Bly

Hei xadox,

Det evige dilemmaet.... ,hvilket kaliber

Jeg har både 6,5x55 og .308, og på toppen av det hele vurderer jeg å kjøpe 30-06 i tillegg. Grunnen til at jeg liker disse kalibrene er prisen på komponenter og tilgang på "gratis" hylser. Som du sikkert skjønner lader jeg all ammo selv. Når man begynner å lade blir man opphengt i hva man kan få ut av en patron. Ut fra de erfaringer jeg har med disse kalibrene er jeg ikke i tvil om hvilket kaliber jeg ville valgt ut fra dine behov. 6,5x55 er definitivt det beste alternativet, spesielt hvis du ikke har tenkt å lade selv. Hvis du har kontakter eller er medlem i et skytterlag kan du få kjøpt meget bra ammo til blinkskyting, langskyting og småviltjakt til ca.5 kr skuddet. Lapua lager en patron til skytterlaget som heter Lapua trainer. Det er en liten (100gr) rundnesa helmantla kule som gjør ca.800m/s, hvis jeg ikke husker helt feil. Denne kombinasjonen er helt perfekt til småviltjakt, med tanke på kjøttødelegelse. Ett tips er å holde seg unna Norma sine JaktMatch (helmantel), disse har jeg bare dårlig erfaring med, da hastigheten på ammoen varierer mye (=dårlig presisjon).

Skal du jakte storvilt med 6,5x55 er det lurt å bruke litt ekstra penger på ammo med gode kuler. Problemet med 6,5 vs. 30 kal. er at kulene er betydelig tynnere, og ekspansjon blir ett viktig poeng for at 6,5 skal yte sitt beste. Her har jeg ingen erfaring da jeg bare skytter hodeskudd på det "storviltet" jeg jakter , men jeg hadde ikke vært betenkt med å bruke 6,5 på elg elller lignende forutsatt en god kule.

Jeg kunne sikkert ha skrevet flere sider om hvorfor jeg ville valgt 6,5x55, men det tror jeg kan bli veldig teknisk og kjedelig. Poenget er at 6,5 x55 er en meget god allrounder, den kan lades til veldig mange formål fra skånsom småviltpatron til magnumytelser. En annen fordel er at 6,5 kuler kan fås med helt fantastiske flyegenskaper (Bc) til en utrolig lav pris sammenlignet med .30 kal.

Håper du blir litt klokere av dette

Brukte stoffet fra Dillon inntil jeg leste litt på etiketten, gikk på Rema og kjøpte messingpuss.

 

Keith, kan jeg spørre om hva det var som stod på etiketten?

Har ladet endel til .243, og mesteparten har vært i .308 hylser som er blitt ompresset. Dette har funger rimelig greit, men har også noen bakdeler.

Siden jeg ikke gikk trinnvis fra .308 til .243 for å omforme hylsen brukte jeg metoden; godt med smurning og vold .

Fikk best resultat hvis jeg omformet hylsa "hardt og raskt", virket som om materialet fikk bedre "flyt" i dia. Forsiktig ompressing resulterte i store mengder deformerte hylser.

Ved ompressing kan hylsens bli noe tykk og ujevn i hylsehalsen, så det er en fordel å dreie ned halsen etter en slik omforming. Da jeg er lat, har jeg holdt meg til å bare bruke Normahylser siden de er "rimelig" tynne i halsen fra starten av. Har heller basert meg på å sortert ut hylser som blir ujevne etter ompressing.

Det største problemet med .308 hylsene er at de blir 1-1,5mm for kort når de presses om til .243. .243 er en hylse hvor halsen i utgangspunktet er noe kort. Ved omladning har hylsene også pleid å få "smultring" i overgang mellom hals og skulder, så man må være forsiktig med å sette kulene dypt i hylsa.

Resultatet av dette blir dårlig kulehold, noe som ikke er positivt.

Tatt prisen på nye .243 hylser i betraktning, synes jeg omformede .308 hylser er et godt alternativ til mengdeskyting.

Digresjon:

Det største problemet med .243 og mengdeskyting er løpslevetid. Jeg har helt sluttet å bruke .243 win på grunn av dette.

Bruker kunn .308 og 6,5x55, da det blir flere skudd før lommeboka glefser etter fingrene

6,5'en gjør etter min mening alt som .243'en gjør og litt til, bare billiger, mer harmonisk og med ubegrenset tilgang på hylser....

Kan det være et sånt fint løp med maling på?

Hvis det er det, så er det vel ikke rart at det er lett

Kanskje jeg må ha et sånt løp selv siden jeg fortvilt prøver å få ned vekta på STR'en min

Som en kommentar til 6,5 vs .308, så tror jeg den vektforskjellen er så liten at det kan man trygt se bort fra.

Skjønner egentlig ikke problemet, hvis du har gjort deg opp en mening om hva som funker og ikke funker er det jo bare å gjøre som andre som har holdt på med dette i lengere tid, bygg en rifle etter dine egene kriterier

650 problemer, det var mange

Er det "åpne" justerbare tårn, eller ser det bare slik ut?

Har veldig lyst på Leupolds mark 4 i 2,5-8 x 36 med M2 tårn, men hvis denne kommer med åpen justering er det jo et godt alternativ.

Sauer 6,5x55 670x19mm veier 2080g

Til STR 200 (og alt annet) bruker jeg Reddings full length sizing die i Swedish ved førstegangs ladnig eller jaktladning (bare for å være sikker på problemfri kammring).

Kuleisetteren er en Redding competition seating die, også i Swedish. Bruker denne da den har mikrometer justering, slik at jeg kan notere verdiene for de forskjellige kulene/ladningene jeg bruker. Det er utrolig lettvint å finne riktig settedybde med denne dia, også skal den jo gi "rettere" kuleisetting (kan diskuteres om den gjør det bedre enn andre:? )

Men for å komme til poenget.... Etter at jeg har skutt hylsa i eget kammer helpresser jeg aldri mere. Herfra bruker jeg kun Lee sin necksizier, også i Swedish (betyr egentlig ikke en pøkk om den heter Swedish, SKAN eller....). Men den må selfølgelig tilpasses. En må slipe ned tennhetteutstøterpinnen slik at du får ønsket hold på kula. Jeg pleier også å gå over alle skarpe kanter i dia med ei fil, for å unngå de verste sporene dia klemmer inn i hylsehalsen. Når du har tilpasett dia er det definitivt den beste necksizieren på markede med hensyn på brukervennlighet. Det eneste som er lurt å gjøre er og spandere litt smurning på bevegelige deler av og til.

Siden 6,5x55 hylser er lette å få tak i, lader jeg de sjeldent mer enn 5 ganger før jeg kaster de. Det betyr i praksis at jeg aldri trenger å helpresse hylsene på ny for at de skal kammre uten vold. Jeg trenger heller aldri å trimme lengden på halsen.

Dette oppsettet er meget funksjonelt, lett å buke og gir super ammo med hensyn på presisjon og ladevenlighet. Man kan selfølgelig bruke mye tid på å dreie ned hylsehalser, ja for de kan jo være skjev, bruke en formue på Reddings necksizier og bushinger, bare for å finne ut at noe har forandret seg og du trenger flere bushinger for at kuleholdet igjen skal bli riktig. Alt dette tullett kan man unngå med Lees konstruksjon

Skal man ha superduper presisjon basert på hylsejevnhet er min påstand at det er lurt å veie hylsene.

Har aldri hørt om standard bedding

Poenget med bedding må jo være å få en jevn, tilpassett, stabil overflate mellom låsekassens (rekyl)kontaktflate og stokken, som rekylkraften kan tas opp og overføres gjennom.... eller???

Du kan jo bedde 202en, men ser ikke helt hensikten i å bedde noe annet enn bakskjefte.

Hei,

Hvis du har tenkt å bruke paralaksen aktivt ville jeg gått for en med sideratt.

Denne for eks:http://www.leupold.com/hunting-and-shooting/products/scopes/vx-3-riflescopes/vx-3-4-5-14x40mm-long-range/

Hvis du har paralaksen på frontlinsa er det krøkkete å bruke den sammen med linsebeskyttere.

Skal du skyte på en fast avstand (konkuranse ca. 100m), hadde jeg ikke brydd meg med paralaksejustering overhode.

Vet ikke hva som er paralakseinstillingen til Leupolden du ser på, men de fleste er vel innstilt på ca. 100m.

Skal du bruke riggen til jaktfelt går jeg ut fra at du ikke skyter så tette sammliger på frihånd at en eventuell feil i paralaksen betyr noe.

De fleste kikkerter jeg har sett gjennom flytter ikke treffpunktet mye når du monterer rifla ujevnt. Paralaksefeilen kan ses hvis du vipper hodet opp og ned mens du ser gjennom kikkerten på et fast siktepunkt, uten at rifle flytter på seg. Reteikelets vandring rundt siktepunktet utgjør paralaksefeilen. Denne vandringen utgjør skjeldent mer enn 1 cm. For praktisk bruk kan man stort sett se bort fra dette.

Selv bruker jeg en mark 4 3-10x40, som har paralaksen på siden. Den ligner mye på Leupolden jeg linket til.

Synes den fungerer utmerket, liten, lett og sitter lavt på rifla. En skikkelig snop kikkert for jaktfelt (som jeg aldri skyter)

Mulig K990 ikke bør noe særlig over 800 grader, men jeg har aldri brukt den alene som egg. Har til de japanske variantene laget en damask av K990, C60 og "jern" i ett forhold som gir ca 0,5-0,7% karbon. Damasken har jeg pleid å smi til teoretiske 6000-10000 lag. Grunnen til at jeg holder ryggen under 720 grader er at jeg oppnår en bredere overgangssone (herdelinje) enn hvis jeg har jevn temperatur i bladet. Er selvfølgelig også en sammenheng mellom karboninhold og bredden på overgangsonen.

En annen ulempe med å la ryggen bli varm, er at følelsen i bladet blir annerledes ved bruk. "Dødheten" i bladet blir borte, bladet føles mer som en "fjær". Er litt vanskelig å beskrive følelsen, men for å si det på en annen måte, hvis du kutter skjevt skal bladet bli bøyd. Dette er visst en viktig egenskap for japanske sverd. Har vel kommet til en oppfattelse av at bladene bestandig blir en kompromi mellom utsende og funksjon. Man får aldri alt.

Synn jeg ikke har L6

Mener de fleste sverdene jeg laget var i C60, men har også brukt K990, 2842 og 2510. De tre siste i damasker og japanske sverd, da de etter min mening inneholder litt for mye carbon til sverdformålet. I damasker har jeg av og til laminert inn 3401 og "jern" St37 for kontrast.

Da jeg ikke hadde stor nok ovn eller saltbad, foregikk herdinga i essa med trekull. Ble mye prøveherding og knekking for å ha kontroll på temperaturen slik at krystalstrukturen skulle bli optimal. Skal endel trening til for å varme opp 1-1,5 m stål i ei esse til ca.820 grader, uten at varmen fordeles ujevnt. Enda være med de japanske hvor eggsiden skal ha 820 grader, mens ryggen ikke bør noe særlig over 720.

Legger med et bilde av et damask vikingesverd

Ble ikke spesielt bra så jeg prøver noen flere

Grunnen til at jeg lurer på bainitt er at jeg en periode herdet endel sverd, og hadde en plan om å lage et oppsett med saltbad for å oppnå denne krystallstrukturen. Mener å ha lest at man kan oppnå 55 rockwell ved nedre bainitt. Kunne sett for meg at store sammekniver og macheter kansje kunne nyte godt av en slik varmebehandling.

Har som sagt ikke prøvd dette selv, da jeg gikk over til å soneherde i stede (japansk variant).

Om det er noen som har lekt litt med bainitt, hadde det vært artig med informasjon eller erfaringer.

500Bowen jeg ble veldig interessert i den KKC stokken.

Det er første gang jeg ser et bilde av den. Hvordan er innfesting av låsekassen laget i fronten? Kan du bruke orginal magasinutløser?

Hadde vært supert om du kunne lagt ut noen nærbilder/detaljebilder av dette område på stokken.

Har et spørsmål til Metallurgen.

Regner med at de fleste som herder kniver, går for martensite som krystallstruktur.

Men spørsmålet mitt er kjenner du til noen som lager kniver hvor det bevisst velges bainite som krystallstruktur?

Hadde vært morsomt og visst siden man bestandig snakker om brudstyrke kontra hardhet.

Likte de kokkeknivene, er dem like skarpe som de fra solens rike?

Har noen en ide hva det vil koste med et cøstom sett med slike kniver?

Hvis du liker japanske kjøkkenkniver finnes det et verktøyfirma/forhandler i Tyskland som heter Dick.

De har mye japanstæsj, og blandt annet diverse kjøkkenkniver "HOCHO" som de heter på japansk.

http://www.dick.biz/dick/category/dickcatalog/Traditionelle-Hocho-18_180/detail.jsf

Nå gikk det litt treigt her så jeg tok bilder av kjøkkenknivene min.

Knivene er laget etter japans oppskrift, men med utradisjonelle materialer. Har brukt reingevir og mahogany i skaftet.

Skulle vel egentlig være bøffelhorn og ett eller annet lyst japansk tre som jeg ikke husker navnet på.

I bladene har jeg laminert et monostål med damask, og de er selfølgelig sakseslip på japansk vis.

Må vel innrømme at kniven er insprert av gurkhaenes kukhri.

Skaftet er laget av Blackwood (Grenadill). Et fryktelig treslag å jobbe med, det irriterer slimhinnen volsomt, snør og tårer.

Fordelen med grenadill kontra ibenholdt er at det ikke sprekker like fort siden det er seiger. Vil kansje påstå at det er det mest robuste skaftemateriale i tre jeg har vært borti. Perfekt for samekniver

Hva med en litt annerledes "Samekniv"

Den er ikke spesielt god, da den i likehet med andre samekniver er for stor og tung til å ha med på tur.

Men det er jo morro å ha en annen variant av "samekniven".

STR har heller ingen rekylklakker bortimot all rekylenergi absorberes i den bakerste delen av stokken (der den sorte epoxyen er lagt inn).

Vil tro at STR og 202 bygger på de samme prinsippene, med unntak av 202s todelte skjefte som gjør at bakre del av stokken må satabilisere hele konstruksjonen uten hjelp fra forskjeftet.

Har en gang bygget en prototype aluminiums/trestokk til en 200 STR. Denne beddet jeg med epoksy.

Nå vet jeg ikke hvor store forskjeller det er mellom låsekassa på STR og 202, men jeg fylte alle stedene på STR kassa som kunne "settes i klemm" med epoksy,

slipte alle flatene til "rett form" og la på slippmiddel. Deretter utførte jeg beddingen i stokken.

Beddingen du ser er dessverre delvis ødelagt da stokken har vært brukt som støpeform, men du får sikker en ide om formen.

Fordelen med metoden var at rekylkontaktflaten ble større, som sikker ikke var en ulempe

Har en Zeiss 8x56 og en Leupold MK4 3,5-10x40 med M2 tårn og lys, kan ikke si at jeg synes det er en slående forskjell i optiken. Ved 8x forstørrelse er selvfølgelig Zeissen lysest i skummring. Skrur man ned forstørrelsen på Leupolden til 3,5 er jeg ikke i tvil om at den egner seg best til skumring, da den har belyst retikkel. Retikkelbelysningen på Leupolden synes jeg er meget god sammenlignet med mye annet jeg har sett på kikkerter. Problemet med de fleste er at du blir blendet av belysningen. Dette er ikke tilfelle på Leupolden, men siden belysningen er så svak kan den ikke ses i dagslys.

Har ikke forsøkt å sammenligne oppløsningen i optiken på disse to kikkertene, men jeg oppfatter begge som skarpe og klare. De gjør begge den jobben jeg trenger. Fargenyansen er kansje noe hardere (gråere) i Leupolden, men dette oppfatter jeg positivt i en riflekikkert (subjektiv mening).

Fordelen med Leupolden er definitivt vekt og størrelse. Med 40 linse kan den monteres lavt på rifla, og med M2 tårnene stikker de ikke alt for langt ut heller.

Tårnene har 1/2MOA klikk og fungerer utmerket hvis du ikke må lagge hull mitt i cm'er lappen. En runde går ut til ca.800m. Det er mulig å lage en blokkering slik at tårnet bare går en runde. Noen sier at klikkene til Leupold er mushi. Ja i forhold til Zeiss og S&B, men jeg synes ikke at det er noe ulempe da jeg ikke teller klikk. Leupolden bråker ihvertfall mindre.

Er egentlig fornøyd med Leupolden tatt i betraktning at jeg betalte halvparten av hva en S&B med 42 linse koster, som ville vært alternativet. S&Ben ville vært tyngere, jeg hadde ikke fått de ringene jeg ønsket da røret er 34mm, lystårnet ville vært i veien for monteringen. Zeiss har ikke noe alternativ da jeg synes de har for store linser på tilsvarende kikkerter.

Eneste ulempen jeg ser med Leupolden er at den ikke har cm klikk som matcher retikkelet (også er den jordbrun ikke sort ).

Til Henrik123

Fin stokk

Jeg tror nok at et lag med 200grams duken er litt lite, ville brukt minimum to, men dette er synsing.

På min egen kolbe er det to lag, og det virker rimelig sterkt. Kolben tåler fint at jeg står på den. Hvor mye spantkonstruksjonen stabiliserer i forhold til divinycellen er vanskelig å si. Tverspantete mine er tre lag i stokkens lengderettnig og et lag i høyderettningen. Senterlaget som stikker ut (grepet) er fem lag. På denne stokken blir jeg nok å legge tre til fem lag utvendig avhengig av vekt. Stokken bør ikke overstige 1kg.

Det jeg sa tidligere i tråden om at epoksyen nok veier mest, ved denne konstruksjonsmåten, var med tanke på at når man håndopplegger lagende vil det bli en del overskuddsepoksy som bidrar til vektøkning. For å unngå dette er nok vakumpakking en effektiv metode, mer fiber mindre epoksy. Med vakumpakking kan man begynne å snakke om at det lønner seg å bruke karbonfiber for og spare vekt.

Et tips når du skal legge opp lagene er å pensle på epoksy, la den tørke til den er klebrig. Stryk duken utover, som nå sitter fast i det klebrige laget. Mat inn et nytt lag med epoksy i duken til den er mettet, la det tørke til den er klebrig. Legg på nytt lag med duk osv. Når jeg sier klebrig mener jeg at du kan ta på epoksyen uten at den slipper fra underlaget. Ulempen med denne metoden er at den er tidkrevende.