Bromle

Prøv ABS Shooting http://www.absshooting.no/ eller Vaapenhuset Nygård http://www.vaabenhuset.no/, de holder til i samme lokaler i Haltdalen og leverer bl.a. 22. ammo til skiskytterlandslaget. Rart har ikke de noe på lager.

Du kan ikke koble til 12v på SG550M da kameraet er 6v. Derimot kan du koble til eksternt 6v batteri og koble den til med ledningen du finner på nettbutikken http://keepguard.no/

Har bruk Leupold VXI 1-4x20 i mange år på min 375H&H og fungerer utmerket. Mekanisk solid, lang øyeavstand, helt grei optikk til grei pris. I år blir den byttet ut med Leupold European 3-7x33 med tysk #4 retikkel.

Har brukt Leupold VX1 1-4x19 i 15 år på min lette 375H&H. Den har aldri sviktet og fungerer utmerket. Liker veldig godt den lange øyeavstanden til Leupold, mekanisk sterk som tåler hard rekyl og helt grei optik. Har nettopp skaffet med en Leupold European 2-7x33 med tysk-4 da jeg ønsket meg litt grovere retikkel enn Leupolds "fine duplex".

Et lite utsnitt av mine kamera har snappet opp Ørn på rådyr tatt av gaupe Gaupe som passerer et fast gaupetrekk Bjørn på tur frampå elgen den drepte noen dager tidligere (NB! feil dato på bildet). Bjørnen er forøvrig DNA-identifisert og fikk navnet ST-12. Jerv på besøk ved samme bjørndrepte elgen. Første bildet som ble tatt med MMS-kameraet Hvordan det gikk ser dere her side 3 http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=35&t=46829&p=583497#p583497

Noen som vet hvor man kan få kjøpt sikkerhetsboks for SG550M i Norge? Ser at Z-Aim har denne http://z-aim.com/visa_produkt.asp?t=S%E4kerhetsbox+SG550M+%26+SG550PV&id=192〈=sv Årsaken er at jeg fikk dette bildet på mobilen natt til i går og like etter kom dette som helt tydelig viser at jerven har gått løs på kameraet (legg mærke til hårene i nedkant av bildet). Så ble det stilt på mobilen, og jeg fryktet at kameraet var ødelagt. Dro ut neste morgen og dette var synet som møtte meg Jeg hadde laget en boks av en tom 1kg kruttboks for å beskytte kameraet mot vær og vind. På toppen hadde jeg limt på en rørbit for å få plass til antenna. Heldig vis berget kameraet godt, kun noen få skrammer. Antenna var derimot bitt i stykker. Hva som gjør at jerven går løs på elektronik vet jeg ikke, men jeg har en kamerat her i bygda som har vært borti ett par tilfeller der jerven har ødelagt revvarsleren ved å bite over ledningen mellom åta og bua han sov i. Da ledningen var gravd ned, grov jerven den opp og bet av ledningen. Og da det ble forsøkt med å henge ledningen opp i tre, klatret jerven opp i ei bjørk og bet av ledningen.

Vil skryte av servicen og kundebehandlingen hos KeepGuard.no og O.G.Mosvold. Hadde litt problemer med min KG680 og sendte mail til KeepGuard.no. Noen minutter senere fikk jeg svar at de ville ha kameraet i retur og få fikset dette. Sendte den med posten i forige uke, og i går kom en helt ny KG680 i posten til meg. Snakk om god og rask service hos sine kunder, KJEMPEBRA Med denne gode servicen kommer jeg til å handle mitt neste kamera (MMS-kamera) hos KeepGuard.no i nærmeste framtid.

I tillegg til det Vingemutteren og Peders skriver så anbefaler jeg at hvis man uttaler seg pressen, så må man kreve at du får se/godkjenne artikkelen før den går i trykken for å unngå feilsitering etc. Har gjort det en rekke ganger både som offentlig ansatt, skadefelling, jakt etc. og dermed hindret feilsitering.

+ 1 Har aldri vært medlem av NJFF, og sjansen for at jeg blir det kan ikke sies å blitt større. Jegere er i mindretall i samfunnet og mange i storsamfunnet er kritisk til jakt, og spesielt rovdyrjakt skaper debatt rundt omkring. Da tåler vi ikke slike uttalelser fra NJFF, det er ikke jegermiljøet tjent med. Tror ikke skadeskytingen på ulvjakt er større enn annen jakt, til det har vi alt for lite tallmateriale fra ulvjakt i Norge til å lage noen sikker statestikk av. At dyr ikke faller i smellen er "normalt" på storviltjakt, og på jegerprøven med NJFF-instruktører lærer vi at jegeren skal avvente i 1 time før man starer på ettersøket (da er det større sjanse for at man får avlivet viltet raskest mulig). Så at det gikk 1 time fra første skuddet til ulven ble avlivet synes ikke jeg er lang tid. Ved trafikkpåkjørsl av vilt kan det gå enda lengre tid før det blir avlivet. Husker for ikke så lenge siden gikk det flere timer før en påkjørt ulv ble avlivet (tror det var i Trysil?), fordi den lokale viltnemnda/fallviltgruppa ikke hadde myndighet til å avlive den...

Har ved ett par anledninger vært borti at vilt har reagert på IR'n. Første gang var i fjorvår da jeg satte ut kameraet ved elgkadaver en bjørn hadde tatt. Da bjørnen kom tilbake noen døgn senere, kikket den rett mot kameraet for så å rygge rolig tilbake og forsvinne. Andre gangen var en rev som var innom samme elgkadaver. Jerven som var innom kadaveret en rekke ganger så ikke ut til å bry seg så mye om IR-blitsen. Dette kamereaet var et Stealth Cam Prowler med 2 linser (ett for IR og ett for fargebilder) og fullstendig lydløst, så det var nok det svake røde lyset bjørnen og reven reagerte på. Enkelte kamera med ei linse og med rødt IR-filter som kommer framfor linsa når IR'n aktiveres, har et svakt klikkelyd når denne IR-filteret beveger seg (gjør i alle fall det på min KeepGuard 680V). Har ScoutGuard 550M samme klikkelyden?

Det største du behersker er en fin tommelfingerregel. Hjelper ikke med grovt kaliber hvis man ikke treffer der man skal, da gjør et godt treff med mindre kaliber bedre jobb. Alle lovlige kaliber til elgjakt gjør en god nok jobb bare skuddet sitter der det skal. Forhør deg litt rundt å prøv forskjellige kaliber for å finne ut hva du behersker. Etter selv å ha jaktet i flere år på elg med 6,5x55 tok jeg steget opp til 375H&H, og etter den tid har 6,5'n stort sett stått i våpenskapet. Hadde ingen problemer med overgangen til 375'n og trøstet meg med at elgen var den mest skadelidende Jeg er med i den kommunale fallviltgruppa og synes det er greit å ha litt ekstra power i enkelte situasjoner (les: kun ettersøk). Med lyddemper så er ikke rekylen av 375'n værre enn 308/30-06.

Montere BR-Reflex T10M på min 375. Godt fornøyd. Tung, men solid ståldemper.

Denne situasjonen oppsto da vi var ute å trente hund i vår Og sannelig fikk vi ikke rett http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/oppdal/article1484105.ece Det ble søkt DN om vårfelling som forebyggende tiltak. Også andre kommuner har søkt om vårfelling. Alle har fått avslag. Har sett igjennom vedtakene fra DN og akkurat samme ordlyden på dem alle, ikke mye individuell vurdering der nei Når man leser mange av innleggene som har stått på nettavisene etter at bjørnen begynte å ta sau på Oppdal (Norges største sauekommune), er det mange som skriver at bøndene må ha dyrene sine inngjerdet. All sauen på Oppdal går på inngjerdet innmark og alle sauene som til nå er tatt av bjørnen er på innmark. Og enklere er det heller ikke når bjørnen hopper over gjerdet mens bøndene holder på å sanke inn sauen på samme inngjerdet innmark http://www.opp.nu/index.cfm?event=doLink&famID=120406&frontFamID=24483 Om 2-3 uker slippes 40.000 sau ut på utmarksbeite bare i Oppdal kommune. Bøndene har ikke noe valg, sauen må på utmarksbeite skal de få laget vinterfór på arealet hvor sauene beiter nå. Skulle sauen ha gått på innmarksbeite hele beitesesongen, må titusner dekar nydyrkes (noe som ikke er gjort over natta, vanskelig å finne egnet areal for nydyrking og ikke gratis). Mange hevder at bøndene må passe på dyra sine bedre. Jeg tror at de passer på dyra sine så godt de kan. Dette kan nesten ikke sammenliknes med i gamle dager; for det første var besteningene mye mindre/færre dyr per gårdsbruk. For det andre var gårdsdriften en familiebedrift med mye folk, mens nå er det blitt mer ett enkeltmannsforetak. Døgnet har bare 24 timer og bonden har mye annet også må gjøres, så det må da leies inn/ansettes ekstraressurser. Og hvem skal så ta denne ekstrakostnaden (de som vil ha stor rovdyrbestand eller bonden selv). Skal bonden selv ta denne kostnaden må han ta igjen dette andre steder, dvs. høyere pris på matvarer slik at det til slutt blir meg og deg som betaler. For det tredje gror kulturlandskapet igjen pga at det er mindre beitedyr i utmarka nå enn tidligere og bruken av treverk som byggematerialer og brensel er redusert. Dette medfører at det blir vanskeligere å holde oversikten over alle sauene samtidig, noe som igjen medfører økte ressurser. For det fjerde var det i gamle dager tradisjon med å ta ut problemrovdyr. Kikket i bygdeboka fra hjembygda mi, der ble det utbetalt skuddpremie for 65 bjørner over en 100-årsperiode. Flesteparten ble tatt ut i hi eller på vårsnøen. Jeg er ikke bonde selv og vil heller ikke utrydde rovdyra. Men jeg er opptatt av et levende bygdenorge. Jordsbruket er sentralt for bygdenorge da 1 årsverk i jordsbruket genererer 2-3 årsverk i samfunnet og ringvirkningene er store.

Ta en titt her http://www.kenrockwell.com/index.htm Virker til at Nikon D40 med Nikon 18-200 linse dekker det meste til fornuftig pris. Mye bra brukt på http://www.finn.no og http://www.foto.no

http://www.kammeret.no/bilder/displayimage.php?album=lastup&cat=-15&pos=0 Kom over denne sauen som var tatt av bjørnen ST12 (dokumentert med DNA) natt til 11. juli 2009 i forbindelse med skadefellingstillatelse. Bildet ble tatt 14. juli hvor lammet ble funnet sovende inntil sin døde mor og nektet å forlate henne. Jeg fikk i alle fall problemer med å forklare dette lammet hvorfor det skal være slik (selv om så vi hadde snakket samme språk)! Dyreeier passer på sauene sine godt med daglig tilsyn. Å passe på flere hundre sauer er ikke enkelt i skogsvegetasjon. Er en sau 50-100 meter unna ser du den rett og slett ikke. Og enklere er det ikke når jerven tar sau bare 10-20 meter foran gjeteren. Rovdyr og beitedyr går rett og slett ikke i sammen. Det fant våre forferdre ut, og vi trenger ikke å finne opp kruttet på nytt. Beitedyr trenger beiteland, og rovdyr trenger byttedyr. Flytter man byttedyr, trekker rovdyra etter og problemet blir ikke løst av den grunn. Jeg kan heller ikke se at å ha sauen gående på inngjerdet innmark i beitesesongen løser problemet. Da har ikke bonden noe å fóre sauen med om vinteren. Utmarksbeite i mitt fylke tilsvarer 50.000 dekar dyrkajord, noe vi ikke har per dags dato. Vi må altså nydyrke 50.000 dekar for å opprettholde samme sauetall. Dette er ikke gjort over natta. Dyrkbar jord er allerede oppdyrket, det som er igjen her er sjelden så godt egnet til nydyrking. I tillegg er det å ha sau gående på innmark i lengre tid forbundet med stor smittefare av sykdommer og snyltere. Jeg er ingen sauebonde, men er oppvokst på gård med storfe og er litt mer enn middels jaktinteressert. Jeg er ikke av den oppfatningav jeg ikke vil ha rovdyr, men jeg er opptatt av å ha et levedyktig distriktsnorge. Jeg ønsker ikke at det skal bli som utpå bygda i Sverige, øde og forlatt. Det handler også om arbeidsplasser, ikke bare for bonden men også de ringvirkninger i samfunnet bonden genererer (dyretransport, slakteri, meieri, landbruksverksted, butikker, skole osv.) 1 årsverk i landbruket genererer 2-3 årsverk i samfunnet. http://www.kammeret.no/bilder/displayimage.php?album=lastup&cat=-15&pos=1 Her ser dere bjørnen ST12 som herjet i min kommune sommeren 2009, sammen med ST10 og ST11 (kanskje flere bjørner). Dette bildet tok jeg da vi var ute å trente hund nå på vårsnøen og fikk los på bjørnen. Kommunen hadde søk om skadefellingstillatelse som forebyggende tiltak, men fikk avslag fra DN. Her hadde vi en reel sjanse til å ta ut en skadegjører som vi viste identiteten på. Sjansen for at vi må jakte på denne i sommer igjen i ett av landets tetteste sauekommuner (antall sluppet sau på utmarksbeite per kvadratkilometer) under langt vanskeligere jaktforhold er stor. Avslaget er etter mitt syn et hån mot både beitenæringa, skadefellingslaget, kommunen og forvaltningsplan for rovvilt i Region 6.