/fdyr/KAP05.pdf

Jeg trodde det var en ganske stor enighet i det at jaktvåpen ikke var det som først og fremst ble benyttet til kriminell virksomhet, ikke minst etter å ha lest diverse innlegg her på forumet angående stadige innskrenkninger og regler angående våpen. Mulig jeg tar feil, og at jaktvåpen er svært populære blandt kriminelle. Stort sett er det eneste som kan selges av uregistrerte våpen hagler kjøpt før registreringsplikta kom, i tillegg noen få rifler gjemt unna under II verdenskrig, i hovedsak gamle Mausere og Krag. De fleste Mausere og Krag er ombygde, noen etterregistrerte, plomberte, og andre levert inn under ett par våpenamnestier. Da står det i hovedsak uregistrerte hagler igjen, og mulig disse er svært populære blandt kriminelle. Men mener trådstarter at disse hagler bør ha registreringsplikt også hos gammel/nåværende eier? Jeg vet at ved salg av disse hagler så skal de registreres/etterregistreres, men ville det da ikke like greit vært ett godt moment at alle disse uregistrerte hagler måtte registreres uansett stand, kjøpetidspunkt og eierforhold? Da ville alle våpen nær sagt være registrerte, og bakgrunnen for å spørre om ett våpen er registrert i stor grad falle bort. Jeg forutsetter da at de fleste her ikke besitter uregistrerte rifler, revolvere og pistoler, og langt mindre legger de ut for salg. Gamle svartkruttvåpen og plomberte våpen ser jeg bort fra da de stort sett er i fritt salg. Riktignok ble hagler brukt ved en del bankran tidligere på 70 og 80-tallet. Om det var registreringsplikt eller nye sikkerhetstiltak ved bankene som fikk denne geskjeft til å gå ned vet jeg ikke. Ellers tror jeg ikke dette er noe stort problem, sikkert en viss etterspørsel etter uregistrerte hagler, og eventuelle kjøpere og selgere av uregistrerte hagler bryter forsåvidt loven. Men hva med de som lovlig besitter uregistrerte hagler og får disse stjålet ved ett innbrudd? I værste fall har de ikke engang skrevet ned våpennummeret, og Politiet har stort sett ingenting å gå etter annet enn fabrikat og utseende. Så lenge disse "gamle" uregistrerte hagler finnes, vil en og annen spørre om de er uregistrerte og selges slik, uansett om det ikke er lovlig. Eneste måten for å slippe unna dette er å kreve at alle hagler skal registreres dvs. etter-registreres, uansett alder og tilstand. Dermed finnes det ikke grunnlag for å spørre om disse våpen er registrerte eller ikke, for da er de det nemlig. Må også påpeke at jeg etter-registrert alle mine gamle hagler midt på 90-tallet. Dette angret jeg på da den nye jaktgarderobe kom, jeg vet ikke om disse gamle hagler kommer inn under disse 6 jaktvåpen. Jeg etter-registrerte mine gamle hagler av sikkerhetshensyn og kjøpe våpenskap. Hadde jeg ennå hatt disse som uregistrerte, ville jeg ikke solgt de videre uten at ny eier registrerte dem, med mine påførsler på våpensøknader. Dette begrunnet med sikkerhet og regler om at eldre hagler skal registreres ved eierbytte. Ved å ikke skrive registrert/registreringsplikt ved salg av eldre hagler, så får en jo nesten garantert spørsmål om dette vedrørende registrering av mulige kjøpere.

Greit nok at en ikke skriver dette at våpenet er registrert, men dette blir vel nevnt under samtale med eventuell kjøper, ikke minst i forbindelse med våpensøknad fra eventuelle kjøpere? Hva gjelder dette? Jeg vil tro det i hovedsak gjelder eldre hagler kjøpt før registreringspåbudet. Er vel lite av hagler, jaktrifler, revolvere og pistoler av nyere dato som ikke er registrerte? Dermed er problemstillingen ikke av den største for eventuelle selgere. Mange eldre hagler er etterregistrerte, og "utbudet" av eldre hagler er vel ikke så stort på Finn.No?

Skinnet er brukbart vinterstid hvis reven ikke har skabb. Ellers flådde vi halen av halebeinet og tørket dette tidligere. Reverumpa hadde vi så hengende i radioantenner bak på Volvo Amozon, gamle Ford taunus,er++ på midten av 70-tallet, eventuelt hengende i frontspeilet i kupeèn. faktisk noen som hadde revehaler hengende etter antenner på mopeder også når jeg tenker meg etter, og fargede saueskinn trekt over setet.

Tror den minste mengde du får av rå Linolje og Terpentin er 1l flasker/kanner. I utgangspunktet blir dette da 2l. Men man blander dette tykkere etterhvert. Har alltid brukt dette, men har prøvd diverse stokkoljer som har fulgt med pussesett eventuelt våpen, og vil si denne blanding er like bra. På lakkerte skjefter pusser jeg bort all lakk, skrur av kolbekapper, løp, reimfester og alt av metall. Har på denne olje overalt hvor jeg kommer til. Senere polerer jeg det man ser av skjeftet når alt er montert, det samme gjør jeg med våpen som selges med oljede skjefter.

Du kan lage din egen stokkolje av rå Linolje og Terpentin. Den beste Linoljen er kaldpresset Linolje. Rå Linolje trenger bedre inn i treverket enn kokt Linolje fordi den har mindre molekyler. Tynnest blanding først og så etterhver tykkere blanding. Vil du ha farge på oljeblandingen så kan du tilsette beis, eventuelt fargepigment som selges i pulverform. Skal du bruke fargepigment, så bland dette sammens med den råe Linolje i 50/50% blanding slik det blir en pasta. Dette skal blandes grundig. La dette stå 1 - 2 døgn før du sper på mere Linolje og Terpentin. Hvor mye flytende du blander i, avgjør hvilke fargenyanse du får fra lys til mørk utgave av den valgte farge.

Grei oversikt, og ganske logisk. De patroner med bredest og dypest hull i kulefront ekspanderer best, her spiller vel hardheten på blyet også inn. Andre egenskaper som teller er også presisjon på ammo,en, praktisk bruk osv. Er enig i at utvalget på .22 ammo på ditt hjemsted er heller dårlig.

Hagla dvs. 9mm flobert er registreringspliktig. ut fra vanlige "normer" som ble innført angående registrering av hagler. Det betyr, at har du hatt hagla fra før ca 1992, kan du beholde den uregistrert. Skal du selge den, plikter både selger og kjøper å påse at hagla registreres. Jeg selv etterregistrerte ei slik hagle på midten av 90-tallet sammens med annen hagle. Dermed har jeg våpenkort på 9mm flobert. Denne kjøpte jeg brukt på 80-tallet. Hvorvidt man "finner" lovlig ammo til denne 9mm flobert i Kongeriket Norge eller ikke har ingen betydning, det finnes en rekke kalibre der ammo er gått ut på dato, men kalibret er registreringspliktig. Tilgjengelighet på lovlig ammo har således ingen betydning for om ett våpen er registreringspliktig eller ikke. Også hagle cal. 410, cal .24 cal 8, cal 6, cal 4 er registreringspliktige, selv om man "bare" finner patroner ladet med bly til disse. Var vanskelig nok å få fatt i denne 9mm flobert ammo før forbudet mot bly kom. Men 9mm flobert kan bruke kulepatroner, vet at enkelte forhandlere har hatt disse patroner inne til langt utpå 2000-tallet.

Egentlig merkelig hvis de skulle vært skutt, ville tro de var mere spredt da, eventuelt prøvd skjult, enten ved å grave de ned, eller synke ørnene i sjøen. Hvis dette skjedde i vinter, så er vel det meste borte i forråtnelsesprosessen, men knuste bein kan vitne om skuddskader av rifle eventuelt hagle. På den annen side er dette langt unna beboelse, så skyting høres ikke så lett. Forgiftning kan være ett alternativ. Men dette er jo ett område folk vanligvis ikke ferdes vinterstid, bortsett fra ett fåtall fiskere da muligens. Var jo en skikkelig kald vinter også, så de kan jo ha død av annet som kombinasjon av kulde, mat og vannmangel. Muligens har de faste vannpytter/tjønner som de drikker av uti øyene, hvis disse er totalt gjenfrosne ( noe de sikkert var i vinter med mye frost og tildels mye snø ), er det vel naturlig at man kan finne flere døde havørner i nærheten av slike vannpytter/tjønner.

5 døde Havørner er funnet på ett forholdsvis lite område ved Sør-Horsvær i følge Runar Jostein Omnø, naturoppsynet på Helgeland. Dette står skrevet i en lokalavis. Etter det jeg skjønner har de vel gått av med livet i løpet av vinteren. Siden det er så mange døde havørner funnet på ett lite område, har man mistanke om ulovligheter. Ørnene skal / skulle sendes inn til undersøkelse. Sør-Horsvær hører vel til Sømna kommune, dette er også ett naturreservat. For noen år siden ble flere, 2-3? Havørner fynnet i noen Tjønner på Vega, druknet. Man gikk ut fra at de hadde glitt uti vannet når de skulle drikke, grunnet is rundt tjønnene, og derved druknet / frosset ihjel.

Hva blir vektlagt når dere velger preparant? Han / hun skal ha utdannelse, vite hva man gjør, og være pinlig nøye. Hvor viktig er prisen i forhold til ferdigheter? Ferdighetene betyr alt, hjelper ikke at en er rimelig hvis det ferdige resultat er elendig, eller er fullt av utøy etter noen måneder. Men ublue priser er ikke bra. Hvilke dyr bryr du deg om å få stoppet ut? Evt. hvilke du ikke bryr deg om å få stoppet ut? I hovedsak dyr jeg feller selv, dyr som ikke har for store skader, og er ett godt utgangspunkt for utstopping.

Enig i at skadefelling ikke har noe med ordinær jakt å gjøre, selv om det er jakt på en måte. Vil man ikke ha gås på sine jorder, så er det å henge opp døde fugler en god ide. Her i umiddelbar nærhet var / er det minst 40 par Grågjess, sannsynlig flere i vår. Jeg har bare observet ett par med unger, og det var natt til 16 Mai, jeg så ett par hvor jeg kunne telle 4 små gåsunger. Har vært mange par uten unger, og som heller ikke ruget. Bla. 4 par som jeg så rugende var plutselig borte her i slutten av April. Mink er det ikke, fordi annen fugl som Tjeld, Fiskemåke og Blåmåke har fått være i fred etterhvert som de har lagt seg opp. En av grunnene er at noen nye tilflyttere konsekvent har ranet etthvert grågåsrede i nærheten de siste 6 - 8 åra. De har også vært på privat område ( nesten alle holmer er private ), men jeg har ikke greid å ta de på fersken ennå. Derimot har jeg sett dem på holmene til andre grunnneiere nattestid, hvor voksne saumfarer holmer, og barna gjør det samme på dagstid. Så dette nærområdet mitt gir ikke noe tilvekst angående Grågås dette året i hvertfall.

Ta kontakt med Stenvaag og hør. http://www.stenvaag.no/web/onimages/Ans ... ft2009.pdf

Noe futt er det i kulepatronene til 9mm Flobert. En tom 25l silodunk går forholdsvis greit å treffe på ca 15m, og kula gikk rett gjennom begge sider på silodunken. På samme dunk skjøt jeg ikke gjennom en side med Diana 34 cal .22 luftgevær, ble bare en bulk. Kula fra 9mm Flobert gikk også dypt inn i en 2" tykk plank. Jeg hører godt disse Flobertkulene i luften på deres ferd, enten det kommer av at de kanter noe og lager denne hvisle-lyden. Som nevn skyter jeg over med min 9mm Flobert Anschütz trosthagle. Dette kommer helt sikkert av at hagla er lita og kort, inkludert kort skjefte. Kan tenke meg man får høyere treffpunkt da. Dette noe off topic i forhold til trådstarters spørsmål.

Diverse deler går vel greit å få tilsendt til Norge hvis selger godtar dette. Men en hel og funksjonsdyktig hagle i ett Flobert kaliber er registreingspliktig ved nye kjøp her i Norge, akkurat som hagler i "vanlige" kalibre. Dessuten er Flobert EWB pliktige i diverse EU land, det betyr at de er registrerte. EWB erforderlich! Wichtiger Hinweis! Der Verkauf zwischen EU-Staaten muss mit dem EU-Formular "EU-Anlage 19" abgewickelt werden. Important Note! For sales between EU countries, usage of form "EU Addendum 19" is required. (--> Download) Dermed må man ha import og politillatelse/kjøpetillatelse for innføring av disse våpen når de er komplette, det samme gjelder ammo.

Ammo var det en her inne på kammeret som solgt. Dette var kulepatroner, og mener han tok 300,- kr for 100 patroners eske. Ser det er de som har gitt opp mot 1000,- kr på Qxl for ei 50 skudds eske med hagleammo. Dette synes jeg er gale-Mathias, da disse haglpatroner ikke er brukbare til noe som helst. Re gale-Mathias, så bodde han opprinnelig her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6536533 kulepatronene er det noe mere fres over, men så var det presisjonen da i ett glattborret løp. Selv har jeg problemer med at jeg treffer langt over med ei Anschutz 9mm trosthagle. Det produseres patroner anmass til disse hos RWS, Eley, og hos diverse andre produsenter. problemet er å få patronene inn i Norge, og da særlig haglpatronene. haglstørrelse er som regel no.9 i disse patroner. Selv har jeg vel over 1600 patroner av 9mm flobert, og det meste er kulepatroner. Kulepatronene får du i minst 2 utgaver, med rund og spiss/oval nese.

Hebnesen Gammel tråd men: Hvorfor må du opplyse at du har en uregistrert hagle når du kjøper ammo? Hvem som helst med jegeravgiftskort eller hvilke som helst våpenkort kan kjøpe hagleammo. Også jeg har hatt uregistrerte hagler, kjøpt av undertegnede på 70-tallet. Disse ble registrert for ca 10 - 15 år siden. Jeg oppgav aldri til ammoselger hvilke hagle/r jeg kjøpte ammo til, enten det dreide seg til uregistrert hagle eller registrert den tid jeg hadde både registrerte og uregistrerte hagler..... Det har ikke selger noe med, og jeg kunne bruke all ammo jeg kjøpte på alle hagler da haglene var cal 12/70 Og sist men ikke minst, så kan jo din far kjøpe hagleammo, ikke minst siden det er han som eier/eide hagla, og det fullt lovlig. For meg er dette en problemstilling som ikke finnes.

Her er det en som har dette Ruger Airhawk: http://dittnettsted.com/forum/forums/pu ... f=87&t=293 Mener kjøper er god fornøyd med luftgeværet i forhold til pris. Luftgeværet ble kjøpt hos Nettsport på tilbud for 1449kr. Diana mod 21 Panther vil jeg tro er en god del svakere, men har fått en del skryt: http://www.reviewcentre.com/reviews111498.html http://www.diana-airguns.de/index.php?i ... height=768 Generelt har Diana luftvåpen av god kvalitet. Det er lett å få fatt i deler til Diana også.