Celcius

Selvmoderert.

QB - 78 er vist ikke så gæernt, mange er fornøyd med dette luftgeværet ser jeg. Er drevet av co2 og lux utgaven anbefales. Tenker selv på denne Qb-78, og cal .22 og .25 er vist noe å gå etter. Disse kan tunes på de fleste områder, både når det gjelder utgangshastighet og avtrekk. Er vist en ( sikkert flere ) i USA som selger disse i tunede utgaver. Når man kommer opp i pris så blir sikkert også kvaliteten på Kina luftgeværer bedre, er vist disse til noen 100-lapper som kan være tvilsom. Men ser at det er også de som har fått brukbare utgaver / eksemplarer av disse 300 - 800 kroners luftgeværer.

Skal man ha kvalitet så er det Diana, HW, og noen andre merker som gjelder. Man kan få "Mandags utgaver av disse også, men er mere sjeldent" De har tykkere gods i løpet, bedre blånering, bedre utførelse på skjefter inkludert finish generelt sett. Engelske luftvåpen er jeg mere usikker på, særlig av disse som produseres på lisens nå bla. i Tyrkia. Slavia har vært billig, og hatt god kvalitet, men lurer på at de har slurvet litt de siste åra. Alle Slavia blir prøveskutt før levering, testskytingsskive blir lagt sammens med luftgeværet i orginal emballasje. Dermed burde problemer med skjeve løp være eliminert til ett minimum. Gamo er vel sånn midt på treet vil jeg tro, når det gjelder kvalitet. Det samme gjelder sikkert også noen Kina produserte luftgevær som BAM.

Intet nytt: Er nevnt her: viewtopic.php?f=48&t=22886&st=0&sk=t&sd=a&start=40 og her: http://dittnettsted.com/forum/forums/pu ... ?f=5&t=188

Selvmoderert.

Alt avhenger av hva man skal bruke den hvite sausen til. Det skal brukes 100 gram smør pr. 100 gram siktet hvetemel. Hvor mye melk eller kraft man bruker avhenger av hvor tykk man vil at sausen skal være. Fiskekraft i hvitsausen hvis den serveres sammen med fisk. Skal den brukes til frikassè, så bruker man av kraften til det kjøttet man har kokt etter at dette er blitt silt. Sausen kan legerères etterpå ( rett før servering ), med fløte, godt smør eller eggeplommer alt etter saustype. Hvit saus med melk kalles for béchamel. Sauser av kraft kalles veloutésauser. Uansett bør melet freses litt i pannen før det flytende blir tilsatt, til lyse sauser i kortere tid og ved svakere varme selvfølgelig. Saus eller suppe skal IKKE kokes etter legering med fløte, godt smør eller eggplomme, fodi da skiller sausen seg. Såpass har jeg fått med meg etter studier ved trondheim kokk og stuertskole ved Ladehammeren. Herfra er veien kort til Løksauser, Tomatsauser, Carrysauser og hva man en skulle ønske seg av sauser tilhørende denne gruppe.

Har ei Anschutz 9mm Flobert, kjøpt for 200,- kr for ett par 10-år siden. Patroner er ikke så vanskelig å få fatt i. Har sikkert nærmere 1500 kulepatroner, rundneset, og spisskule. I tillegg har jeg nærmere 500 haglpatroner til denne med nr 9 hagl. Haglpatronene er det mest fjas med, men er mere fart over kulepatronene. Siden blyforbudet kom angående haglpatroner så ble vel disse ulovlige å bruke, dette gjelder neppe kulepatronene.

Selvmoderert.

Selvmoderert.

Slavia 634 cal .22 med leapers bugbuster 3-9x32 og Accushot ringer. Dette luftgeværet har bedre avtrekk enn cal .177 utgaven. Er fargeforskjell på skjeftet også i forhold til .177 utgaven.

Selvmoderert.

Njaa, klesklype avtrekk har jeg vært borte i før, da vi lagde armbrøst som barn Neida, sikkert avtrekk som er bedre, men ingen av mine rifler, hagler, eller andre luftvåpen har ett så godt avtrekk som cal .22 utgaven av Slavia 634 som jeg har. Men det varierer, dette cal .177 har ikke så godt avtrekk, men får prøve å justere etterhvert.

Har nå montert kikkertsikte på Slavia 634 cal .177 Dette er ett Leapers bugbuster 3-9x32 med mil dot, rødt/grønt opplyst sikte, eventuelt ha lyset avslått, siktet har også justering for parallakse og sist men ikke minst skikkelige beskyttelseshetter for objektiv/linser. Siktet betalte jeg ca 550-600,- kr for hvis jeg fikk det tilsendt som gave. Montasjen er Accushot, medium høyde, noe av de kraftigste montasjer jeg har sett, dette inkluderer festeskruene. Montasjen kostet meg under 100,- kr settet eller der omkring. Slavia 634 cal .177 med sikte påmontert Kraftige montasjer, er noe helt annet enn noen svinedyre Burris stål montasjer som jeg har, med svært tynne festeskruer. Luftgeværet er demontert og oppsmurt, men ikke innskutt enda. Avtrekket har for mye slep / dødgang, og håper dette lar seg justere, har ikke det fine avtrekket som Slavia 634 cal .22 utgaven, som har det beste avtrekket jeg har vært borti uansett våpen. Har mere sansen for disse små og lette kikkertsiktene, enn store kikkertsikter, derfor skal ett Leapers 6-24x50 demonteres av ett Diana 350 M og noe annet og mindre monteres.

Trådstarter BjWilh har kjøpt ett sett med fjær, lær stempelpakning, avtrekkerfjær og løpspakning fra meg for ca 1 mnd siden. Ble andre boller etter tilbakemelding fra kjøper. har byttet fjær / stempelpakning på 3 stk Lucznik 87, og de ble ganske så kraftige. har kun brukt det ene litt etter dette, men synes det er kraftigere enn Slavia 634 Hadde jeg kumlet meg til å kjøpe chonograph, så hadde jeg kunnet sjekke dette ved målinger. Forøvrig så står det en del om Lucznik 87 og Slavia her: http://dittnettsted.com/forum/forums/pu ... /index.php Vil komme mere bilder der på forumet etterhvert. Orginale deler produseres ikke lengre til Lucznik. Dette har jeg undersøkt i Polen hvor Lucznik er Produsert. Siste modell ble produsert ca 1977/78 Alms har noe oppført ennå, men har i følge email for ett par år tilbake ingenting igjen av dette. http://www.alms.no/index.cfm?id=67794

Selvmoderert.

Gå inn på Ebay og søk på 11mm red dot sight. Da dukker det opp en selger som selger disse under 200,- kr med frakt og alt, samtidig slipper du toll siden beløpet er under 200,- kr Denne selger selger det samme som legges ut av en selger på Qxl.no Selgeren på Ebay er Kineser, men sender fra Hong Kong. Dvs. siktet er av typen Zos red dot sight, og koster ca 1/2 pris av hva Qxl selger forlanger, dette gjelder forøvrig også Zos kikkertsikter og noen BSA og andre merker.

Selvmoderert.

alovset hvor nødvendig er det å dye nye feller? Har aldri gjort dette med noen av mine feller siden begynnelse av 70-tallet. Eneste grunnen må være å hindre rust. Minken ( Og Oter ) går inn i hus, hytter, naust, fjøs, fiskebruk og utedoer der det lukter sterkt av terpentin, Olje, bensin, tjære, avføring, mennesker, hund, katt, høns, fisk, ja uansett. Men har du først fått en Mink i ei felle så vil det lettere gå Mink i senere, særlig hvis ei Minktispe har vært i fella. Selv har jeg gnidd inn mine feller med lukt av fangede Minker.

Personlig synes jeg det ikke er kommet så mye de siste 30 åra som har vanskeliggjort det å ha våpen. Fritt salg på hagle for 16 åringer forsvant, og blyforbudet kom. krav om godkjent våpenskap kom også, og ett maks antall våpen. Ellers ser jeg ikke de store problemer hverken når det gjelder det å få kjøpt ammo eller det å få kjøpetillatelse på våpen hvis man har behov for dette. Tror de fleste bare skal glemme alle de gamle US karbiner, Mausere, Krag Jørgensen, Schmeisser maskinpistoler som det fantes noen av etter II verdenskrig. De fleste om ikke alle var ulovlig oppbevarte / eide våpen også dengang. Husker godt en ett år eldre skoleelev kom med en Schmeisser maskinpistol i bagen til skolen på begynnelse av 70-tallet, og han hadde ammo med..... At man kan få problemer med enkelte tjenestemenn, nyutdannede sådanne er som det alltid har vært. I 1976 fikk vi 2 nye lensmannsbetjenter her hjemme, de var svært aktive de første år i sin tjeneste og gikk under navnene Knoll og Tott. Den ene har forsvunnet og den andre er blitt lensmann og har roet seg betraktelig ned med årene. Slik vil det nesten alltid være, tjenesteiveren er størst i begynnelsen. Så får en heller diskutere hvilke våpen en trenger til jakt og konkurranse. At det hele tiden er en politisk prosess når det gjelder våpensikkerhet må vi da tåle, ville vel vært værre hvis politikere ga blanke. Sentrale våpenlager synes også jeg er en dum ide, ut fra mitt ståsted. Jeg bor på bygda og jakter nær sagt utafor stuedøra, men også her ser jeg at man må være mere aktsom. Har blitt betydelig flere turgåere, og tildels også bebygd i områder der det nesten ikke fantes folk tidligere. Med ett sentralt våpenlager her i området, må jeg gjennom tett befolkede områder med mine våpen i egen bil, buss eller taxi. Når jeg jakter / skal jakte har jeg bare 15 meter ned til båten før jeg drar ut fjorden. Noe annet vil det bli i større byer, der eventuelle jegere må igjennom tett befolkede strøk når de skal på jakt. Ellers kunne jeg ha tenkt meg at antallet våpen man kunne ha var noe større enn 6 våpen, kanskje 10 eller 12 våpen. Dette på grunnlag av at de fleste kan arve våpen, ha noe ukurant fra før, eller har etterregistrerte våpen som var frie tidligere og sees mest på som samleobjekter som brukes en sjelden gang. Vil tilføre at det å ha hagla hengende etter reima på veggen som jeg og mange andre gjorde tidligere kunne ha sin sjarm, samtidig som patroner lå i en ulåst kommodeskuff... Men noen sikkerhetsmessig genistrek var dette ikke, selv ikke dengang. Våpenskap var en forholsmessig stor utgift, men også jeg ser at sikkerheten med våpenskap fra første våpen er mye større. Nettopp av den grunn, skal jeg kjøpe ett våpenskap til.

Asse Jegerprøven eller medlemskap i skytterforening bør vær et krav for å innha et våpen. Tja..... Jeg har nå hatt våpen siden midten av 70-tallet. Har ikke jegerprøven, selv om jeg kjøpte min første hagle som 16 åring, og er heller ikke medlem av noe skytterorganisasjon.... ( Har sikkert stått i jegerregisteret lengre enn de fleste her ). Skal jeg vær nødt til å pumpe noen 100-tall leirdueskudd av stål pr. år gjennom mine hagleløp for å kunne beholde mine hagler?

Sprekker i treverk kan stoppes ved å borre ett passe hull i hver ende av sprekken og slå inn treplugger. På plastbåter som har sprekker, bør det også borres hull ved endene av sprekker ved reparasjon. Kan hende trekulltjære har slektsskap med bek og kreosot. Men bek er vel det samme som Bitumen og er fast i konsistensen. Kan brytes i stykker for oppvarming før bruk. http://no.wikipedia.org/wiki/Bitumen kreosot er mere tyntflytende enn den gamle steinkulltjære http://no.wikipedia.org/wiki/Kreosot Svensk milebrendt tretjære er tynnere enn steinkulltjære og gyldenbrun på farge, steinkulltjæren var svart. Margarin kan være ett alternativ i nødsfall, selv bruker jeg tynne hamp / Bomullstråder dynket i tjære som jeg forsiktig presser inn i eventuelle sprekker.

Nå virker linken.

Noen adresser: Laminerte båtbord, mente de leverte kun opp til 3m lengder. http://www.nes-sledeverksted.no/HOVEDsi ... 3%A5t.html Nes trebåtverksted: http://www.mamut.net/controls/shop/shop ... bat&gid=23 http://www.haugestad-sag.no/ Båtspiker - klinkspiker / roer i galvanisert jern og Kobber: http://www.trebaten.no/component/page,s ... Itemid,59/ For lokale selgere av dette må en lete under f.eks. gårdssager, da de som oftes ikke reklamerer på nettet med egne sider. Laminerte båtbord kan være ett godt alternativ under vannlinjen og litt opp, grunnet lekkasjer pga. sprukne bordganger i bunnen. Enten har dette skjedd i sterk sollys, og / eller at båten har stått på land mer eller mindre fylt med ferskvann som har frosset. Beste er å dekke til trebåter når de er på land, og ta ut nugler slik at de tømmes for vann. på større båter kan det godt strøes litt grovsalt i bunnen, dette hindrer at det fryser til. Mindre båter bør snues, løftes litt opp fra bakken grunnet lufting og dekkes til med pressening. Har man båthus / naust så er jo det den beste lagringsplass.

Min farfar brukte noe de her i området kalte for steinkulltjære til bunnsmørning av slike prammer, og andre trebåter som Spissbåter, Færinger osv. Dette stoffet minnet om Bitolakk og Blavk Varnish som solgtes tidligere ( er forbudt nå grunnet kreftfare ). men Steinkulltjæren var hard, og veldig seig, den måtte varmes opp før bruk, ellers hadde man ingen sjanse for å smøre dette på båten. Har selv en 16 fot speilbåt som ble kjøpt for 2 - 3 år siden, denne ble høyst sannsynlig bygd i Grane eller områdene rundt. "Fordelene og bakdelene" med trebåter, er at materialet er levende. Trebåter føles varmere enn plastbåter, de har ikke like stor vindavdrift som plastbåter, noe som er greit når en ligger å fisker med håndsnøre. De er som oftes lettere å ro også. Speilbåten som jeg har, skal få skiftet ut noen bordganger senere, enten ved at jeg selv gjør dette eller får hjelp av personer med erfaring i båtbygging. Den jeg har bruker galvaniserte klinkspikere, men klinkspiker av Kobber brukes også, disse holder lengre men har en tedens til å strekke seg etter noen år grunnet det myke Kobberet. Er da avhengig av etterklinking. Har sondert terrenget etter båtbord, i mitt tilfelle ca 12mm tykkelse og minst 250mm brede. Er de som sager slike bord på gårdsager, har funnet personer som selger slikt både i Nord - Trøndelag og i Vefsn / Grane. Ellers finnes det også laminerte løsninger, disse laminerte, vannfaste båtbord, brister ikke og kan både oljes og lakkeres.

Hei Siden du skal ha extra utstyr til denne, kunne du ha bygd den opp fra grunnen av billigere. Av orginale deler trengte du egentlig bare pistolgrepet og løp i cal .177 pluss noen få andre små deler. Ellers kunne du ha kjøpt avtrekker, sear, skjefter, breech, skruer, velocity adjuster, ventil, bolt, handle, avtrekkerfjær, hammerfjær, sikringspinne, for / baksikte etter eget ønske. Er noen linker her: http://dittnettsted.com/forum/forums/pu ... ?f=29&t=89