Bly

Har tenkt en del på 6,5x55 IA også, men den gir ikke nevnverdig mer rekkevidde. Er man heldig så klarer en kansje 1500-1600 m før underlyd.

Rekylen er selfølgelig mindre, mens løpsslitasjen er betydelig større (stort minus ). Løpsslitsje utelukker 6,5.06 og tildels 7.06 også.

Så må det sies at jeg liker at det sparker litt også da Høy morrofaktor

Hei,

Har tenkt en del på hvordan man kan utnytte STR'en for å bygge en morsom og billig langholdsrigg, som også er billig å drifte.

Påenget er å bruke billige ladekomponenter, ha moderat løpsslitasje og få mest mulig rekkevidde ut av ladningene.

Jeg ser for meg ei pipe i 30.06 eller 30.06 IA som gjør at man kan få tak i "gratis"/billige hylser. Riflestigningen på pipa må være en plass mellom 1:8 og 1:10 slik at den takler tunge kuler (200-240gr). Den må være kammret for takle en patronlengde på 87 mm (maks lengde i STR magasinet). Pipa bør være lang nok til å utnytte trege krutt, 65-70 cm++. (Fortrinsvis bør en bruke billige skyterlagskrutt som Norma 15).

Den kula som for meg ser ut til å være det beste alternativet i forhold til pris og ytelse er Hornady sin 208gr A-max til ca. 4 kr stk. Den har en rimelig god BC på 0,648.

Klarer man å lade disse opp i 800-840 m/s, vil man nå ut til ca.1400-1500 m før kula når underlydshastighet.

Er det noen der ut som har prøvd eller har erfaring med denne eller tilsvarende kombinasjoner?

Vet at det ikke er uvanlig med 30.06 i STR'en.

Hei,

Ser det ble gammel Sako på deg til tross for noe negativ omtale. Gratulerer

Er jo ingen dårlig børse for 4 lapper

Du spør om duracoating. Jeg har en som er coata.

Pent? Tja Øynene som ser. Det ruster i hvert fall ikke.

Angående stokken tror jeg den er lakkert så olje funker sikkert dårlig. Kanskje noen form for polish/voks funker (er på tynn is her).

Min har vært gjennom regn og sjøsprøyt og aldri vært gjort noe med, så jeg tror finishen er ganske værbestandig.

tada! se hvor uvitende jeg er. Ikke det jeg tenker på når jeg hører "storvilt" men det kan vel være for at jeg er fra Østerdalen.

Der har jeg også bodd en gang, var ikke mye sel i Glomma gitt

Appropo "storvilt". Selen er vanligvis ikke spesielt "stor" 20-60kg kanskje, men haverten kan jo bli 300kg.

Da er den er nesten på størrelse med hestene til dama, som står utafor døra

Må vel kunne regnes som storvilt

Tilbake til tema Super Varminter eller lite.

Er du i fysisk god form, skyter mye liggende, knestående og med tofot tror jeg du ville bli fornøyd med Super Varminteren. Er lettere å skyte gode sammlinger med ei tung rifle enn en lett. Vær opps på at 6,5x55 får større hastighetstap enn f.eks .308, hvis du faller for fristelsen å spare vekt ved å kappe pipa. Det kan fort bli til at man ødelegger fordelen av kalibert ved pipeamputering.

Selv har jeg bare tunge rifler, og 6,5'en min veier ca. 8kg. Denne har jeg gådd med i sekken på rypejakt, mens jeg egentlig jakta med hagle. Du verden det kan bli tungt etter noen km i ulent terreng. Tror jeg begynner å bli gammel gitt. Nå drømmer jeg om en superlett rifle.

Påenget er at du selv må vurdere hva som er hensiktsmessig ut fra ditt bruksområde.

Hei,

Har selv en Sako L579 (Forester) fra 70tallett, og er sånn passe fornøyd. Kjøpte den nesten ubrukt for mange år siden i Tyskland.

Børsa var kamra i .243 orginalt, men har nå fått ei Sauer pipe i 7.62.

Når jeg sier at jeg er sånn passe fornøyd er det flere grunner til det.

Børsa har veldig fin utvendig finnish, men begynner du å plukke den fra hverandre er det til og gråte av. Alle flatene og gjengene er mer eller mindre skjeve og maskinert som om det ikke fantes skam.

Orginalløpet er noe av det skjeveste jeg har sett. Når det er sagt så må det sies at presisjonen til tross var meget bra de 3-4000 skuddene den levde.

Børsa kom orginalt bedda fra Sako, men den var dårlig og hadde kort levetid. Måtte gjøres på ny for å takkle rekylen av .308.

Bolten er en fuck upp konstruksjon, den har en påklippsett metallskinne som hjelper til med "styringen" av bolten i låsekassa. Denne skinna kan løsne (tro meg dette har jeg opplevd) å skli fremmover av rekylen. Det som skjer da er at bolten ikke kan åpnes før skinna er presset på plass igjen. Praktisk??

Snakket med en erfaren Afrikajeger, som sa at denne var det vanlig å rive vekk dersom man skulle jakte farlig vilt.

Montasjesystemet suger og er jævli dårlig etter min mening. Etter en røff båttur måtte rifla innskytes på ny. Jeg endte opp med å frese bort det orginale for så og skru/lime på en picatinny (ala Roe's).

Konklusjon: Ville jeg ha brukt 6000 på en i dag? Definitivt nei. Hadde heller spandert en tusenlapp til, å kjøpt en Tikka T3 (med plast)

Når det er sagt så kan jeg si at jeg heller aldri ville kjøpt en orginal rem.700, er litt i samme gata som gammel Sako.

Hei xadox,

Det evige dilemmaet.... ,hvilket kaliber

Jeg har både 6,5x55 og .308, og på toppen av det hele vurderer jeg å kjøpe 30-06 i tillegg. Grunnen til at jeg liker disse kalibrene er prisen på komponenter og tilgang på "gratis" hylser. Som du sikkert skjønner lader jeg all ammo selv. Når man begynner å lade blir man opphengt i hva man kan få ut av en patron. Ut fra de erfaringer jeg har med disse kalibrene er jeg ikke i tvil om hvilket kaliber jeg ville valgt ut fra dine behov. 6,5x55 er definitivt det beste alternativet, spesielt hvis du ikke har tenkt å lade selv. Hvis du har kontakter eller er medlem i et skytterlag kan du få kjøpt meget bra ammo til blinkskyting, langskyting og småviltjakt til ca.5 kr skuddet. Lapua lager en patron til skytterlaget som heter Lapua trainer. Det er en liten (100gr) rundnesa helmantla kule som gjør ca.800m/s, hvis jeg ikke husker helt feil. Denne kombinasjonen er helt perfekt til småviltjakt, med tanke på kjøttødelegelse. Ett tips er å holde seg unna Norma sine JaktMatch (helmantel), disse har jeg bare dårlig erfaring med, da hastigheten på ammoen varierer mye (=dårlig presisjon).

Skal du jakte storvilt med 6,5x55 er det lurt å bruke litt ekstra penger på ammo med gode kuler. Problemet med 6,5 vs. 30 kal. er at kulene er betydelig tynnere, og ekspansjon blir ett viktig poeng for at 6,5 skal yte sitt beste. Her har jeg ingen erfaring da jeg bare skytter hodeskudd på det "storviltet" jeg jakter , men jeg hadde ikke vært betenkt med å bruke 6,5 på elg elller lignende forutsatt en god kule.

Jeg kunne sikkert ha skrevet flere sider om hvorfor jeg ville valgt 6,5x55, men det tror jeg kan bli veldig teknisk og kjedelig. Poenget er at 6,5 x55 er en meget god allrounder, den kan lades til veldig mange formål fra skånsom småviltpatron til magnumytelser. En annen fordel er at 6,5 kuler kan fås med helt fantastiske flyegenskaper (Bc) til en utrolig lav pris sammenlignet med .30 kal.

Håper du blir litt klokere av dette

Brukte stoffet fra Dillon inntil jeg leste litt på etiketten, gikk på Rema og kjøpte messingpuss.

 

Keith, kan jeg spørre om hva det var som stod på etiketten?

Har ladet endel til .243, og mesteparten har vært i .308 hylser som er blitt ompresset. Dette har funger rimelig greit, men har også noen bakdeler.

Siden jeg ikke gikk trinnvis fra .308 til .243 for å omforme hylsen brukte jeg metoden; godt med smurning og vold .

Fikk best resultat hvis jeg omformet hylsa "hardt og raskt", virket som om materialet fikk bedre "flyt" i dia. Forsiktig ompressing resulterte i store mengder deformerte hylser.

Ved ompressing kan hylsens bli noe tykk og ujevn i hylsehalsen, så det er en fordel å dreie ned halsen etter en slik omforming. Da jeg er lat, har jeg holdt meg til å bare bruke Normahylser siden de er "rimelig" tynne i halsen fra starten av. Har heller basert meg på å sortert ut hylser som blir ujevne etter ompressing.

Det største problemet med .308 hylsene er at de blir 1-1,5mm for kort når de presses om til .243. .243 er en hylse hvor halsen i utgangspunktet er noe kort. Ved omladning har hylsene også pleid å få "smultring" i overgang mellom hals og skulder, så man må være forsiktig med å sette kulene dypt i hylsa.

Resultatet av dette blir dårlig kulehold, noe som ikke er positivt.

Tatt prisen på nye .243 hylser i betraktning, synes jeg omformede .308 hylser er et godt alternativ til mengdeskyting.

Digresjon:

Det største problemet med .243 og mengdeskyting er løpslevetid. Jeg har helt sluttet å bruke .243 win på grunn av dette.

Bruker kunn .308 og 6,5x55, da det blir flere skudd før lommeboka glefser etter fingrene

6,5'en gjør etter min mening alt som .243'en gjør og litt til, bare billiger, mer harmonisk og med ubegrenset tilgang på hylser....

Kan det være et sånt fint løp med maling på?

Hvis det er det, så er det vel ikke rart at det er lett

Kanskje jeg må ha et sånt løp selv siden jeg fortvilt prøver å få ned vekta på STR'en min

Som en kommentar til 6,5 vs .308, så tror jeg den vektforskjellen er så liten at det kan man trygt se bort fra.

Skjønner egentlig ikke problemet, hvis du har gjort deg opp en mening om hva som funker og ikke funker er det jo bare å gjøre som andre som har holdt på med dette i lengere tid, bygg en rifle etter dine egene kriterier

650 problemer, det var mange

Er det "åpne" justerbare tårn, eller ser det bare slik ut?

Har veldig lyst på Leupolds mark 4 i 2,5-8 x 36 med M2 tårn, men hvis denne kommer med åpen justering er det jo et godt alternativ.

Sauer 6,5x55 670x19mm veier 2080g

Til STR 200 (og alt annet) bruker jeg Reddings full length sizing die i Swedish ved førstegangs ladnig eller jaktladning (bare for å være sikker på problemfri kammring).

Kuleisetteren er en Redding competition seating die, også i Swedish. Bruker denne da den har mikrometer justering, slik at jeg kan notere verdiene for de forskjellige kulene/ladningene jeg bruker. Det er utrolig lettvint å finne riktig settedybde med denne dia, også skal den jo gi "rettere" kuleisetting (kan diskuteres om den gjør det bedre enn andre:? )

Men for å komme til poenget.... Etter at jeg har skutt hylsa i eget kammer helpresser jeg aldri mere. Herfra bruker jeg kun Lee sin necksizier, også i Swedish (betyr egentlig ikke en pøkk om den heter Swedish, SKAN eller....). Men den må selfølgelig tilpasses. En må slipe ned tennhetteutstøterpinnen slik at du får ønsket hold på kula. Jeg pleier også å gå over alle skarpe kanter i dia med ei fil, for å unngå de verste sporene dia klemmer inn i hylsehalsen. Når du har tilpasett dia er det definitivt den beste necksizieren på markede med hensyn på brukervennlighet. Det eneste som er lurt å gjøre er og spandere litt smurning på bevegelige deler av og til.

Siden 6,5x55 hylser er lette å få tak i, lader jeg de sjeldent mer enn 5 ganger før jeg kaster de. Det betyr i praksis at jeg aldri trenger å helpresse hylsene på ny for at de skal kammre uten vold. Jeg trenger heller aldri å trimme lengden på halsen.

Dette oppsettet er meget funksjonelt, lett å buke og gir super ammo med hensyn på presisjon og ladevenlighet. Man kan selfølgelig bruke mye tid på å dreie ned hylsehalser, ja for de kan jo være skjev, bruke en formue på Reddings necksizier og bushinger, bare for å finne ut at noe har forandret seg og du trenger flere bushinger for at kuleholdet igjen skal bli riktig. Alt dette tullett kan man unngå med Lees konstruksjon

Skal man ha superduper presisjon basert på hylsejevnhet er min påstand at det er lurt å veie hylsene.

Har aldri hørt om standard bedding

Poenget med bedding må jo være å få en jevn, tilpassett, stabil overflate mellom låsekassens (rekyl)kontaktflate og stokken, som rekylkraften kan tas opp og overføres gjennom.... eller???

Du kan jo bedde 202en, men ser ikke helt hensikten i å bedde noe annet enn bakskjefte.

Hei,

Hvis du har tenkt å bruke paralaksen aktivt ville jeg gått for en med sideratt.

Denne for eks:http://www.leupold.com/hunting-and-shooting/products/scopes/vx-3-riflescopes/vx-3-4-5-14x40mm-long-range/

Hvis du har paralaksen på frontlinsa er det krøkkete å bruke den sammen med linsebeskyttere.

Skal du skyte på en fast avstand (konkuranse ca. 100m), hadde jeg ikke brydd meg med paralaksejustering overhode.

Vet ikke hva som er paralakseinstillingen til Leupolden du ser på, men de fleste er vel innstilt på ca. 100m.

Skal du bruke riggen til jaktfelt går jeg ut fra at du ikke skyter så tette sammliger på frihånd at en eventuell feil i paralaksen betyr noe.

De fleste kikkerter jeg har sett gjennom flytter ikke treffpunktet mye når du monterer rifla ujevnt. Paralaksefeilen kan ses hvis du vipper hodet opp og ned mens du ser gjennom kikkerten på et fast siktepunkt, uten at rifle flytter på seg. Reteikelets vandring rundt siktepunktet utgjør paralaksefeilen. Denne vandringen utgjør skjeldent mer enn 1 cm. For praktisk bruk kan man stort sett se bort fra dette.

Selv bruker jeg en mark 4 3-10x40, som har paralaksen på siden. Den ligner mye på Leupolden jeg linket til.

Synes den fungerer utmerket, liten, lett og sitter lavt på rifla. En skikkelig snop kikkert for jaktfelt (som jeg aldri skyter)

Mulig K990 ikke bør noe særlig over 800 grader, men jeg har aldri brukt den alene som egg. Har til de japanske variantene laget en damask av K990, C60 og "jern" i ett forhold som gir ca 0,5-0,7% karbon. Damasken har jeg pleid å smi til teoretiske 6000-10000 lag. Grunnen til at jeg holder ryggen under 720 grader er at jeg oppnår en bredere overgangssone (herdelinje) enn hvis jeg har jevn temperatur i bladet. Er selvfølgelig også en sammenheng mellom karboninhold og bredden på overgangsonen.

En annen ulempe med å la ryggen bli varm, er at følelsen i bladet blir annerledes ved bruk. "Dødheten" i bladet blir borte, bladet føles mer som en "fjær". Er litt vanskelig å beskrive følelsen, men for å si det på en annen måte, hvis du kutter skjevt skal bladet bli bøyd. Dette er visst en viktig egenskap for japanske sverd. Har vel kommet til en oppfattelse av at bladene bestandig blir en kompromi mellom utsende og funksjon. Man får aldri alt.

Synn jeg ikke har L6

Mener de fleste sverdene jeg laget var i C60, men har også brukt K990, 2842 og 2510. De tre siste i damasker og japanske sverd, da de etter min mening inneholder litt for mye carbon til sverdformålet. I damasker har jeg av og til laminert inn 3401 og "jern" St37 for kontrast.

Da jeg ikke hadde stor nok ovn eller saltbad, foregikk herdinga i essa med trekull. Ble mye prøveherding og knekking for å ha kontroll på temperaturen slik at krystalstrukturen skulle bli optimal. Skal endel trening til for å varme opp 1-1,5 m stål i ei esse til ca.820 grader, uten at varmen fordeles ujevnt. Enda være med de japanske hvor eggsiden skal ha 820 grader, mens ryggen ikke bør noe særlig over 720.

Legger med et bilde av et damask vikingesverd

Ble ikke spesielt bra så jeg prøver noen flere

Grunnen til at jeg lurer på bainitt er at jeg en periode herdet endel sverd, og hadde en plan om å lage et oppsett med saltbad for å oppnå denne krystallstrukturen. Mener å ha lest at man kan oppnå 55 rockwell ved nedre bainitt. Kunne sett for meg at store sammekniver og macheter kansje kunne nyte godt av en slik varmebehandling.

Har som sagt ikke prøvd dette selv, da jeg gikk over til å soneherde i stede (japansk variant).

Om det er noen som har lekt litt med bainitt, hadde det vært artig med informasjon eller erfaringer.

500Bowen jeg ble veldig interessert i den KKC stokken.

Det er første gang jeg ser et bilde av den. Hvordan er innfesting av låsekassen laget i fronten? Kan du bruke orginal magasinutløser?

Hadde vært supert om du kunne lagt ut noen nærbilder/detaljebilder av dette område på stokken.

Har et spørsmål til Metallurgen.

Regner med at de fleste som herder kniver, går for martensite som krystallstruktur.

Men spørsmålet mitt er kjenner du til noen som lager kniver hvor det bevisst velges bainite som krystallstruktur?

Hadde vært morsomt og visst siden man bestandig snakker om brudstyrke kontra hardhet.

Likte de kokkeknivene, er dem like skarpe som de fra solens rike?

Har noen en ide hva det vil koste med et cøstom sett med slike kniver?

Hvis du liker japanske kjøkkenkniver finnes det et verktøyfirma/forhandler i Tyskland som heter Dick.

De har mye japanstæsj, og blandt annet diverse kjøkkenkniver "HOCHO" som de heter på japansk.

http://www.dick.biz/dick/category/dickcatalog/Traditionelle-Hocho-18_180/detail.jsf

Nå gikk det litt treigt her så jeg tok bilder av kjøkkenknivene min.

Knivene er laget etter japans oppskrift, men med utradisjonelle materialer. Har brukt reingevir og mahogany i skaftet.

Skulle vel egentlig være bøffelhorn og ett eller annet lyst japansk tre som jeg ikke husker navnet på.

I bladene har jeg laminert et monostål med damask, og de er selfølgelig sakseslip på japansk vis.

Må vel innrømme at kniven er insprert av gurkhaenes kukhri.

Skaftet er laget av Blackwood (Grenadill). Et fryktelig treslag å jobbe med, det irriterer slimhinnen volsomt, snør og tårer.

Fordelen med grenadill kontra ibenholdt er at det ikke sprekker like fort siden det er seiger. Vil kansje påstå at det er det mest robuste skaftemateriale i tre jeg har vært borti. Perfekt for samekniver