Tok jegerkurset i voksen alder for noen år siden, og stod med glans. Har tildels kraftig dysleksi, men har lørt meg metoder for å få med meg poengene til forelesere.
For folk med kombinerte diagnose dysleksi/konsentrasjonsvansker kan nok dette bli tøft å komme seg igjennom, men slik jeg forstod det, var man på mitt kurs veldig opptatt av at alle skulle få med seg den kunnskapen som trengtes for å bestå prøven. denne hundedelen av kurset synest jeg ikke var så veldig utfyllende, men fikk med oss de viktigste tingene med regler for hvile høyde en hund kunne være osv.... Dette tror jeg har noe med kursholder å gjøre. Er kursholder en som brenner for jakt med hund, og har en rase for hvert bruk, vil nok det farge undervisningen, men en som ikke har så stor interesse for hund, kommer gjerne bare med det man trenger å vite for prøvens del.
Synest resurrsene heller skal settes mere inn på å få de som tar kurset ut i skogen og opp på fjellet for å jakte. Jeg med flere har tydligvis problemer med å få tak i jaktterreng som er skapelig for nybegynnere, eller problemer å bli fast medlem i et jaktlag. Kansje man heller bør bruke de allerede tynslitte ressursene rundtom i foreningene til dette enn å skulle forandre kurs/prøve for å få flere jegere registrert?