Igår var vi en tur på revejakt. 4 stk inkludert meg selv, sammen med 2 støvere og 2 foxterriere. Revejakten ble mislykket, da støveren ikke fant spor etter mikkels nattevandring. Været kan ha gjort at mikkel har lagt inne hele natten. Bar preg av å ha blåst ganske kraftig natt til denne dagen.
Bestemte oss derfor for å prøve et grevlinghi, som en av jaktkameratene fant da han var på vei på revepost. Her ble foxterriertispa, som forøvrig er en dreven grevlinghund med dreven grevlingjakt-eier, sluppet inn, og det gikk ikke lang tid før losen var igang. Med hipeiler ble tispa peilet, og gravinga kunne starte. Higangen var ca. 1m under overflaten i følge peileren. Og ganske riktig, brøt vi igjennom ved denne dybden. Vi kunne høre grevlingen grave og styre på nedi der.
Vi vurderte situasjonen slik at vi nå hadde god kontroll på grevlingen, og bestemte oss for ikke å skyte med engang. Vi tok litt blider og video, og plutselig dukket enda en grevling opp, og så enda en. Tre grevlinger, dette begynte å bli skikkelig moro. Etter litt filming, skjøt vi den første og dro den opp til bikkja som ble helt i ekstase og bjeffet i falsett. Men moro skulle brått snu seg til panikkartet graving. Vi trodde vi hadde fanget grevlingene i en blindgang, noe som viste seg å være uriktig. Grevlingene hadde tettet en gang som gikk omtrent vinkelrett utfra den gangen vi hadde gravd oss ned til. Her stakk de to gjenværende grevlingene nå innover. Vi gravde som besatt, og svetten dreiv. Vi slapp bikkja inn slik at hun skulle oppholde dem mens vi gravde. Dette viste seg å være en suksessartet strategi, og vi nådde igjen grevlingene. Vi hadde nå gravet et nytt hull på ca 2meter i dybden. Det var heldigvis lettgravd jord med lite stein, så det gikk forholdsvis greit. Våpenansvarlig krøp ned i hullet og skjøt den andre grevlingen for dagen. Grevlingen lå litt inni higangen, med hodet utover mot skytteren, så bikkja ble sendt inn for å dra den døde grevlingen ut.
Vi trodde nå at hiet var tomt, men moroa hadde akkurat startet. For når bikkja peiser seg inni higangen etter hun har dratt grevling nr 2 ut, starter losen igjen. Vi ser på hverandre med forundring, og våpenansvarlig rabber igjen ned i hullet. Samme fremgangsmåte som tidligere, en kule i panna på grevlingen, og bikkja inn og henter. 3 grevlinger ble det, ikke verst tenkte vi. For "sikkerhets skyld" ble bikkja sendt inn for å sjekke hiet en siste gang; ny los. Dette begynte å bli helt vilt. Nytt skudd i grevlingpanna, og bikkjeapport. 4 grevlinger. Vi begynte å tro at det måtte være en hel grevlingby inni der, og sendte bikkja inn igjen. Ny los, nytt skudd, ny apportering. 5 grevlinger. Bikkja inn en 6. gang. Ny los, nytt skudd, ny apportering. Vi trodde ikke helt på det selv, og det var ikke bare jeg som måtte kontrolltelle grevlingene opptil flere ganger som lå hulter til bulter utenfor hiet. Joda, 6 stk grimbarter lå utenfor. Hiet ble sjekket en siste gang av bikkja, men det var nå helt tomt. Nesten på tide Forøvrig må det nevnes at foxterriertispa viste utrolig godt mot. Er ikke bare bare å være en liten foxterrier i et bekmørkt jordhi inneholdende 6 lite fornøyde grevlinger.
To av fire fornøyde grevlingjegere. Familien Grimbart i bildets forkant. De to andre, inkl. hundeier, var opptatt med å pakke sammen, så de var ikke med på bildet. Eneste bildet jeg har dessverre De andre har flere bilder, så hvis de leser dette så kan de laste opp bildene så jeg får lagt de inn her hvis de vil.
Forøvrig min første grevlingjakt. All ære til den utrolig dyktige foxterriertispa og hennes erfarne eier. Gav helt klart mersmak, men det er vel ikke så vanskelig å forstå