Bly

Tja, jeg er vel nokså uenig her - og det er et spm. om smak og behag. JEg skrur nesten aldri opp på maks forstørrelse annet enn ved ren skiveskyting. Og spør om ikke du gjør det for at retiklet skal "stemme"? Det er og ofte greit å se litt rundt målet, særlig i en jaktsituasjon.

Må bare spørre. Hva er vitsen med å kjøpe en kikker med mye forstørring, hvis en nesten aldri bruker full forstørrelse? Jeg levde i troen om at vi diskuterte optikk for langholdskyting. Min erfaring er at det er lettere å treffe målet når en slipper å lure på hvor målet befinner seg under retikkelet. Hvis en har bestemt seg for å skyte på låveveggen eller drive jakt finnes det vel mer egnet optikk på markedet. Og hvem har vel lyst på en kikkert som veier 1 kg for å gå i skogen og skyte elg.

Jeg skjønner påenget med medforstørrende retikkel (FFP), og har selv vurdert behovet for denne funksjonen. Men jeg har funnet ut at jeg bruker rett og slett ikke "langholdskikkerten" slik at dette behovet blir påtrengende. Jeg prioriterer heller et retikkel som ikke dekker for mye av målet ved høy forstørrelse. Skulle jeg falle for fristelsen å skru ned forstørrelsen for et raskt skudd mot vilt, så setter jeg pris på at retikkelet fortsatt er godt synlig og ikke ligner noe jeg trenger et nytt sett med briller for å se. Så får jeg heller leve med at retikkel og justeringen på tårnet ikke stemmer. (Må bare nevne at dette er noe jeg sjeldent gjør, da kikkerten og rifla veier for mye til praktisk jakt). Nå vet jeg at Poacher kommer med sin standardkomentar..... , og jeg skjønner delvis behovet han har for FFP optikk. Han bruker kikkerten til jakt, tross vekta på 1 kg.

For meg virker det som om FFP optikk passer bedre til "millitære skyteformer". Og da virker det også som om de fleste vil ha en kikkert med litt mindre en 20x førstørrelse for synsfeltets skyld.

Tror ikke jeg hadde bekymret meg for skeive hylser. Jeg har en Sako hvor jengepariet i låsekassa er ekstremt skeivt, og det medfører at kammeret står i vinkel mot bolthode. Hylsene som kommer ut av denne rifla ser ikke ut . Typisk Sako

Men likevel samler rifla jevnt under 1 MOA, så jeg klager ikke.

Du kan jo gjøre en test hvor du prøver samling med skjeve hylser kontra rette.

Vanlig beddet eller søylebeddet?

Den fremre skjefteskruen kan ikke søylebeddes, da vil ikke skruen funger slik den er tiltenkt, men jeg ville satt inn en metallforing hvis ikke den orginale aluforingen til banestokken brukes. Den fremre skruen har som funksjon å holde fremre del av låsekassa ned i stokken, og det er to flater på siden av løpsinfestnigen som bærer trykket mot stokken. Den bakre skruen kan søylebeddes, men man oppnår ikke noe annet enn at materialet (pilaren) som er mellom skruhode og låsekasse er mere motstandsdyktig mot kompresjon, noe som er en fordel dersom stokkmaterialet er mykt (f.eks tre).

Legger med et bilde hvor jeg har merket av de tre punktene som beddes på STR kassa

På alustokken har jeg tatt ut litt materiale for å få feste og litt tykkelse på beddingen.

Jeg ville bedda STRen uansett om den stod i orginalstokk eller McMillan. STR kassa er forholdsvis enkel å bedde i forhold til mye annet siden ryggen til kassa fungerer som rekylklakk.

Tror nok at mange av DFSerne hadde gitt blaffen i å skru på skjefteskruene (lete etter "riktig" tiltrekningsmoment), hvis stokken hadde vært tilstrekkelig bedda og avstivett rundt låsekassa. Jeg har sett noen orginalstokker med en "seriøs" beddig hvor tiltrekkningsmomentet ikke har influert på presisjonen til rifla (så lenge skruene har vært tilskrudd).

I alustokken, som jeg har brukt til min STR, har jeg samme erfaring og vil tro at en McMillen har tilsvarende stivhet rundt låsekassa. Jeg har inntrykk av at den orginale trestokken holder noen tusen skudd før man begynner med momentnøkkelen eller får den avstivett og beddet.

Velger man en STR hvor kassa allerede tar lengden av en 6,5, kan ikke jeg se noen andre gode grunner for å velge .308 enn at det gir muliget for et kortere løp.

Personlig synes jeg forskjellen på 6,5x55 og .308win er som natt og dag. Skal du få en .308 til å yte i område 6,5 må du kjøpe tunge dyre høy-BC kuler, og i tillegg ha et rimelig langt løp for å få litt fart. 308'en blir da veldig dyr i drift og yter fortsatt ikke det du kan få ut av en 6,5 billig.

Også glemte jeg nesten å nevne at skal du skyte tunge lange .308 kuler i ei STR pipe er det slett ikke sikkert at det går bra. Pipa har ei stigning på 1:12, og er ikke å foretrekke til kuler over 175gr. Det kan hende at du ma ha ei dyr custombygd pipe i stede, som bringer meg til det neste resonemanget. En 30-06 blir da det logiske valget....

Kan ikke si noe annet enn at STRen er nok uslåelig i forhold til pris. Hvis du liker å pusle med forskjelige småting kan du jo lage ny stokk selv eller modifisere den orginale. Min gamle hjemelagde alustokk som veide

2,5-3 kg ble i tyngste laget og jeg har krøpet til korset og begynt på ny med lettere materialer.

Om det blir bra gjennstår å se , men det begynner og ta form...

Om ikke formen er veldig enkel og grei, er det vakuum som gjelder for å klare dette.

Vi snakker ikke om formstøp i det hele tatt. Bare rett frem lag laminering.

For de som ikke har tilgang på skikkelige vakuumpumper, så har de fleste tilgang på en støvsuger.

Man må jo også lage en pose som er tett. Så må man finne et filter som beskytter støvsugeren fra og suge inn epoxy. Blir fort omfattenede hvis man skal bruke vakum, og jeg er ikke helt sikker på at en støvsuger lager vakum nok til å dra ut den luftbobla som ligger midt inne i laminaten fordi man gjorde dårlig arbeid når man la opp lagene. Jeg har ikke tro på at vakum er løsningen når man skal lage en 2-5 cm tykk micarta. Blir litt andre forhold med en slik tykkelse, kontra 1 mm duk som skal festes til en skumkjerne uten luftbobler. Nå er jeg klar over at man med vakum kan mette et stykke tre fullstendig med epoxy, men da bruker man en spesiell prosedyre og epoxy, og en støsuger tar nok kveld rimelig fort hvis man skal kopiere en slik fremgangsmåte.

Tror jeg hadde gitt f.. i vakumpumpe til å begynne med. Bruk heller en tregt herdene epoxsy som du kan jobbe lenge med. Du kan også kjøle ned epoxyen for å forlenge arbeidstiden. Når du blander epoxyen må du røre på en måte som ikke lager luftbobler da slipper du mange problemer. Jeg tror jeg ville prøvd og legge lag på lag av stoffet ved å bruke en rulle som brukes til glassfiberlaminering. Metallrullen vil jobbe ut luft og overskuddsepoxy. Når tilstrekelig antall lag er laminert hadde jeg satt det i klem mellom to stive/tykke plater og klemt det sammen med det jeg hadde tilgjengelig av limtvinger.

Du vil jo fort finne ut om micataen blir bra eller ikke ved å lage en prøve. Er ingen vits å gjøre det mere komplisert enn nødvendig .....eller..

Det blir ofte alt for mange teoretiske problemer som hindrer en i å iverksete idene. Prøv og feil er et bedre utgangspunkt. Du får erfaringer og ideer underveis uansett hvilken metode du bruker. Mitt råd er å begynne enkelt.

Kjempespennende ide

Hadde vært usansynlig stilig med en micartastokk (kansje til og med i flere farger)

Jeg har et forslag til fremgangsmåte.

Det du kan gjøre er å lage to "planker" av micarta som midlertidig fester sammen på langs (mittelinjen i stokken). Så rasper du utvendig form til stokken. Når utsiden er ferdig splitter du stokken etter mittlinjen. Hul ut stokken innvendig i forskjefte og kolben,lim inn skum/divinycell eller noe tilsvarende for å erstatte hullrommet. Lim stokken sammen langs mittlinjen og fres ut for låsekasse/underbeslag, som beddes inn.

Burde la seg gjøre å lage en slik stokk uten at vekten skal bli for plagsom, men lett blir det neppe

Hvis du begynner på et slikt prosjekt, så er du programforpliktet til å lage en tråd....

Hei,

Jeg endte opp med en SSG3000 klone. Dvs. en 200STR med en modifisert KenFarrell picatinny skinne som bygger langt nok frem til at kikkerten kan plaseres på fornuftig vis. Stokken ble et hjemmebygg, da jeg ikke har sans for McMillan's SSG stokk. (Stokken er foresten under ombygging for tiden, da man stadig får nye ideer.... )

Rifla er helt utmerket som langholdsrigg, stor, stygg og tung. Jeg er superfornøyd med rifla hvis man ser bort i fra at den har et par svakheter, som presisjonsendring ved olje mellom låsekasse og pipe, og DFS sitt tullette regime med justering av moment på sjefteskruene. Men skaffer du deg en skikkelig stokk i aluminium eller glassfiber/karbon (ikke DFS sin trestokk) er min erfaring at dersom du drar skruene "rimelig godt fast" så er momentproblemet borte. Jeg er ihvertfall ikke plaget med dette på min stokk.

Kikkerten til rifla ble en NightForce mil/mil, men uten medforstørrende retikkel (SFP). Hovedgrunnen til dette valget var at kikkerten er solid og gjennomprøvd, optikken er helt OK og prisen ligger ca. 10 000 under tilsvarende S&B. En S&B har litt bedre optikk og et medforstørrende retikkel, men jeg savner ingen av delene og er så langt fornøyd med NightForce.

Alt i alt blir STR'en en uslåelig rigg i forhold til pris, hvis du spør meg.

En kommentar til trådstarter:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du har bestemt deg for .308, når 6,5 er et både billigere og bedre alternativ til en langholdsrigg (ihvertfall hvis du velger en SSG3000 klone).

enkelt sagt er alt det sier feil... Gå og skaff deg ordentlige kjemikunnskaper. Likevel er jeg langt på vei enig i konklusjonen din (Første setning).

- Bly er langt ifra uoppløselig, særlig i sure miljøer, men og i basiske vannløsninger vil noe løses ut. Det løses relativt godt i eddik og i appelsinsaft f.eks. og slik lages "blysukker", blyacetat.

Det er jo fint at du har kjemikunnskapene i orden M67. Men jeg kan ikke la være og undre meg over hvorfor du trekker fram at bly er relativt godt løselig i eddik og appelsinsaft. Sist jeg var ute i skauen kunne jeg verken se appelsinsaft eller eddik . Kansje du burde gå og skaffe deg naturkunnskaper.

- Og til slutt, det er enkelt å få en blyklump til å reager med nesten hva som helst.

Det ser ihvertfall ut som om det er mange her på forumet som reagerer på bly...

Spørsmål:
Passer 202 løp i 200str? (for å få fiks ferdige kaliber utenom 308w og 6.5x55?).

200stk kassa har lengere løpsinnfestning enn 202'en. Skal du ha ei 202 pipe inn i en 200str må pipas innfestning dreies slik at den blir like lang som på str pipa. Er man litt fingernem kan man sannsyligvis få til denne operasjonen med ei fil. Da bør man fjerne så mye material at man er marginalt under diameteren til innfestningspartiet til pipa, slik at den orginale flaten er den som er i kontakt med str kassa.

Personlig kan jeg ikke se noen god grunn til å sette inn ei 202 pipe som koster det dobbelte av ei str pipe.

Når det gjelder grunneiere og jaktrett, er jeg skikkelig komunist. Jeg er av den oppfattning at all utmarkseiendom i Norge skulle vært ekspropiert av staten, slik at staten kunne formidle og regulere jakt.

Da hadde det blitt likt for alle og man hadde sluppet tullete grundeiere og tullete krangler om hvem som har retten.

sandman1 sier:

Varmebehandling er nevnt tidligere, det er ikke uvanlig med varmebehandling for å fjerne spenninger i materiale, etter maskinering.

Må bare spørre. Har du noen gang hatt eller sett behov for å varmebehandle ("speningsutgløde") små dreide deler på størrelse med delene i en A-tec demper? For jeg har definitift aldri sett et slik behov. Skjønner ikke helt hvorfor man snakker om dette. Jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hvorfor A-tec skulle finne på noe slikt.

Er på prinsipielt grunnlag enig med deg Vingemutteren. Men jeg er ikke sikker på at det finnes et slik regelverk i Norge. Vet at i Tyskland er det slik at alle våpen skal trykktestes, både når de er nyprodusert og når de har blitt tuklet med. Lyddempere aner jeg ingenting om.

I Norge har vi ikke noe regelverk, som jeg har fått med meg, som regulerer produksjon og salg av lyddempere. Det er kansje en ulempe for forbrukeren nå når dette produktet er blitt allemanseie. Men jeg er redd vi kommer til å få Amerikanske priser på lyddempere om et slikt regelverk hadde blitt innført. Da hadde elektroniske øreplugger til 8-10 000 plutselig blitt populær tenker jeg.

Ser og høres ut som om CMM6 demperen din er parkerisert Vingemutteren.

For meg ser det ut som om CMM6 demperene er laget i noe som ligner på automatstål av en eller annen variant. Automatstål er gjerne legert med bly og svovel for at stålet skal bli mykt og kortsponet. Om dette er en god egenskap for en lyddemper er jeg ikke overbevist om da stålet også blir sprøere. CMM6 demperen har heller ikke særlig stort volum til demper å være.

Ut fra den informasjonen som kommer frem i tråden, ser det ut som om det er en gjenganger at magnumrifler sprenger CMM6en. Jeg tror jeg ville vært litt forsiktig med å bruke denne demperen på ei rifle som har høyt munningstrykk.

Selv synes jeg det er litt dumt at ikke A-tec ønsker å redegjøre for produktene sine her på Kammeret. Det hadde vært oppklarende å fått en mere teknisk forklaring på hvorfor noen av demperene eksploderer, enn en haug med spekulasjoner (inkludert min egen om at demperen er laget i automatstål).

Det hadde også vært greit å fått en god produktbeskrivelse, som f.eks sier noe om hva demperen er laget av og hvordan.

For å belyse en annen sak. I mitt hode høres det veldig merkelig ut at demperene skal varmebehandles. Hvorfor skal man gjøre det på et dreid CNC maskinert produkt? At man kansje prøver et annet emne med en annen stållegering som har en annen varmebehandlig ferdig fra leverandøren (f.eks seigherdet), greit. Men å varmebehandle et ferdig maskinert produkt? Det er ikke helt lett å forstå hva A-tec mener når han sier varmebehandling. Som sagt jeg savner en god teknisk forklaring som går annt å bli klok på.

Nå vil jeg også påpeke at det å bruke en lyddemper er generelt å legge til en ekstra risikofaktor uansett merke. Det er et ekstra ledd hvor noe kan gå galt og krever ekstra oppmerksomhet i forhold til sikkerhet. Kansje burde man, som Høggern påpeker, være mere forsiktig med bruk av dempere på en skytebane full av folk.

Har desverre ingen ferdige polerte tantoblader liggende. Alt jeg har smid, slipt og polert har jeg solgt. Det eneste jeg har er uferdige blader for tiden. Jeg har ikke vært aktiv smed de siste åra, og har til en viss grad mistet mye av interessen. Men vi får se om jeg ikke kansje prøver meg på en runde med herding en dag når jeg får ånden over meg. Jeg har pakket vekk det meste av utstyret jeg bruker inkludert herdeovnen. Men det hadde jo vært artig å lage noen artistiske herdelinjer igjen. Vi får se om det blir en kjedelig mørketid i år .

Så må jeg også komme med en innrømmelse, en pinlig en .

Til med selv er jeg så kjip at jeg går på butikken og kjøper brukskniven for en hundrelapp .

Sliping av kniver er i mine øyne et valg mellom mange egenskaper, og man må dessverre inngå kompromier mellom disse. Man kan aldri få alt.

I jakten på den ultimate brukskniven har jeg endt opp med den japanske tradisjonelle tantoformen. Her er bladet formet som et svakt rundslip fra rygg til egg. Min erfaring er at denne formen gir en mer robust kniv og egg, samtidig som jeg får en meget skarp kniv som skjærer meget bra. Eggen kan ikke sammenlignes med en øks, som har et helt ekstremt rundslip i en egen fase på tuppen av et tykt blad. Det er mange grader av vinkler også på rundslip.

I teorien vil man kunne oppnå en skarpere egg med et rett slip kontra et rundslip som Mettalurgen påpeker.

Men min erfaring er at det tradisjonelle rette 17-21 graders V-slipet ikke gir meg samme skarphet i forhold til styrke som tantoens rundslip. En tanto er ingen enkel kniv, verken å lage (hvis man ønsker soneherding) eller og slipe (også vedlikeholdssliping). Men jeg synes tantoens form og funksjon langt overgår den tradisjonelle knivformen vi kjenner (tollekniven). Jeg har ihvertfall aldri sett meg tilbake etter min ahaopplevelse.

Må bare få påpeke at dette er nok en smaksak og mitt valgte kompromi for kniv og egg. Forventer ikke at noen skal være enig i min måte å tenke kniv og egg på. Men det er jo morsomt å diskutere da

Accuracy International er så stygg at den nesten er pen

Når det gjelder mettalurgi så skal jeg være litt forsiktig med å utale meg (lenge siden jeg har lest teori og pulvermetalurgi vet jeg lite om), men jeg mener at den fineste metalstrukturen/gitter (måten atomene plaserer seg inn i gitterert på) som kan oppnås, er legering mellom jern og karbon. Legerer man inn krom i stålet ("rustfri") vil disse atomene innordne seg som "store partikkler" i metalgitteret. Jeg er av den oppfattelsen at skal man oppnå en ekstrem skarp egg, er det bedre å bruke et rent karbonstål og slipe eggen "litt rund" enn å bruke f.eks rustfitt stål og en "spissere" vinkel uten rundslip. Dette er min personlige erfaring, og det kan hende jeg tar feil. Må også presisere at nå snakker jeg om sliping hvor man bruker steiner opp til mellom 4000-8000 korning (polering).

Mettalurgen skrev: Når du skriver at du foretrekker å la slimet være på, mener du da mellom de gangene du sliper?

Jeg oppbevarer steinen i en egen vannbeholder, hvor den får ligge i vann med slimet på. Tørker aldri ut steinen med mindre det er et uhell. Personlig liker jeg ikke kombisteiner med to sider. Limet har en tendens til å løsne i vann over tid, og jeg liker ikke og blande to slipekorninger i samme vannbad.

En annen metode jeg har brukt for å slipe når jeg trenger en helt plan flate er å bruke glass og carborundum pulver. Jeg blander vann og carborundumpulver av ønsket korning og strykker det ut på glasset, knust vindu er helt perfekt. Så sliper jeg som om det skulle vært en plan stein. Når glasset blir for slitt tar jeg en ny bit, og jeg bytter ut carborundumpulverter etterhvert som det mister slipeevnen. Dette er også en billig måte å slipe på kontra og kjøpe dyre steiner.

Stokken og rifla er lakert med DuraCoat.

Bly skrev:

Skal du lage et realt rundslip på knivene er disse myke sandsteinene helt fabelaktig. Så en trå her om musemattesliping for å oppnå et rundslip.

Metallurgen skrev:

Hvis du med rundslip mener konvekssliping, så høres det mest ut som du ikke vedlikeholder stenene, med mindre du faktisk vil ha konvekssliping.

Fordelen med japanske vannsteiner er at man kan oppnå en tilnærmet perfekt planslipt egg, uten sånn avrundinstull.

Men da må de rettes jevnlig.

 

Har vannsteiner opp til 8000 og de er ypperlige bryner, dog er ikke de fineste brynene så bra på svært slitesterke stål med mye karbon/karbider. Disse er stort sett beregna til lavlegerte- og karbonstål.

Jeg bruker en helt annen slipeteknikk ved rundslip (konveks, ikke hulslip), enn den mr.Global viser. Teknikken er mere lik den japanske tradisjonel varianten for sverdsliping . Man jobber mye over kantene på steinen slik at steinen faktisk også blir seende konveks ut. Teknikken må vel kunne kalles "absolutt frihåndsliping", og det tar litt tid før man får det til. Tro meg det er en grunn til at jeg har kastet flere av steinene mine.

For kjøkkenkniver (sakseslip) vil en slik bruk av steinen ruinere den fullstendig. Her ønsker man (i hvertfall japanske kokker) et tilnærmet perfekt planslip, som Metallurgen påpeker.

At rundslip er tull er jeg ikke enig i. Hvis man ønsker en virkelig skarp egg bruker man gjerne et lavlegert/rent karbonstål som gir de minste strukturene i eggen. Siden man ikke kan oppnå "styrken" til et moderne knivstål er det et påeng å lage et rundslip for at eggen skal tåle mere belastning. Personlig liker jeg rundslip bedre enn andre slip fordi den gir en helt annen skjærefølelse, men det er en smaksak.

Bly skrev:

Og som mr. Global sier la slimet være på steinen.

Metallurgen skrev:

Bare på slutten av bryninga for å få litt finere slipespor. Denne gugga reduserer slipeeffekten ganske mye, da partiklene ruller istedenfor å slipe, og at korna tildels knuses slik at de er finere.

Hvis du sliper damask er det disse partikklene som "graver" frem mønster i stålet. Min erfaring er at hvis man bruker litt vann under sliping vil de knuste partikklene vaskes vekk etterhvert som steinen forbrukes.

Skrubber du vekk slimet tar det en stund før du klarer å bygge opp et nytt lag. Jeg foretrekker å la det være på, da er steinen klar til bruk.

Men ikke ta mine ord for sannhet, jeg er ingen spesialist på området, spør heller en japaner som har gått 8 år i lære

Endelig noen som har forstått at japanerne kan dette. Jeg har brukt slike steiner de siste 15 åra, og har definitivt ikke tenkt å slutte. Hadde ca. 50 stykker før jeg begynte å kaste de dårlige og utslite steinene. Skal du lage et realt rundslip på knivene er disse myke sandsteinene helt fabelaktig. Så en trå her om musemattesliping for å oppnå et rundslip. Amerikansk selfølgelig . Hvem andre kan finne på noe slikt vas...?

Et godt tips er å la steinen ligge i hver sin vannbeholder, da er de alltid klar til bruk. Og som mr. Global sier la slimet være på steinen. Hvis noen holder på med damask, anbefaler jeg de å prøve og slipe frem mønsteret i stede for etsing. Resultatet kan bli fabelaktig med en japanlook.

Bly skrev:

Sitat:

...godkjenning i 200STR tidligst skal opp på skyttertinget 2011...

 

 

Viste jeg det ikke..... typisk DFS.

Høggern skrev:

Typisk folk som ikke leser tråden. (det står nevnt tidligere i denne ståden minst en gang .)[/

Viste jeg hadde lest det en plass

...godkjenning i 200STR tidligst skal opp på skyttertinget 2011...

Viste jeg det ikke..... typisk DFS.